Jeg skal så klart lage bursdagskake til mine barn, men jeg må kanskje spørre meg selv: “gjør du det for barna dine eller deg selv?”
Det er ikke rent sjeldent jeg beundrer min enestående nabokone, men det er spesielt en ting jeg beundrer henne for, og det er hennes evne til å ha et helt avslappet forhold til å la barna lage slim på kjøkkenet, mens hun selv har ryggen til. For der jeg hadde fått ett indre sammenbrudd, kan hun smile, og engasjere barna sine i å male på staffeli midt i stuen, la de bake kaker selv, og la ting være ting mens ungene får utfolde seg i sine største kreative former.
For i andre enden har du meg, moren som veldig ofte engasjerer og motiverer til kreativitet, men som ofte må ta seg selv i nakken fordi hun skriker litt halvhysterisk til: “Vent, veeeent, jeg må rydde unna, legge på voksduk og dere må skifte til noe slitt gammelt tøy!” og “Aiaiaia, nå må du vente litt, så vi får dette helt riktig til!!”
Jepp, jeg er redd for å måtte tørke maling av gulvet og få eggeskall i kaken – men enda verre – jeg får så fnatt når en ting ikke er perfekt, at jeg heller liker å lage ting helt selv.
Shitt, hvilken dårlig mamma jeg er!
Om kun 4 dager fyller barna i hus 5 år. Det har begynt å krible i meg, for det betyr at denne mammaen kan bake kake igjen. Gud som jeg elsker å bake, enda så sjeldent det faktisk skjer. Men underveis i denne kakeprosessen må jeg gjemme meg bak fasadens slør. Jeg sier til meg selv at jeg er verdens kuleste mamma som overrasker barna med slike tidkrevende kaker – laget på deres ønsker.
Ja og jo, de blir lykkelige som bare det, men sånn deg og meg i mellom, så tror jeg faktisk de hadde gledet seg mer over å pynte sin kake helt selv.
Da bli det sånn da, at denne moren står for kakene igjen.. Eller?
De siste års kreativitet i kakeform
Min første tre etasjer og første bryllupskake – laget våren 2017
Dåpskake til min nydelige nevø, år 2016
Otilie og Olivia sine porsjon- bursdagskaker: 2016
Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017
Også Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017
En sjokoladekake en helt allminnelig tirsdag, for å øve på kunsten av å legge et marsipanlokk: 2017
En annerledes bryllupskake til min kjære søster og svoger: 2017
Det fine med å innse at man ikke er en “perfekt” mamma, selv i jakten på det “perfekte”, er jo nettopp at man kan gjøre noe med det. Jeg har bestemt meg – mine barn skal også få lov til å bake en kake helt selv.
/ Følg meg da vel – Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Åå, som jeg kjenner meg igjen her!
Får også helt fnatt hvis barna skal være med på kjøkkenet 🙈 Tenker også mange ganger at nå skal jeg legge det til side og tåle gris og rot, men gud hvor vanskelig det er og jeg har ikke klart det enda 😆
Gleder meg til å se resultatet 😄👍🏼
Nydelige kaker, og så godt at barna får bake selv i år 🙂 Perfekte ting og perfeksjonisme har gjort meg veldig syk i mange år, og jeg er nå gjennom en ny runde med å øve meg på uperfekte ting. Hurra for det uperfekte! 😀 Det blir jo bra det også. Og går det ikke bra, så går det over 🙂
Hilde: haha! Godt å høre <3
Cathrine Narum: så riktig <3
For noen nydelige kaker <3 det blir nok gøy for barna å få prøve selv. Det er mye perfeksjonisme i det uperfekte:)
Ingrid Minde: det er det! Det blir vel til at jeg lager en kake, men at de ogsÃ¥ fÃ¥r lage sin kake 🙂 = 3 som blir fornøyde ! Haha
Det er IKKE bare for egen del du lager kakene selv. Jeg har også en tendens til å lage sånne kaker, den siste av dem en enhjørningskake, og det har blitt tradisjon at avsløringen av årets bursdagskake er en stor del av feiringen. Stor stas, for meg, ja selvfølgelig, men også for barna. Så kjør på 🙂
Kanskje du ikke skal bake selv til samme festen som jentene baker. Da må de ikke sammenligne sitt resultat med ditt? Kanskje kan jentene bake som gave til en venn, noen som har bursdag eller som er syke. Bra for både mestringsfølelsen og for å gjøre noe for andre. Så kan du glede deg over å bake perfekt bursdagskake til perfekte bursdagsjenter 🙂
Ina: Åh, nei de vil nok ikke sammenligne sitt resultat med mitt i den forstand vi voksne sammenligner. Det føler jeg blir som å tegne. Vi kan alle tegne det samme, og selv om jeg har 22 års lengre erfaring i tegning som har vært en lidenskap for meg, så er de like stolte av sine barnetegninger 😀
Aina: Ja, det har du helt rett i 😀 Det er jo en gave i seg selv, så jeg skal bake, jeg skal bare også la de få lov til å ta en del og bake sine kaker. For det blir jo alltid mer enn en kake til bursdagen 😀
Blir så glad av å lese bloggen din – orker ikke følge med på så mange – men.. Din klikker jeg meg stadig innom! Nå har jeg kjøpt meg symaskin også – hipp hurra. Så, nå må jeg bare kjøpe litt stoff, så skal jeg sy til vesla på to og forhåpentligvis til en bitteliten en om et års tid. Takk for inspirasjonen!
Jeg måtte le når jeg leste dette innlegget – fordi jeg skulle ønske jeg kunne ha litt tid for meg selv på kjøkkenet. Men, her er vesla så veldig nysgjerrig og mammadaltete. Og til tross for at hun leker med lekekjøkkenet sitt noen timer om dagen er det ENDA mer spennende med det som skjer på det ordentlige kjøkkenet. Så.. Hun klekker eggene, måler opp tørrvarer med skje, har en stolt hånd på håndmikseren og smaker på røra. Og pappaen blir GAL av alt rotet… Men jeg vet ikke, det er veldig hyggelig – i alt rotet… Støvsuge må vi jo uansett!
Ha en fin dag.
Du er ei bra dame 🙂
Elizabeth: For en hyggelig tilbakemelding å få <3
Åh, det høres jo ut som om dere har den beste tiden sammen på kjøkkenet 😀 Her blir det fort mer krangling enn kor fordi de er to og må gjøre ALT likt! Haha. Ja selv en t-skje kardemomme må deles på to.
Støvsuge må vi uansett, men gidder jeg ikke det roper jeg bare på bikkja. Haha.
Ha en super dag du også 😀
Utrolig godt å vite at jeg ikke er alene om å bli litt småstressa av å ha barn på kjøkkenet!
Ha ha jeg er ikke sånn i det heeele tatt. Men jeg skulle mange ganger ønske jeg hadde litt av det genet!!!