NY stue!

Denne helgen går det kun i oppussing. Vi malte hele stuen, vegger, tak og lister på tre kvelder etter at jentene ble lagt. Og nå legger vi gulv og nye gulvlister så støvet spruter.
Pappa var ledig denne helgen så sammen med kjæresten sin har de hatt jentene i dag slik at vi kunne vært mest mulig effektive. Nå er jentene hjemme og lagt i seng så da er det bare og fortsette når de sover. I morgen skal de ta en tur til morfar igjen, og leke der så vi forhåpentligvis klarer å bli ferdig.

Kjenner jeg er klar for å komme tilbake til normale leggetider etter 3. natten hvor klokken har bikket 2. I natt var Otilie veldig urolig også, så fra kl 4 var det lite søvn på meg. Heldigvis sto BT opp med jentene 8 og lot meg sove til 09:30 😮 husker ikke sist det skjedde så jeg trengt det nok.

Jeg lovet egentlig at del to på den hjemmelagde varmeputen skulle komme denne uken, men siden vi bråbestemte oss for å sette i gang med oppussing må det vente litt. Men skal legge ut det innlegget i starten av uken i hvertfall 🙂

Stua vår blir som ny med nytt gulv. Det sies at man kan pusse opp så mye man vil, så lenge gulvet er stygt blir du ikke fornøyd. Det er så sant, nå maler jeg stua for tredje gang på 2 år. Haha. Endelig blir det vakkert. Gulvet var så gammelt, falmet og flekkete at det så skittent ut om det var nyvasket. Så her har dere litt bilder fra oppussingen så langt

Kroppen min har aldri sett bedre ut !

 

Tenk at jeg kan stå her bare mnd etter en tvillingfødsel og si at kroppen min er vakrere enn noen gang. Disse tankene kom allerede uken etter jeg hadde født. Vi lever i en verden hvor “idealkroppen” flashes rundt på alle moteblader og shoppingsider. Kropper som er så retusjert at det ikke lengre ligner på utgangspunktet. Jeg blir så frustrert over alle bildene som viser hva som egentlig er blir gjort med modellen. Slanke modeller som gjør midjen sin enda smalere. Hvorfor? Hvem synes det er flott? De fleste!

Men hvorfor er de slanke kroppene idealkroppen? 
Det er ingen regel som sier at en radmager kropp er finere enn en med former. I enkelte land er det finere å være overvektig for det viser et liv med nok penger til mat og en god hverdag. 

Det er mennesker om har makt over moteverden og reklame som bestemmer dette, og vi henger oss på. Vi kjøper deres forvridde verden, og selv om vi vet at bildene er retusjert jobber vi hardt for å prøve å nå det måle slik at vi kan sammenligne oss selv med en modell. 

“Men modeller er jo vakre, klart jeg vil se slik ut” – kjennner du deg igjen? Det er det i hvertfall mange som gjør. Hadde moteverden og reklameverden vært lagt opp annerledes hadde det ikke vært et problem, ja jeg kaller det et problem og jeg skal komme tilbake til det. Hadde moteverden vist frem en verden av kvinner med former, og ingen radmagre, så hadde vi faktisk snudd idealet til et sunnere menneske. Vi liker det vi er vandt med å se. Det er bevist at det vi har sett flere ganger liker vi bedre og bedre. Det er derfor vi TRUR at slanke kropper er det vakreste. 
Under ser du et bilde av hvordan det ekte mennesket ville sett ut om det hadde vært en kopi av skissene til designeren.  


(foto: Star Models.  Hentet fra Side2.no) 

Moteverden er et problem
Det er ikke så fryktelig rart at dette blir et problem når modellene lever på slikk og ingen ting for å være så slanke som de er. De trener enormt mye og de LEVER av å se ut slik de gjør, de har persolige trenere og mateksperter som legger frem et kosthold for dem. Ingen andre mennesker som lever et normalt liv kan holde på på samme måte. Ofte ender det i katastrofe. Unge jenter unngår måltider, skipper lunsjen og frokosten med. Det er ikke uvist at man går ned i vekt om man ikke får nok mat. Problemet er at det følger med en hag andre problemer! Sultfølelse, konsentrasjonsvansker, sinne, depresjoner, uteblitt mensturasjon, hodepiner og jo lengre man går jo verre blir det. 

Grunnen til at jeg ønsker å ta opp dette er fordi jeg i flere år har hatt komplekser for kroppen min, en kropp som ligner på idealet, jeg har alltid vært slank, men jeg har aldri følt meg slank nok. Jeg har aldri hatt stort nok mellomrom i mellom låra… 
Jeg har sett opp til modellene og kjenisene med slanke og veltrente kropper. 

Endelig har jeg funnet kroppen min, kroppen som MAMMA! Jeg var gruelig bekymret under graviditeten og tenkte mye på at nå kom kroppen min til å bli ødelagt, jeg ville aldri like kroppen min igjen etter fødselen. Så feil kan man ta, for første gang i mitt liv elsker jeg kroppen min, om den ser bedre ut en før graviditeten er irrelevant! Jeg har oppdaget hva min kropp er i stand til. Min kropp har klart å LAGE TO PERFEKTE BARN! Hadde jeg bare hatt en anelse om hva det betydde før jeg ble mamma hadde jeg aldri lagt en pekefinger på kroppen min noen sinne. Jeg har sett hvilken enorm endring og påkjenning kroppen min har vært igjennom, jeg har kjent musklene trekke seg fra hverandre og komme tilbake, jeg har sett hvordan kroppen min ble i stand til å produsere melk slik at jeg kunne gi barna mine mat i 6 mnd. Jeg har sett hvordan kroppen jobber for å komme tilbake til seg selv til tross for at den var så stor. 

Ja, jeg har mer hud på magen, ja jeg har fått noen strekkmerker på magen, puppene og låra! Og ja, puppene mine har nå krympet seg tilbake til noe jeg føler var enda mindre enn før jeg ble gravid. Men jeg er så fornøyd. Hver gang jeg ser kroppen min ser jeg alle merkene som minner meg på det mest fantastiske i verden, mine to barn. Min største prestasjon, min lykke… 

Hele mitt perspektiv på kropp er endret. Jeg synes ikke lengre modellene ser fine ut fordi det er unaturlig. Det vakreste jeg ser nå er kvinnemager med ekstra hud og jo flere strekkmerker jo bedre. Det er en mage å være stolt av, en mage som har prestert LANGT bedre enn de fleste. 


(bilde fra google)

Jeg brenner for mammakroppen, jeg ønsker å vise Norge hvordan vi ser ut, hva som er normalen. Hvis du vil hjelpe meg med å vise Norge den egentlig kvinnens kropp, send meg et bilde av kroppen din til: [email protected] 
Bildet blir med i et innlegg og en film om det blir mange nok bilder. Du velger om du vil være anonym eller ikke. Skriv det ned i mailen

Om du vil høre meg snakke om MAMMAKROPPEN kan du lytte på DENNE PODCASTEN , en podcast foreldre imellom, presentert av Philips Avent. Vertinnen for programmet er forfatteren og journalisten Susanne Kaluza, gjest i dette programmet er meg. 

Ha en fin dag! Elsk din kropp, den er helt unik! 

 

Oppussing og juleforbredelser

I dag er jeg Effektiv med stor E! Derfor blir det ikke et meningsfylt innlegg på bloggen akkurat nå, bare en liten oppdatering.

Jeg fikk nytt gulv av min elskede og vi bråbestemte oss for at vi ønsket å prøve å få alt ferdig før jul. Jeg malte stuen i fjord, desverre ble vi ikke helt fornøyd fordi det var en uønsket blå nyanse i malingen. Så i går kastet vi oss rundt etter at jentene var lagt, og begynte å male. Vi rakk to strøk over halve stua, og før jentene sto opp i dag tok jeg siste slik at jeg kunne få møblene tilbake på plass 🙂

Fikk kaffe og skolebrødbesøk av svigermor og hun var her til jentene skulle sove ute i vogna si, veldig koselig med dagbesøk og litt hjelp med jentene. Da de var lagt løp jeg rundt å ryddet litt og fant frem stoffa mine. Nå skal x-antall poser sys til pakkekalender , for 1.desember nærmer seg med stormskritt!!! 😀

Jeg fikk også adventslys av svigermor, perfekt. Desember kan snart ringe inn

Olivia tok en litt kortere lur i dag så da blir det litt alenekos med henne
Ha en strålende dag

Kle tvillinger likt eller ikke ?

Dette er et ønskeinnlegg fra leserene mine. Veldig bra at dere spør og ønsker innlegg om ting dere vil lese mer om:) 

Det å kle tvillinger likt eller ulikt havner nok i kategorien “enig om å være uenig”. På tvillingforumet på fb har dette temaet vært opp flere ganger. Noen er sterkt i mot å kle tvillinger likt andre kler alltid tvillingene likt. Så det er store uenigheter og for og mot på begge. Jeg kan kun snakke for meg selv, men tar gjerne i mot kommentarer fra andre synspunkter. 

Årsaken til å kle tvillinger uliket er fordi det menes at tvillingene er to forskjellige individer, som også skal behandles deretter. Når man kler de likt er det lettere og ta feil av tvillingene, og tvillingene blir oftere sett på som en enhet i stedet for to individer. 
Jeg personlig liker svært godt å kle jentene likt som dere sikkert har skjønt, men samtidig er favorittene kanskje de antrekkene som er like men med forskjellig farge eller mønster.

Det jeg trur flere tvillingmammaer kjenner seg igjen i er at om man skal kle twinsa ulikt kan man få dårlig samvittighet for at den ene fikk et finere eller bedre antrekk enn den andre. Det er veldig vanskelig  å finne to helt forskjellige antrekk med “lik verdi”. Det er i hvertall noe jeg kjenner på. Derfor er det gull med plagg som er like men i forskjellig farge. Problemet med det er at det er svært få plagg som kommer ut i butikken i rosa og lilla eller grønn og blå. Det finnes gjerne en jentefarge og en guttefarge, men jeg vil ikke kle jentene mine i blått^^, 

For alle oss som klær tvillinger likt så er det også så klart fordi vi mener de hører sammen på en annen måte enn et vanlig søskenpar, alles barnedrøm kommer opp i lyset, vi kan kle på “dukkene” våre og få de akkurat så fine vi vil. Jeg synes det er super søtt når twinsa går likt kledd eller matcher med hverandre. Men nei, jeg skifter ikke på begge om en gulper seg ned.

Jeg har også en liten historie som gjør at jeg mener det er fint å kle eneggede tvillinger likt i starten av livet:
En periode hadde vi neglelakk på Olivia for å se lettere forskjell på de. Perioden varte vel i ca 2 uker, og da den var borte innså jeg at jeg plutselig slet skikkelig med å se forskjell og BT hadde ikke sjans, han tok riktig 50 % av gangene og jeg måtte ha de ved siden av hverandre og se tre og fire ganger før jeg ble sikker.  Dette var rett og slett fordi vi hadde “jukset” oss unna med å se fargen på fingrene, og ikke konsentrert oss over de små ulikhetene som skiller de. Det var faktisk veldig ubehagelig. Derfor synes jeg det er fint når de er like slik at jeg kan lære meg forskjell på de uanhengig av fargen på klærne. 

Men jeg trur også det er viktig å kle tvillingene såpass ulikt at det blir lett å skille de for de som ikke kjenner de så godt. Så når de begynner i barnehager kommer jeg til lage forskjeller på de, alt fra forskjellige hårfrisyrer til klær. Når jeg leverer de hos besteforeldre pleier jeg også å kle de i forskjellige farger slik at det blir enklere for de.  Men nå som de bare er sammen med meg liker jeg at de går likt kledd 🙂

Jeg trur dette er noe man ikke kan sette seg inn i før man får tvillinger selv, og jeg trur heller ingen gjør noe galt om de velger det ene eller det andre. Jeg kjenner mange som klær søsken likt også. Noen ganger kan det rett og slett være økonomisk riktig og mest rettferdig ovenfor barna. 

Sammendraget av min mening: finn ut hva som er rett for deg og dine barn, vi kjenner barna våre best. Som babyer har de ingen stemme, men kanskje ønsker tvillingene å kle seg likt når de kan bestemme selv, kanskje synes de det er helt teit. Jeg trur det er viktlig å høre på deres stemme og la de utvikle seg slik de selv ønsker det, med rammer så klart 🙂 


(kjøpte nytt ullsett til jentene i dag, fra BarnasHus) 

Når kun sofaen og noe varmt å drikke duger!

Oh, yeah! Det hender jeg også kan gå tom for energi! Natten til i dag gikk dårlig for å si det sånn for jeg gruet meg så til operasjonen i dag. Så jeg rakk vel ikke få mer enn 4 timer søvn, og sammen med stress og nerver har jeg nå punktert på sofaen. Etter sykehusbesøket fikk jeg “premie” av BT. NYTT GULV i stuen 😀 Whooop.. Det skal bli så fint. Men da stresset vi litt rundt for å kjøpe det, og i tillegg ble det litt bæring. For det ble jo noen plater med laminat ^^, 

Etter det reiste jeg til mamma og da var klokken blitt 13. Da jeg kom ditt var jentene lagt for dagluren sin ute, og da sover de gjerne tre timer. Derfor tok jeg turen til Stoff&Still siden jeg hadde mulighet til å dra uten jentene. Det er LITT enklere ^^, Jeg var nemlig på Kappahl i går fordi jentene vokser ut av garderoben sin nå. Og jeg fikk bokstaveligtalt bakoversveis. Var vist en stund siden sist jeg hadde handlet. Men for en bitteliten genser kostet det 200,- og for meg er det 400,- siden jeg må kjøpe dobbelt. For at jentene skulle fått en body hver måtte jeg også ut med nesten 400,- og Kappahl er en BILLIGKJEDE..  😛

Jaja, jeg handlet stoff og pynt til 1100,- i dag og det blir spennende å se hvor mye jeg får ut av det, for det ble ganske mange meter med stoff ^^, 

Jeg elsker å regne på hvor lite det faktisk koster å sy de små barneklærne selv. For kort tid siden kjøpte jeg uffstoff til baby fra Janusull.no, hele bestillingen min kom på 393,- og vet dere hvor mye jeg fikk ut av det? 

3 ullbodyer
6 ullbukser (har fremdeles nok til en til i den minste størrelsen)
og 2 smekker.

Altså en butikkverdi på i hvertfall 1600! Litt å spare eller??

Et sett av ullstoffet jeg sydde 

 

Da jeg var tilbake hos mamma igjen fikk jeg et nytt sykurs. Nå har jeg lært hvordan jeg skal sy olabukse med lommer og glidelås, tenk hvor kule klær jentene kommer til å få etterhvert som ferdighetene mine vokser, hihi.
Så var det hjem og i dag er jeg alenemamma fordi BT hjelper farmora si med flytting. Phuu, om man er sliten i utgangspunktet er det litt utmattende å være tvillingmamma til to babyer. Jeg sitter forresten ikke i sofaen mer fordi de våknet 15 min etter de hadde sovnet og hyler til med en gang jeg treffer soffa’n. Så nå sitter jeg på rommet og venter på at smertestillende skal slå til, for pillene jeg skulle ta i løpet av dagen har jo uteblitt og nå kjennes det ut som jeg har kraftige mensmerter, noe som var normalt. 

BT er på vei hjem så nå er det ikke lenge før jeg slukker lysa og lukker øynene for denne dagen. I morgen skal jeg til sykehuset igjen, denne gangen er det jentene som skal sjekke synet sitt 🙂 Krysser fingre.  

 

 

 

 

Inngrepet tok bare 15 min.

Det virker som en 10 kg sekk er løftet av skuldrene mine for første gang på noen mnd. Jeg hadde gruet meg til koniseringsinngrepet siden jeg fikk vite at jeg hadde grove celleforadringer i livmorhalsen.

80 % blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet, 30 % får unormale celleprøver og 10 % får behandlingskrevende celleforandringer. Celleforadringene kan føre til kreft om det ikke blir behandlet, derfor er det veldig viktig at man drar til legen å sjekker seg som anbefalt fra man fyller 25 år, hvert 3. år. Det er en raskt undersøkelse hvor legen tar en prøve i livmorhalsen som blir sendt inn og gir svar innen et par/tre uker.

Om det viser seg unormale celler på prøven vil man bli henvist til en ny undersøke på sykehus, hvor de tar en liten bit av vevet i livmorhalsen som blir sendt til undersøkelse. Viser svaret fremdeles større celleforadringer er konisering (et kirurgisk inngrep der de fjernet ytterste delen av livmorhalsen hvor celleforandringene sitter) neste behandling. Det er det inngrepet jeg har tatt i dag.

Nok en gang må jeg rose SIV (sentral sykehuset i Vestfold) for noen herlige mennesker. Så rolige, hyggelig og lette å snakke med. Jeg følte meg så godt tatt vare på.

Alt sammen gikk så fort! Jeg var inne på sykehuset kl 7 og reiste før 10. Først ble jeg ført inn på en felles stue hvor jeg fikk en dose tabletter for smerter. Da hadde jeg allerede skiftet til de lekre sykehusklærne og måtte vente der i tre kvarter. Jeg fikk på meg hette for håret og ble kjørt i senga bort til operasjonsrommet. Haha. Utrolig hvor syk man kan føle seg på er sykehus, samtidig som det er så godt å føle at alt er så på stell!

Jeg snakket litt med overlegen som skulle utføre inngrepet før jeg ble tatt hånd om av operasjonssykepleierene.

Jeg trudde at jeg skulle være våken under inngrepet, med kun lokalbedøvelse. Men jeg hadde vist en annen oppfatning av hva våken var enn sykehuset. Man får samme medisin som man får under narkose, men i en mye mindre dose, så man er våken i den forstand at man puster selv. Noen kunne vist være så beviste at de kunne snakke også. Men jeg trur det gikk nøyaktig 1 minutt fra medisinen rant inn i åra mi til jeg sovet. Rett før fikk jeg latterkrampe og følte meg rimelig full! ^^,

Plutselig var jeg våken igjen, bakfull som få og lå i den samme sengen jeg var blitt fraktet til operasjonsrommet i. Like sjokkert over hvor fort det hadde gått da jeg så på klokken 08:20 (ble kjørt inn på rommet, 08:00) som at jeg hadde sovnet. Bakfull som jeg var hadde jeg det fremdeles veldig morsomt og måtte spørre om jeg hadde snorket! Haha, hvem spør om slikt?

Så var det bare å vente en time i sengen hvor jeg ble servert den gode gamle sykehusfrokosten som jeg rakk å bli så alt for lei av etter å ha bodd tre uker på sykehuset da jentene ble født.

Alle dere kvinner! Sammen er vi sterke

På sykehuset klar til operasjon!

Jeg tenkte bare å gi en liten oppdatering. Jeg har bestemt meg for at jeg vil fortelle om min opplevelse med grove cellerandringer, grad 3, i livmorhalsen. Det innebærer også at jeg kommer til å fortelle om denne dagen! Koniseringsdagen. Et lite inngrep hvor de fjernet den ytterste delen av livmorhalsen.

Grunnen til at jeg velger å fortelle om det er fordi jeg håper at jeg kan hjelpe andre kvinner i samme situasjon. Jeg har fått en del mail fra redde kvinner som skal koniseres og hvis jeg kan hjelpe disse igjennom det ved å fortelle om min erfaring så er det verdt det.

I tillegg får jeg så enormt mye støtte av dere lesere, så igjennom å fortelle min historie hjelper dere meg.

Nå har jeg forlatt min elskede som har vært så snill å være med. Min sterkeste støttespiller <3 jeg ligger i en sykehussengen i de lekre sykehusklærne og venter på operasjon

Oppdaterer dere senere.

Klem

PODCAST med Susanne Kaluza og meg. MAMMAKROPPEN

 

Husker dere jeg var i Oslo på innspillig av podcast? 

Tidligere i høst ble jeg spurt om jeg ville bli med på en podcast-innspilling om foreldreskap. I vår ble samme type podcast lansert i Sverige, og podcasten havnet raskt på førsteplass under kategori Barn & Familie på iTunes. Podcasen kalt Joller havnet også på femteplass over Sveriges mest populære podcast i alle kategorier og fikk over 35 000 lyttere.

Derfor ville produsentene men Philips Avent som sponsorer spille inn en norsk versjon. Den norske versonen har fått navnet “Pludring”, og podcasten er utformet slik at to personer prater om et tema. 

 

I dag ble del to av Pludring lanser, tema for denne episoden som jeg er med i handler om Mammakroppen, og du kan høre den ved å trykke på en av linkene under 🙂 

Soundclod: PLUDRING2
iTunes: PLUDRINGiTUNES 

Håper dere liker det, og kom gjerne med tilbakemelding ^^, 


 

#podcast

Del 1 hjemmelagde varmeposer

Det er lenge siden jeg har hatt penn og papir foran meg nå, og når jeg endelig finner det frem kommer jeg på hvor glad jeg er i å tegne, og jeg elsker hvordan pennen får frem resultatet. Grunnen til at jeg tenget i kveld var ikke fordi jeg skulle lage en fin tegning, men designe en pute jeg skal sy, og ikke en hvilken som helst pute, men en varmepute. Åh, som jeg gleder meg til å se og teste resultatet ^^, Hva er vel ikke bedre enn en varmepute ved tærne på kalde vinterdager eller mot korsryggen når menssmertene er på sitt verste?

Jeg tenkte å dele med dere hvordan dere kan lage en slik varmepute. Noe alle hjem må ha spør du meg, og nå som det snart er jul er jo dette en perfekt gave til store og små!

Sett deg ned å tegn akkurat det motivet du vil. Om du vil gjøre det så enkelt som mulig lager du bare et rektangel eller en oval og kjøper inn et fint stoff.

Jeg har fremdeles dilla på ugler så jeg tegnet en ugle ^^, hele uglen er lagt på en oval. De andre delene må jeg klippe ut og sy på del for del.

Når designet er klart må du tegne alle delene i den riktige størrelse og klippe ut. Jeg tegner på matpapir på rull og klipper ut, etterpå legger jeg delene på stoffet, fester med et par knappenåler og klipper ut.

Vel del 1 handler bare om designet, så tenker jeg stopper her og viser noen bilder. Om kort tid kommer resten av fremgangsmåten og det ferdige resultatet