Eneggende tvillinger – oppleves likere enn de er

 

Det er ikke rent sjeldent jeg undrer, undrer over hvordan det er å være et av mine to barn, som er så sterkt forankret i hverandre. Tvillinger, eneggede tvillinger. Enn så mange ganger jeg skriver om det, slutter aldri tankene å spinne, slutter aldri spørsmålende å svirre. 

Vi har vært igjennom det faktum at som eneggede tvillinger, så skal man i utgangspunktet bli skapt som et barn. Det var én sædcelle som smeltet seg sammen med ett egg, og så begynte det å vokse. Så skjedde det en delingsfeil, og det som skulle bli til et lite embryo, ble til to embryoer som vokste side om side. 

Jeg er ikke i tvil om at tvillinger som deler et tilnærmet identisk DNA med sin søster eller bror har en tilknytning til hverandre som vi andre bare ikke kan fatte, selv ikke en tvillingmor. De hører sammen, fordi de i utgangspunktet skulle vært som smeltet sammen til ett. 

Men selv ikke eneggede tvillinger har likt fingeravtrykk, og heller ikke 100% likt DNA slik man lenge trodde. Det er noen bitte små forskjeller, og de forskjellene gjør at selv om de to barna som skulle vært skapt som den samme, og vært helt like, er forskjellige. 

Det er bare det at forskjellene er godt gjemt og nesten helt usynlige for de som ikke kjenner dem svært godt. Jeg vet alltid hvem som snakker, selv om jeg ikke ser hvem av dem det er. Det er fordi de har forskjellige stemmer, og forskjellige måter å snakke på. Men det er bare ørene mine og farens med som virkelig har evnen til å oppfatte det. 

I en gruppe er de likere enn noen andre steder, for sammenlignet med de andre barna er de to helt identiske. Så i en barnehage er det faktisk vanskeligere å kjenne de rett, for likhetene der overskygger de små forskjellene som er. 
I barnehagen lærer de seg til å se hvem som er hvem, for det vil alltid være en liten forskjell, men at de to har forskjellige stemmer, det drukner i havnet av de andre stemmenene. At de to snakker på ulik måte er umulig for andre å høre. 

For sammenlignet med andre barn, er de to helt like. De har helt forskjellig personlighet, men det synes ikke i en gruppe med flere barn, for i den gruppen av forskjellige barn, så har de eneggede tvillingbarna veldig mange felles interesser sammenlignet med de andre. 

Så det overrasket meg da barnehagen fortalte at de måtte se for å hvite hvem som pratet, og det overrasket meg at de så på dem som to  så like jenter. Men så forstår jeg, for de små nyansene jeg kan se her hjemme fordi jeg bare har de to å sammenligne hverandre opp i mot, er ikke mulig å se på samme måte blandet med 17 andre barn i en gruppe. 

For i den gruppen så er eneggede tvillinger så godt som identiske


– Speiltvillingene på Facebook – 

8 kommentarer
    1. Hei. Har selv tvillingjenter på 2år. Lurer på om du kan skrive litt om hva du tenker om å ha tvillinger på samme avdeling i bhg. Det er jo naturlig at det blir et tema i bhg om de bør skilles og gå på forskjellige avdelinger.

    2. Tvillinger har alltid fasinert meg, min far var tvilling, så jeg håper at dette kanskje kommer igjen i neste ledd når jeg en gang får barnebarn.. 😃
      Men ellers så har jeg tre jenter, med flere års mellomrom, men i dag når de er tenåringer og voksne så kan jeg faktisk ikke høre hvem som er hvem når de snakker 😝🙈 ringer de meg fra en av søstrenes telefon, så kan de faktisk lure meg trill rundt 😅

    3. Heldige, heldige jentene deres som blir sett for dem de er av sine nærmeste❤️. Som enegged tvilling opplever jeg at du beskriver godt hvilke utfordringer som oppstår når to mennesker likner så mye på hverandre som eneggede tvillinger gjør. Det at andre må fokusere på forskjellene i utseende, mens de nærmeste ser alle ulikhetene de har i sin personlighet.

    4. Rart det der med tvillinger. Men utrolig fascinerende! Jentene dine er helt nydelige <3 Og med min over gjennomsnittlige nysgjerrige nese så klarer jeg ikke la være å spørre om dere noen gang har tenkt på å få flere barn? Nå som jentene begynner å bli store og mer selvstendig tenker jeg på 🙂 Hihi

    5. Anonym: Jeg tror egentlig jeg har skrevet litt om det, men fant det ikke igjen med det samme her. Jeg tror uansett at det blir en smakssak for hver familie. Det er veldig forskjellig hvordan erfaringene til tvillinger er, noen digger at de har fått gå sammen hele livet, og velger det, andre igjen er glad for at de var delt på skolen, osv. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg