Fødselshistorien del 1

19.juni 2018, 12:52

“Hei kjære, nå må du nok av slutte arbeidsdagen, du skjønner, det blir baby! Jordmor gjettet at hun ville være her klokken 17,” sa jeg med en oppglødd stemme inn i telefonen. 

Dagen vi hadde ventet på var endelig kommet! Men alt startet flere dager før det.

Maseriene og søvnmangelen 
Faktisk husker jeg ikke helt når det startet, for antagelig var det bare en glidende overgang fra bra til dårlig og så temmelig uutholdelig. De siste dagen var et mareritt. Jeg gikk rundt som en ladd bombe som stadig småeksploderte i form at sinneutbrudd eller tårer. Jeg sov omtrent ingenting, for om nettene satte maseriene i gang. Endeløse nattestimer vandret jeg rundt i huset mens smertetakene kom og gikk. Omtrent hver natt tenkte jeg – nå, ja, nå må fødselen være i gang – men noen timer senere stanset alle aktiviteter, og for hver dag ble jeg mer og mer desperat på at det hele måtte ta slutt. 

Jeg var rett og slett helt utkjørt av søvnmangel, så dagen før fødsel bestemte jeg meg for å bestille en time hos jordmor for modningsakupunktur, i tillegg vasket jeg vegger, gulv og tak og mer til for å få fortgang i fødselen. Jeg hadde for lengst mistet slimproppen og jeg orket nesten ikke tanken på enda en natt med maserier. 

Jormord – modingsakupunktet – rett på føden
Den 19. juni klokken 12:00 hadde jeg time hos jordmor. Nålene ble satt, og jeg ble liggende å stirre rett i veggen. Der skulle jeg bli liggende i 20 minutter, og kroppen min har aldri føltes tyngre ut. Det var rett og slett som å få en liten pause fra hele graviditeten der jeg lå å slappet av. 

Jeg hadde egentlig bare bestilt time for akupunktur, men jordmor mente jeg hadde vært tålmodig nok. Derfor tilbydde hun seg å ta en modingssjekk og strippe meg om jeg hadde tid til å vente en liten halvtime til hun var ferdig med de kundene som ventet på henne. 

For dere som ikke vet hva modningssjekk og stripping er, så er det kort fortalt en vaginal sjekk der jordmor fører et par fingre inn i skjeden for å sjekke om livmorhalsen er moden for fødsel, og om det har begynt å bli en åpning slik at de kan strippe den, altså utvide åpningen litt med fingrene for å frigjøre de hormonene som setter i gang rier.

Vannet gikk hos jordomor
Jordmor gjorde en slik sjekk av meg, og forholdene var så klare for fødsel, at da jeg vinket farvel noen minutter senere, så hadde jeg et gigantisk tisselaken tredd ned i trusa – takk gud for at jeg hadde på meg kjole som kunne dekke til det sjarmerende tilfelle av en høygravid meg med forstervann på avveie. 

Jeg tok sjansen på å kjøre det drøye kvarteret hjem mens jeg ringte mann, og svigermor for å få ordnet barnepass til de to jentene våre på fem år. Riene startet umiddelbart, men hjem kom jeg meg med rier som hadde to minutters opphold. 

Lo meg inn på føden 
Alt gikk som på skinner denne dagen, mannen rakk hjem før meg, og svigermor kom like etter. Vi fikk pakket inn i bilen det vi skulle ha med, og kjørt avgårde til sykehuset. 

Klokken 14 kom vi arm i arm inn til resepsjonen på fødeavdelingen. 
“Jeg føder” lo jeg fram. Det hele føltes helt absurd, så mellom riene lo jeg av hele situasjonen. Det var kanskje derfor ikke så rart at damen bak skranken spurte:
“Har du rier nå?”
Rier hadde jeg, og minuttet senere lå jeg trygt plassert i en seng på et fødselsrom med mannen min ved min side –  for ikke å glemme; med krøllet hår, fresh sminke og i ført kjole – jeg skulle jo bare en tur til byen,  ikke havne på selveste sykehuset.. 


 

– Fortsettelse følger –
Siden dette innlegget allerede har blitt så langt, må jeg dele det opp i to. 
 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

6 kommentarer

Siste innlegg