Jeg ville kalle henne Stine..

.. Mitt eget navn 

Pappas ører og mammas øyne? 

Til tider lurer jeg på om jeg har begynt med en ny hobby uten å merke det. Jeg kan falle helt i fra, midt i en samtale der det er barn og voksne til stedet. For personen som snakker, ser det ut til at jeg følger godt med, men det inni hodet så hører jeg kun min engen tanke: “Ja, den nesen der er helt den samme som datterens. Så stilig. Hmm, jo og den bevegelsen der! Oii.. Woow!” 

Jeg lar meg så til de grader imponere over likheter som dras fra foreldre til barna. Noe som egentlig er ganske sært, da det er en selvfølge at barna har likheter med sine foreldre. 

Da tvillingene ble født, var det ingen tvil. De har fått pappaens vakre karaktertrekk, det blonde håret, men de helt sorte øyevippene, de kraftige brynene og de grønne øyne. De har alle øyne som gløder, de har alle tre øyne jeg kan gå meg helt vill i tankemessig. 

Så ble Vilde født og alle lurer: hvem ligner hun på da? 

Det er mange som forteller meg at hun er tvillingenes trilling, så lik hun er på dem. Og ja, til en viss grad er hun lik. Hun er støpt i den samme formen og har likhetstrekk både utseendemessig og på innsiden. Men på det tidspunktet hun var rykende fersk og det enda var litt uvant å si “Hei Vilde” så var det nesten litt fremmed for meg, for denne jenta foran meg..  …het ikke hun egentlig Stine? 

Jeg hadde i hvert fall sett denne jenta før. Riktignok bare på bilder da hun var helt nyfødt, men senere har jeg sett den samme jenta hver gang jeg har sett inn i et hvilket som helst speil. Det var fremmed å si Vilde, jeg ville kalle henne Stine, mitt eget navn. Og da det første bildet ble sendt fra min mobil til min mamma og til min seks år eldre storesøster, så kom den samme beskjeden i retur. “Den jenta der har jeg sett før”

Hun har kanskje ørene etter sin pappa, men i øynene hennes kan jeg speile meg. 

 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

12 kommentarer
    1. Jeg og syns det er så kjekt å se hvem barnet ligner på. Tenk et “produkt” av to mennesker, lik begge, lik den ene men allikevel helt seg selv. Min eldste sønn er helt lik pappaen sin. Var som å få en tro kopi av han, i miniatyr, lagt på brystet. Alle kunne se den likheten og svigerforeldrene mine bare lo denne babyen har vi og hatt sa de. De er fortsatt helt like, men jeg ser meg selv i mye av væremåte og personlighet nå som han bli eldre. Vi fikk en datter tidligere i år, og da så jeg bare meg selv. Helt lik på bilder fra da jeg var liten, men samtig og lik meg nå. En underlig og fantastisk opplevelse. Gleder meg bare til fortsettelsen med begge to. Hvem blir de når de blir eldre. Magisk å få barn<3

    2. Hun er nydelig! men jeg synes ikke hun er prikk lik tvillingene jeg da , nå har jeg bare sett de på bilder da. Fine alle 3 🙂

    3. Jeg synes Vilde er veeeldig lik deg, og ser ikke noen stor likhet med søstrene hennes.
      Min førstefødte er en kopi av faren sin, noe alle har sørget for å kommentere siden dag èn. Det er jo koselig det, faren er jo mitt livs kjærlighet og verdens nydeligste mann i mine øyne, men jeg må innrømme at jeg blir veldig stolt og bruser litt innvendig når «alle» sier at andremann er prikk lik meg!

    4. Veldig fint innlegg!!
      Siden jeg så denne dressen på Vilde så synes jeg den var så fin, hvor er den fra? har du lagd den selv?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg