“Legg deg ned, Stine! Du er gravid”

– Svangerskapsinnlegg uke 30  –

Han er streng i tonen når han beordrer meg tilbake til sofaen. “Du skal ikke rydde av bordet nå, det klarer jeg! Gå å legg deg du!” 
Barna skjønner ikke stort, de tror mamma er sjefen, men plutselig har pappa begynt å bestemme over mamma. Han sier at mammen deres ikke får lov til det ene eller det andre, de tror han tuller, for når ble det bestemt at mamma ikke fikk lov til å rydde? 

Jeg skal innrømme at det er vanskelig å ta livet helt med ro. Kroppen min har det helt topp, så den glemmer å bremse meg i det jeg gjør. Men minnene er enda sterke, klare og tydelige. Kanskje ikke så rart, det er bare fem dager siden tvillingjentene våre hadde bursdag. Det bringer oss så klart tilbake til den dagen de ble født. Jeg hadde den gangen da også termin i juni, slik jeg har i dette svangerskapet, men fødselen lot seg ikke stoppe da den startet 8 uker før termin. 

Det å få premature barn er mentalt slitsomt og vondt – det hviler så mye usikkerhet den første tiden. Det gjør vondt i hver celle av kroppen å se de små barna ligge med slanger, målinger og medisinsk hjelp for å overleve verden de er for små til å takle alene. I etterkant skal alle spørre om de tok noen skade av å bli født for tidlig, eller så leter de etter tegn på om de henger etter eller er der de skal være i utviklingen. 

Det å få premature barn i dag, kan allikvel ikke sammenlignes med det å få premature barn bare for én generasjon siden. Babyene er tøffere enn toget, og med hjelpen norske sykehus kan tilby takler de aller fleste verden enda de nesten ikke er rukket å bli mer enn halvferdige i magen. Enn så friske og fine barn vi har fått, er nok en prematur fødsel det siste vi ønsker – derfor er min mann streng, han er ikke sint, han bare passer på meg, han passer på babyen i magen, den lille datteren hans. 

Min oppgave er å gjøre det samme, og ved å beskytte min datter fra en prematur fødsel er beskjeden at jeg bør ligge og hvile så ofte jeg kan. Livmorhalsen min åpnet seg alt for tidlig i mitt forrige svangerskap, siden da er jeg blitt konisert, hvilket betyr at en liten del av livmorhalsen min er skåret bort som følge av grove celleforandringer. To faktorer som kan ha stor betydning for hvor lenge jeg får beholde jenta i magen denne gangen. 

Det er en uke siden ultralydbildene viste at livmorhalsen har halvert sin lengde – historien er så langt helt lik som den vi opplevde for fem år siden like før tvillingjentene våre kom til verden.

Om nok en uke skal livmorhalsen sjekkes igjen. Kanske er den uendret, kanskje ikke. Kanskje kommer den lille frøkna i magen like tidlig som storesøstrene sine, men kanskje kommer hun også to uker over terminen. 

Det er kanskje greit at vi ikke alltid vet hva som kommer rundt neste sving, men uansett når hun bestemmer seg for å komme ut, så vil vi være der og tar henne i mot.

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 31 (30 + 3), 75,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 37 cm lang, og ble regnet til å veie rundt 1,4 kg sist uke. 

Liv i magen: Lille ligger med hodet ned, og sparker oppover mot ribbeina mine. De nå så tydelige bevegelsene gjør det enkelt å kjenne hvordan hun ligger der inne

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Helt på bærtur.. Kroppen gjør seg åpenbart klar for våkennetter med lillegull. Jeg våkner flere ganger, og får gjerne ikke sove igjen om jeg våkner etter klokken 5 om morgen. Som det b-menneske jeg er med ekstremt godt sovehjerte er dette ganske motsatt av min virkelige verden. Jeg hører også hver minste lille lyd, og våkner nå alltid av mannens vekkerklokke, som jeg aldri har hørt snurten av før. 

Graviditetshumør: Jeg føler meg i veldig fin form, om kveldene merker jeg tyngepåkjenningen, så formiddagene er definitivt den beste tiden av døgnet. 

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny ultralyd på sykehuset om en uke – for sjekk av livmorhalsen. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Siste innlegg