Jeg har store kameraproblemer om dagen. Helt krise som blogger faktisk. Jeg fant nemlig ut at jentene har blitt litt høyere enn jeg forventet. Jeg hadde lagt kompaktkameraet mitt på kanten av spisestuebordet, Otilie rakk akkurat opp til å prøve å få tak i det, og dermed gikk det i gulvet så det sang. Linsa tok rett og slett kvelden :((( På speilrefleksen har jeg levert tilbake tilleggsblitsen til søstren min, og etter å ha vendt meg til den klarer jeg ikke ta bilder av bevegende gjenstander inne uten å få bevegelser i bilde eller feil lys.. Bhaa. Jeg gir opp, må ta en telefon til min kjære søster å få henne til å kurse meg i speilrefleksen. Hun har jo tross alt bachelor i fotografering.
Jeg har bestilt nytt objektiv til kompaktkamera i dag og kan nesten ikke vente med å få det. Jeg har blitt så ufattelig glad i det kamaeret: Sony a5000.
Men uansett. Det jeg egentlig skulle skrive om var de nye tyllkjolene jeg har sydd til snuppe en og snuppe to 🙂
Jeg hadde egentlig tenkt til å gi opp å vise frem bilder av de to aktive snuppene i ført de nyeste kjolene jeg har sydd til de, men de er jo så søte selv om bildene ikke er så gode, så viser frem alikevel jeg 😀
Det er veldig mange som spør om jeg kan dele fremgangsmåte på kjolene jeg syr, og ja jeg kan det. Problemet ligger i mønsteret. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tegnet det for dere slik at dere kan tegne deres eget. Det er så lite som skal til for at kjolen ikke passer om mønsteret er feil. Så til jeg har tenkt ut det ville jeg heller anbefale dere til å finne et kjolemønster hos stoff og stil. Da får du i hvertfall et mønster i riktig størrelse med i pakken 🙂
Klokken 18:50 lørdag kveld slo det meg plutselig at jeg ikke hadde fått vært avgårde å handlet. Vi skulle jo i bursdag til papsen dagen etter og jeg hadde helt glemt bort at jeg skulle kjøpe gave. Jeg passet datra til bestevenninna mi pga sykdom og jobb, BT handlet inn mat og før jeg rakk å tenke noe mer over det var klokken passert åpningstid for butikkene.
Så hva skulle jeg gjøre da, jo jeg måtte finne på noe jeg kunne lage selv. Jeg tenke først at jeg kunne skrive ut et bilde å legge det i en ramme, men han begynner å få så mange bilder at jeg ombestemte meg. Jeg kunne jo heller lage en liten kalender med bilder av jentene.
Har man en dose kreativitet får man til det meste en sen lørdag kveld, med ting man finner i hjemmet ^^,
Jeg skrev ut kalendersiden på bildeprinteren min. Og så fant jeg frem en pappeske jeg hadde stående. Jeg klippet ut et rektangel som hadde samme størrelse som arkene, bare litt lengere slik at jeg kutt brette bunnen to ganger slik at arkene kunne stå i holderen. Og så klippet jeg ut en støtte, jeg brukte en støtte til et bilde som mal.
Art attack på disney junior skull vise seg å være nyttig. Jeg blandet en del tapetlim med en del vann og penslet på avispapir, så tørkerull så avispapir en gang til og lot det hele tørke.
Morgen etter brukte jeg fingermaling fra panduro som jeg har laget avstøp av jentenes føtter til å male rammen min med.
Og plutselig hadde jeg en fin hjemmelaget og personlig gave å gi bort. Så noen ganger er det kanskje bedre å glemme å handle, for en hjemmelaget gave er jo enda hyggeligere. Spesielt til de som egentlig har alt.
Har du noen morsomme DIY-prosjekter, del de gjerne i kommentarfeltet 🙂
Dagen i dag har gått i ett, og hele dagen har vært en familiedag. Noe jeg setter veldig stor pris på. Vi sto alle sammen opp og spiste en deilig søndagsfrokost i stuen. Så bestemte vi oss for å prøve ut de nye bæremeisene vi har kjøpt. Valget vårt falt på osprey poco premium. Vi gikk en tur til skogen vår som ligger et stykke borte fra gården. Det å komme seg ut er virkelig bare helt fantastisk. Man får tid til å snakke sammen og nyte naturen akkurat som den er. Tyra skjønner med en gang når vi skal ut på tur, hun blir som et lite barn på julaften, og tripper og tripper til vi endelig kommer oss ut døren.
Deler litt naturbilder med dere fra formiddagen vår.
Da vi kom hjem var det tid for dagluren til jentene, noe de ikke hadde tid til i dag, så det ble heller lek og moro i hver sin seng. Haha. Det resulterte i litt vel trøtte jenter når vi skulle reise til pappa i bursdag kl 15, men litt søvn i bilen på veien reddet heldigvis dagen.
Bilde jeg delte på Instagram, SPEILTVILLINGENE, av en trøtt Otilie på vei til bilen.
.
Så koste vi oss hos pappa og jentenes morfar til det var leggetid for jentene igjen. Pappa elsker at jentene våre er så kosete og da Otilie kom inn etter å ha blitt vekt fra bilen, marsjet hun målbevist inn i armene hans og la seg over skulderen. Akkurat hva som smelter et mammahjerte og et morfarhjerte 🙂
Kl 19 var vi hjemme igjen og jeg tok en kort visit til horsi for å møkke og sette henne inn før jeg nå har landet i sofaen med ostepop og cola! Det er egentlig veldig deilig å ha småbarn for da får man litt kveld også etter at man har kommet hjem fra besøk.
Men nå er det filmtid straks, så da ønsker jeg dere en riktig god søndagkveld <3
I sommer var vi innom Nordbyen i Sverige da vi ferierte i feriehuset. Der fant jeg boken SUPERMAT for babyer og barn til 20 NOK :O Boka inneholder mer enn 130 oppskrifter til barn fra 4 mnd til 8 år, og disse oppskriftene passer jo så klart like godt til oss mammaer og pappaer.
Nå er det lenge siden jeg har delt matoppskrift her på bloggen. Grunnen til det er at jentene spiser det samme som oss, og da glemmer jeg litt bort dette med barneoppskrifter. Men i dag tenkte jeg at jeg kunne dele dagens snack som jeg har funnet i denne boka.
Passer til barn fra 1 år og oppover, men også til yngre barn ved å droppe salt og krydder.
Ingredienser:
Søtpoteter har høyt vitamin A og C- innhold, og er en svært rik kilde til fytokjemikalier, som kan beskytte oss mot sykdom
100 gram søtpotet
100 gram pastinakk
100 gram gulrot
Piffikrydder
havsalt
1 ss olivenolje
Forvarm ovnen til 200 grader. Skjær grønnsakene opp i båter. Bland en ss olivenolje med litt salt og piffikrydder i en bolle og vend grønnsakene rundt i oljen. Pensle en langpanne med olivenolje og legg alle grønnsakene utover. Stek i ovnen til alle bitene er møre (25-30 min)
DIPP:
100 gram kremost
1 ss tomatketchup
1 ss helmelk
1 ts oppklippet gressløk
Mens grønnsakene står i ovnen blander du sammen alle ingrediensene til en kremet dipp.
Bon Appetit!
Jentene og jeg synes dette var super godt, i tillegg er det masse god næring for store og små.
Jeg satte meg litt på mac’en nå fordi jeg ville lese nettsaken om mitt DIY-innlegg hos aftenposten.no. Aftenposten lager en artikelserie om DIY med «trinn for trinn». Artiklene skal publiseres en gang i uken frem til jul. Og denne gangen var det mitt DIY innlegg som fikk være med. Jeg har blitt intervjuet tidligere og jeg synes artikelen ble veldig bra. DIY-prosjektet som fikk være med var sengegavelen jeg har laget, du kan se artikelen på nett HER, eller i morgensdagens papirutgave av Aftenposten i boligbilaget.
ENDELIG!!! Det er så ufattelig deilig med alt som faller på plass. Nå har jeg endelig blitt ferdig med utgangsdøren sin innside også. Dere husker kanskje forskjellen ute fra før vi malte til etter, for ikke å snakke om den enorme forskjellen det ble av å bytte ut de gule glassene?
Prosjekt dør ble liggende død i sommer. Men sist uke fikk jeg kommet meg til Montér for å kjøpe grunning, maling og pensel. Det er jo helt vanvittig hva noen strøk (5!!) maling kan gjøre med et helt rom.
Tja, døren så slik ut før jeg fikk pusset, grunnet og malt.
Og her er resultatet etter dørjobbing og litt rydding 😉 Nå gleder jeg meg til gulvet skal bli byttet ut, for gud som jeg HATER det forferdelige gulvbelegget! Haha
Jeg har også fått håndtakene til kommoden som jeg bestilte på ebay.com og fått skrudd de opp. Synes de er skikkelig søte ^^,
Men nå gjennstår det litt rydding og gulvvasking, det er jo tross alt torsdag og vaskedag allerede. Vi snakkes ^^,
Lurer på om BT blir lei av at symaskinen alltid står fremme i stuen ^^, Det er bare så utrolig gøy å leke litt med stoffer og denne gangen har jeg sydd en liten kjole. En baby shower gave til en vordende mor ^^,
Det er allerede 4 år siden jeg så Dronning for første gang. Vi var et stort kull på folkehøgskolen med hest som linje det året. Det var for få hester for de som ikke hadde med egen, og en dag ganske tidlig i høstsemesteret ankom en ny hest som skulle brukes i rideskolen. Dette var vårt første møte med Queen’s Diamond. Hun sto ute med et par andre hester uten noe teppe over seg. Jeg husker hvordan vi så på denne hesten og lurte på hva skolen hadde av resurser til en ny hest. Hun så fryktelig skrøpelig ut. Ikke en muskel, tynn som en strek med godt synlige ribbein og lurvete pels. Vi tenkte at dette måtte være en avdanket traver som skolen hadde fått tak i til en meget billig penge.
Det viste seg fort at Dronninga også var halt på det ene beinet. Hun hadde en stor verkebyll i den ene hoven som resulterte i 2 uker med bokshvile etter behandling. Førsteinntrykket skulle vise seg og bli enda dårligere ovenfor den nye hesten på stallen. Ettersom dagene gikk hvor hun sto innesperret i boksen sin ble hun mer og mer aggressiv. Om man stoppet utenfor boksen hennes for å se på henne kastet hun seg fremover og bet i sprinklene. Hun var tydelig stresset der hun vandret i sirkel på sirkel og la fra seg avføring hver andre minutt.
Denne hesten var ikke mitt “problem” på denne tiden. Jeg hadde med meg min egen hest til skolen, så jeg tenkte ikke noe mer over denne hesten annet enn at hun hadde gitt et dårlig førsteinntrykk på oss alle og var stallens “snakkis”.
Da Queen ble friskmeldt var det på tide at hun begynte i skolen slik som de andre hestene. Hun fikk en fast rytter som skulle ha ansvaret for henne. Jeg trur vel vi alle samlet oss rundt hennes første ridetime for å se hvordan hun var på ridebanen. Det var ingen opptur på inntrykket av hesten her heller. Hun så like skrøpelig ut der. Usikkert, snublete og redd for det meste.
Dagene gikk, Queens rytter og ansvarlige kom stadig med nytt om at hun ble mer og mer engstelig ovenfor hesten. “Hun sparket etter meg da jeg kom med salen i dag” var en typisk setning, eller “I dag stailet hun da jeg kom til henne og prøvde og bite meg”
Helt tilfeldig gikk jeg forbi Queen og rytteren en dag de skulle ut å ri på time. Hun spurte meg om jeg kunne holde Queen mens hun satte seg på ryggen hennes. Jeg stoppet opp og hjalp til. I det rytteren satt seg i salen, rygget hesten to skritt bakover, mistet balansen og falt langflat i bakken. En stor hest på 170 cm i mankhøyde falt som et ett år gammelt menneskebarn som tar sine skritt for første gang. Rytteren veide knapt 60 kg så en så stor hest skal kunne bære LANGT mer enn det uten å miste balansen. Det gikk bra med både rytter og hest og vi sto og snakket om hva som egentlig skjedde. Det kjørte en traktor fordi på veien (50 meter fra oss) samtidig som hun skulle stige på og vi konkluderte med at det måtte være den som skremte henne ut av balanse. Hun var en lettskremt hest og vi hadde ingen annen god forklaring. Derfor holdt jeg hesten en gang til mens rytteren satte seg på ryggen.
BANG!!! Der lå de i bakken – igjen. Rytteren slo hodet sitt i møte med bakken og fra den gang nektet hun ha noe mer med den hesten å gjøre.
