Jeg reiste i stallen da jeg fikk melding om at Queen var rett rundt hjørnet. Følelsen inni meg gjorde meg kvalm, glad, trist, forvirret. Det var rett og slett en så stor balding av forskjellige følelser at jeg ble svimmel av det. Den gjennomtrengende tanken min var:
Har all min jobb med denne hesten vært forgjeves? Får jeg tilbake den hesten jeg begynte å jobbe med for så lang tid siden?
For det var slik hun på nytt ble beskrevet som. Aggressiv, sparket og stailet, angrep med tennene. Nesten ingen turte å ta på henne mer.
Hun hadde stått 8 timer på hengeren da hun kom hjem, jeg tok henne ut av hengeren. Hun var sjelven og oppspilt, travet i sikler rundt meg med hodet hevet mens hun blåste med nesa og vrinsket for å høre om det var noen som kunne svare henne.
Jeg satte henne i boksen for å hjelpe til med bæringen av utstyret mitt, og til min overraskelse så jeg lillesøsteren til rytteren som skulle ha Queen, stå hulkende i armene til kjæresten sin. Hva? Hvorfor er hun lei seg? Mitt eneste inntrykk var at de ville levere tilbake denne hesten så fort som overhode mulig, og der sto hun tårevåt over å måtte forlate Dronninga. Som den nybakte moren jeg var hadde jeg ikke sjans til å stå i mot mine egne tårer av å se hvor trist hun var.
Denne jenta hadde aldri blitt redd for Queen, så Queen hadde funnet sin trygghet på den nye plassen – nemlig sammen med denne jenta. Jenta som hadde overtatt Queen da søsteren ikke kunne ri henne mer. Det var vondt å høre henne måtte ta farvell, for har man skaffet seg et bånd med Queen så handler det om mye mer enn en hest som er god å ri. Så langt mye mer.
Da familien hadde kjørt, leide jeg med meg Queen opp til ridebanen. Jeg gikk inn, lukket etter oss og slapp henne. Etter så mange timer på hestehengeren tenkte jeg hun ville bevege seg litt.
Og sannheten traff meg. All min jobb med denne hesten hadde ikke vært forgjeves! Hun rikket seg ikke en cm fra meg. Jeg begynte å gå, hun fulgte meg som min egen skygge. Jeg jogget, jeg løp, jeg hoppet og ropte – lykkerusen har tatt meg! Hun, fremdels som min egen skygge gallopperte etter, med et hode som kastet seg frem og tilbake.
Jeg bråstoppet, det samme gjorde hun. Og der sto vi, henne med hode i armene mine og jeg med tårer i øynene.
Hjemme igjen..
Jeg var glad hun var kommet i overgangen til juni måned. Jeg kunne slippe henne på sommerbeite med andre hester, og være den mammaen mine små jenter trengte på den tiden. Tid til å være der for dem til en hver tid, jeg var jo tross alt maten og tryggheten deres.
Og like hyggelig var det å rope på Dronninga hver gang jeg besøkte henne på sommerbeite.
“MAMMI, er det DEG!!”
Fortsettelse følger …
“Likes” og kommentarer mottas med STOR takk dersom dere liker historien. Det er tross alt den måten dere kan vise meg om dere liker innleggene mine :*
Som et forsøk på å få ut søvnene i øynene kl 06:50, da BT sa det var morgen – gikk jeg inn på blogg.no for en liten oppdatering. Jeg la merke til at nummer 1 på topplista var et ukjent navn som hadde klart å få over 100 000 norske unike lesere på bloggen sin i går. Jeg trykket meg inn i påvente om å finne et godt blogginnlegg å starte dagen med, hva hadde jeg ventet? Et blogginnlegg med dyp mening og engasjerte lesere?
Engasjerte lesere hadde han, men nei. Det dype innlegget jeg kikket etter var ikke å se. I stedet dukket et nytt innlegg om jenter og kiloene opp foran meg.
Jeg oppdaget dette innlegget en dag for sent åpenbart, for Jack her, hadde allerede skrevet sin *ER KØDD* innlegg i etterkant. Innlegget var for å provosere og se hvor mye oppmerksomhet det var mulig å tiltrekke seg.
Man kan i hvertfall si at det var et suksessfullt forsøk fra hans side. Kvinner og vekt er ikke noe man skal begynne å ha meninger om, i hvertfall ikke i det offentlige. 60 kg, hva er vel det? Jo, vekta til en del av mine ekstremt veltrente venninner som har kroppsfett nærmere “0”, så det er klart folk reagerer. Sinne bygger seg opp, innlegget deles på fb og sprer seg som ild i tørt gress, med en rasende overskrift til.
Et innlegg uten rot til virkeligheten provoserer så mye at det blir som en kreftcelle som sprer seg.
Et totalt meningsløst innlegg, men etter 50 KG STRAND VARSEL, var det vel ikke noen tvil om at dette var en “oppfølger”. Vi burde kanskje ha lært av det første innlegget, men nei, menneskene bet på som krabben som finner et blåskjell med klype og snøre på.
Og det som kanskje verre er – kommentarene!
For bare to dager siden skrev jeg ett innlegg *ORD SÅRER*, det er ingen tvil om at Jack sitt innlegg inneholdt ord som sårer for mange. Men ved å ta en titt i kommentarfeltet skjønner man hvorfor det er krig flere steder i denne verden! Og at mobbing ikke er en utryddningstruet form for kommunikasjon
Innen de første 100 av de godt over 1000 kommentarene, finner du blant annet:
Du er faen me stygg i tryne!! Har ikke noen ord for deg en gang! Herregud….
BRENN I HELVETE
Du burde holde deg unna treningssenteret jævla tosk
Syns synd på dine fremtidige barn.
Fyfan før ein drittsækk du e. Satan.. Bi flau a oppførseln din
Æsj du er garantert det mest motbydelige mennesket jeg har vært borti
Hva faen er galt med deg
Du hører IKKE hjemme i denne verden. Du er et forferdelig menneske.
Er det ikke ganske klart at ved å la seg provosere så mye at man legger igjen en kommentar av verste sort, “like” og dele – så gjør du ikke annet enn spred det provoserende slik en smittebærer som bruker en vert for å hoppe over på neste offer?
Råvare på råvare. Bifftomater, gulrøtter, stangselleri, løk, chili fra kjøkkenplanta mi, rosa nydelig karbonadedeig og tomatpurré. Klar for å lage jentenes favorittmiddag. Spagetti og kjøttdeig. Huset fyltes med det nydelige lukten av en snart ferdig middag. Det siste som sto igjen var et dryss av salt og pepper.
Da DET skjedde!
Korken på saltbørsta falt av! Et lass med hvite perler dekket den hjemmelagde spagettisausen, kjøkkenbenken og gulvet. ” F*** “ Med en stor skje skrapet jeg av hele overflaten i håp om å redde maten. Jeg smakte på den – “oh man, salt! Men det går vel bra når jeg blander sausen med spagetti og ost”
Og slik gikk det! Her er vi ferdige med å spise middag. Otilie brakk seg. Vi andre kikket opp på hverandre og ble enige om å bytte ut en alt for salt middag med en litt mindre saltet pølse i sofen med film på TV. BT tok turen til nærmeste butikk, du vet den butikken: “det er vel trygt å dra til Spar Nykirke, pølser må de vel ha?” Pølser hadde de, pølsebrød også, men det ble å takke seg til ren pølse da pølsebrødene smuldret opp i hendene våre, BT kikket på pakka og la til: “Kanskje ikke så rart, de har jo gått ut på dato!!”
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte dette innlegget. Er det der at jeg ble oppfordret til å skrive om dette i går. Skal jeg starte med å fortelle om den mammaen som kommenterte min venninnes status på facebook, med spørsmålet om hva hun skulle gjøre når hennes 7 år gamle sønn nektet å gå på skolen fordi han ble drapstruet av medelevene? Kanskje skal jeg nevne Odin som bare var 13 år gammel da han endte sitt eget liv på grunn av mobbing?
Nei det er ikke lett å vite hvor man skal begynne i denne saken, men allerede etter disse første linjene kjenner jeg at noe mørkt har sneket seg over meg. Og siden flere 1000 gikk i fakkeltog i går, synes jeg det er riktig og skive om dette temaet akkurat i dag.
MOBBING
Noe med det ordet etterlater seg en avsmak få ord klarer. Vi vet alle hva det betyr, men få av oss forstår virkelig betydningen av ordet. For hvordan kan vi forstå hvordan ett mobbeoffer føler seg om vi ikke har blitt mobbet selv? Men vi har alle opplevd en kommentar i livet som har såret oss. Det sies at man trenger ti komplimenter for å dekke over en negativ kommentar. Hvordan går det da med de som får ti negative kommentarer og en positiv om dagen? Klarer de å klamre seg fast til den hyggelige meldingen, eller synker de ned i mørket, omgitt av selvdestruktive tanker og følelser? Jeg vet med meg selv at det hadde blitt det siste.
Denne moren, nevnt over, bar ikke bare en sorg over sinn sønn som ble mobbet hver dag, men også til barna som mobbet. Hun lurte på hvordan de kunne ha det i sitt eget hjem, når de kunne fortelle de glosene de ga. For ett sted må disse barna lære å snakke på den måten de gjør. Og tanken på hvorfor en mobber har behov for å mobbe er kanskje like trist som historien til mobbeofferet.
Før ble barn mobbet på vei til og fra skolen, i dag blir de mobbet døgnet rundt – var en artikkel nrk.no publiserte denne måneden.
Igjennom sosiale medier er det så enkelt å slenge fra seg en kommentar som slår hardere enn ti slag mot magen. Mobberen må ikke møte blikket til mobbeofferet, med andre ord fjernes det i oss som kunne oppfattet sorgen i offerets øyne, og sette i gang det som kalles sympati. Og spørsmålet, er vi som foreldre egentlig noe bedre når det kommer til denne trakasseringen over nett?
Jeg har ikke tall på hvor mange leserinnlegg jeg har lest som er et direkte personangrep av verste sort. Jeg ser det på facebook, jeg ser det i kommentarfeltene under nyheter på nett, jeg ser det på forumer og jeg ser det på blogger. Et fellestrekk for disse usaklige personangrepene er at avsenderen velger å være anonym, for feig for å stå for hvem man er. Et tydelig tegn på at dette mennesket aldri ville klart å si noe lignende ansikt til ansikt, dog personen vet at det finnet et mennesket denne kommentaren treffer som et slag i magen.
Hvordan skal vi som foreldre passe på at barna våre ikke mobber, om vi er like gode på dette selv. Trur vi at barna ikke oppdager det om vi legger igjen en anonym kommentar over internett?
Hvordan skal vi egentlig klare å stoppe mobbing? Vil ett fakkeltog stoppe dette? Eller vil det bare virke støttende for de mange offerere?
Min oppfordring er å ta et blikk på deg selv!
Uansett hvor mye en artikkel, en status, eller ett blogginnlegg provoserer deg, trenger du egentlig å bruke tid og energi på å skrive en ufin kommentar på det?
Vi har alle feil, og den beste måten å rette en feil på er å innrømme den, jeg har tatt ett blikk på meg selv, og funnet ut at jeg ikke er noe bedre. I min familie har det ikke vært uvanlig at vi har ledd av personer som ser annerledes ut på TV og kommentert det for hverandre. Selv om det har vært hjemme i en stue hvor ingen kunne bli truffet av kommentaren, så har jeg nå forstått at det faktisk er noen som tar det med seg. Barna! Meg selv blant annet. Det gjør faktisk vondt å innrømme det, for hvilken rett har jeg til å kritisere ett menneske, selv om mennesket ikke kan høre meg? Jeg har aldri mobbet noen, tenker jeg, men denne kommenteringen av andre mennesker bak lukkede dører er vel kanskje det som kalles indirekte mobbing og som kan være døren som åpner opp for at mine egne barn en gang kan begynne mobbe et annet menneske direkte. For skillet er ikke stort, i hvert fall ikke fra å si noe bak lukkede dører til å skrive en ufin kommentar på dataen.
Stopp mobbing! Om du ikke har noe positivt å si, la det heller være! Om du ikke klarer å være konstruktiv i din kritikk, gå heller bort fra det. Du har den største innvirkningen hos ditt barn, hvis ikke du gjør noe med deg selv kan du ikke forlange at barnet ditt skal være noe bedre.
En ting er sikkert, en av mine største frykter er at en av jentene mine skal komme hjem en dag og fortelle at hun blir mobbet!
Del om du ønsker å gjøre noe for å stoppe mobbing!
Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig til desember i år. Kanskje ikke så rart siden juleverkstedet er i full sving allerede, dette er fordi jeg skal lage en julekalender til dere med ett nytt DIY innlegg hver dag.
Jeg har allerede 12 flotte DIYprosjekter i hodet, noen av dem er allerede utført, og andre er bare skrevet opp enda, men dette kommer til å bli så utrolig gøy. Jeg har fått en del tips fra dere, og jeg har søk rundt på nettet etter gode råd. Jeg blir helt satt ut av hvor mye fint man faktisk kan lage, og da mener jeg noe som alle kan lage, for bare man ser hvordan det er gjort er det veldig enkelt. Og kanskje jeg er så grei at det kommer oppskrift på juleantrekk til gutt og jente også ^^,
Nå håper jeg på litt godvær snart for jeg må ut i skogen etter pinner og kongler til noen av prosjektene. Det ser ikke ut til at det skjer i dag….
Jaja, tenkte jeg bare skulle gi dere en liten oppdatering på desember måneden, så håper jeg dere gleder dere til DIYprosjektene. Det kommer til å bli en deilig blanding av enkle til litt mer avangserte DIY’s 🙂
Ha en fin fin dag alle sammen, det er jo snart helg igjen :O
Jeg smilte for meg selv mens jeg tenke henne si, bare mamma får lov, bare mamma
Livene skulle ta en ny retning
Igjen skulle det virke som hele hennes liv hadde vært fylt av kjærlighet og godhet. Ingenting som plaget henne, og den harmoniske og rolige hesten var tilbake for fullt. Hun ble sterkere for hver dag vi trente og hver dag var hun like positiv da jeg kom med salen. Jeg hadde begynt å trene mot konkurranse, men så tok livet en ny retning.
Jeg var blitt gravid. Det stopper ikke meg – tenkte jeg og var fast bestemt på å ri til jeg skulle føde. Jeg var ikke så alt for mange ukene på vei før jeg ble nødt til å gi meg. Magen knøyt seg, ble hard som en fotball og det var smertefullt. Jeg prøvde å holde henne i gang med bakketrening og fikk litt hjelp fra andre, men det var ikke lett når jeg kastet opp fra uke 8 til uke 16 i svangerskapet. Jeg orket nesten ikke tanken på å reise til stallen, noe jeg klarte hver dag, men det var nok og møkke og se til at hun hadde det bra.
Jeg lurte på om jeg skulle selge, nei, jeg ville ikke det. Jeg bestemte meg for at jeg kunne legge henne ut på finn på fôr. Jeg ønsket å sette henne bort i ett år. Bli ferdig med graviditeten og barseltiden. Jeg hadde bestemt meg for at om hun elsket sitt nye hjem og de henne så kunne jeg selge henne etter ett år, da var jeg i hvertfall sikker på at hun ville få det bra, og det var det viktigste for meg.
Omsider kom den rette familien for å se på henne, jenta som bare var noen år yngre enn meg skulle gå over fra ponny til hest. Hun var i satsningsgruppen for funksjonshemmede ryttere i Norge. Hennes funksjonshemning var leddgikt, så hun var svakere enn andre. De reiste langt for å få prøvd Dronning.
Samspillet var fantastisk. Og kvelden etter prøveridningen hadde hun sagt til sine foreldre at dette måtte være den beste hesten hun hadde ridd på. Den sensitive Dronningen var like sensitiv under ridningen, hun responderte på de miste signaler og hadde aldri lagt seg på bittet. En hest man ikke trengte å være sterk for å ri, en hest som jobbet under rytteren som om det var det beste hun visste.
Dagen etter var hesten på vei nordover. Dagen var 9.mars, min bursdag. Jeg gråt som et barn da jeg kjørte fra stallen, selv om jeg var sikker på at hun var kommet til rett sted, der hele familien var engasjert i ridningen til døtrene og samspillet mellom rytter og hest var så bra.
Bildet tatt fra besøket, en uke før jeg fødte
Bare en mnd senere skulle de nedover til østlandet for en treningshelg. Bare en time unna meg, så jeg tok med en venninne og magen med de to små som begynte å bli store inni meg. Jeg var der både lørdag og søndag for å se på. Queen hadde begynt å få opp styrken sin igjen etter noen måneder hos den gravide meg uten å bli trent. På søndagen prøvde landslagstreneren å ri henne, hesten gikk som ei klokke, jeg satt med store øyne i tribunen, imponert over at det foran meg var min hest. Landslagstreneren stoppet et øyeblikk og snakket, hun ville ikke slutte og ri og sa “denne hesten er godt grunntrent, hun kan øvelsene sine, alt hun trenger er litt mer styke til å utføre dem”
Queen med Landslagstrener Siri Skahjem på ryggen
Jeg var virkelig stolt som en hane, det var den nye familien hennes også. Det var lettere å si “ha det” denne gangen, og jeg hjalp de med å sette henne på hengeren da hun var litt sta på det før vi forlot hverandre igjen.
Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en melding fra rytteren, hun var redd for at jeg ville ta henne tilbake. Jeg fortalte henne igjen at jeg ikke kom til å gjøre det om hun ville ha henne etter ett år. For meg var det viktigste at hun ville komme til et bra hjem, og jeg hadde ikke klart å kreve henne tilbake ett år senere og knuse familiens hjerter.
Dere lurer kanskje på hva som skjedde, for jeg har jo Dronningen den dag i dag.
Bare en uke etter jeg hadde vært å sett på Queen lå jeg inne på sykehuset og jentene kom 8 uker før tiden. Jeg glemte alt som var av hestebetydning, de to små stjal all oppmerksomheten min. Så fikk jeg meldingen.
Queen var blitt agressiv, og de fleste var redd henne. Rytteren turte ikke ri mer etter å ha falt av henne. Meldingen fikk det til å revne inne meg, jeg var så sikker på at hun var over denne tiden. De siste væterinærbesøkene hadde gått over all forventning, skoing var ikke lenger ett problem, hun hadde funnet en fin familie, men desverre var rytteren litt usikker og da hun ble redd for Queen som kastet henne av i ridehuset en dag hun skatt var det som om hun forsvant tilbake til sitt gamle jeg. Stedet hvor det var bedre å jage menneskene unna seg. Kanskje var det at hun sto for lite ute og følte seg fanget i en boks, eller at hun sto på beite alene ? Jeg vet ikke, men jeg vet at menneskene som var rundt henne var godt hestevandt og særdeles snille mennesker.
I kontrakten var det to måneders oppsigelse for begge partner. Etter en månede kom hun hjem. Hun hadde påført seg ett sår på bakbeinet som de ikke turte å sjekke opp. Hver eneste dag gikk jeg med ett mageknip over hesten min, til tider kjente jeg at noe plaget meg så sterkt uten å forstå hvorfor før jeg kom på at det var dette med hesten min som knagde på meg. Ikke før dagen hun skulle komme hjem kjente jeg at den vonde følelsen i magen slapp taket. Men tankene på hvordan jeg skulle klare å ha en hest på dette tidspunktet ved siden av to bayber og studie gnagde meg og hjemsøkte meg hver time.
Kunne jeg selge henne? Ikke nå..
Fortsettelse følger…
Jeg har lyst til å lage en film av oss til det siste innlegg i denne historien som snart nærmer seg slutten. Trykk på “liker” knappen i bunn av innlegget om dette er noe dere ønsker ^^, Eller sleng igjen en kommentar med din mening.
Etter vi var i svømmehallen i går, fantes det ingen tid til å gre og føne håret etter dusjen. Når man har med to små på et stort sted er fokuset ett litt annet, man drar på seg klærne i en fei før man konsentrerer seg om å få kledd på to små som synes det er mer gøy å løpe rundt nakene, samtidig som man prøver og gjøre påkledningen morsom for at man skal slippe to små som hyler i sinne fordi klær er teit!
Som barn har jeg hatt pinnerett hår, ikke fall et sted og det var jo da så klart ikke noe jeg ønsket meg mer enn fall i håret. Og det fikk jeg. Etter en graviditet tok håret mitt en ny retning, og plutselig har jeg fått et hår med fall i alle rare retninger. Jeg fikk aldri de fine krøllene eller fallet som la seg pent rundt hodet mitt. Jeg fikk bulkete hår! Og bare i bakhodet. -_-
Håret mitt havnet i en strikk og ikke før i dag orket jeg og bry meg noe mer om det.
Og da ser det slik ut
Heldigvis for meg finnes det så mange gode produkter i dag at det ikke tar meg mer enn ti minutter å forvandle tidenes buste hår til et glansfullt hår med frisørfølelse. I dag hadde jeg lyst til å rette det ut, jeg har fått ny rettetang, enda en MAST hårvarmer i samlingen min. Weee. Jeg er så forelska i MAST, de har så gode produkter. I tillegg har jeg fått meg MAST sin nye hårbørste.
Jeg kunne godt skrevet om alle funksjoner og kaliteter de forskjellige produktene har, med siden dere kan lese om MAST Gixmo Straightener HER, og MAST Ricci Grande Hair Brush HER, vil jeg helle fortelle dere hvordan jeg synes disse produktene er i mitt hår.
Naturbørsten til MAST: Jeg trur kanskje jeg er verdens mest kresene på hårbørster, ja, jeg har faktisk alltid med min egen hårbørste til frisøren. Ikke fordi jeg er redd for å bruke en hårbørste som har vært i ett annet sitt hår, men rett og slett fordi det kun er ett fåtall av børster som jeg faktisk kan gre håret mitt med. Jeg har ganske stritt og tykt hår, og de fleste børster lager floker i håret mitt, eller drar de sammen til en større og vondere floke. I tillegg er jeg så hårsår at jeg ikke kan bli snakket til mens jeg grer meg uten å tenne på alle plugger. Haha. Jeg har tidligerer hatt to børster, en til å gre flokene ved hodebunn som ikke lugger, og en grovere børste til resten av håret, men denne kan jeg kun bruke om jeg har mulighet til å holde håret, hvis ikke lugger det alt for mye. Nå kan jeg faktisk legge de to gamle børstene mine på hylla, for MAST sin lugger ikke og jeg har heller aldri gredd hele håret mitt på kortere tid! Det er virkelig tre ganger hurra!!!
MAST rettetang: Det første jeg åpnet øynene mine for var vibrasjonen som startet da jeg lukket den om en seksjon med hår. Det står at denne vibreringen gjør rettningen både raskere og enklere, det kan jeg helt klart skriver under på. Rettetangen er varm på en, to, tre og når det går like raskt å rette håret må jeg gi denne rettetangen en 6’er. Den skal også være pleiende for håret. Jeg er vandt med å måtte dra rettetangen 2 og 3 ganger i mellom samme seksjon for å få håret helt rett, MAST EN gang. Bare det i seg selv gjør jo at denne rettetangen sliter midre på håret enn en annen rettetang.
Siden jeg har så mye hår, må jeg dele opp håret i seksjonen for best resultat. Til dette bruker jeg MAST sine hårklips
Økologisk tørrolje fra Terre d’Oc. Jeg påfører alltid en olje i håret etter jeg har fikset det, håret ser glattere ut, kjennes glattere ut, og det buster seg ikke til like lett med olje. Denne oljen kan brukes både i hår og på kropp og fungerer også som varmebeskyttende.
Tiden min hjemme med jentene renner ut, og i dag kjente jeg at jeg måtte ha litt kvalitetstid uten om det vanlige. Jeg ringte søsteren min som også er hjemme i permisjon med minstemann og lurte på om hun ville bli med til Drammensbadet. Det var hun med på og etter litt ringte hun meg og lurte på om bestevenninna hennes med sønn kunne bli med også. Omtrent samtidig spurte min beste venninne meg om vi skulle finne på noe i dag, så da ble hun og datteren med også. En helt vanlig mandag ble rett og slett ekstraordinær for store og små.
Må si det var skikkelig godt å bare leve livet litt etter en lang periode med stor innsats på kjøkkenet. Jentene bare elsker å bade, og i dag var de så store at de skled på sklien helt selv ^^,
Jeg er av typen veldig skeptisk til nye ting, jeg er sikkert den siste som oppdaterer mobilen og fb fordi jeg ikke liker endringene. Jeg fikk spørsmål om å motta noen batteridrevende stearinlys fra buyhelse.no. Som vanlig var jeg veldig skeptisk, for jeg elsker ekte stearinlys, ikke før jeg var inne hos buyhelse på et møte og fikk se batterilysene i levende live klarte jeg og si ja. Det startet med to lys som jeg fikk med meg hjem etter møtet, to lys som var nok til å få meg til å skrike etter flere. Haha.. Jeg bare elsker disse lysene av så mange grunner, og her er mine:
kommer med fjernkontroller eller med timer på lyset slik at de kan skru seg på til ønsket tid på døgnet og av igjen etter 5 eller 10 timer.
har lys som blafrer naturlig som et stearinlys
brenner ikke ned og blir stygge, de er like fine hele tiden
kommer til innebruk og utebruk
jeg kan lage lysdekorer utenom det vanlige fordi det ikke er noen flammer og ta hensyn til
Jeg slipper å skrape stearin fra lys som har rent
jeg trenger ikke være redd for at jentene skal få tatt på lysene og kan nå ha lys steder jeg ikke kunne hatt levende flammer
jeg kan ha stearinlys i rom jeg ikke er i uten noen fare for brann. Det er faktisk ingenting som er mer koselig enn å komme inn på kjøkkenet eller soverommet når det blaffrer i ett stearinlys eller flere nå i høstmørket
lysene er laget av voks som ser ut som og kjennes ut som ekte stearinlys, de har et veldig riktig lys, ikke for hvitt eller grønt, bare naturlig gult.
Her har dere mine forskjellige lys til forskjellige bruk fra Buyhelse.no
Ute foran inngangsparitet vårt har jeg lys nr 1 og nummer 2
1: står i en åpen lyslykt og skinner meg velkommen hver kveld. Denne tåler både regn og snø, og har hull i midten av lyset slik at vannet kan rennet bort.
2: De tre utelysene med fjernkontroll har jeg plassert i to utelykter og skaper en veldig god stemning, når Tyra er ute å tisser for kvelden skrur jeg de av med kontrollen uten å komme gå ut selv.
3: Lysestaken jeg lakket denne uken har også fått byttet ut telysene med batteridrevende telys. Disse står og lyser hele døgnet, så om morgen og om kvelden skinnen den så nydeligen på den mørke veggen. Jeg har hatt denne lysestaken i lang tid nå, og selv om jeg elsker å ha huset fullt av stearinlys har den blitt alt for lite tent, rett og slett fordi det er litt tiltak.
4: De smale lysene står i stuen på kommoden jeg pusset opp tidligere, og hva er vel ikke gøyere enn å lage en kreativ dekorasjon ut av det hele. Lysestakene er rødvinsglass snudd på hode, med papirrosene jeg har laget inni
5: På soverommet har jeg laget en lysedekor ut at 3 pack’en med batteridrevende lys med fjernkontroll. Jeg har siklet på denne krukken lenge uten å vite hva jeg skulle ha oppi helt til jeg kom på at jeg kunne ha batterilys i den, så da måtte den kjøpes. Synes det ble utrolig fint. Og på soverommet er det perfekt med en fjernkontroll til lysene slik at jeg kan skru de av når vi skal legge oss fra sengekanten
6: Sist, men ikke minst – de batteridrevende lysene i krem, med bølget kant. Jeg trur kanskje disse er favorittene mine, eller i hvertfall utseende messig, for alle lysene har sin praktiske bruk, så jeg vil mye helle ha lysene med fjernkontroll på soverommet enn disse for eksempel. Men disse lysene er så utrolig lekre, de ser så ekte ut i tillegg har de en svak duft av vanilje. Ikke for mye, men nok til gi fra seg en herlig aroma. Tidligere hadde jeg de i stuen, nå har de flyttet inn på kjøkkenet sammen med urtene mine og lyser opp kroken på det nymalte og plutselig veldig fine kjøkkenet vårt
Lurer på om du ble like overbevist som meg av å se disse bilde, jeg tviler, for jeg trur ikke det går ann å skjønne hvor fantastiske de er før man får seg noen i eget hjem ^^, Jeg har en liten rabattkode å dele med dere om dere ønsker å teste de ut, den gir dere – 25,- for hvert lys uansett type og rabattkoden er SPEILLYS, gyldig frem til 15.12.14
Til slutt må jeg kanskje understreke at disse lysene er blandt de vakreste på markedet, slike lys finnes i mange billige varianter med falske flammer, feil lys eller plastikkutseende. Dette gjør at de koster mer enn billigvariantene. Sammenlignet med stearin er de faktisk billiger tru det eller ei, la meg vise dere ett regnestykke:
3pack smale batteridrevende lys sammenlignet med 3 kubbelys av stearin
Hvis du kjøper et fint kubbelys med litt størrelse koster det fort 40,- (du får billigere også, men 40,- koster de jeg pleier å kjøpe) De har en brenntid på ca 50 timer – 2 døgn. 3 kubbelys koser da 120,- med en brenntid på 2 døgn.
3 pack smale batteridrevene lys (de som står på vinglassene) koser 499,- du må i tillegg kjøpe batterier. Til de tre lysene trenger du 6 batterier, du får kjøpt en 6 pack med first price-batterier til 16,- som vil gi energi slik at pæren vil lyse i over 20 døgn.
Tenker du at stearinlys er billigere er sannheten annerledes, for du måtte kjøpt 3 stearinlys 10 ganger for å få samme brennlegden som de tre batterilysene med sine første batterier. 10 x 3 lys = 1200,-
Og når batteriene er brukt opp kan de bare erstattes med 6 nye til 16,- For pæren i batterilyset har en leve tid på 150 000 timer eller 17 år om du vil.
Haha, jaja, der kom mattejenta i meg frem, lenge siden sist.
Mamma var innom på fredagen, og etter å ha studert lysene mine la hun til, “dette er noe mammaen din kan ønske seg til jul” ^^,
Nå skal jeg ut og trekke litt frisk luft. Ha en fiiin kveld, og hils alle pappaer en god farsdag <3
I går kveld satte jeg meg ned i sofaen for å faktisk se på film, jeg kan nesten ikke huske sist siden jeg vært på kjøkkenet og malt hver kveld de siste to ukene. Jeg klarte ikke å sitte helt uten å gjøre noe da, så jeg tok med en bunke med kaffefilter for å lage noen nye papirroser. Jeg blir litt ledd av her hjemme fordi jeg ikke klarer å la blomstene mine leve så veldig lenge av gangen, med andre ord er jeg en god kunde for blomsterbutikker. Jeg kjøpte helt like roser til svigermor og meg selv en månede tilbake. Mine roser blomstret så vakkert som roser kan, de ble store og nydelige før de blomstret over og døde, dette skjedde på en uke. Så var jeg hos svigermor nøyaktig 3 uker etter jeg hadde kjøpt rosene, og der på spisestuebordet så jeg rosene så lekre som mine var 2,5 uke tidligere.. HVA? Er det de rosene jeg kjøpte!?
Er vel bare å legge seg flat og innrømme at, grønne fingre er noe jeg ikke har! Men kreative fingre har jeg, så hvorfor ikke lage noen som aldri dør. Jeg har laget slike tidligere, og da ga jeg dere link til malen på rosebladene og link til filmen hvor ei dame viser hvordan de lages. I dag tenkte jeg å vise dere med bilder og tekst, for filmen er over en time lang, rett og slett alt for lang for min rastløse rompe.
Malen på bladene må dere uansett ha, den finner dere HER. Tegn de opp og klipp du ut på en tynn papp-plate så har du en fin mal.
PS: overse manikyren min ^^, Haha. Den har vært lagt på hylla mens kjøkkenet har vært under prosess.
PAPIRROSER STEG FOR STEG
Du velger hvor stor rose du vi ha ved hvor mange blader du setter på. Rosene jeg laget i går har et slikt antall blader:
Ett blad av nummer 1 – 2 – 3 og 4
6 blader av nummer 5-6 og 7-8
Alle bladene skal klippes ut på samme måte som de er lagt på tegningen av kaffefilteret.
Ferdig oppklipte roseblader til tre roser
En q-tips kan brukes som knoppen man surrer bladene rundt, men er ikke ikke nødvendig.
Start med å dele opp rosebladene ved å forsiktig rive de opp i bunnen til det kun står igjen den lukkede siden av bladet (høyre side om du ser på bilde jeg har lagt pappmalen på kaffefilteret ett par bilder over). Gjør dette med nr 1, 2, 3 og 4.
Snurr på bladene i rekkefølge fra 1- 4 på q-tipsen. Bruk teip og snurr rundt bunnen for hvert blad slik at du fester det. Teip stramt! Start neste blad slik at det dekken enden på det siste bladet du teipet fast.
Omtrent slik skal rosene se ut med blad 1, 2, 3 og 4 surret og teipet fast.
Neste steg er de single bladene. Start med 5-6, du kan enten legge de i en vifteform og surre alle rundt i en omgang, eller du kan legge på en etter en. Når alle bladene 5-6 er festet fortsetter du med bladene 7-8
Rosene med alle bladene på plass.
Du kan velge og beholde rosene hvite eller du kan legge på litt farge. Ønsker du at hele rosen skal ha en farge kan du blade konditorfarge i vann og dyppe hele rosen. Eller du kan gjøre slik jeg gjorde med disse og bare farge enden av rosebladene. Da trenger du i såfall vannmaling, en skål med vann, en pensel eller som jeg brukte en q-tips.
Før du startet å male bør rosene være litt fuktige slik at malingen suges opp natulig i kaffefilteret. Bruk gjerne en sprayflaske da det er lettere og “posjonere” vannet. Spray så rosen er fuktig langs tuppene.
Bruk mye vann på q-tipsen og før den langs kanten av hvert roseblad, separer rosebladen og bøy de ut slik at du klarer å male hvert blad.
Når hele rosen er malt ser den omtrent slik ut.
Så finner du frem en strikkepinne, du kan også bruke q-tips, og snurr enden på bladene litt bakover slik at bladene får den naturlige formen sin. Gjør det med så mange blader du ønsker. OBS: bladene kan ikke være for våte når du gjør dette for da blir de ikke værende i den posisjonen. Er de for våte kan du føne de litt før du snurrer bladene.
Tre roser klare for dekorasjon.
Om noen føler de trenger å se filmen finner dere den HER
I morgen skal jeg vise dere hva rosene skal brukes til ^^,
