Fire måneder stor

“Jeg lurer på om det er noe galt med henne jeg” sa han da vi satt samlet rundt middagsbordet i går kveld. Det hogg til inni meg, alle alarmer gikk av på likt, og med en tone som piket litt for høyt svarte jeg forskrekket: “Noe galt med henne??” 
Jeg snudde den vesle dattera vår så jeg kunne se henne i øynene, og han fortsatte: “Ja, er det normalt at de skal være så blide hele tiden?”

Alarmsentralen i kroppen min valset at det var en falsk alarm, og hjerterytmen min sank tilbake til normalen. Allikevel ble spørsmålet hengende litt. Hva hvis det er noe galt med henne?  Så slo en tanke ned i meg, en ny vinkling som jeg aldri før har kjent på. Ordet “galt” ville uansett være et så forferdelig feil ord å bruke. Om et av våre barn var født annerledes enn alle andre, ut over de normale forskjellene det er fra menneske til menneske, så hadde jeg allikevel aldri tenkt at det var noe galt med dem? Hadde jeg? 

Det føles ikke alle fall ikke galt å ha en baby som er for glad. Forhåpentligvis er det ikke noe galt i å være en lykkelig baby, jeg spør meg oftere om det motsatte; hvorfor skulle hun ikke være glad. Hun har to søstre som ikke gjør annet enn å underholde henne når hun er våken, hun har en mamma og en pappa som nesten krangler om å ha henne på fanget, og når hun verken har problemer med å finne søvnen, ta puppen eller sliter med luft i magen, ja hva står da igjen å være lei seg for? Hun trenger ikke en gang å kjempe om oppmerksomheten, eller vente på tur slik som storesøstrene måtte lære seg fra den dagen de kom ut av magen. 

En dag skal hun forstå at verden rundt henne er grusom, men akkurat i dag, fire måneder stor, skal alt i hennes verdens kun være deilig, koselig og veldig morsomt! 

Grattis med ditt hele 1/3dels år på denne kloden lille venn <3 Du virkelig rocker den! 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

8 kommentarer

Siste innlegg