Eksponering av barn..

Fra tid til annen blir jeg nødt til å svare på det unngåelige spørsmålet: hva mener du om å eksponere dine barn på sosiale medier?

Det er ikke slik at jeg lukker øynene for problemstillingen, tvert i mot. Det er ingen menneske som stiller det spørsmålet oftere enn meg selv. Hver dag spør jeg meg selv: Hva mener jeg? Ødelegger jeg barna mine? Eller gir jeg de verdens fineste oppvekst? Kommer de til å hate meg en dag? Kommer de til å forstå? Vil de kanskje elske det hele? 

Alle disse spørsmålene er spørsmål jeg daglig kan stille meg, men det er ikke før barna mine blir voksne at jeg kan få et godt svar. Derfor er jeg på dette tidspunktet nødt til å ta vurderinger ut i fra hva jeg mener er riktig, og stole på egen dømmekraft. 

Jeg vet ikke hvordan jeg med korthet skal klare å gi deg alle svarene på hvorfor, men det er uendelig mange faktorer som ligger til begrunnelse. 

Jeg har et ønske om å formidle. Det å skrive er en del av den jeg er. Jeg har en formidlingsevne, hvis ikke hadde jeg aldri sittet her på det femte året å skrevet. Det kunne like gjerne vært make up og mote som var min store lidenskap her i verden, men det er det ikke. Det jeg brenner for er familien min, ved siden av familien min brenner jeg for kreativitet. Derfor skriver jeg en familieblogg med en god dose kreativitet. 

For å kunne skrive ektefølte innlegg som får deg til å smile eller kanskje felle en tåre, så er jeg nødt til å bruke hendelser og følelser fra eget liv. Det betyr at jeg deler historier fra livet til mine barn. For noen er dette helt galt, for meg er det viktig. 

Vi har aldri snakket mer om hvor viktig det er med åpenhet og ærlighet, som det vi gjør nå i 2018. Hvis jeg ser litt tilbake i tid så skjønner jeg at åpenhet, det å tørre å tale i det offentlige rom, det har vært helt avgjørende og revolusjonerende de siste tiårene. Vi skal faktisk ikke lengre tilbake enn til bestemor på 80 for å forstå at mensen er noe man på død og liv ikke snakket om!  

Ingen turte tidligere å snakke høyt om psykiske lidelser som tvang og angst, du ble sett på som sinnsyk. Helt fram til mange nok mennesker står opp og tørr å snakke om det. I det denne ærligheten finner sted er det som en hel hær reiser seg fra de døde. Det ikke på grunn av åpenhet at flere får angst, tvert i mot. Det er på grunn av åpenhet av flere tørr å si det høyt for å få hjelp til å få det bedre. 

Hvis det finnes et gigantisk tema som virkelig inneholder alt i fra skambelagte hendelser til usikkerhet og glede – så er det foreldrerollen. 

Hvordan blir det da om ingen tørr å skrive om hvor helvetes slitsomt det til tider kan være? Men også setter ord på hva som faktisk gjør foreldreskap til noe av det vakreste på denne jord? Dette er jo noe vi trenger å høre. Vi trenger å lese om tips til hvordan å få barnet til å sove om kvelden, like mye som vi trenger å høre at ingenting fungerer, fordi barn er helt umulig å forstå. 

Jeg velger å være ærlig, jeg velger å dele, fordi jeg selv ønsker andres ærlighet. Først når vi tørr å dele, fjerner vi usikkerhet og skam. Først når vi tørr å dele, finner vi inspirasjon og mot. 

Tar du denne begrunnelser og legger til, fleksibel arbeidstid, korte barnehagedager, ekstremt mye mer tid med familien, en mindre stressfull hverdag, inntekt og masse overskudd så har du en del av mine begrunnelser til hvorfor jeg hver dag setter meg ned og skriver ett nytt innlegg som får deg som medforelder til å kjenne deg igjen i hverdagøyeblikk på godt og vondt. 

Jeg er sikker på at valget jeg har tatt gir mine barn langt mer enn hva jeg frarøver dem, hvis ikke hadde jeg aldri kunne stå for det jeg gjør. 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 
 

26 kommentarer
    1. Stine, du er en fantastisk mor for dine 3 nydelige døtre✨ Det du skriver er både vakkert og rørende, men det beste av alt er at det er ekte. Du deler både oppturer og nedturer, men likevel skriver du på en så ordentlig måte, at jeg ikke klarer å tro at dine døtre kommer til å misslike at du har delt oppveksten deres med oss andre. Heller tvert imot, hvor heldige de er som kan gå tilbake å lese om seg selv. For hvor mange fine hverdagsglimt har ikke du delt,slike som forsvinner med tiden som de kommer til å synes er kjempemoro å få høre i senere tid!
      Du er fantastisk!

    2. På å jeg finner så mye inspirasjon k bloggen din og det du skriver! Jentene dine er så heldige som har deg som mor og jeg ser så opp til deg som mamma!

    3. Jeg er 23 år og har ikke barn enda, men jeg tenker at det er stor forskjell på hvilke bilder foreldre legger ut. Jeg selv synes delikate fine bilder som barn i myndig alder selv mest sannsynlig ikke har noe problem med, er ok. Synes du og Caroline BE tar fine bilder av barna som ikke eksponerer dem i uflaterende, sårbare eller sinte stunder.

    4. Du er den eneste bloggeren jeg føler at er “ekte” du setter ikke opp barna dine på en falsk måte og ber de posere for et glansbilde. Man ser at barna dine er lylkelige og glade på en oppriktig måte. Jeg digger at du skriver ærlig og rett fra hjertet og et stort pluss er at du har lite reklame. Du reklamerer veldig sjeldent for ting som har med barna og gjøre og når du først hjør det så er det gode ting du reklamerer for som de fine ecco skoene som er praktiske og noe foreldre trenger. Takket være deg har mitt barn vært på nordens ark flere ganger og vi digger parken.
      Elsker bloggen din så stå på ditt og fortsett sånn som du gjør.

    5. Så fint skrevet! Du deler på en nydelig måte, du deler på ingen måte ting som ikke er greit å dele mtp barna 🙂
      Stå på videre fine du <3

    6. Anonym: Åh <3 Tusen hjertelig takk for herlig tilbakemelding. Reklame er jeg nødt for å ha da det finansierer bloggen og min mulighet til å skrive den, men da blir jeg også veldig glad når du sier at reklamen er relevant, for det er jo nettopp det jeg ønsker at den skal være. Mitt mål er alltid å kun reklamere for det jeg mener er verdifullt å reklamere for fordi jeg selv liker produktet og med stolthet kan anbefale det videre 🙂

      Så gøy å høre at dere også har blitt glad i Nordens Ark 😀

    7. Stor forskjell på å dele bilder av barna typ. hverdags bilder etc. og å faktisk bruke barna som/i reklame.

    8. Jeg synes du har bedårende barn, men du eksponerer dem alt for mye. Ingen unnskyldning er god nok for å eksponere barne for «hele» verden. Du er voksen og tar egne avgjøresler, barna dine gjør det ikke.

    9. Synes du skriver varmt og levende og veldig fint. 🙂 Det er ikke noe dikkedarier, føler du er ekte. Følger deg på dine tanker om åpenhet, det som er mitt tankekors, er at dette blir liggende for alltid på nettet. Når barna blir gamle nok til å lese, når de blir ungdommer – er det like kult å lese om den gangen man var så sint, eller den gangen man valgte dette antrekket, eller hvor forferdelig slitsomt mamma syns det var da jeg var lita og vrang? I et familiealbum, ja, men på nettet for alle? Jeg er usikker. Et annet moment er om man skaper en forventning hos barna om denne formidlingen av dem og deres liv. Den dagen du legger ned bloggen, tror de da at de ikke var bra nok lenger? jeg tror for øvrig ikke nødvendigvis alt dette er beskrivende på deg – mer sånn generelt om denne eksponeringen av barn. Syns stort sett du gjør det veldig fint og gjennomtenkt 🙂 Hvordan forholder du deg til at fremmede vet hvordan dine barn ser ut, at de kan dukke opp rundt om kring? Bare spør. Lykke til videre, skulle ønske jeg var like flink som deg å sy! 😀

    10. Jeg ser det er stor variasjon om hva “mammabloggere” mener er eksponering av barn. Det jeg liker med din blogg er at bildene du legger ut av jentene er ordentlige. Altså jentene er alltid påkledd og ser stelt ut, som om de skulle ha dratt ut av huset. Det irriterer meg litt at mammabloggere synes det er greit å legge ut bilder av barn i bleie, barn som sitter på potte osv. Altså at de legger ut bilder av hvordan barna er i en “hjemmesituasjon” og mener det ikke er eksponering så lenge hele annsiktet ikke er med.

    11. Du skriver så bra!
      Du er så ekte og skriver rett fra hjertet:) det å kunne relatere seg selv til den som skriver er ganske viktig for meg som leser! Her inne kan man lese om alt fra hus og interiør, kreativitet/diy prosjekter og det å ha barn på både godt vondt! Du får meg til å felle tårer, til å smile og le og du inspirerer, får meg til å bli en mer kreativ mamma enn jeg kanskje ellers ville vært!
      Du setter ord på følelser som alle mødre har ovenfor barna sine, og måten du «eksponerer» barna dine på ser jeg ikke noe feil med. Barna dine kommer til å vokse opp med alle fordelene du nevner selv og når de blir store nok til å lese om seg selv og måten du la de frem på kommer de til å bli stolte av mammaen sin og føle seg så elsket et barn noen gang kan bli!
      Dine jenter og mannen din er så heldige dom har deg! Familien kommer først<3
      Ble visst langt dette, men kort oppsummert: digger deg, du har den beste bloggen, håper du fortsetter med dette i lang lang tid!:)

    12. Jeg tenker at det er stor forskjell på å dele og å utlevere. Du deler glimt fra hverdagen deres, men jeg har aldri tenkt at du utleverer hverken deg selv eller barna dine på en uheldig måte. Derimot har jeg tenkt på hvor heldige ungene dine er som har den fantastiske minneboken fra barndommen sin å se tilbake på! Det er ikke mange som har noe lignende. Fortsett å gjør det som du føler er riktig for deg og din familie. Så lenge magefølelsen er god tror jeg du er på riktig spor. Ha en god helg!

    13. Tusen takk for at du skriver din mening, og ikke minst for at den er langt mer reflektert enn den vanlige; “jeg gjør som jeg vil”-frasen de fleste ser ut til å komme med. Jeg er på den motsatte skalaen; jeg skriver om mammarollen og mitt liv, men deler ikke verken bilder eller informasjon om datteren min. For meg handler det ikke om hva som potensielt kan skade henne, men om å alltid gjøre det som er til det beste for henne. For meg er det ingenting som hadde vært så feil som å eksponere henne, i mine øyne finnes det ingen grunner gode nok. MEN, og dette er et viktig men; debatt, diskusjon og uenigheter er så viktig – særlig når begge parter ser den andre og evner å respektere hverandres syn.
      Jeg leser bloggen din fordi du skriver godt og interessant, ikke fordi du deler bilder eller informasjon om barna. Jeg er helt sikker på at bloggen hadde vært like god uten 🙂 Dette er overhodet ikke ment som en kvass kommentar – folk er forskjellige og det må være lov. Det er rett og slett en takk for at du deler ditt synspunkt som i seg selv er så ulikt mitt eget, og for at du er blant de ekstremt få som ser ut til å ha satt deg godt inn i det valget du har tatt. Du evner i alle fall å forklare og forsvare det LANGT bedre enn det jeg har sett noen andre gjøre.

    14. Jeg syns det er grader av eksponering av barn og måten det blir gjort på. Du reklamerer ikke med barna dine, du har aldri upassende bilder men vi som lesere får se en del av din hverdag som kan sammenliknes med at vi er som andre foreldre i barnehagen eller tilfeldig forbipasserende i parken. Du deler barn som leker, snakker om problemstillinger man kanskje tar opp på barsel gruppe eller med andre foreldre, om du skjønner hvor jeg vil hen? Du deler ikke noe du selv hadde blitt flau av i voksen alder.. bildene er delikate og diskré! Syns du gjør et bra bilde av familien din jeg og en mild form for eksponering er det alltid av barn 😉

    15. Men du svarer jo egentlig ikke på spørsmålet? Det er jo mulig å skrive om alle disse tingene, altså morsrollen og dine perspektiver på det uten å eksponere sine barn med navn og bilder på internett. Nå er du absolutt ikke blant de verste i bloggeland til å eksponere barn, og det er ingen tvil i hele verden om at du gir dine barn den beste oppveksten de kan få. Men jeg tror likevel vi alle er enige om at alle mennesker har rett til å bestemme hvilke og hvor mange bilder og hva slags informasjon om seg selv som ligger åpent på internett for alle som vil se, tilogmed små barn. Kanskje spesielt små barn har rett på slik beskyttelse, da de ikke har mulighet til å samtykke? Det er mulig dine barn ikke vil bry seg om det den dagen de forstår hva det innebærer, men vil du virkelig ta den risikoen?

    16. Mari: wow! Nå står hårene på armene. Denne tilbakemeldingen er det nesten jeg må skrive ut og henge opp på speilet slik at jeg hver morgen kan starte dagen med å lese den <3 Da hadde jeg gått hver dag i møte med en god dose selvsikkerhet og ro ^^, Tusen hjertelig takk

    17. Det at du gjør det som føles mest rett for deg og dine barn, er jo det eneste som burde ha noe å si i denne saken? Beundrer deg for dine synspunkter Stine, og at du står på ditt. Du og barnefar vet best av alle hva som er best for deres barn. Det er mitt synspunkt i alle fall. Måten du skriver på, og måten du deler på er helt nydelig!! Har aldri slått meg en tanke på at du “utleverer” verken tvillingene eller minstejenta.. Tror barna setter mer pris på å kunne se tilbake på denne bloggen når de blir unge voksne, enn de barna som ikke har et eneste annet minne om sin barndom enn de bildene som mamma og pappa har i skyen et eller annet sted…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg