“Oh shitt!! Hva har vi GJORT!” 

Fem års aldersforskjell fra de store barna til minsten – Hva i alle dager tenkte jeg på… 

… Jo, det skal jeg fortelle deg nå. Jeg har nettopp funnet ut at når man ønsker seg noe stort, så er det veldig enkelt å dra fram de positive sidene ved saken, det kan til og med virke som de litt mer negative sidene ved saken ikke en gang eksisterer. 

Jeg hadde jo skikkelig lyst på dette tredje barnet, for jeg fikk litt panikk ved tanken på å være ferdig med baby, smårolling og hele den pakka der. I tillegg følte jeg meg snytt for en graviditet, og det skulle jeg ikke ha noe av. Fem års alderforskjell – bare positivt. Da er jo jentene så store at de har blitt to meget selvstendige frøkner som både går på do og kler på seg selv. Fem års alderforskjell – perfekt! Da er de jo så store at de forstår, og de kan jo hjelpe til når mini kommer til verden. For ikke å glemme om enda noen år, og de to store kan sitte barnevakt for minsten. 

… Men så plutselig i dette fantastiske været slår noe ned i meg som et lynnedslag fra klar himmel! 

“Oh shitt!! Hva har vi GJORT!” 

Det aller beste med at barna våre har blitt fem år, er jo nettopp det at de fungerer som mennesker. De kan fortelle når noe er galt, de kler på seg, de springer på do, de spør etter og ordner seg et mellommåltid om sulten melder seg på. De tøyer kanskje strikken ved legging enda, men de sover natten igjennom, og i helgene lar de oss sove en time ekstra, fordi de selv synes det er topp å kunne leke litt om morgen. På dagtid forsvinner de to frøknene inn i en fantasiverden, der det ikke er plass til mamma og pappa. Det er ikke vemodig, tvert i mot, for jeg kan sitte like i nærheten og høre på mens leken mellom de to går og går. Jeg kan faktisk ligge å sole meg igjen, eller jeg hadde kunnet ligge å sole meg om det ikke hadde vært for kulemagen som gjør solen helt uhåndterlig, og liggestillingene mer ubehagelig enn om jeg hadde måtte ligge på spikermatter

Jeg valgte like godt å starte helt på scratch, når livet endelig begynte å bli skikkelig behagelig igjen.. 

/ Livet med femåringer – en måned igjen så er det “morna” til det  😆


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

19 kommentarer
    1. Jeg har nesten 3år mellom mine, og har nå bokstavelig talt ikke sovet én hel natt siden jeg blei gravid med førstemann på 5år, nesten 6år uten er det. Siden vi ikke har noen som kan passe de. Mange ganger angrer jeg på at vi ikke venta litt lenger, men samtidig håper jeg lillesøster på 2år snaart kan sove en natt gjennom innimellom ihvertfall 😀 Så vi er ferdig med det siste med babytida! Det er verdt muligheten til å nyte barseltida ordentlig uansett! Med to/tre tette blir det ikke helt det samme

    2. Synes ikke sovingen og det “å starte på ny” var det verste.. Det jeg merket mest, var da minsten begynte å bli litt større, og ble stengt ute av leken fordi “han var for liten”. En dypt ulykkelig ettåring, kan man si.. Og dermed endte vi med 4 barn istedet, haha!
      Klart det er litt jobb med barn, men det er så utrolig kos, at jeg gladelig ofrer litt søvn for dem <3

    3. 1 jente på 11 år, en jente på snart 5 år og en gutt på vei i september. Tenker AKKURAT som deg! HVA HAR VI GJORT !! 😀 heldigvis vet vi at «det er bare perioder» så flyr tiden av gårde, og plutselig er vi helt ferdige med bleiebarn og våkenetter igjen 😀 😀

    4. Det kommer til å gå så fint! Men skjønner godt følelsen… Hos oss ble det 13(!) år mellom, og «shit-tanken» har jo slått meg noen ganger… men det er veldig koselig med disse barna selv om de er på helt forskjellig ståsted i livene sine med veldig forskjellige behov. Og når tenåringen (eldste er 15 nå, og lillebror er straks 2) synes mammaen er fryktelig masete og teit, er det godt med minstemann som ennå forguder mammaen😉
      Lykke til i innspurten! Og tusen takk for en fiiin blogg🌸 Du er fantastisk kreativ, morsomt å se alt det fine du lager!
      Ha en fin dag☀️
      /Caroline

    5. Har samme tanken !! Venter nr 3 nå, eldstemann skal på skolen og nr 2 er 3 1/2, de sover på natten, ingen bleie, leker fint alene og fikser mye selv ! Å så starter vi på nytt 😅

    6. Hihi man blir satt litt tilbake i tid! 😅 Tenke det samme som deg. Blir plutselig ikke bare å dra på kino med 5 åringen eller teater feks. Men det er bare en periode 😄 sitter i skrivende stund å drikker kaffi og ser på at snart 6 åringen leker med 1 åringen nå ❤️😊

    7. Her er det litt over 5 år mellom mine. Minstemann ble født for noen uker siden. Veldig behagelig at storebror er såpass stor som han er. Tenker det hadde vært passe hektisk om man har 2 år feks :p. Nå passer han på lillebror, gir han smokk i bilen, underholder han og vil gjerne ha han med seg når han skal bade, sove osv. Men ja, det er ekstremt uvant med lite (eventuelt null) søvn igjen, når man har vært vant til å sove hele natta (og lenge på morgen fordi han klarer seg selv). Synes det er så fint å se søskenkjærligheten allerede da, og jeg gleder meg til å se dem vokse opp sammen 🙂

    8. Vi fikk nummer tre for noen måneder siden, mellomste er 7 og eldste er 10. Hadde akkurat de samme tankene som deg, men HERREGUD som vi koser oss med baby! Syns det er helt perfekt med denne attpåskatten.

    9. Ikke glem at det er nesten 6 år mellom storesøster og deg! ❤️❤️ Og jeg gikk gravid en hel varm sommer, til 5. august, men hadde ingen plager bortsett fra halsbrann 🔥 Det er lettere når jentene har blitt så store – og er det tospannet som de er – men det blir litt «å starte på nytt» igjen, men det klarer dere med glans – og dere er fortsatt unge og har et hav av tid foran dere når jentene blir større! Og det står vel ikke på besteforeldre som gjerne låner både store og små når det måtte være 😍 Nå venter vi spent på å hilse på veslejenta, håper hun kommer snart! Mamma 😘

    10. Det har jeg også gjort! To ganger 😂 Vi har god spredning på våre 3 kan man si… Et helt bevisst valg som jeg er godt fornøyd med, men nå kjenner jeg at jeg er ferdig med småbarn. Gleder meg over at minstemann begynner å bli stor! Ulempen er definitivt at det er vanskelig å finne felles aktiviteter som alle trives med.

    11. Vi også nøyt tiden, endelig kan vi forstå hva som er galt til en hver tid. Det er godt å være foreldre når barna kan sette ord på ting.
      Storesøster ble 5 år og lillebror var endelig hos oss.
      I starten var det som en magisk drøm, selvstendig og omtenksom som hun er hjalp hun til med stort og smått.
      Han sov godt (bortsett fra nattamming) og livet lekte.
      Så kom fast føde og 6 mnd var lillebror blitt, da nettene og tilværelsen var blitt til et mareritt.
      Slitne foreldre som gnagde på hverandre i en evig kampmodus hvem sin tur det var til å trøste og hvem som var mest sliten.. Gudene vet hvor mange ganger vi gjorde det slutt i løpet av natta…
      men alt er for en periode- babyene vokser- og det egentlig litt for fort for oss som tviholde på barseltiden og de nydelige søte små klørne, gurglingen, kosen og alt som hører med..
      Lillebror er snart 10 mnd og storesøster like god til å hjelpe slitne foreldre. Jeg er ikke i tvil, dette er siste baby for oss.. MEN 5 år i mellom er perfekt!!! Nyt det, hver minste ting, selv om det blir forferdelig slitsomt til tider..

    12. Det er ikke mindre enn 12 år mellom meg om min søster. Noen ganger lurer jeg på hva moren min tenkte da hun syntes det var en god ide å ha både en tenåring og en baby i hus.

    13. Ha, ha… Jeg har fire år mellom mine barn, men tenkte ikke på den måten da sistemann kom. Da vi fikk valp, derimot… Jeg gikk helt i bakken og angret skikkelig. Han var jo heeeelt avhengig av meg (oss) og det kom jo aldri (!) til å gå over… Heldigvis “vokste” jeg det av meg og er i dag lykkelig tobarnsmor og hundeeier.

    14. Anonym: Haha, jeg vet 😀 Ja, vi er utrolig heldig som har jenter som er det tospannet de er, og 3 sett besteforeldre i umiddelbar nærhet 😀 Den største faren er vel at veslejenta blir bortskjemt så det holder 😛 Haha

    15. Akkurat det du sier der, det er grunnen til at mannen og jeg er ekstremt usikre på om vi skal ha nummer 3. Guttene er nå 6 og 4 år og jeg må innrømme at det er vanvittig godt å ha fått tilbake litt “frihet” om det kan kalles det. Men samtidig, panikken over å være helt ferdig med disse små avhengige skapningene sniker seg innpå og usikkerheten slår store sprekker. Uansett, takk for at du lufter dette teamet så sånne som meg ser at jeg ikke er alene. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg