En uvanlig morkake gjør meg nesten troende

Ny ultralydkontroll – ny oppdagelse i magen

I går var det tid for en ny ultralydkontroll, og for å gjøre en rask oppsummering for de som kanskje ikke er innom her å leser daglig, så har det seg i korte trekk slik: Jeg har kommet meg til graviditetsuke 24, med ei lita jente i magen. I uke 14 var vi sikre på at fosteret gikk tapt, etter kraftige blødninger og sykehusvisitter.  Blødninger vedvarte til svangerskapsuke 20.  Etter et kort opphold startet nok en ny blødning, som nå har roet seg igjen. 

Kort oppsumert: mye bekymringer, blod, smerter, og mange undersøkelser på sykehus på grunn av risikosvangerskap. 

– De sterke innleggene fra graviditeten finner du samlet her

Gårsdagens ultralyd: Jordmor sier noe som setter meg ut av spill

I går la jeg meg på undersøkelsessengen igjen, og legen som undersøkte meg fant ut at: her er det noe rart. Ut på gangen forsvant hun, og tilbake kom hun med en jordmor og en jordmorstudent på slep. 

De studerte, diskuterte, pekte og forklarte. Det er noe som ikke helt stemmer. Morkaken til babyen har et søkk midt på, som gjør at det kan se ut til at morkaken holder på å deler seg i to. Søkket i morkaken har mer enn en gang ført til bekymringer blant overlegene. Ut av søkket kommer navelstrengen. Så sier jordmor noe som setter meg ut av spill, ikke fordi jeg blir skremt, ikke fordi jeg blir usikker, men fordi jeg blir rørt, hun forteller:

“En sjelden gang hender det at morkaken tar form som et hjerte, og det kan hende at dette er et slikt tilfelle, ut i fra det vi klarer å se”  

Hvor vanvittig er det ikke om det stemmer? Jeg har hatt så mye trøbbel forårsaket av morkaken igjennom dette svangerskapet, men allikvel bærer jeg en pike som vokser akkurat slik hun skal – det er nesten så jeg blir troende!! 

  


Illustrasjonsbildet tatt av fødselsfotograf: Melissa Cate  (link til nettsiden hennes) 

Blødningene er borte, magekrampene forsvant samtidig, og under ultralydundersøkelse for tre uker siden hadde morkaken endelig flyttet seg bort fra livmorhalsen. Jeg er ute av faresonen – eller la meg si nesten. På grunn av prematur fødsel som førstegangsgravid, vil de holde et ekstra øye til meg på sykehuset allikevel. 

Jeg føler meg som et nytt menneske: ingen blødninger, ingen smerter – Det er som om jeg endelig fikk hodet over vannet og fikk puste igjen. Plutselig er jeg uredd, plutselig kan jeg kjenne på en ren glede over det jeg har i vente. Kroppen forteller meg; ting har ordnet seg, alt er bra nå. 


– Følg meg på Facebook – 

Siste innlegg