Det blir baby på oss

Wow! For en merkelig tanke som slo ned i meg; det blir baby på oss! 

Jeg har passert 24 + 0 uker av graviditeten, og først nå tørr jeg å la den setningen få skikkelig rotfestet.

Den tidligste uken liv kan reddes 

Dette er uken hvor sykehus i Norge tidligst kan få til å redde et prematurfødt barn. Enda er det så tidlig at konsekvensene av en prematur fødsel fremdeles kunne vært katastrofalt, men jeg har kommet til det stadiet der en igangsettelse av fødsel ikke lengre kalles en senabort, men en prematur fødsel. Dette er den første uken i svangerskapet der mitt barn hadde hatt en mulighet for å overleve en verden utenfor.

For 10 uker siden kjente jeg på tanken som fortalte meg at jeg aldri ville få det tredje barnet. Jeg var med så stor sikkerhet bestemt på at jeg ikke kom til å makte en graviditet til, der jeg lå på sofaen oppløst i tårer under det vi trodde var en spontanabort. Jeg håper så klart jeg hadde kommet meg over de tankene, og prøvd igjen, men så vondt det gjorde i sjelen var jeg så sikker på at det som skjedde var et tegn på at jeg burde være fornøyd med de to nydelige og friske jentene vi har fått. 

For en berg og dalbane dette svangerskapet har vært, og selv om jeg med hver fiber av kroppen har håpet på at dette kommer til å grå bra, så har jeg ikke med 100% sikkerthet turt å tro på den setningen over. Ikke før nå, ikke før i denne uken. Jeg har nådd mitt første delmål med babyen trygt i magen. 

Mitt neste mål er å komme meg igjennom svangerskapsuke 30 – For jeg bærer med meg en setning jeg fikk fra jordmor under mitt forrige svangerskap: “Hold de inne til uke 30, det er som en magisk grense for når det stort sett går bra“. Jeg vet bedre enn de fleste at det å “holde barna inne i magen” er en umulig oppgave om kroppen bestemmer seg for det motsatte, men å ha en mål føles trygt. Livmorhalsen min begynte å åpne seg i svangskerskapsuke 26 med tvillingene, men de ble inne i 6 veldig verdifulle uker til. 

Hver uke teller, ett mål er nådd, og det blir et tredje barn på oss ♥ ♥ ♥

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 25 (24 + 4), 60,8 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg er fremdeles mye sliten. Denne uken fikk jeg en telefon fra legen etter resultater fra blodprøver. Blant annet hadde jernlageret mitt har stupt de siste ukene. Naturlig nok ettersom jeg har blødd i 7 uker, i tillegg var jeg lav på en rekke andre ting, så nå er jeg i gang med tilskudd av det meste og håper at det kan få kroppen tilbake på rett kurs. Jeg har i tillegg hatt dødsfall i familien, så det er nok grunnen til at jeg ikke helt har forstått forskjellen på kroppens måte å takle sorg, og kroppens måte å si at fra at den trenger påfyll av jern, vitaminer og mineraler for å holde det gående. 

Babyen: Jenta vår er ca 30 cm lang, og veier rundt 700 gram. 

Liv i magen: Den største tryggheten jeg har hatt med meg igjennom dette litt trøblete svangerskapet er nettopp livet i magen. Helt i fra uken 17 har jeg kjent tydelige bevegelser som har blitt sterkere for hver dag. Jenta vår er aktiv til alle døgnets tider, men etter at jeg har spist et måltid er det som hun tar en seiersdans der inne. 

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt 

Graviditetshumør: Takknemlig

Vektøkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll på sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Siste innlegg