Norges kontraster

I dag våknet jeg opp til at det trommet på soveromsvinduet. I dag har himmelen åpnet seg. Regn, regn og atter regn. Jeg blir like skuffet hver gang, selv om det er helt nødvendig, og for å finne en positiv side med regn i dag er det nettopp at plattingen vår får vasket seg litt. Jeg hadde såå lyst til å vise dere bilder av uteprosjektene i dag siden vi har kommet så langt, men det får vente til været blir litt bedre. 

Jeg kjenner kroppen bærer preg av intensiv jobbing i 5 uker nå, så det skal bli deilig med en innedag. Tenkte jeg skulle jobbe litt med bøkene til jentene, jeg har vært alt for dårlig til det, så det er alt for mange blanke ark som burde vært fylt ut. 

Og mens jeg sitter her med boka til Otilie på den ene siden og mr. Mac på den andre oppdager jeg plutselig at Otilie er oppe og GÅR! I går klarte hun å reise seg opp alene ute i grusen og i dag fant hun ut at hun skulle være like god som søsteren sin, så da var det bare å sette den ene foten foran den andre. Jeg la ut en liten film på Instagram

qJMzjJDxkA

Jeg får ønske alle en riktig god mandag 🙂 Så titter jeg nok innom bloggen senere i dag, håper du gjør det samme. 

CUP OF CHERRIES

Jeg føler nesten at hjemmet vårt er idyllisk når trærene i hagen bogner med frukt og bær. Ingen ting er bedre enn å gå rett ut i hagen å plukke med seg deilige råvarer. Jeg gleder meg til jentene blir litt eldre, da kommer vi nok til å lage grønnsakshage også. Veldig lærerikt og spennende, jeg husker selv hvor gøy det selv var da jeg var med farmor og farfar ut i hagen deres og plukket alt fra rips og bringebær til å grave opp poteter og gulrøtter, eller da vi sanket inn bøtter med epler så vi kunne lage syltetøy og gode desserter. 

Akkurat nå er morellene modene, og det smaker så himla deilig. I dag ble jeg nødt til å plukke en kopp da magen ropte om litt godt. 

Nå skal jeg til å forbrede en lettvindt middag (bakt potet), så da runder jeg av og ønsker dere en god søndag kveld 🙂

Sykehusene trenger oppdatering på tvillingfronten

Gang på gang hører jeg tvillinggravide som forteller at de venter toeggede tvillinger. Det er sykehusene som forteller de at det nettopp er toeggede de har i vente med en begrunnelse av at det er to morkaker og at tvillingene ligger i hver sin fostersekk på ultralydundersøkelsen. Dette er i følge jordmødre og leger et svar på om den gravide venter toeggede eller eneggede. Jeg var til flere ultralydundersøkelser enn jeg kan huske da jeg bærte frem mine tvillinger. Noe som er helt normalt når tvillinger er i vente da dette regnes som et risikosvangerskap i seg selv. 

Jeg hadde forskjellige jordmødre og leger omtrent hver gang jeg var til undersøkelse og jeg forsto raskt at de som var eldre en 40 har fått undervisning som tilsier at om den tvillinggravide har to morkaker og to fostersekker så må tvillingene være toegget. Jeg ble litt forvirret da jeg den ene uken fikk beskjed om at dette var toeggede tvillinger og i neste uke fikk jeg høre: “vi kan ikke si om tvillingene er en- eller toeggede før de er kommet ut. Dette gjorde at jeg startet min egen lille research. Jeg ante jo selsagt ikke om tvillingene i magen var eneggede eller toeggede, det eneste jeg viste var at sannsynligheten for at de var toeggede var langt større enn sannsynligheten for at de var eneggede. 

Da jentene ble født ble morkakene tatt til undersøkelse, og kort tid etter fikk jeg beskjed “morkaken var helt separete”, ok? Hva skulle det bety, at de var toeggede? “ja!” fikk jeg til svar. Vi tok til oss ordene og hørte på sykehuset, jentene var jo tross alt veldig ulike der de lå helt nyfødte. Men alikevel var det en liten tvil innerst inne selv om jeg selv ikke ville inrømme det. Jeg syntes de var veldig ulike, men det var jo bare jeg som syntes det da jentene vokste seg ut av sitt premature preg og ble likere og likere. Da jentene var 4 mnd gamle tok vi en DNA- test. Svaret var klart, 99,9 % sikkert eneggede tvillinger. 

Så etterforskningen jeg hadde lest om på nettet så ut til å stemme. Eneggede tvillinger kan faktisk ha hver sin fostersekk og hver sin morkake igjennom svangerskapet. Grunnen til at jeg sa at sannsynligheten var større for at de to nurkene i magen var toeggede er fordi i Norge er 70 % av alle tvillinger toegget, og av de 30 % tvillinger som er enegget så kan de ha flere variasjoner av hvordan de ligger i magen:

  1. De kan ha felles morkake og ligge i samme fostersekk (slik kan man med sikkerhet vite at man venter enegget tvillinger)
  2. De kan ha felles morkake, men ligge i hver sin forstersekk (ser man dette på ul, er sannsynligheten stor for at det er eneggede tvillinger, men det kan også være toeggede tvillinger med hver sin morkake som har vokst seg sammen)
  3. De kan ha hver sin morkake og hver sin forstersekk (dette er noe alle toeggere har, men også flere eneggere – derfor er det ingen sikkerhet i å si hva som er i vente med dette resultatet)

Er fosteren i magen hver sitt kjønn er det garantert toeggede tvillinger (finnes unntak)

Det er sikkert mange som mener at det ikke er viktig å vite om tvillinger er eneggede eller toeggede, for meg var det det. Det å ikke vite er noe som plager oss mennesker. Spørsmål om de var en- eller toeggede var noe jeg daglig ble utsatt for, og da føles det rart å ikke kunne gi det rette svaret. Medisinsk sett kan det også være viktig og vite om man har eneggere om noe skulle skjedd. Eneggere kan være donorer for hverandre og blodgivere, og har en av dem fått en arvelig sykdom er det viktig at den andre blir sjekket for det samme da sannsynlighten er stor for at sykdommen kan komme der også. Jeg håper jo selsagt vi alle slipper sykdom og ulykker, men dette var grunnlaget som gjorde at vi valgte å ta en harmøls DNA test (spyttprøve).

Grunnen til at dette opptar meg, er fordi jeg har pratet med flere tvillingmødre med eksakt samme historie som meg. De er skråsikre på at barna deres er eneggede selv om ingen andre enn de nærmeste ser forskjell på dem. Da DNA-testen er utført kom svaret; legene (ikke alle) tok feil. Tvillingene var eneggede til tross for at man kunne se to morkaker og to forstersekker i magen.

 

Del gjerne innlegget slik at flere kan lese det 🙂

Work hard!

Og da satt jeg meg ned i sofaen. Klokken er 22:59 i skrivende stund så det kjenner jeg var på tide. Dagen vår startet kl 9. Vi fikk ikke jentene i seng før 20 i går så det var nok derfor de sov en time lengre enn de pleier til morgen i dag. Perfekt for en lørdags morgen. 

Vi var inne og koset og tullet alle fire frem til klokken var 12, da var det tid for jentenes daglur og vi startet på uteprosjektene. Og i morgen trur jeg faktisk vi klarer å bli så godt som ferdig med jobbingen. Det er meldt en del regn så jeg håper det er lokale byger som stryker forbi for jeg har så lyst til å kunne nyte uteplassen snart i stedet for å jobbe med den. 

Jentene er bare helt utrolige, de leker og leker og leker når vi er ute. I timesvis holder de på uten andre avbrytelser enn litt mat- og drikkepauser. Det er så fantastisk deilig, for hadde de maset på oss hadde vi ikke fått gjort særlig mye. 

Jeg har ikke hatt fremme kameraet eller tenkt blogg i dag i det hele tatt, for som sagt, vi startet å jobbe kl 12 og avslutten 22:30, så en dusj og nå sofaen. Jeg tok noen bilder av de deilige gulla vår tidligere på dagen i dag, varmen var nesten ikke til å holde ut under jobbingen – kjære vene, jeg følte jeg var i syden i dag. Bildet av meg er jo ganske misvisende etter min beskrivelse av varmen, men det bilde tok BT av meg kl 22, så da var det tid for litt mer klær. 

Jeg gleder meg til å vise frem timevis med arbeid utført av min bedre halvdel og meg selv. Kanskje blir det allerede i morgen, hvem vet 🙂 

Ha en fortryllende helg <3

GjensynsGlede

I dag er jeg så heldig å få passe Sophia igjen. Er rart hvor glad man blir i et lite barn så fort, men så har hun jo hatt mange timer sammen med oss også. Da moren ble sykemeldt valgte hun selvsagt å ha Sophia hjemme. Det skjønner jeg godt, for hva er vel bedre enn å tilbringe tid med barna sine. Men i dag skulle hun avgårde, og jeg ble skikkelig glad da hun lurte på om Sophia kunne være med oss. Bare det å se hvor glade jentene blir av å se igjen Sophia er helt utrolig. 

Dagen i dag har liksom bare gått på skinner, jentene har ikke rukket å være grinete og lei for de har hatt det så moro sammen. Eller det vil si, de har det så moro sammen. Sophia er på skikkelig langbesøk i dag, og nå leker de alle tre ved siden av meg, mens jeg tar meg en liten “pause” med et glass brus, for det er vel helg – er det ikke? 😀 

Og med det vil jeg bare ønske alle en riktig god helg 😀

STILLHET er et dårlig tegn!

Jeg sitter i sofaen med søster, vi er bestevenner og praten går i det tempoet mannfolkene kaller skravling. Jeg har min ferske nevø i armene, så deilig med babykos igjen. Rart hvor fort man glemmer hvor små og hjelpeløse de nyfødte er. Tanken på at mine har vært så små er helt uvirkelig, i hvertfall når jeg titter tilbake i helseboka og ser at jentene mine var hele 4 mnd gamle da de var like store som sin fetter på 3 uker. Plutselig slår det meg at mine egne to har vært veldig stille en liten stund. Jeg ser meg over skulderen og ser de to små hodene ved siden av hverandre rett bak sofakanten. – Så fint de leker – tenkte jeg. Eller, det er vel kanskje litt for stille. Jeg reiser meg litt opp slik at jeg ser hele dem. 


Rampefjes: Olivia v. og Otilie h.                                                                                             Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

“Åh, neeei! Det var litt for stille” bryter jeg ut. Der sitter de to små luringer tildekket av jord fra topp til tå. Olivia snur seg mot meg i det jeg braste ut i Åh, neeei. Hun smiler og dytter en neve jord ut fra munnen sin med tungen, etterfulgt av en deilig latter som forteller at rampestreker må være det gøyeste i verden. Den store potteplanten som står på gulvet var rett og slett for fin til å ikke leke litt med.

Jeg kunne ikke annet enn å le, børste de små og koste opp alt griset. Min søster og jeg ble sittende å snakke om stillhet som alltid er et dårlig tegn når man har små barn. Er det ikke rart, hver eneste gang en rampestrek blir utført blir det heeelt musestille. Og jeg som ikke kunne forstå hvordan mamma og pappa alltid klarte å ferske meg når jeg prøvde meg på et hyss som liten. – Jeg var jo så stille, så hvordan kunne de merke det? – Haha. Så fantastisk. Men at dette starter allerede lenge før et barn har fylt året, det overrasket meg. 

Søster fortalte en god historie fra dagen før der hun satt. Hennes snart 3 år gamle datter satt pent i sandkassen og lekte mens søster ammet sin tre uker gamle sønn. Det begynte å regne og datteren kom løpende opp på terrassen under tak. Søster ba henne løpe å hente skoene sine som hun hadde glemt. Noe hun ikke ville. Regnet gikk fort over og søster ble med ned til sandkassen. Da forsto hun hvorfor datteren hadde sittet så stille og pent i sandkassen og så nektet å hente skoene sine. Bøttene som var der var allerede fylt med vann fra tidligere regnskurer og lille Sol hadde bare vasket skoene sine litt, med en søleblanding hun hadde laget av vann og sand heeelt selv.

 
Olivia                                                                                                                                           Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

 
Otilie                                                                                                                                       Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Så uansett hvor søte og snille barn du har, glem aldri at unormal stillhet gjerne er for godt til å være sant ^^, 

 

Følg oss på Facebook og Instagram

Matinspirasjon til de minste

Denne gangen er det ingen oppskrit jeg har å dele. Men en ny bok jeg vil vise. 
Jeg er veldig opptatt av å gi barna mine hjemmelaget mat av friske råvarer og det er en av tingene jeg synes er viktig å prioritere og legge fokus på. Jeg har alltid laget middager fra bunnen av og jeg er sikker på at det har resultert i at jeg har veldig matglade barn den dag i dag. De har fått smake veldig mange forskjellige smaker og de spiser alt. I hvertfall alt jeg har gitt de og det er mye, alt fra jorbær til oliven, fisk og kjøtt. I tillvenningsfasen til fast føde introduserte jeg de for søte smaker som samtidig var sunne og næringsfulle. Morsmelken/mme er veldig søt, så for å få en god start på den nye maten trur jeg det er lurt å starte med søte retter. Eksempler på råvarer med mye søthet er: Søtpotet, gulrøtter, pastinakk, epler, meloner, pærer, banan, avocado. 

Jeg lot rettene være enkle i starten. Ren eplemost, ren pæremost. Så brukte jeg flere ingredienser sammen: gulrot med eple. Eller gulrot, pastikakk og eple. Søtpotet og brokkoli. 
Etter hvert som de likte de forskjellige smakene tilsatte jeg ingredienser som ga de en ny vri. eks: gulrot, søtpotet og hvitløk. Jeg varierte ofte rettenes smak med å tilsette forskjellige urter: timian, persille, dill og etter hvert basillicum. På denne måten ble de vandt med mange smaker og konsistenser.

Og da kjøtt, fisk og fulg ble blandet inn i rettene var det ingen sure miner eller store endringer fra rettene de allerede var vandt med. 

Når matlaging har blitt en del av det å ha barn er det veldig enkelt og veldig fort gjort, jeg kunne faktisk aldri tenkt meg å tatt en snarvei med å kjøpe ferdigglassene. Jeg lager heller opp en stror posjon hver gang jeg lager mat slik at jeg kan fryse ned noen glass og da er det like enkelt som å kjøpe ferdigglass. 

Men det som kan være vanskelig er å finne på hva man skal lage, hvor man skal finne gode oppskrifter. Jeg har delt noen av mine, men etter hvert blir man selv lei av å lage de samme rettene, og barna blir lei av for lite variasjon. Og derfor tenkte jeg at jeg kunne tipse dere om min nye bok Hjemmelaget BARNEMAT – For barn fra fire måneder til fem år. Av Mikael Forselius. I dag har jeg laget en av hans retter

Denne boken inneholder hele 60 retter som er enkle å lage, og både smaker godt og ser innbydende ut, samtidig som den er tilrettelagt for en travel småbarnsfamiliehverdag. Dette er ikke en bok med mange fiks-faks-oppskrifter som krever spesialinnkjøpte ingredienser, men inneholder ting man finner i de fleste kjøkken i det norske hjem. Rettene kan også likeså spises av voksen som barn. 

Så hvis du sliter med inspirasjonen til å lage hjemmelaget mat til barna dine, er denne boken en veldig god start 😀 

Ha en fin kveld!
 

Babykos

Til lunsj i dag kom min vakre, herlige, snille søster på besøk med sin alt for deilige lille Anton <3 

Hun ønsket å stripe håret sitt uten å betale en frisør for jobben så da måtte jeg leke litt frisør. Vi lo godt da vi tenkte på hva frisøren min hadde sagt om han så meg stå å hjemmebleke håret på søsteren min. Hihi, hva er vel verre for en frisør? 

Jentene fikk akkurat hilst på tante og fetter før de måtte ta dagluren i vognen, og mens lille sov inne satte vi i gang. Da vi var kommet et stykke på vei tittet jeg ut for å se om jentene fremdeles sov. Det gjorde de ikke, og i det siste har jeg oppdaget en liten ulempe med tvillingvogn. Olivia våkner stort sett alltid først, men i stede for å bli liggende å gi fra seg litt lyd slik at jeg kan komme å hentene henne klarer hun å vri seg ut av selen og hva er vel mer moro enn å vekke storesøstra si? I dag da jeg tittet ut hadde hun krabbet over i Otilie sin side av vogna og satt oppå henne. Hun hadde tatt smokken hennes som sikkert var langt bedre enn sin egen og der satt hun og skrattlo. Haha, for et syn. 

Min søster er utdannet fotograf så i dag fikk jeg lurt henne til å vise meg det ene og det andre på speilrefleksen. Jeg synes det er såå gøy å ta bilder, men jeg kan jo egentlig ingen verdens ting om kamera så jeg kjenner at jeg må lære meg litt. Resultatet ble jo at jeg måtte knipse litt, så i stedet for å fortsette med endeløs tekst viser jeg noen bilder fra dagen vår. 

Som dere kanskje ser på en del av bildene så har jeg lært noen tips og triks om å sette fokus der jeg ønsker det manuelt. Jeg fikk også litt tips om hvordan man egentlig skal holde et kamera. Haha, tenk at det egentlig er så mye man skal tenke på når man tar bilder. Det funker jo fint å sette kamera på auto og trykke på knappen, men da er det jo synd å kjøpe et kamera til mange tusen, for ved å gjøre det tar jeg jo omtrent like gode bilder med mobilen. 

Senere i dag kommer det et nytt matinnlegg på bloggen, for nå skal jeg sette igang å lage en ny oppskrift til jentene.

 

Flowers

Endelig er himmelen blå igjen! Været er jammen meg ustabilt de siste dagene/ukene, så nå var det på tide med litt sommervær igjen synes jeg. I dag er jeg i så godt humør. Jeg hadde barnefri hele dagen i går så da fikk jeg unna en hel del rydding og huset er så rent og pent. Var vist et lite sekund til morgen i dag jeg hadde glemt alt jeg gjorde i går, så jeg ble nesten overrasket da jeg gikk inn i stuen som var helt strøken. Allerede nå er det jo leker over hele stuegulvet, men som en av leserene sa til meg i går “husk at leker er ikke rot” og det er jo veldig sant. Jentene må jo kunne leke og kose seg så mye de ønsker, og det står jo ikke på å samle sammen lekene når de er lagt for kvelden. 

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er den beste til å ta meg av blomstene mine og nå var det plutselig ingen fine blomster igjen inne. Men i stedet for å reise å kjøpe nye gikk jeg ut i hagen og plukket med meg litt. Blomster gjør meg så glad, så det var veldig deilig å få pyntet opp med noen friske. 

Så kom jeg over en oppskrift på noen nydelige roser som lages av kaffefilter. Vi gikk inn fra jobbingen med uteplassen nærmere halv 11 i går kveld, og mens vi roet ned i sofaen måtte jeg bare prøve meg. Det var ikke vanskelig heller, faktisk veldig gøy. Så jeg gleder meg til å lage flere. De er jo perfekte pyntegjenstander. Tok meg ikke tid til å male de slik som damen på filmen viser, så det får bli neste gang 🙂 

I hvertall så finner dere filmen om hvordan de lages HER og mønster på rosebladene HER

Nå er det på tide å nyte solen, med mine to små 🙂 

Ha en fin dag! 

Barnefri = vaskedag!

Er det en ting jeg ikke skjønner, så er det hvordan noen mødre alltid klarer å holde hjemmet sitt ryddig og rent til en hver tid. Vel der har dere altså ikke meg. Jeg føler det er slik -> mens jeg ryddet og vasker et rom av huset blir et annet rom rotete og møkkete. Og med det er liksom aldri hele huset strøket samtidig. Det irriterer meg, for jeg blir i så dårlig humør av rotet og ikke minst flau om det kommer et uventet besøk når huset står på hode! Og uventede besøk er jo egentlig noe av det koseligste som finnes. 

Akkurat nå er det helt kriserotete her. Så rotete at jeg ikke tørr og vise det på bloggen. Eller jo, det skal jeg, for det er kanskje greit å vise dere at jeg ikke er flink til alt som så mange trur. Det handler jo om prioriteringer, og jeg har en tendens til å prioritere et prosjekt fremfor å rydde en halvtimes tid. I det siste har det vært mye. I går gikk vi inn etter klokken var blitt 23, vi jobber hver dag med uteprosjektene og selv om en skulle tru at når man er mer ute enn inne så roter man ikke like mye, men det stemmer ikke. Ikke her i alle fall. Inne blir ikke prioritert. Klesvasken vokser og har for lengst rent over skittentøysbeholderen. Oppvaskmaskinen vår har gått føyken, så siden det ikke blir prioritert tid til å vaske opp for hånd når vi har så mye annet vi skulle gjort så hoper det seg fort opp med skittet servise på benkenen, for mat må vi jo ha. Jentene synes det gøyeste i verden er å dra ALLE lekene sine ut over hele stuen, og gjerne gå i noen skuffer og dra ut det de finner der også. Og med to små blir det fingermerker OVERALT! Gulvene, bordet, speil, vegger, tvbord. 

Den ene tanten til jentene hadde så lyst til å passe snuppene i dag, så hun var å hentet de i 10 tiden. Så nå skal jeg legge vekk mr. Mac og ha en skikkelig vaskedag. Og med det henter jeg litt inspirasjon fra mine nydelige jenter i skittentøyskurven. 


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas bilder

IT’S TIME TO DO THE LAUNDRY!