Hvem er jeg uten en kreativ side? 

Det er rart hvordan den minste lille ting kan virkelig så uoverkommelig når hodet ikke spiller på lag. Det burde ikke hatt vært så vanskelig å skrive tekster, mens jeg lå der på sofaen, men for å skrive trengs kreativitet, og når den er borte har jeg mistet meg selv totalt. For hvem er jeg uten en kreativ side? 

Så mye jeg har lyst til å skrive, så langt jeg henger etter! Jeg lurer på hvor jeg skal starte, og innser at begynnelsen kanskje er det beste stedet, men først et liten sammendrag av det hele. 

Det var nemlig slik at da jeg endelig var kommet langt nok inn i svangerskapet til at det ble naturlig for meg å dele gleden med verden rundt, så var det ikke så mye “glede” igjen i meg. Det feilet meg ingenting, i alle fall ingen ting annen enn hormoner som laget et salig rot i hodet og kroppen min. Det var dager og uker hvor det eneste jeg ønsket var å sove, eller synes synd på meg selv. Jeg visste at jeg både var heldig og lykkelig, men hormonene spilte meg et stort puss. Så jeg trudde jeg både var verdiløs og mislykket. Energien var på bunn, migreneanfallene kom på rekke og rad, så kvalmen og oppkast. Jeg følte meg rett og slett kjørt over. 

Jeg tenkte jeg bare fikk vente, alt jeg hadde så lyst til å gjøre og skrive om måtte bare settes på hold, for uansett hvor hardt jeg prøvde, uansett hvor mange timer jeg satt bak dataen hver dag, så var hodet helt tomt. Fingrene lot seg ikke løpe over tastaturet

Jeg hadde ikke mer enn så vidt rukket å komme meg opp av den litt dype og mørke grøften så ble jeg klasket tilbake av en så stor blødning i uke slutten av uke svangerskapsuke 14, at vi trodde alt håp var ute.

For en berg og dalbane det har vært. 

De følgene ukene etter den kraftige blødningshelgen ved nyttår, ble jeg liggende som et tomt skall på sofaen. Redd for å miste, men takknemlig for å fremdeles være gravid. I magen føltes det som om jeg hadde et åpent sår – en tur på toalettet var en utfordring stor nok på grunn av smerter. Enda verre var det å føle på den følelsen av å være et menneske og en mamma som ikke fungerte.  

Blødningene har enda ikke stoppet, men det har omsider smertene. Endelig sover jeg uten å våkne hver eneste time om natten, endelig kan jeg utføre litt rolig aktivitet igjen, og endelig kan jeg puste litt bedre ut, ettersom tilstanden i alle fall har stabilisert seg og ikke blitt verre.

Julestjerna henger fremdeles i vinduet og i sofaen ligger det røde puter, men nå tror jeg jammen at jeg skal få ut jula før februar allikevel ! Den siste uken har jeg nemlig begynt å savne en kjærkommen hobby – det er vel snart på tide å begynne å sy litt babyklær igjen? Er det ikke?  

Jeg jubler høyt her jeg sitter, for vet dere, jeg føler at jeg har vært i et grumsete skyggelandskap med lavtrykk siden oktober, og ENDELIG skinner solen igjennom stueviduet (bokstaveligtalt) og kreativiteten har funnet meg igjen, noe som betyr at jeg endelig kan kjenne meg selv igjen. 

Takk for at dere holder ut og er her, selv når jeg ikke klarer å levere.. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

22 kommentarer
    1. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, selv om det ikke var akkurat det samme jeg gikk igjennom. Men i sommer, da vi akkurat hadde funnet ut at jeg var gravid, begynte kvalmen hos meg. Jeg fikk påvist ekstrem svangerskapskvalme. Det er den værste sommeren jeg noen gang har hatt, kvalme og oppkast hele tiden. Jeg som ikke skulle røre noen form for medisiner i svangerskapet gikk plutselig daglig på kvalmestillende, og alikevel følte jeg ikke at jeg ble bedre. Men jeg turte heller ikke slutte på tabelettene, i tilfelle jeg skulle bli verre. Formen ble endelig bedre da jeg måtte legges inn på sykehuset, kroppen var helt i ubalanse og jeg raste ned i vekt. Så etter 17 uker med kvalme snudde det.
      Det som også var vondt på denne tiden var at jeg ikke klarte å glede meg over å være gravid, selv om vi prøvde lenge før vi endelig fikk det til. Det å være så trist og deprimert når vi endelig fikk drømmen vår oppfylt føltes så feil.
      Nå er det ikke lenge til vi sitter her med en liten baby, og nå ser jeg på graviditeten som noe fint <3 Rart hvor fort vonde ting blir glemt.

    2. Å kjære deg.. 💗 Du må ikke tenke at du ikke leverer! Livet er for alle opp og ned turer. Det som gjør bloggen din så spesiell er at du ikke er redd for å vise nedturene. Faste lesere som meg kommer ikke innom for å se hvor produktiv eller hvor kreativ du har vært i det siste. I disse ukene har jeg kommet innom bloggen din kun for å se hvordan det går med deg, og lille spire. Jeg synes du er så tøff som vise at livet ikke bare er solskinn. Tusen takk Stine! 🌸

    3. Jeg håper du ikke har dårlig samvittighet fordi du “ikke klarer å levere” her? Jeg tror alle (vel, jeg håper ihvertfall) forstår situasjonen du/dere er i. Syntes du har prioritert helt riktig. Ta vare på deg selv og den lille mageboeren og de du har hjemme! Julestjerna og de røde putene er uviktig og har absolutt en riktig plass langt bak i prioriteringslisten. En daglig oppdatering her er også uviktig. Fortsett med ting i ditt tempo, det er det viktigeste 🙂
      Sender over noen klemmer også ønsker jeg deg en finfin uke!
      Ps. Du er helt rå!

    4. Gratulerer så mye med enda en jente!
      Kommer du til å legge ut oppskrift på enkle babyklær man kan sy?

    5. Alle skjønner at dette har vært en tøff tid. Jeg er så glad for at du deler, og jeg er så genuint glad på dine vegne nå som du føler deg som deg selv igjen. Du er en super blogger! Gratulerer med lille i magen, jeg gleder meg til å følge deg videre.
      Klem <3

    6. For en fantastisk flott skrevet tekst, Stine. Føltes ut som jeg fikk et ordentlig innpass i hvordan du har hatt det den siste tiden -og kan forstå alt du skriver så utrolig godt! Har selv kjent på disse hormonene som kamuflerer seg som dårlig samvittighet/nedstemthet/personlighetsforstyrrelse..u name it! Haha! Og jeg ble desto mer glad, lettet og rørt (til tårene tilogmed) når jeg ser du skriver at du nå ønsker å begynne og sy igjen! Og ikke minst; sy til din nye lille prinsesse! Det er så flott å se at du finner litt “tilbake” til deg selv igjen.
      Ønsker deg alt godt videre! Stor klem:-)

    7. Du leverer!
      Om så ikke hver dag eller annenhver dag
      Du leverer!
      Og vi sitter og holder pusten og krysser fingrene med deg,
      Vi tørker tårer og deler frustrasjon
      💛

    8. Hei!
      Ikke helt aktuelt etter innlegget, men spør allikevel. Jeg sliter veldig med migrene i likhet med deg, og har prøvd det meste for å minske anfallene uten å lykkes… Jeg husker du tok daith piercing i håp om at det skulle funke, og lurte på om at du nå som du har hatt det en stund synes det fungerer?

    9. Så flott å høre at det går bedre!
      Og også veldig gøy at du skal begynne å sy babyklær igjen. Jeg har selv en datter på 8 mnd og gleder meg til å få ytterligere sy-inspirasjon 🙂

    10. Ikke stress med bloggingen, skjønner at det kan være vanskelig! Men prøv å slapp av og ta vare på deg selv <3 ønsker deg masse lykke til videre! Du er helt fantastisk, du skriver så utrolig bra, du er kreativ og lager masse fint. Og ikke minst du virker som en helt fantastisk mamma for dine to, snart tre jenter <3

    11. Jeg lærte å sy på barneskolen og har vel ikke sydd siden. Men nå har jeg arvet en symaskin, så hvis du har noen enkle oppskrifter på babyklær (jeg er 25+3), så hadde det vært gøy å prøve seg mens man bygger rede!
      Men vent til du har ork og energi til det!

    12. Uff, rett før jeg gråter nå. Kjenner meg så altfor godt igjen i følelsen av å være en mor som ikke fungerer.
      Slik hadde jeg det i sist svangerskap også.. så syk, kunne ikke løfte minsten på 1 år opp på stellebordet,ikke løfte en gryte med vann til komfyren og koke poteter.. måtte vurdere alt som skulle gjøres, slik at hvis jeg måtte gå ned eller opp 1 etasje,så måtte alt som jeg skulle der tas, for jeg kunne ikke gå flere ganger i trappa.
      Det er så tøft når det står på! Men når hvertfall svangerskapet er over, og man sitter med en nydelig baby,så er det i det minste lettere, hvis ikke helt fint igjen 😊
      Ønsker deg fortsatt god bedring og lykke til videre i svangerskapet! Du e knalltøff!
      Og så gleder jeg meg veldig til å se hva du syr/ lager til lille tulla ❤

    13. Det ser nesten ut som at det var godt for deg å få det ut. Men du er utrolig tøff som er åpent om dette – det kan hjelpe mange!
      Klem til deg!!!
      mvh
      Elise

    14. Selv om du ikke blogger like mye eller har de kreative innleggene som du pleier, så er det et must å klikke seg inn på bloggen din! Fordi du alltid har stått på og vært en blogger det er verdt å bruke av tiden sin på 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg