En natt på føden

Jeg kunne spasert inn på føden i går, og reist hjem i dag uten å egentlig måtte skrive noe om det her inne. Men så har det seg slik at jeg en gang valge å begynne med å dele hendelser og historier om livet mitt. Kanskje er det viktig at noen nettsteder er som akkurat min, et sted der du som leser kan trykke deg inn og lese om “den virkelige verden”. En side der følelser og opplevelser er det eneste som står til grunn for teksten som blir til, framfor artikler med velutdannede eksperter som forteller deg hvordan livet er, basert på uendelig mange forskningsrapporter. 

Jeg sitter i sykehussengen på fødeavdelingen, har nettopp spist en deilig frokost, og nipper fremdeles til kaffen som ikke lengre er like varm. I dag har jeg det helt topp (kanskje er jeg bare over snittet overtrøtt), jeg har tross alt tilbragt natten på et tremannsrom. Mini har det også helt topp, hun sparker og spreller – fremdeles bak mageskinnet mitt, og godt er det ettersom det er over 9 uker til terminen. 

Så fort alt kan snu
Det var i går at jeg i det ene øyeblikket var meg selv, med i det neste ikke. Jeg hadde følt alle tegnene igjennom hele dagen, jeg prøvde å overse de, men de var absolutt til stedet. De tegnene jeg kjente i går ville kanskje en annen ledd av, for hvem hadde egentlig bitt seg merke i: litt mindre bevegelser i magen enn normalt, nesten fravær av kynnere, og en tyngdefølelse i underlivet – det kunne like gjerne vært helt 100 % normalt.

Det var ikke slik at jeg ble spesielt bekymret jeg heller, ikke før like etter middag da kynnerne kom som et kraftig tordenvær. Magen strammet seg til jeg skar grimaser i de 50 til 60 sekundene kynnerne varte. Så fikk jeg tre minutter pause før neste sammentrekkning slo til. Tre minutter av, ett minutt på, tre minutter av, ett minutt på – det var som på slaget og det pågikk i nesten en time før mannen min fikk overtalt meg til å ringe.

Det sies at kynnere er helt ufarlige, og at de er helt normale. Jeg vet ikke om jeg hadde ringt inn til føden om jeg hadde vært igjennom et normalt svangerskap, eller vært i et normalt svangerskap med mine to eldre barn for femår siden, men med den historien jeg har fått erfare på kroppen, så kunne ikke jeg alene avgjøre om kynnerne var uten risiko eller ikke. 

For fem år, og helt nøyaktig 1 uke, var jeg til kontroll på sykehuset. Jeg var kommet til svangerskapsuke 32 med tvillinger i magen. I 6 uker hadde livmorhalsen begynt å forkorte seg – en helt normal ting som skjer før fødsel. Den gangen startet forkortingen for tidlig, men siden jeg bar fram tvillinger var det ikke helt unormalt. I uke 32 hadde livmorhalsen så vidt begynt å åpne seg – jeg fikk da ikke lov til å reise hjem, selv om det fremdeles var store håp for at jentene kunne bo i magen i flere uker til. Jeg hadde ikke merket noe som helst, ikke annet enn at jeg hadde hatt to riktig så gode dager med færre kynnere og litt mindre turning – tungt var det for det lå to av alt inni der. 

Den samme natten satte kynnerne i gang som et kraftig tordenvær. Det var ubehagelig, slik allle mine kynnere var, så det var ikke det jeg reagerte på, men hyppigheten og regelmessigheten. Jeg husker jeg googlet hva forskjellen mellom en kynner og en rie var, og skal jeg være helt ærlig så vet jeg ikke på hvilket tidspunkt kynnerne gikk over til rier. Der jeg trudde det bare var kynnere hadde jeg i løpet av kort tid fått to cm åpning, og ble umiddelbart satt på riehemmede medisiner, samtidig som jeg fikk lungemodningssprøyte for å hjelpe lungene til babyene om de skulle komme så tidlig. I løpet av 4 timer gikk jeg fra kynnere, til åpning, til risestoppene medisiner, til å bli trillet over til føderommet. To helt perfekte, men små jenter kom til verden etter 32 svangerskapsuker, 8 uker før terminen. 

I det jeg ringte føden sprakk stemmen, jeg ville ikke virke hysterisk, men jeg var redd. Redd fordi historien jeg hadde opplevd igjennom de siste timene var så og si helt identiske med historien for 5 år siden. Livmorhalsen min har også under dette svangerskapet blitt forkortet, det ble oppdaget i forrige uke. Den er ikke bekyringsverdig kort, faktisk noen millimeter over hva de anser som grensen for hva som er ok. Men det var den også for 5 år siden – helt til den dagen den plutselig var åpnet. 

Føden tok meg godt i mot, og babyen fikk den første sjekken, der sto alt bra til. Så ble livmorhalsen sjekket for å se om de regelmessige kynnerne hadde påvirket livmorhalsen. I bestefall er kynnerne bare en falsk alarm, i verstefall kan de påvirke livmorhalsen til å åpne seg. Livmorhalsen min ble målt til å fremdeles være uendret fra sist uke – altså var det gode nyheter, men ved et lite press på magen spriket den litt opp til å være rett under grensen til hva som var greit. Derfor ble jeg værende over natten i tilfelle kynnerne skulle øke på igjen. 

Denne gangen var det falsk alarm, og jeg er soleklart lykkelig for at lille i magen skal blir værende i magen i mange uker til 😀 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

 

    1. Kan du skrive et innlegg om det dere har til babyen?😍 vet du har sagt at dere ikke har noe klart, men noooe har dere vell?😃 blir du ikke stresset over å ikke ha ting klart?😅

    2. Lisa: haha, vi har ikke noe klart ð??? vi har den moseskurven som jeg har vist fram, ogsÃ¥ fikk jeg vippestol i postet pÃ¥ torsdag. Ellers ingenting, men om hun skulle kommet nÃ¥, hadde vi mÃ¥tte bli pÃ¥ sykehuset i mange uker – sÃ¥ jeg er veldig lite stresset, vi har jo sÃ¥ klart masse klær etter storesøstrene og dyne og pute, sÃ¥ det hadde nok gÃ¥tt veldig bra.

    3. Hei 🙂
      Skjønner deg veldig godt,bedre å ta kontakt med føden en gang for mye .Håper den lille holder seg i magen din en god stund til. Ønsker deg en flott og bekymringsfri helg.

    4. Jeg har selv født prematurt og må si jeg undret meg da jeg så du sto og danset som bare det og et annet sted skrev at du hadde vært på farten heeeele dagen. Om du står i fare for å føde for tidlig igjen så er slike ting med på å trigge for tidlig fødsel. Jeg var sengeliggende fra uke 16 og fødte bare et par dager etter at jeg tøyde grensen ved å være med familien en liten tur ut. Her snakker vi om å gå 50 meter fra bilen og tilbake. Etter dette gikk kynnere fra å være kynnere til å være rier som var umulig å stoppe. Jeg vil bare dele en erfaring som kanskje kan være lur å dra med seg. Særlig fordi du har mange tusen følgere der sikkert noen også står i fare for prematur fødsel og har fått beskjed om å ligge så mye som mulig slik jeg mener du skrev at du også hadde fått råd om. Legens råd er lurt å følge. De små har det virkelig best inni magen til tiden er inne, og vi mammaer må bare klare å legge rastløse kropper bort og bare slappe av så mye som mulig for barnas skyld. Lykke til!

    5. Og nå SKAL du høre på mannen din, og ta det med ro. Forstår at du føler at du går på veggen ved å være uvirksom, men det er best for dere ALLE at babyen venter noen uker til i magen. Så hold ut, hold ut 🙂

    6. Veldig kjekt og lesa ein blogg ein kan relatere seg til! Lykke til videre i svangerskapet. Krysse fingrene for at du får gå så nærme termin som mulig!❤️

    7. Det er nok best for lille å være i magen en stund til 🙂 Heldigvis har vi et godt helsepersonell her i Norge, som vet hva de gjør skulle ting ikke gå helt etter normalen 🙂

    8. Jannicke: Hei 🙂 Det var en ti sekunders lang boogie med magen, ingen hopp og sprett og fall. I dag så er det ingen som råder til “sengeleie” ved mindre man har åpning eller andre helt spesielle risikoer, fordi det viser seg og ikke ha noen effekt annet enn å gi blodpropp. Jeg følger de rådene som jeg får av legene og det håper jeg alle gjør. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg