Min yngste datter er tre måneder gammel og hun fullammes. Det hele startet med forferdige såre bryster, etterfulgt av en smertefull periode med trøske (sopp). Det var dager jeg bet tenna sammen og knep igjen øynene i det jeg la henne til. Jeg tenkte; hvorfor i alle dager gjør jeg dette?
Det virket faktisk helt utenkelig at amming noen gang skulle bli smertefritt, men etter at trøsket var blitt behandlet og brystene herdet så gikk ammingen fra å være noe jeg gruet meg til, til å bli hva det skal være; behagelig.
Jeg husker min mann en dag spurte meg: “Er det ikke litt kjedelig?” Han nikket i retning baby, og jeg forsto at han mente ammingen. På en måte kunne jeg forstå at han lurte, for enkelte ganger sitter jeg bare i sofaen og stirrer ut i tomme luften mens babyen suger til seg livets næring. Det virker jo kjempe teit. Jeg tenkte litt over svaret mitt før jeg sa: “Vet du, det er kun ved en anledning at et menneske frigjør mer oksytocin enn ved sex. Det er det kun kvinner som kan oppnå og det skjer under amming. Så tror du jeg synes det er kjedelig?”.
Det var ikke uventet at han sperret opp øynene, “Det handler om tilknytningen, ikke klimakset” måtte jeg forte meg å legge til.
For jo mer jeg leser, og jo mer jeg erfarer rundt det å skapet et barn, jo mer målløs blir jeg. Hver minste lille ting som skjer i prosessen er så til de grader perfeksjonert. Vi er skapt slik at det pumpes ut kjærlighetshormoner når barnet ammes, slik at vi instinktivt skal like det, og fortsette å gjøre det. Ingen kvinne hadde vel fortsatt å amme når det føles som om det kommer små knivblader ut av brystet, om det ikke var for at hodene våre er så innstilt på at dette er rett.
Så over til denne melken.
Denne uken har jeg to ganger måtte hente hjem barn fra barnehagen på grunn av sykdom. Det har knapt vært stemmer igjen på de to femåringene våre, og tørrhosten skar i trommehinnene. Først hun ene, så hun andre. Det at søsken smitter hverandre er ingen nyhet, jeg vil påstå at det er mer som en selvfølge. Allikevel har jeg latt de to sterkt forkjøla storesøstrene dulle, klemme og kysse på lillesøster på tre måneder. Du tenker kanskje at det er uforsvarlig av meg?
Det sprøe er jo at siden hun fullammes så tåler hun det. For i melken finnes det et stoff som babyen ikke tar opp og fordøyer. I stedet fester dette stoffet seg langs tarmens vegger og gjør det nærmest umulig for bakterier å trenge igjennom. Det er helt utrolig, på kanten til magisk vil jeg tørre å påstå.
Så over til dette ammepresset.
Nå tenker du sikkert at jeg ikke har rett til å uttale meg om dette, tross alt fullammes mitt barn nå som det mest naturlige og enkleste i mitt liv. Men jeg har to barn til. Tvillinger født to måneder før termin. Jeg måtte pumpe for å få i gang melkeproduksjonen da jeg hadde barn som ble matet med sonde. Etter tre uker på sykehus med øving flere ganger om dagen fikk vi til slutt til ammingen med bare et lite hjelpemiddel; skjold. Det var en stor seier!
Siden jeg bare var 22 år, fikk jeg en ekstra motivasjon om å få det til. Jeg skulle ikke være noe dårligere fordi jeg var ung. (#ammepress)
De neste månedene ammet jeg hver andre time (på grunn av premature barn), jeg hadde på vekkeklokke om natten, og i tillegg til dette pumpet jeg meg 5 ganger i døgnet. Det var et evig jag etter å klare og produsere nok melk til to, med et forbaska dårlig utgangspunkt.
Tre månder gamle kom første nederlag. Jeg måtte gi tilskudd av morsmelkserstatning i tillegg til ammingen. Enda jeg ammet 10-12 ganger i døgnet, og pumpet meg 5, så klarte ikke kroppen min å produsere nok melk til to babyer.
Seks måneder gamle (korrigert til 4 måneder regnet etter terminen) var de da jeg bestemte meg for at nok var nok.
Den dagen jeg bestemte meg for å avslutte ammingen føles ikke som et nederlag, men som er seier. Jeg har sagt så mange ganger at jeg aldri hadde gjort det samme om igjen, men sannheten er at jeg antagelig hadde gjort det. For jeg tror at alle (med unntak) ønsker å få til amming.
Med det i bakhodet er det trist at kvinner skal måtte føle på ammepresset fra folk rundt seg. For jeg tror at sannheten er denne:
Ammingen er et instinkt, vi er skapt for å ønske å få det til, ikke fordi helsesøster sier det, men på grunn av de kjemiske prosessene som faktisk skjer i kroppen vår mens vi ammer. Morsmelken vet vi er den rene magiske kuren, skreddersydd til akkurat vårt barn. Melken er klar til en hver tid, med riktig temperatur og uten forberedelser. Så kan vi velge mellom amming og erstatning så velger vi å amme. Gir man derfor opp, er det gjerne en god grunn til det.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Så nydelig skrevet, kjente jeg trengte den lille boosten med selvtillit du ga meg nå her jeg ligger å ammer gutten min på snart 9 uker <3 Er noen dager man er på nippet til å gi opp men så kommer en ny dag og man fortsetter for det er ikke noe annet som gir mening å gjøre!
Takk for at du deler alle disse sidene med oss <3
Camilla: <3 tusen takk for denne rørende kommentaren
Jeg har ei lita jente på snart 6 mnd som jeg ammet til hun var 9 uker! Hun gråt nesten konstant av smerte i 9 uker helt til jeg ga opp… Det satt utrolig langt inne og gi henne en flaske med estratning, for følelsen av og være mislykka var enorm! Etter første flaks med erstatning var hun strålende fornøyd uten smerter! Prøver og trøste meg med at hun har det best nå men flaksen, selvom folk rundt oss tydlig sier at vi ikke gjør det som er best for jenta vår… Stikker i hjertet <3
Du er heldig som får til amming! Nyt det 😄
Dette innlegget gjorde så godt å lese. Sitter midt oppi dette nå, etter å ha født en prematur datter via akutt keisersnitt. Hele fødeselen ble ganske traumatisk, og attpåtil ble ammingen feil fra første stund. Feil sugetak ga store åpne sår, som det gikk sopp og stafylokokker i. Ungen la ikke på seg og måtte legges inn på nyfødtintensiven og få sonde i tre uker. Nå ammer jeg med skjold, og tør ikke tenke tanken å prøve uten. Enden på visa er at jeg ammer fordi det er best, men jeg hverken liker det eller koser meg, jeg gjør det for jenta mi sin skyld. Det er sikkert som å banne i kirka å si det, men sånn er det desverre. Så det var godt å lese at du fikk en såpass god opplevelse med det med det nyeste familiemedlemmet. 🙂 Du har nydelige døtre, og jeg storkoser meg når jeg leser bloggen din.
Amming skal ikke være smertefullt! Jeg ammer mitt barn, første gang han tok tak kjente jeg litt smerte – men aldri etter. Jeg elsker de fine ammestundene. Og slik skal det være om amming skal fungere.
Venninna mi ville så gjerne amme, hun prøvde skjold og alt mulig annet og satt nesten og gråt av smerte mens hun ammet. Tilslutt måtte jeg tvinge henne til å gå over til erstatning, er det vondt å amme er det ikke verdt det. Hun fikk de fine matstundene i form av å gi flaske, jeg tror det beste er når matingen er fin for både mor og barn. Ikke tving dere til å amme om det er smertefylt, min venninnes barn er like frisk og sprek som mitt og begge mødre er lykkelige 🙂
Så fin bild 😊🌸
Kjenner så igjen det du skriver om å amme tvillinger. Jeg ammet mine til de var mellom 5 og 6 mnd. samtidig med at jeg pumpet meg de to første mnd fordi den ene frøkna ikke klarte å ta puppen (det klarte hun imidlertid etter to mnd:)) Den dagen jeg bestemte meg for å slutte ble en seiersdag for meg også. Totalt utslitt av hele greiene. Så ja, vi vil så gjerne – og funker det ikke er det helt grei å gi erstatning!
Ja her sier du noe. Dette er et ufattelig vanskelig tema for mange. Veldig rart, siden vi har kommet til 2018- skulle tro at folk viste bedre nå? Men nei, jeg sitter her med gutten min (som er nøyaktig 1 uke yngre enn jenta di), og eg fikk ikke til fullamming. Delamming måtte eg gi opp etter 7 uker.
Noen ganger, når eg tar fram flasken til å mate han, kan det hende eg får irriterte, spørrende, dømmende blikk av fremmede. Dette sårer fælt. Hadde et så inderlig ønske om å få til dinna ammingen, så hvert blikk treffer rett i et såret mammahjerte. Men men, gutten blir stor og sterk og det er det som teller for meg!:)
Du he en flott blogg. Stå på! Kjekt med noen som tar opp ulike viktige tema!:)
Med førstemann gikk ammingen rett vest. Prøvde alt i 2 mnd, pumping, håndmelking osv og den lille skvetten på 20ml var alt som kom ut. Eg gav opp og følte eit enormt nederlag. Helsestasjonen maste på om at eg ikkje måtte gi opp, akkurat slik maset var på føden. Min svigerfar presterte også og kommentere på det og spurte kvifor eg ikkje ikkje ammet babyen min, det er jo det som er best for han. Heldigvis, for sårbare meg, hørte mor mi dette og fortalde han at barnet trenger mat om det så kjem frå kiwi eller puppen. Fikk nr 2 i mai og må derfor sei meg uenig i det du skriv om at dersom det står mellom amming og erstatning så velger me amming. Denne gongen valgte eg heilt frivillig vekk amming uten noen som helst dårlig samvittighet. Kanskje som å banne i kirken? Vel, me er alle supermoms uansett 👏
Tvillingene mine ble full ammet til de var 8 mnd.. Jeg trodde de var imune mot storebrors forkjølelse. Desverre var det rs virus han hadde og begge jente e ble nnlagt med c pap og sonder igjen (de hadde det rett etter fødsel pga prematurieten) . Ville ikke latt de eldste kose så veldig med lillesøster selvom du ammer når de er syke..
Takk for at du deler sannhet og en sunn holdning.
Jeg ammer for andre gang, utrolig mye enklere denne gangen da jeg har lært fra erfaringen jeg fikk første gangen da jeg var på nippet til å gi erstatning flere ganger.
Men viktigst av alt er at når mamma er glad, er også baby glad. Det er i allefall det jeg lever etter i mange ting nå i nyfødt tiden, og det er bedre med en sånn holdning enn å stresse, en stresset mamma er ikke godt for hverken mamma eller baby, og pappa og evt søsken.
Ammepress er det helt sikkert at det er… jeg opplevde å ikke ha en dråpe melk selv, å tok valget om å ikke prøve å amme lenge. Det var det beste for oss… ikke mange som respekterer det valget jeg tok.
Kristine: <3
Marie: <3
Ja, helt klart. Det blir ingen god stund om mor skal stresse med denne melken, eller noe annet rundt babyen <3
Camilla: Uff, stakkar små <3 Men det er litt forskjell på premature barn og ikke <3
Karianne: Uff, då må ha vært vondt for deg. Godt med en støttende mamma da.
Ja, men da valgte du denne gangen og ikke prøve på grunn av dine tidligere vonde erfaringer, og det vil jeg jo påstå en en svært god grunn til at du tok valget du gjorde <3
Marianne: Det må såre veldig <3 Jeg syntes en helsesøster sa det så fint. Hun sa noe sånt som: "Her i Norge er det ikke så forskjell på barn som for erstatning, fordi vi lever i et land som både har friskt vann og lite sykdom". Så ja, gutten din blir stor og sterk, selv er jeg vokst opp på erstatning, og erstatningen i dag er bedre enn for nesten 30 år siden, så akk. 😀 Det går fint!
Heidi: Det er bedre med en mamma med overskudd enn en mamma uten 😀
Corina: Tusen takk <33
Ida: Åh <3 Ja, det med amming er virkelig så komplekst. Det er virkelig ikke bare å føde også kommer det i gang av seg selv.
Vet du, jeg kan kjenne den følelsen du sitter med. Heldigvis lærte jeg med å nyte det etter hvert. Skjold var også min redning med tvillingene. I dag kjenner jeg denne følelsen over brystpumpa, og det er rett og slett fordi jeg har fått et veldig dårlig forhold til den pumpa som var en så stor del av ammeopplegget sist.
Caroline: Ja, det sitter så langt inne den første gangen, men for en glede det er når man ser at det faktisk bare gjør babyen fornøyd – ENDELIG METT! <3
Synes de som ikke gir opp ammingen er tøffe, det er noe med den nærheten mellom mor og barn. Gleder meg til jeg får den muligheten en gang i livet.
Iselin: Vet du, da jeg ga opp og begynte med kun flasker på mine to små, så følte jeg ingen endring av nærhet <3 Heldigvis <3
Stine Skoli: Det var jo enda bra at dere hadde den samme nærheten 🙂
Amming beskytter ikke mot virus, så bebisene blir like forkjølet dessverre
Jeg har flere ganger tenkt å skeive til deg, da du tidligere skrev i et innlegg at du ammet ferdig på en halvtime. Jeg fikk selv en ganske tøff start i barseltiden hvor vi også slet veldig med ammingen. Jeg bruker skjold enda, men vi øver oss uten, og i går hadde babyen min endelig godt tak! Hurra! Selv om jeg fortsatt ammer veldig mye og veldig lenge (baby er 7 uker), så blir det bedre. I forgårs var første dagen hvir jeg faktisk kunne si at livet ikke var så verst likevel (har muligens vært borti litt svangerskapsdepresjon) og er veldig glad for at jeg ikke ga opp selv om jeg absolutt hatet å amme de første 7 ukene fordi det var vanskelig. Heia alle mammaer!
Anette: det har jeg aldri hørt før. Måtte faktisk sjekke det opp, men finner kun informasjon om at morsmelk beskytter for bakterier og virus. Noe som også vises i praksis når hele husstanden blir forkjølet med unntak av mini som i og for seg bør være svakest stilt med et ferskt immunforsvar 🙂
«Morsmelken inneholder også andre typer karbohydrater, for eksempel oligosakkarider som ikke bare er et næringsstoff, men også beskytter barnet mot virus og bakterier» – kilde: ammehjelpen
Helt riktig at barnet er godt beskyttet når du ammer det, men ammingen beskytter bare mot de infeksjonene som du har hatt. Et forkjølelsesvirus kommer i tusenvis av varianter og du skal ha skikkelig flaks hvis det er et virus du har hatt fra før, og som kroppen din har dannet et forsvar mot! 😅
Camilla: Tja, jeg er ikke ekspert, men mini er frisk, så det er godt nok for meg 🙂
Ja det er ikke meningen å være vanskelig. Men til tross for fullamming her blir minstemann smittet av storesøster. Men stemmer som Camilla sier at barnet får de antistoffene mor har. Men det er jo stadig nye varianter av forkjølelsesvirus. Du kan jo si at de får hjelp av morsmelken, jeg mener ikke at det ikke hjelper. Jeg ammer selv for at min lille skal få denne fordelen igjennom vinteren. Men de små kan bli syke
Jeg fullammer, men likevel havnet lillebror på 6 uker på intensiven med betennelse på sentralnervesystemet (hjernebetennelse). Årsaken er et virus som er ganske vanlig og har sin topp på sensommer og høst. Det er kun spedbarn (under 1år) som blir alvorlig syke av det, men i varierende grad. Voksne og større barn har milde eller ingen symptom. Smittekilden var mest trolig storebror som går i barnehage. Det gikk heldigvis bra, men en veldig skummel opplevelse. Amming beskytter ikke mot alt dessverre.
Sønnen min ble fullammet, men fikk vannkopper 2 mnd gammel. Så ikke stol blindt på det
Kjempe flott vinkling av saken 🙂 for min del føler jeg på motsatt ammepress.. ungen var ikke mer enn 2-3 mnd når folk begynte å mase om hvorfor jeg ikke hadde begynt med flaske ennå. Jenta blir 1 år denne mnd å virker som de fleste forventer at vi skal avslutte ammingen nå, men det er uaktuelt da vi koser oss utrolig masse med ammingen:) jeg ønsker å amme til iallefall 2 år, å det sliter også folk med å respektere selv om det er anbefalt. Jeg må til daglig “forsvare” valget mitt. Så presset går dessverre begge veier her.. skulle ønske at folk bare kunne respektert alle mødre, om det er amming, flasking eller begge deler!<3
Takk for en nydelig innlegg Stine! Her var det mye jeg ikke visste, og jeg blir helt satt ut av hvor bra alt fungerer og henger sammen. «Hver minste lille ting som skjer i prosessen er så til de grader perfeksjonert». Wow, kan noe sånt virkelig bli til av seg selv?? Det tror jeg ikke.. Gleder meg til jeg en gang blir mamma selv, og kan oppleve det på nært hold 🙂
Jeg elsket ammingen, og hadde heldigvis ingen problemer. Begge fikk KUN morsmelk til de var rundt 6 mdr (da ble det litt fast føde i tillegg). Ammet nr 1 til han var 13 mndr (mye mas fra omgivelsene om at jeg måtte slutte), og nr 2 til hun var 18 mndr 😀 Bare som kveldskos de siste månedene. Etter et døgns opphold la jeg henne til brystet igjen (fordi jeg savnet ammingen), men da ville hun ikke ha 😉
Fantastisk måte du setter ord på dette temaet om amming. Selv har jeg 2 barn. Prøvde ammingen med førstemann men hadde ikke noe tegn til at produksjon ville gå opp. Prøvde å pompe etter anbefaler fra lege for og få opp produksjonen,men fikk kun ut 30 ml hver andre time. Med nr 2 bestemte jeg meg derfor for at amming ikke var for meg. Men uansett om det sto tydelig i papirene mine at amming var utelukkende og ikke et tema, følte jeg et stort press fra alle på sykehuset og hjemme at jeg måtte prøve. Ble så forbanna på de på sykehuset at jeg spurte om de ikke brukte å lese gjennom papirene..
Nydelig blogg du har ☺
Så viktig og fint at du belyser amming, fra flere sider😊 Ift forkjølelse så var min lille jente ( født til termin) forkjølet fra hun var tre uker. Vi slet og med falsk krupp med henne og jeg fullammet til hun var 6 mnd. Vi fikk beskjed om at det beskytter mot det meste av infeksjoner og sykdom men forkjølelse kan de få allikevel. Vi ble gode venner med snørrsugeren for å si det sånn 🙈