Positiv grensesetting – i praksis

Vi har mer enn hva foreldrene våre var blitt opptatt av å være padagogiske forbilder for barna vår. Jeg har jobbet et år i barnehage med pedagog på pedagog rundt ørene mine dag inn og dag ut. Pedagoger med flere års utdannelse og år med erfaring fra arbeidsplassen. En ting jeg ikke var klar over da jeg startet å jobbe med barn, var hvordan man skal snakke til et barn og gi positiv grensesetting. I teorien lyder det slik: 

Sett grenser uten å si “NEI”, “IKKE” og “IKKE LOV”!  

Jeg skal love dere at jeg slet som et barn på sykkel for første gang i sitt liv.
– “NEI, ikke slå henne”
– “NEI, du får ikke lov til å helle vann på gulvet!”
– “Nei, ikke stjel leken han hadde”

“Hva kunne du sagt i stedet for den setningen, Stine?” Ble jeg ofte spurt. Og etter som tiden gikk ble det lettere.
– “Stopp” (jeg setter meg ned på huk til barnet som slår og fortsetter:, “hva skjer hvis du slår jenta?”
– “Drikke vannet, eller hell det ut i vasken om du er ferdig”
– “Leken var gutten sin, skal vi gi den tilbake og finne en ny?” 

Jeg observerte mine kollegaer godt, de er jo alle forskjellige, noen er flinkere til å være pedagogisk enn andre. Og til min glede så jeg godt hvorfor man skal kutte ut ordene, nei, ikke og ikke lov til barn. De som klarte dette med glans fikk alltid den resposen vi ønsker å få fra barna. Et tankespinn over hva man kan gjøre i stedet for å gjøre “noe dumt”. De som derimot lot seg irritere selv og sa med en sint stemmme, nei, ikke og ikke lov – møtte barn som skrek tilbake, ble mer sint, eller fortsatte å gjøre “rampestreken”

Hvorfor skal vi ikke si, NEI, IKKE og IKKE LOV  

Barn hermer etter oss og lærer av alt vi gjør. Blir vi sinte og frustrete smittes det over på barna. 
Enkelte barn tåler ikke å få et nei, de kaster seg ut i et sinne eller i en frustrasjon fordi de ikke får lov til å gjøre det de ønsket.
Mye nei skaper en negativ hverdag med lite utviklede sosialt læringsmiljø. Hva forstår egentlig et barn av ordet nei eller ikke lov? De tenker ikke konsevenser slik vi voksene gjør, de skjønner ikke at om de går rundt med en glassgjenstand at den kan knuse om de mister den om vi bare sier: “nei, du har ikke lov til å leke med den”.

I praksis med egne barn

Selv om teorien er enkel, er det noe annet i praktisk. Det er også forskjell på praksis i en barnehage og i et hjem med egne barn. Jeg trur og føler at jeg klarer å være pedagogisk ovenfor mine barn, men så tar jeg meg i det gang på gang hvor mange ganger jeg sier nei, ikke eller ikke lov i løpet av en dag. Jeg trur nesten det er de mest brukte ordene i hverdagen. 

nei, det er mamma sin” – smiler jeg
nei, du kan ikke ta boka til søsteren din, når hun sitter å leser i den” – sier jeg litt oppgitt etter å ha sagt det 10 ganger tidligere samme dag. 
NEI! Stopp, ikke bli sur for at maten ikke kommer fort nok, ser dere ikke at jeg smører skivene deres nå?” Sier jeg med en krass tone 
NEEEEI!! DET DER ER IKKE LOV!!!” Roper jeg ut mens jeg løper inn i stuen fra kjøkkenet som jeg holdt på å rydde av etter maten, da jeg plutselig oppdager at jentene har fått tak i rosebuketten på stuebordet, tømt ut vannet i vasen på gulvet og står og river av roseblad etter roseblad. Jeg tar tak i et barn og setter henne litt brutalt ned i sofaen før jeg hiver meg til og sett hun andre ved siden av. De ler av hoppeturen ned i sofaen og jeg kjenner frustrasjonen bygger seg opp enda noen hakk. 

Det føles rett og slett umulig å kutte ordene nei, ikke og ikke lov til barn som er så små at de ikke skjønner et ord av hva jeg sier om jeg ber de reflektere hva som skjer om de står på en stol på et bein og danser. Falle ned å slå seg? Hva er det egentlig??  

Det er ingen barn i en barnehage som klarer å få deg mer frustrert og sint enn dine egne barn. Og blir vi rammet av disse tilstanden skal man søren meg være god for å klare å sette seg ned med en rolig tone og gi positiv grensesetting for den hundrede gangen i løpet av dagen.

Jentene var trøtte og sultene, de gikk i beina mine og lategråt og hyla, tydelige misfornøyde. Jeg sto på kjøkkenet og laget klar middagen så fort jeg overhode kunne. Den intense serringen trengte seg sterkere og sterkere inn i skallen min, som også begynte å bli sliten og lav på energi:

“!!ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!” Hyler jeg ut, “HØRER DERE HVORDAN DETTE ER FOR ØRENE DERES??” – frustrasjonen fikk det til å renne over, jeg hylte tilbake. Vet dere hva jeg oppnådde? To jenter som hermet etter mammaen sin og økte støynivået med 10 desibel! – Kanskje ikke det lureste jeg har gjort. Potene var enda harde da vi spiste, men med nytt påskudd av energi fikk vi alle kommet tilbake til hektene igjen med smil om munnene. 

Jeg beundrer de få som klarer å holde seg rolige og pedagogiske til en hver tid for sine egne barn. Jeg blir så imponert, jeg prøver så hardt jeg kan, men “nei, “ikke” og “ikke lov” ramler ut av munnen min fortere enn jeg rekker å tenke…
Det er rett og slett en kunst, som krever en god dose trening. Takk og lov for at vi har en ny mulighet hver morgen til å si “nei” litt færre ganger.

 – Speiltvillingmammaen – 

 

Høstferie

Woho, nå begynner blåmandagen å gå over til nok en herlig mandag. Kusinen min på 12 er kommet for å ta litt høstferie med oss. Hun elsker barn og hest, og da er jo kusine Stine favoritt stedet og dra til i ferier. 

Bladene har begynt å forvandles i nydelige høstfarger, jakker og skjerf er funnet frem og epler og pærer henger modne på trærne. Selv om jeg alltid tenker at høsten er den verste årstiden fordi det da blir kaldt, regn og mørk dag inn og dag ut, kommer jeg også på hvor fantastisk høsten også er. Hvor koselig det er å tenne stearinlys og sitte under teppe når det er litt huskaldt. Og så fantastisk vakkert det er ute når solen skinner og trærne viser seg i rødt, gult og oransje.   

Jeg fikk akkurat noen herlige bilder som Kamilla tok i studioet sitt sist uke av høstjentene ^^, Utrolig koselige bilder. 

Også fikk jeg akkurat mail om at en artikkel jeg ble intervjuet til er lagt ut på mammanett.no, HER – for dere som vil lese 🙂

Ha en nydelig dag alle sammen 🙂

 

Blåmandag?

Klokken er 07:45 og allerede kan jeg påstå at denne dagen er en blå-mandag. Det er ikke kaldt her, men jeg fryser. Jeg er våken, men hjernen sover. Øynelokkene er hovene, halsen er tørr og klør, og nesen er ikke til å puste igjennom. Jeg var oppe kl 7, selv om tiden jeg sovnet i går ikke tilsier at jeg burde være våken enda… Jeg er så trøtt – nei, jeg har mye å gjøre.. Var tankene da vekkerklokken ringte. 

Når jeg ser meg rundt er det rot og hundehår overalt. Jeg får mark av synet. Helgen skulle være så effektiv, noe den også har vært som dere kan se ved fraværet her på bloggen. Jeg har sydd og jeg har malt dører i tillegg til at jeg har vært med venninne og i familieselskap.
Jeg støvsuget to ganger i går, men allikevel er gulvet i stuen dekket av et svart teppe med hår. Jeg fatter ikke at det kan være så mye hår på den hunden vår. Støvsugerpose på støvsugerpose blir full selv om jeg børster det jeg kan ute med et resultat av at det ser ut som jeg har flådd et dyr. Heldigvis er røytetiden snart over….

I går hadde jeg sysperre. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte ta opp igjen en søm jeg hadde sydd. Åpenbart ikke konsentrent. Til slutt hadde jeg lyst til å kaste symaskinen ut vinduet og kaste de to kjolene jeg satt og sydde. Fornuften holdt meg igjen.  Og etter å ha sydd en kjole to ganger, kanskje tre med alle sømfeilene så er den ene endelig ferdig. Men passer den? Aner ikke! 

Prøvde å ta et bilde av meg selv med kjolen og rotet i bakgrunnen til dette innlegget – BATTERY AXHAUSTED 

Haha..! Drikker noen kopper kaffe mens jeg rydder og venter på at jentene skal våkne jeg, så snakkes vi igjen om litt 😉 

God høstferie til alle som har det 🙂

Strike a pose…

… at the horseback! 

Jeg har blitt etterlyst i dag, så det er vel på tide å komme med dagens innlegg 🙂 

BT er i Oslo denne helgen, så jeg er alene med jentene, og i dag var min beste venninne hjemme her på besøk så jentene og jeg har tilbragt mesteparten av tiden sammen med henne. Jentene har hatt en periode nå hvor de har tullet på kveldene og natten, det samme skjedde i går kveld, så i dag måtte jeg faktisk gå opp å vekke de 10:30. Haha. Stakkar, de var nok trøtte.

Vi rakk ikke mer enn å spise og skifte før vi tok turen til stallen hvor vi møtte venninna mi. Hun solgte hesten sin for litt siden da hun skulle flytte så hun var helt klart med på en stalldate.  


– Queen og Kaja – 

Jentene sov dagluren i vogna, mens vi fikk ridd litt. Helt perfekt
Og siden Queen titter innom bloggen i dag må jeg jo gi en liten tilbakemelding på innlegget hvor jeg spurte om dere ville lese min historie om Queen’s Diamond. Jeg kommer helt klart til å dele historien med dere, for gud så mange som var positive til det. Det var virkelig hyggelig å høre 🙂 

Første innlegg kommer til uken 🙂 

 

Tidsangst

Et sug stikker meg i magen i det jeg oppfatter at det er fredag. Fredag igjen? Det kan ikke være mulig! -Tenker jeg, mens det bygger seg opp til en panikk i hodet mitt. Tankenene virrer fra det ene til det andre, som om jeg prøver å få på plass uken dag etter dag. Det blir et enda større kaos, og jeg griper hånden om mobilen – 26. septemper – leser jeg. –Var det ikke akkurat august? Er vi snart i oktober?! 

Jeg får ikke vondt i magen fordi det er fredag, fredag er min favorittdag i uken. Men jeg forstår ikke hvor det blir av dagenene i mellom. Og når fredagen ringer inn, vet jeg at enda en uke hjemme med mine to små som skulle være baby i en evighet er over. Enda en uke som jeg aldri vil få oppleve igjen har rent vekk som sand i mellom fingrene. Uansett hvor bitende trøtt jeg er på morgen står jeg opp kl 7 for at hver dag skal bli så lang som mulig, enda jentene ikke står opp før 8-9. 

Jeg ser for meg, meg selv i hodet mitt. Jeg løper en lang koridor, så fort jeg kan. I enden henger en stor klokke med visere som snurrer alt for fort rundt og rundt. Jeg når klokka og kjemper i panikk og sinne for å få viserene til å slutte å snurre så fort. – Dette er min indre tidsangs. Jeg tenker på hvordan det var før, den tiden jeg også syntes tiden gikk fort, men den tiden jeg også hadde dager hvor jeg kjedet meg, dager støvkornene sto stille i luften og hvert tikk fra minuttviseren virket som en evighet. Disse øyeblikkene er nesten glemt i nå. Jeg husker ikke hva god tid er, jeg husker ikke sist jeg kom for tidlig og jeg husker ikke sist jeg kjedet meg. 

De to små som ligger over meg og sover i dette øyeblikk har beriket hver dag med latter og glede. De tryller vekk dagene fordi de ikke gir rom for å kjede seg. Klokka i hodet mitt jeg kjemper en kamp med, forvandles til mine to små barn, jeg knekker sammen på kne, jeg griper de med armene mine og drar de inn til meg. Jeg kjenner hvordan morshjertet slår for dem og innser at tiden kan gå så fort den bare vil så lenge jeg kan gi mine barn en klem. 

Oppsummeringen av uken faller på plass, den ble ikke bare borte, den ga nye minner for livet. 

  • Damen fra Stavanger som nesten gikk i stå av hvor nydelige jentene var på butikken, og sa med en grøtete stemme: “du har jo to, så heldig du er”
  • Den lage skogsturen med familien sist søndag som beviste hvor sterke vi alle er, og hvor hyggelig vi har det på tur sammen.
  • De nye bæremeisene vi kjøpte og fikk denne uken som blir starten på mange fine turer sammen som en familie
  • Olivia som plutselig sa ordrett “natta” til gjestene våre for første gang da hun skulle legge seg
  • Stua som endelig ble ferdig
  • Jentene som ikke klarte å legge fra seg pelsputene i jeg hadde sydd fordi de var så myke og gode å kose med. 

Uansett hvor store barna mine blir, kommer jeg nok aldri til å bli klar for å gi slipp på dem, selv om jeg vet jeg må…

– Speiltvillingmammaen – 

 

Sy trekk til IKEA barnestol

God kveld alle 🙂 

I dag har jeg fått sydd ferdig ett trekk til den ene stolen til jentene. Det var flere som nevnte at de hadde like stoler fra IKEA til sine barn da jeg la ut første bilde av våre. De koster ikke mer enn 150,- og barna elsker dem, så stolen er virkelig fin å ha i alle småbarnshjem. Men det er en aldri så stor feil (spør du meg) på disse stolene, og det er at trekket er kremhvitt. Kremhvitt og barn? Det funker ikke i dette hus i alle fall, og flere spurte meg om jeg kunne dele fremgangmåte om jeg fikk sydd nytt trekk til stolene.

Jeg har tenkt meg frem til min løsning, den er super simpel å sy selv for en helt nygebynner bak symaskinen. Kun rette sømmer, og ingen ting innviklet. Så her kommer den: 

Til en stol trenger du:

  • 160 cm stoff.  (bruk et stoff uten stretch)
  • (trykk-knapper) 

Det første du skal gjøre etter at stoffet du har kjøpt er vasket og tørket (grunnen til det bør vaskes først er fordi stoffer kryper litt ved første vask, og da kan trekket bli for lite om det ikke er vasket før du setter i gang å sy), er å klippe ut to rektangler i målene på bildet over. 

1. Klipp ut stoffbitene. 

2. Brett alle kortsidene to ganger inn for å sjule klippesømmen. Strøy over bretten din så den holder seg slik. 

3. Viser hvordan kortsidene av begge stoffstykkene blir når du har brettet

4. Sy langs kortsidene for å feste bretten. Sy alltid med fremsiden av stoffet opp mot deg for best resultat, og bruk strekene på symaskinen til å sikte inn stoffet så du syr så rett du kan.

5. Viser søm fra fremsiden

6. Viser søm fra baksiden

7. Finn frem den lange delen og legg den på gulvet med fremsiden av stoffet opp mot deg. Brett så den ene kortsiden 6 cm tilbake over stoffet og fest med nåler i hver side. Den andre skortsiden bretter du 34 cm tilbake over stoffet og fester nåler langs kantene (tre på hver side holder 😉 ) 

8. Finn frem det minste rektangelet og legg det rett mot rette over stykket av stoffet på det store rektangelet som synes. Det skal passe ganske godt i mellom der. Fest med nåler.

9. Sy langs hele langsidene på begge sider. 

10. Viser en god søm. Først en rett så en sikksakk på utsiden. 

11. Du er faktisk ferdig med å sy og kan vrenge stoffet og tre inn puten fra IKEA stolen. 


Hvis puta blir stående for mye ut når du setter den på plass i stolen kan du feste på et par trykk-knapper på hver side – slik:

1. Brett hodeputa tilbake slik den skal være

2. Merk av to punkter i hvert hjørne av puta

3. Ta ut puten inni trekket ditt og fest trykk-knappene til stoffet der du har merket av (obs: ikke igjennom begge stoffene, du må tre hånden inn i trekket slik at du fester knappen i bare den ene delen.)

4. Viser de fire trykk-knappene om du ser GODT etter 😉

Tre inn puten igjen og fest knappene i hverandre. Verre var det ikke 🙂 

 

P * E * F * E * K * T * E – k r ø l l e r

REKLAME

Sist uke la jeg ut et bilde på IG hvor jeg hadde krøllet håret og fikk noen spørsmål om hvordan jeg lagde krøllene mine. Svaret er enkelt: MAST 
Og det er faktisk en revolusjon for min del etter at jeg startet å bruke MAST sin krølltang.Tidligere har jeg hatt den gode gamle krølltangen med en slik klips på som man fester håret med før man beynner å rulle. Den er det LENGE siden jeg ga opp, jeg har alt for mye hår så slike blir alt for små, i tillegg legger de ofte fra seg et merke i håret ved klipsen på tangen – ikke pent! Så hva gjorde jeg da siden jeg elsker å ha krøller, jo jeg brukte rettetangen til å lage krøllene. Det blir store fine krøller, men det tar enormt med tid å bruke en rettetang for å lage krøller sammenlignet med å bruke en krølltang. Det er også vanskelig å få krøllene jevne ved bruk av rettetang.  

Dette er heldigvis historie, så nå kan jeg vise dere hvordan jeg lager krøllene mine i dag. Det er super enkelt, det tar kort tid og det gir et perfekt resultat. 

Krøllstaven til MAST har en liten sort støtte helt i enden av varmedelen som man setter krøllstaven på når den er varm slik at varmedelen ikke går ned i materialene, denne lille støtten kan også brukes til en ting til, nettopp å holde fast håret som skal krølles. Det er super enkelt – du tar en sesksjon hår på 2-5 cm legger den på den lilla siden av den sorte støttet og snurrer resten rundt varme delen av krøllstaven, holder i ca 5 sekunder før du slipper og får nydelige krøller. 

For meg er det viktig med produkter som tar vare på håret, det er ingen hemmelighet at hår blir slitt, og med den lengden jeg har, må jeg være ekstra flink til å passe på det. Derfor bruker jeg et varmebeskyttende produkt før jeg starter krøllingen – noe alle burde gjøre uansett lengde. GORGEOUS KRØLLSPRAY – CURL ENCHANCE er VIRKELIG å anbefale. Dette er et varmebeskyttende produkt som også gir shine og hold samtidig som den lukter himmelsk. 

Et veldig nytting produkt som hjelper deg med å få krøllet håret seksjon etter seksjon for best resultat er delingsklemmene til MAST. Det er så mye lettere å bruke slike enn å sette opp håret som ikke skal krølles i en strikk. Ja, takk til alt som forenkler ting! 🙂

Og slik  blir resultatet når hele håret er krøllet med MAST VOL.1. Se på de nydelige korketrekkerene da^^, 

Jeg avslutter det hele med å gre igjennom håret for å separere krøllene litt før jeg avslutter med hårsprayen STYLING SPRAY SOFT 220ml Art By Henrik Steen. En veldig fin hårspray som gir god hold uten å gjøre håret helt stivt.

At MAST krøllstav er Norges mest omtalte krøllstav er heller ingen hemmelighet. Jeg har ønsket meg den lenge nå, fordi alle snakker om den. Kanskje ikke rart, for den oppfyller alle de gode tilbakemeldingene med glans. Den er rett og slett helt fantastisk! Til og med Rihanna har en ^^, 

Krøllene faller heller ikke ut av håret etter kort tid, bilde under er tatt av håret etter en hel dag på farten samt en god natts søvn. Krøllene blir litt tonet ut og får en naturlig look. 


En liten repitisjon på produktene til perfekte krøller: 

1. GORGEOUS KRØLLSPRAY – CURL ENCHANCE

2. Delingsklemmene til MAST

3. MAST Vol.1 KRØLLTANG (den jeg har) eller MAST Vol.2 KRØLLTANG – for større krøller 

4. STYLING SPRAY SOFT 220ml Art By Henrik Steen

Dette er virkelig produkter jeg anbefaler på det varmeste, og jeg kan love med hånden på hjertet at du kommer til å bli like fornøyd som meg med produktene. 

 

Stua vår

Nå kan jeg vel endelig si at stuen er så godt som ferdig – for denne gang. ^^,

Jeg har bodd her i tre år nå og det har skjedd en del siden den gang! Haha. En ting som er helt sikkert, BT skal få slippe å bry som om innredning av vårt hus. De to øverste bildene viser hvordan det så ut her da jeg flyttet inn, med unntak av blomstene på bilde nr to, de hadde jeg kjøpt. Og hvis dere ser den planta som står på gulvet til venstre for vinduet i bilde to så finner du den igjen på bilde fra stuen tatt i dag. Jeg kaller det kjærlighetsplanta vår, den kjøpte jeg da jeg flyttet inn og lever enda – helt utrolig med tanken på hvor god jeg er til å ta livet av planter!  

Vi malte og jeg byttet ut det ene møbelet etter den andre. Jeg ble alikevell aldri fornøyd før vi tok tak i det grusomme gulvbelegget. Det sies at man kan pusse opp så mye man vil, hvis man ikke er fornøyd med gulvet vil du aldri bli 100 % fornøyd med rommet. 

Dette er nok det rommet jeg har gjort mest på til minst penge. Sofaen er det eneste møbelet som vi kjøpte ny for tre år siden. På det første bilde ser dere en liten titt av sofaen som sto i huset. Hjelpes – ikke var den god å sitte i heller.
Spisestuebordet vårt sto her da jeg flyttet inn og det er vel egentlig etter dette bordet hele stilen min fikk sin begynnelse. Jeg elsket det. Jeg brukte nesten to år på å finne stoler som matchet, til slutt var det mamma som fant de vi har i dag på finn til en billig penge. De var riktig nok i gal farge, men det fikset jeg med et strøk hvit voks og nye trekk. 
TV-hyllen gjorde jeg om fra den gamle sorte som vi hadde fått av mamma da hun og samboeren kjøpte hus sammen og hadde en til overs. Jeg har funnet materialer i låven og skapt min egen stil ved å bruke disse plankene flere steder: Bordet (også fått av mamma ved husskifte) byttet jeg ut glassplaten med planker. Kommode (sto på gården fra tidligere eiere) ble malt og fikk nytt topplokk i samme plankene, speilet over kommoden. IKEA bord med trelampen og blomsten fikk samme stilen og hyllene i spisestuen.  

Jeg har basert hele stilen min på rolige og tidløse farger slik at jeg kan freshe opp med fargede detaljer når jeg føler behovet for forandring. På den måten blir det veldig enkel for ikke å snakke om billig og gjøre om. Kun ved å skifte putetrekk, blomster og lys får jeg en ny effekt av stuen. Nå har jeg innredet med høstens farger. 

(Alle møblene jeg har laget/fikset ligger i kategorien DIY, puter med fremgangsmåte ligger i kategorien syoppskrifter)

Jeg trur at grunnen til at jeg har blitt så fornøyd med stua mi er på bakgrunn av all jobben som er lagt bak. For ved hver kvadratmeter av stua er det noe jeg og BT har gjort på egenhånd. Dette er min og bare min stil fordi jeg faktisk har laget nesten alt sammen selv. Det er faktisk litt kult og kunne si, og noe jeg anbefaler dere alle til å prøve ut. Om det ikke er å snekre sammen møbler så kan man i hvert fall lage mye fint av pyntegjenstander selv. Det er så mye tøffere å kunne si at du har laget det enn å fortelle hvor du har kjøpt det. 

Håper dere liker stuen, like godt som meg. Og at den kan inspirere dere til å finne skrot og rot, her og der og gjøre det om til noe du vil sette pris på 🙂

Disse bildene ble tatt tidlig i dag, hehe. Jeg kan vel ikke skryte på meg å si at dette er et normalt syn av stua vår. Jentene har akkurat lagt seg for dagluren sin, og nå ser det slik ut:

 

 

 

Vixen blog awards

God morgen alle sammen 🙂 

I går tikket det inn en kommentar fra Tonje Helen hvor det sto: “Hei, ville bare legge inn en kommentar å fortelle at jeg har stemt på deg som årets livsstilblogg og årets interiørblogg på vixen blog awards 🙂 Håper alle de andre leserene dine stemmer på deg også” 

Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg blir varm i hele hjerte av at noen tar seg tid til å stemme på bloggen min. Det ville vært veldig stort, ja faktisk en ære å kunne få en bloggtittel for all jobben lagt i bloggen 2014. 

Vixen Blog Awards 2014 åpnet 22. september og trenger din hjelp til å kåre de beste bloggene i 15 ulike kategorier. Du kan nominere så mange bloggere du vil i så mange kategorier du vil. Les om alle kategoriene HER

Det finnes ingen mammablogg kategori, så kanskje jeg kan passe inn i de nevnte kategoriene under i stedet:

Årets blogger er bloggeren som i løpet av det siste året har utmerket seg med sitt unike innhold og sterke personlighet, og som hver dag inspirerer, imponerer og engasjerer sine lesere ? med en aldri så liten dose one of a kind. Det legges vekt på hyppige blogginnlegg.

Årets interiørblogg har et hjerte for interiør og et øye for detalje, og full oversikt over moter, trender og tendenser på interiørfronten. Bloggen bobler over av inspirasjon, originalitet og kreativitet og skaper engasjement hos sine lesere.

NY KATEGORI! Årets livsstilsblogg er hverdagsbloggen som lar leseren komme tett på livet. Bloggen har en personlig og uformell tone, og deler på en inspirerende og engasjerende måte små og store øyeblikk. Hyppige blogginnlegg vektlegges.

Jeg setter stor pris på hver og en stemme, og det er med på å inspirere meg til å komme med nye innlegg fra interiørtips, til sying og personlige innlegg. 
Om du stemmer på meg må du gjerne komme tilbake hit og fortelle meg hvilken kategori du synes jeg passer inn i.  

 

 

 

Madammen

Når kvelden ringer inn – flytter jeg meg over til min egen verdens beste egentid. 

Nettopp til med datter nr 3, min mest trofaste venn, min psykolog og min treningsinstruktør. Kjære Dronninga mi. Høres det ikke rart ut for alle dere som ikke er hestejenter å høre meg si at hesten min faktisk er alt dette? Men så vet jeg at alle hestejenter der ute vet nøyaktig hva jeg mener. Kanksje blir det lettere å forstå for dere som har hund eller et annet dyr man er sterkt knyttet til.

Hver kveld når jentene er lagt, reiser jeg i stallen, det er tiden i døgnet jeg kan koble helt av. Fokusere kun på meg selv og hesten min. Jeg får en stor dose frisk luft, jeg får stillhet og jeg får trent, samtidig som jeg får glede av båndet hesten min og meg imellom. – Det kan vel ikke bli stort bedre?

Jeg har gått mange ganger rundt i mitt lille hode de siste to årene (fra jeg ble gravid) for å finne ut om jeg skulle selge hesten min grunnet tid og penger. Jeg har skrevet salgsannonse på finn, men da jeg skulle poste den klikket hele internett og siden ble det ikke gjenntatt.  
Jeg satt henne på för rett før fødselen, men fikk henne sendt tilbake fortere enn forventet fordi hun viste dem at hun skulle hjem igjen.

Jeg har tenkt en stund på at jeg har lyst til å fortelle hesten min sin histore igjennom mine øyne med dere, det faller jo veldig utenom bloggens essens – så derfor tenkte jeg å høre om dere ville lese den? Litt hest i hverdagen kan vel ikke skade?
Selv føler jeg at jeg sitter på en rørende historie om en hest som skulle bli avlivet, og kanskje er det greit å lese for dere som ikke er glad i hester også? 

Kjører en liten avstemning jeg, skriv “JA” eller “NEI” i kommentarfeltet ettersom du ønsker eller ikke ønsker å høre historen til Queens Diamond igjennom mine øyne.