Å bli storesøstre


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Etter det som skulle vise seg å være 9 lange måneder, kom lillesøster endelig (eller var det endelig) til verden.

Jeg prøver å se igjennom mine barns grønne øyne for å kunne forklare hvordan det å bli storesøstre egentlig har vært. 

For lenge lenge siden fikk vi være med mamma å ta en babytest. Vi puttet den pinnesaken oppi et glass med TISS! MED TIIIISS, æsj. På pinnen kom det to streker som betydde at det lå en baby i magen. Vi ble som Marcus og Martinus sier: “elektrisk!” Så gøy var det å få vite at vi skulle bli storesøstre. Det var på grunn av babyen i magen at mamma kastet opp om morgenene, hun hadde visst ikke omgangsyken.. 

Noen uker sener begynte mamma å hylskrike, pappa ble også lei seg. Det var den dagen man skyter raketter opp i luften. Nyttårsaften. Pappa var veldig stresset da han kjørte oss til tante Stine, og bestevenninna vår Ella. De andre var også der, men ikke pappa, og ikke mamma. Tante Stine gråt litt hun også, det var noe med babyen. Mamma blødde masse fra tissen. Det var gøy da, på nyttårsaften. Vi spiste masse godteri, også var det sånn pakkelek. Også sov vi over.

Det ble litt dumt etter det. Mamma hadde vondt, og hun lå bare på sofaen. Men det var veldig gøy da pappa kjøpte sånn TV-spill til mamma da, for da fikk vi lov å prøve også.

Det var morsomt å kjenne da babyen sparket i magen, men mamma orket ingenting. Hun kunne ikke bære oss en gang, for da kunne babyen dø, eller dette ut, eller noe sånt. 

Mamma og pappa reiste hele tiden til sykehuset, de sa at de skulle se om babyen hadde det bra. Vi fikk ikke være med… 

Babyen gjorde sånn at mamma ikke kunne ake med oss, eller stå på ski, og det var kjedelig for det var skikkelig masse snø i vinter. Babyen i magen var noen ganger slem, for hun sparket mamma så mamma fikk vondt. Vi så at mamma noen ganger ble lei seg, men da sa hun at det ikke var noe, men hun holdt seg til magen. Det var nok babyen.. 

Når magen til mamma ble skikkelig stor, så stor at den nesten sprakk, så begynte alle og spørre og spørre og spørre. De lurte på om vi gledet oss til å bli storesøstre. Mamma sa at hun gledet seg veldig til lillesøster skulle komme ut. Hun pleide ofte å si: “Tenk så gøy det kommer til å bli”. Men når mamma sa: “nå er det ikke lenge til lillesøster kommer”, da var det ikke like gøy mer. Kanskje lillesøster kom alt for tidlig. Det var jo det mamma og pappa hadde vært redd for. Det kjentes veldig ut som det var for tidlig enda, men da sa mamma at det ikke var for tidlig mer, men at det var tiden.. 

Det var da det plutselig ble veldig ekkelt å være i barnehagen. Det var mye bedre hjemme, sammen med mamma. Der var det ingen som spurte om vi gledet oss hele tiden. Det stakk veldig i magen hver gang noen spurte om det. Babyen var her snart sa alle, men den babyen var ikke særlig snill mot mamma. Hva skulle vi egentlig glede oss til.? 

Rett før sommerferien så kom farmor og hentet oss i barnehagen. Da hadde mamma og pappa dratt på sykehuset. Lillesøster kom til verden, og vi fikk lov til å sove over hos farmor og farfar TRE NETTER! Det var gøy det. Men da lillesøster var en dag gammel dro vi å hentet henne og mamma og pappa på sykehuset. 

Hun var såå søt.!

Lillesøster er faktisk ganske snill. Hun sover skikkelig masse, også gråter hun litt og da er vi skikkelig flinke storesøstre for vi pleier alltid å gi henne smokken og trøste henne. Når vi kjører bil så holder vi henne alltid trygt i hånden, og da sovner hun. Lillesøster er også veldig glad i at vi synger for henne, og hun har begynt å smile skikkelig masse – da er hun bare såå søt! 

Sjalusi? Det vet vi ikke hva er. Men det hender mamma kjefter litt på oss og sier at vi ikke trenger å ha førstemann til lillesøster, eller krangle om å gi henne smokken. Men det er vanskelig å la være, for det er skikkelig gøy å være storesøster!

Vilde er veldig heldig som har to så flinke og snille storesøstre som oss. Vilde er den beste i verden. Hun er så myk og lukter såå godt, men ikke når hun promper da.. 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

17 kommentarer
    1. Å hjelp! Så fint innlegg! Sitter her med tårer i øynene! En fin beskrivelse av hvordan verden forandrer seg for to små som ikke helt vet hva de skal forvente seg. Og en oppvekker for oss rundt som kanskje fokuserer litt mye på de forandringene (for summen av mitt lille spørsmål og alle andres lille spørsmål blir veldig stor). Takk!
      Tenk så heldige de er som har hverandre!

    2. Tycker det är jätte kul att läsa om hur flickorna är mot lillasyster. Det är samma hos oss,två flickor. En på 6år och en på 7år. Dom blev storasystrar i Januari. Dom är till väldigt stor hjälp med allt som har med lillebror att göra. Dessvärre så god hjälp att lillebror på 7månader inte alls tycker om att vara själv och leka. Han har alltid fått lekt med sina systrar sen dagen han kom hem från bb. 🙂 Tycker det är så vackert att se kärleken mellan syskon. Hoppas bara att den håller i sig även i tonåren. 🙂

    3. Så utrolig fint skrevet 😊
      Høres ut som de er veldig gode storesøstre og sikkert veldig forvirrende for dem alt som skjedde i disse månedene ☺

    4. Jeg måtte smile og le litt av dette innlegget. Jeg kunne nesten høre stemmene deres fortelle deg det som du skulle skrive. Du er heldig som har så flotte storesøstre Vilde, og jeg liker godt å lese innleggene dine Stine. Ha en flott dag.

    5. KamillaElise: Tusen takk <3 Det har vært mye å lære for to femåringer, ikke rart de har vokst så mye det siste året og blitt til to så kjærlige storesøstre <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg