Du er ikke syk, du er gravid! 

Hvem hadde mulighet til å se min innside, da jeg hadde det på mitt verste?

Du så meg på butikken, sminkefri og ustelt. Du kunne tenkt med din nedlatende tone –  du er gravid, ikke syk.
Men da spør jeg; hvordan kunne du se svimmelheten bak mine øyne? Hvordan kunne du se at beina mine skalv under den løse joggebuksen. 
Hvordan kunne du se svetteperlene som tonet seg nedover ryggraden min, eller blodet som rant mellom mine bein? 

Jeg var heldig, fordi du visste, derfor tenkte du ikke med en nedlatende tone. I stedet så du på meg med medlidenhet i blikket. Jeg var 100 % åpen om dette, jeg fortalte hvor jævelig alt opplevdes. Jeg skrev linje etter linje om hvordan denne vakre stunden som skulle være så lykkelig, var alt annet enn det. Jeg hadde til og med ønsket meg dette barnet, det samme hadde min mann, og alle som sto rundt oss. Det var ikke det.. 

Jeg hadde vært gravid en gang før, to nydelige jenter fikk vi da. Den største bekymringen jeg fikk i det svangerskapet kom i det sekundet jordmor sa: “Det er jammen meg to der inne”

Ja, så fødte jeg 8 uker før terminen, men selv da følte jeg meg helt trygg på at dette kom til å gå bra. 

Det har ikke vært slik denne gangen. Graviditeten gjorde meg syk. Jeg løy ikke på meg migreneanfallene i starten av svangerskapet, og for å minne den som ikke husker på; migrene er ikke det samme som en vag skallebank – jeg har hatt migrene i 13 år, men aldri har jeg blitt så dårlig som da migrenen kom sammen med graviditeten i dette svangerskapet. 

Jeg stakk heller ikke fingeren i halsen, for å synes synd på meg selv da jeg hver morgen sprintet fra sengen til toalettet for å kaste opp på tom mage i første trimester, og starten av andre. Det var ikke lett å være mamma til to på fire år som ble bekymret over en mammaen som hadde “omgangsyke” hver dag, flere uker på rad. 

Hverken mingreneanfallene eller svangerskapkvalmen kunne du på butikken se. Du kunne heller ikke se at all energien ebbe ut av meg til jeg til slutt følte meg som et tomt, og helt ubrukelig skall  – Jeg? Jeg som aldri har følt noe lignende før, klarte ikke se at livet videre kunne smile noe mer. 

Så kom den 15. svangerskapsuken, og blødningen var så stor at jeg trodde alt var fortapt. Ikke bare jeg, men sykehuset og. Jeg husker jeg med bitterhet i stemmen tenke: Har all denne djevelskapen vært helt forgjeves.. 
Syv uker til skulle jeg få lov til å blø – smerter og frykt – var det min hverdag fokuserte seg rundt. Men det kunne ikke du se.  

Da svangerskapsuke 29 kom kunne sykehuset konstatere at morkakeproblematikken som hadde pågått i så mange uker var ute av min verden, men på samme tid kunne de konstatere at livmorhalsen allerede hadde begynt forkorte seg – akkurat slik den gjorde for 5 år siden like før jeg fødte to premature barn. 

For en uke siden i dag ble jeg skrevet inn på føden på grunn av unormale kynneraktivitet.. 

Så når noen spør om jeg skal ha flere barn, så er svaret mitt nei – For kroppen min tåler rett og slett ikke mer. 

Grunnen til at jeg i dag velger å oppsummere mitt svangerskap i denne form er fordi jeg har et budskap å komme med; 

Glem aldri at det du kan se med ditt blotte øye, bare er toppen av isfjellet som stikker over havet. Det er fort gjort å dømme og enkelt å tenke at den gravide bare liker å klage – men de færreste liker vel egentlig det.. 

Nei, det er ikke tilfeldig at jeg valgte akkurat denne dagen til å oppsumere mitt svangerskap i denne form. 

Presis i dag, er det to måneder igjen til termindag – og for aller første gang har jeg kunnet reise fra en svangerskapsundersøkelse på sykehuset med ett klart gynekologisk svar: 
 

– Nå kommer alt til å gå bra! ♥ 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

    1. Fine deg♡ nyt tiden fremover♡ God klem frå ei som har termin 6.dager etter deg. Du er fantastisk! Glem ikke det

    2. Takk som setter lys på dette! For vi er dessverre flere som blir syke i graviditeten og det er faktisk mye tyngre enn jeg trodde å skulle «forsvare» hvorfor jeg ikke vil ha flere barn, ikke orker å være sosial og gleden ikke nødvendigvis blomstrer som den største selvfølge. Lykke til med den siste tiden – for en god jobb du gjør hver dag for ho lille i magen <3

    3. Jeg føler sånn med deg. Jeg er nå i uke 8. Å føler meg egentlig som et tomt skall. Orker svært lite å har en 4 åring som ikke forstår nye av hvorfor mamma brekker seg å henger med hue hele tiden. Jeg hadde en ma siste jeg var gravid å må derfor til sykehuset for ultralyd hver 3 uke. Noe som er så skummelt for vet aldri om jeg må oppleve det igjen. Masse lykke til med den lille. Godt at du endelig kan senke skuldrene ❤

    4. Er selv gravid og har vært fryktelig dårlig jeg også 🙁 Raste ned i vekt og kastet opp mer enn jeg fikk i meg helt fra jeg var 4+4 eller noe sånt. Heldigvis kjenner jeg meg ikke igjen i innlegget ditt. Alle jeg kjenner har vært superstøttende og tilrettelagt både privat, jobb og skole (sistnevnte er problematisk mtp. at det i faget jeg studerer er en streng fraværsgrense, men læreren min at om jeg overstiger den pga. graviditeten sletter hun bare fraværet så det ordner seg 😂). Familie og venner spør også hele tiden om hvordan det går med formen og jeg har fått masse bedring-ønsker 🙂 Ingen har til nå reagert på at jeg har vært så dårlig, og det er veldig godt! Føler meg heldig som har hatt gode støttespillere når graviditeten har vært tung 🙂 Om bare alle hadde vært sånn! Er fint at du får frem flere sider 🙂

    5. Hei! Ville bare si at du er utrolig tøff! Det dere går igjennom er det i gen som kan se for seg! Jeg hadde et tøft svangerskap selv, og bestemte medgir at hvis det ble jente skulle hun hete «Ella Tomine» – baklengs «en i mot alle» ❤️ Jeg fikk en gutt, så ble ikke like kreativt! Men syntes betydningen av jentenavnen var helt nydelig! Dere skal vell kanskje fortsette med «O».
      Ønsker deg masse lykke til de resterende ukene! Heier på deg! Stor og god klem!

    6. Anette: Jeg har haller ikke opplevd den negative holdningen (det jeg har prøvd å skrive), men det er nok fordi jeg har vært så åpen at alle har visst om det som ligger bak. Budskapet mitt mener jeg uansett er utrolig viktig, for det er veldig mange som får høre negativitet om de blir syke i svangerskaper 🙂

    7. Å, tusen takk for dette innlegget. Jeg er i svangerskapsuke 23 nå, og har hatt store plager frem til nå. Først nå begynner jeg å føle meg bra. Jeg har hatt migrene i 14år, og håpet det skulle bli bedre under svangerskapet da jeg har hørt at det kan være tilfelle. Isteden ble det helt motsatt.. i tillegg har jeg hatt ekstrem svangerskapskvalme fra uke 6 til 20. Kastet opp 15-17 ganger daglig, og det var rett før jeg ble innlagt for å få intravenøst væske og næring. Nå kaster jeg bare opp av og til.
      Min svigerfamilie har ikke sett dette slik som samboer og min familie har.. jeg har en svigermor, en svigerinne og farmor til samboeren min, alle disse tre har himlet med øynene og sagt at jeg må huske på at jeg er gravid, ikke syk. Men fy søren. Man kan jammen bli syk av å være gravid. Man forstår det kanskje ikke hvis man har hatt smertefrie svangerskap uten noen plager. Men man bør ta hensyn til hverandre og ikke minst tro på hverandre. Man skal heller ikke trenge å unnskylde seg og måtte forklare seg, man må ha respekt for hverandre !😊
      Masse lykke til videre ❤️❤️
      Ps. Jeg tok daith piercing pga. Deg, dessverre hadde den ingen virkning på meg, men det var absolutt verdt å prøve!!😊

    8. Anonym: Trodde først jeg leste noe jeg selv hadde skrevet her. Men fy, du har fått gjennomgå. Jeg gikk igjennom mitt første svangerskap helt uten migreneanfall – det var en drøm. Så du kan tro jeg ble satt ut da det viste seg at migrenen ble verre ved dette svangerskapet. Skikkelig unødvendig!

      Å respektere hverandre er viktig ja. <3

      Hvor lenge før graviditeten tok du daith piercingen?
      Jeg synes helt klart at den gjorde en stor endring fram til jeg ble gravid (tidsperiode på et halvt år), men graviditeten tror jeg overkjører det meste. Så jeg er spent på hvordan det blir i etterkant.
      PS: så har jeg ikke hatt migrene fra litt ut i andre trimester, og ingen i tredje trimester, så jeg håper det blir slik for deg også <3

    9. Var ikke det en fantastisk beskjed å få?! At alt vil gå bra:) Tøffe deg!! Lykke til med siste innspurt! Å gå gravid er tøft, ikke bry deg om hva andre måtte mene og si…. Stå på! Nå får du snart treffe det lille nurket du har ofret så mye for<3

    10. Nå svarer jeg sent, jeg kommenterer så sjeldent på ting at jeg glemmer det helt vekk! 😂 Åh, ja nå håper jeg virkelig jeg slipper unna migrena snart, har hatt to skikkelige anfall denne uken, og det er slitsomt, også er det så flaut å måtte avlyse ting pga. det, jeg føler folk tror jeg bruker det som en unnskyldning, og det er veldig ubehagelig! Du kjenner sikkert den følelsen du også..🙁
      Jeg tok daith piercingen rett etter du la ut innlegget om den, så ble jeg gravid i desember, så da var det vel ca. 6-7mnd før jeg ble gravid, fikk noen heftige anfall samme uka som jeg tok den, tenkte det var et godt tegn.. sluttet på de forebyggende medisinene mine etterhvert for å sjekke om det hjalp noe, men det gjorde det ikke. Kanskje jeg har vært for utålmodig? 🤔 Jeg tenkte at “hvis den skal hjelpe, ville den kanskje ha hjulpet nå?” Haha.. 😊 det er kanskje individuelt om det fungerer eller ikke , veldig godt at den fungerer på deg! 🌸🌸

    11. Anonym: Uff, så kjedelig å høre.
      Ja, det burde jo helt klart hatt en effekt i løpet av de månedene. Nå sies det jo at det kommer en mirakelkur. Den er klar, men har ikke kommet ut på markedet enda – la oss krysse fingrene for at den faktisk kan gjøre mirakler!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg