Lyst på en brus? Prøv heller Farris & Juice

REKLAME

Når man er ute på farten er det alltid kjekt med en drikkeflaske med kork. Jeg er alt for dårlig til å drikke vann, det finnes så mye annet som smaker så mye bedre, vann for min del hører trening til. Men jeg elsker vann med litt kulsyre, da blir det plutselig så mye mer forfriskende og delikat. Til frokost er jeg et juice-menneske, jeg  ha juice til frokost. Kommer jeg til kjøleskapet om morgen og juciekartongen er tom blir jeg oppriktig skuffet. Juice er rett og slett digg, og en ypperlig måte å få i seg frukt. 

Her må jeg jo bare si at Farris har gjort et godt valg, de har slått sammen to gode drikker til enda en smaksopplevelse. 

Jeg elsker også brus, og drikker alt for mye av det, men jeg innser hvor dumt det er å kjøpe en brus når det finnes så mye annet godt på markedet, som også er lagt sunnere. Dette er speiselt noe jeg tenker på for barna mine sin del, om mammaen og pappaen drikker brus til en hver tid smitter det lett over på barna. Brus synes jeg er noe som skal høre helgen til.
Så har du lyst på en brus? Prøv heller Farris & Juice. Har du smakt?

<a href="/” target=”_blank”>

Min personlig favoritt er Farris & Juice Eple. Den er så frisk og god, selv jentene elsker den til tross for at de synes kulsyre er litt merkelig å få i munnen. Farris & Juice kan jeg drikke med god samvittighet og er sunnere enn mange drikker på markedet. 
Farris & Juice er en forfriskende drikk av lett boblende mineralvann fra Farriskilden med 50% fruktjuice. Denne drikken er ren og naturlig, uten tilsatt sukker eller kunstige tilsetningsstoffer slik at du kan nyte god smak med god samvittighet. 

Drikken passer fint når man er på farten, men det har også kommet i 1,2 liters flasker som er perfekte å dele til en middag i hjemmet.  

Trilletur i Oslo by, jentene koser seg i dun og ull, så da er det helt innafor at mora kan kose seg med en Farris & juice. For en ting som er helt sikkert, å trille på en tvillingvogn er rene treningsøken. 

Har dere sett reklamen til Farris & Juice – Så slipper du å velge? 

Jeg synes den reklamen er så søt, jeg kan kjenne igjen både meg selv og gode venner i den ubesluttsomheten og tenketiden man bruker på å velge mellom enkle ting.

Følg Farris og Juice på facebook HER 
Eller Farris Norge på facebook HER

 

Fifty Shades og Grey!!!!

Wææææ!! I dag er det førpremiere på Fifty Shades of Grey. Lille bondejenta meg har jo blitt bedt, så jeg gleder meg som et barn til jul. Jeg skal en tur innom frisøren før jeg vender nesen innover mot Oslo, jeg har jo ei av mine bestevenninner der inne, så da reiser jeg og tar med meg Kaja til den store premieren og etterpåfesten. Gud som jeg gleeeeder meg 😀 

Nå må jeg pakke meg klar til å dra, følg meg gjerne på IG om dere vil ha oppdateringer for dagen → SPEILTVILLINGENE 

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

 

Etterlengtet hesteinnlegg

Den følelsen.. 

Av å være på hesteryggen igjen etter snart 3 mnd uten. 

Jeg har virkelig fått kjenne på byrden av å ha hest. I desember hadde jeg veterinærregninger på over 13 000, jeg handlet i tillegg bandasjer og annet sykemateriale for 2000, pluss de ordinære utbetalingene av å ha hest, nye sko for 1500 og stalleie på over 3000. Jeg har alltid sagt det at jeg ikke kan forstå de som bare har hest, altså de som har en hest stående på en stall, men som ikke tar seg tid til å ri og nyte dyret slik det bør nytes. For dette er ingen billig hobby, og derfor har jeg alltid ment at så lenge jeg skal ha hest så skal det være fordi jeg gleder meg til å dra i stallen. Men i det siste har det vært svært lite oppmuntrende, det har vært minimale bedringstegn og det har gått sakte. Heldigvis har hun ikke hatt smerter den siste måneden så etter jul satte jeg i gang med litt longering, eneste rådet jeg får nå er at trening kan få i gang sirkulasjonen i beinet, for det er tydlige en sirkulasjonssvikt, beinet er fremdeles veldig tykt fra hasen og ned til koden. Det som var så akutt har blitt så kronisk. 

Det å bruke mye penger på veterinær plager meg ikke stort, men når hesten tilsynelatene ikke blir noe særlig bedre føler man seg litt fortapt. Joda, hun er jo bedre, men hun er langt i fra slik hun var. 

Mandag red jeg for første gang siden hun ble syk, jeg red til musikk, og jeg kjente hvordan jeg ble dratt vekk fra den virkelig verden. Følelsen av å ri er nesten ubeskrivelig, for det å kjenne styrken av et dyr på 600 kg under deg, bære deg like lett som en fjær, se hvordan musklene kommer frem og samtidig kunne styre den like lett som en bil, det er faktisk ubeskrivelig. 

Jeg tenker så ofte på dyret hest, hva det har betydd for mennesker i tusener av år, hva det har ofret for oss i krig, reiser og arbeid. Min bestefar som er godt over 80 år har drevet med hest siden har var guttunge. Jeg visste at mamma hadde hest hjemme da hun var liten, men hun har alltid vært redd disse store dyrene, så hest var ikke en del av hennes hverdag. Det var ikke før jeg ble ganske så voksen, kanskje rundt 18-19 år at besse (bestefar) begynte å fortelle meg om hans hestehistorier. Når han fortalte at han tok til seg hester ingen andre var intressert i og temmet de til snille golden retrievere var det en frysning som strakte seg fra hodebunnen min og ned til tærne. Hest for han var ikke som hest for meg, han brukte hestene sine som arbeidsdyr, dette var traktorene hans. Han pøyde jorder og han hentet tømmer i skogen med hestene sine. Da han hadde lesset opp tømmer ba han hestene gå hjem og hjem gikk de. Jeg har hest for å nyte dyret, men en felles benevnelse har jeg med Besse. Min tiltrekningskraft til de hestene som ikke alle er like glad i.

Jeg har hatt tre hester, min føste hest fikk jeg da jeg var 13 år. Hun var mannevond ble jeg fortalt. Hun hadde angrepet en mann med begge frembeina, dette er ikke veldig normalt for en hest. Hun viste også sterkt misstrivsel blandt to menn som befant seg mye i stallen. En gang fikk jeg faktisk høre: “jeg trur hun har svulst på hjernen eller noe lignene, hun er jo gal”. Men den hesten var om mulig enda mer spesiell enn Dronninga. De var ganske like i utseende, like store, begge brune med mørk man. Maundy var min lille hund, min store bestevenn. Vi kunne leke sisten, jeg leide henne aldri, for hun fulgte meg uansett hvilke grønne gressplener som var ved siden av. Jeg pleide å ta henne med meg hjem og lot henne stå i hagen, jeg bodde i et byggefelt så det var mange turgårere som kikket veldig på den store hesten som gresset løs i hagen uten noen gjerder rundt. En gang lot hun fristelsen bli for stor, jeg var inne – hun i hagen. Jeg fikk akkurat glimtet av rompa hennes i det hun forsvart oppover gangveien vidre innover i byggefeltet. Jeg løp ut verandadøren og ut på gressplenen mens jeg ropte det jeg maktet etter henne, og sekunder etter kom hun tilbake med “halen i mellom beina”. Hun var spesiell for hele min familie og alle mine venner, som min søster sier: “det finnes ikke mange hester som ho”. Så allsidig og så snill, det var ikke uvanlig at jeg sto på ryggen hennes og red, men ja, det var mens jeg var ung og fryktløs. 

 

Min andre hest var Mini Me, denne gangen skulle jeg ha en spranghest, jeg prøvde et par snille og fine hester, men det var ikke før jeg møtte denne røde hoppa som hadde en tendens til å bukke og steile like mye som hun hoppet hinder at jeg fant hesten min. Jeg måtte finne en feil, for snille hester ville kjedet meg. 

Og til slutt min tredje hest er Dronningen som dere allerede kjenner historien til. Mitt hjertegull ♥

Sannheten er vel egentlig at hestene temmer meg. 

 

Photo fra kolleksjonen

En liten pause fra studiene på denne jenta nå. Har jobbet siden kl 8 uten stopp så føler jeg trengte en bloggpause, litt frisk luft hadde vel kanskje vært bedre. Men, men – jeg mottok nettopp bildene vi tok hos Miinto av jentene i kolleksjonen 🙂

lanseringen skulle egentlig skje 1.mars, men nå ser det ut som kolleksjonen kommer for salg enda litt før det. Hjelpes så spennende 🙂 

Her har dere Olivia-kjolen, Otilie i rosa og Olivia i gult. Den kommer også i turkis og blå 

Og verdens best kusine, Sol, i turkis kjole 😀 

Otilie-jumpsuit, Otilie i lys rosa og Olivia i mørk rosa. Den er også i det hel-fantastiske stoffet under av Olivia

 

Otilie♥

Olivia♥

Jeg kan også fortelle dere at jeg får har blitt spurt om å være med til høstens kolleksjon, noe jeg hoppet ja til. Og nå skal vi leke oss med ullstoffer, hva trur dere om det? Ull er jo så GULL!! 

Husk at dette ikke er H&M som har laget opp en million eksemplarer, så det lønner seg å være raskt ute for å få riktig størrelse og farge hjem i posten om dere ønsker å kjøpe. Så var jeg deg ville jeg fulgt VirreVapp på facebook og på INSTAGRAM! På den måten får du med deg nyhetene så fort de kommer ut 😀

Ha en fortreffelig dag

 

Otilie-jumpsuit

Først å fremst! Herlighet og tusen takk og .. Ja, jeg har faktisk ikke ord! I går la jeg ut bilder av gangen som er under oppussing, og jeg blir helt slått ut av all den fantastiske tilbakemeldingen jeg har fått! Snakk og fine mennesker der ute. Jeg blir rørt, jeg smiler bredt og jeg ler og svever. Jeg forstår jo ikke helt at dere kan mene jeg har vært såå flink, men ordene varmer så mye og all jobben bak blir jo bare en lek. Dere sier jeg inspirerer og motiverer, og der kan jeg fortelle dere at dere gjør akkurat det samme for meg. Det å få så mye god tilbakemelding på et prosjekt får meg til å ønske å gjøre mer og mer og mer. Desverre har jeg snart ikke flere rom igjen i huset og ta av! Haha.. Neida, det er alltid noe man kan gjøre. 

I dag har dagen flydd i fra meg. Jeg sto opp 7, ok, halv 8 var jeg ute av sengen. Jeg tok en dusj og fikset meg, så våknet jentene og vi spiste frokost. Så fikk jentene et bad mens jeg ordnet håret. Etter det turet vi til fotografvennen vår Kamilla Weiglin som driver Barnas Bilder. Vi hadde flere temaer til dagens shoot, så det blir spennende å se på de nye bildene, jentene var ikke helt klar for foto i dag for Kamilla har alt for mye spennende i studio, som biler til å sitte i, baller og bamser. Da er det ikke lett og forstå at det ikke er ball-lek som står på lista til de voksene.  

Men her er et av bildene jeg fikk tilsendt akkurat ♥

Snakk om å være nydelige ^^, Otilie til venstre og Olivia til høyre – i ført Otilie-jumpsuiten. Fikk alle fargene tilsendt til jentene av plaggene mine i går! Wihuu, så nå kommer dere nok til å se mye av kolleksjonen fremover. 

Jeg skal også se hvor fort jeg klarer å lage neste syinnlegg nå, det står høyt på prioriteringslisten 😀 
 

Ha en fin fin kveld 😀

Gang på gang (under veis)

Jeg ble stående å kikke, sammenligne farger og måle en type panel opp i mot et laminatgulv på montér sist uke. Siden panelplankene ikke var priset måtte jeg spørre en ansatt om litt hjelp. “Hva er prisen per kvadratmeter på disse” sa jeg mens jeg pekte på riktig plank. Han sjekket opp på datamaskinen sin og fant ut av prisen var rundt 400,- per kvadratmeter. Da ble jeg sikker i mitt valg, jeg gikk for laminatgulvet til 150,- kadratmeteren. “Ok, da skal jeg har 6 kvadratmeter med denne laminaten, jeg skal kle en vegg” fortalte jeg. Mannen foran meg kikket dumt på meg: “du vet at det er til gulv?” “ja, det er jeg klar over” svarte jeg med lite smil. Han hjalp meg med å bære laminatpakkene over på en tralle, selv sto jeg med tvillingvogn og med to tvillinger flyende på gulvet, siden vogna var kjedelig. Da vi gikk mot kassen spurte han med et skjevt øyebryn: “hvordan har du tenkt til å feste det på veggen” Han tenkte vel sitt da jeg svarte: ” med en spikerpistol, jeg vet det funker, for jeg har sett det på “Tid for Hjem”

Til tross for at jeg er ei jente, og til tross for at jeg har vært alene hjemme har jeg jammen meg klart å få gulv til å henge på veggen, og vanskelig var det heller ikke. Det vanskeligste var å klare og få den enormt tunge kompressoren til spikerpistolen fra garasjen og inn i gangen alene. Men når sant skal sies, “riktig verktøy, gjør halve jobben” Og verktøy er ikke hva jeg mangler med en samboer som jeg trur har som hobby og samle på dette til han har ALT! ^^, 

(Jeg er enda ikke ferdig, men siden jeg bruker så mye tid oppe tenkte jeg at det var greit å vise litt bilder underveis)

FØR / ETTER

Hittil har jeg:

  • sparklet “panel”veggene for spikerhull, men også mellom hver “planke”
  • pusset ned veggene slik at de har blitt slette
  • festet laminat til den ene veggen, ved å bruke spikerpistol i mellom hver “skjøt”, altså der man trer inn en ny plate. Er man kjent med laminat ved man hvor. På den måten synes ingen spiker når veggen er ferdig satt. Jeg har brukt en elektrisk stikksag til å beskjære laminatplankene slik som sinnasnekkeren gjør, det lærte jeg ved et lite youtube-søk
  • De andre veggene har jeg grunnet og malt. 
  • Listene langs gulvet har jeg byttet ut med nye, disse har jeg malt i samme farge som veggene, for å få veggen til å virket lengre. Det er fra før av lav takhøyde, så greit å ikke minimere den enda mer men en hvit kontraslist. 
  • Gulvet er grunnet med heftgrunn og så malt med gulvmaling som er en tone mørkere enn veggene. Jeg mangler et strøk på gulvet i den siden dere ser på bilde over, hvor maskeringsteipen fremdeles sitter på listen.
  • pipa har fått ny hvitmaling på seg
  • taket og taklister har fått ny hvitmaling
  • rekkverket på trappen er pusset og grunnet
  • dørlister er grunnet og malt (ikke ferdig)
  • stømledingene som ligger utenpå veggene har jeg tredd inn i ledningslister for å få et renere og penere resultat. 

Nå mangler jeg: 

  • et strøk gulvmaling
  • dørlister
  • dører 
  • maling av rekkverk
  • møblering og lyssetting

Woho, jeg må si jeg ser lyset i tunellen da, ikke så mye igjen nå 😀 Og jeg har bare brukt 3000 kroner på denne forandringen. ^^, 

Hvem eller Ingen

“Hvem kom opp i sengen?” Sa jeg med en trøtt stemme like før jeg sovnet. 
“Det er Ingen” “hvem”, “nei, Ingen” “åja, hei Ingen”

Noen som ikke helt forsto teksten over? Vel det har seg jo slik at jeg både har presentert Tyra, rottweileren vår, og Queen, hesten min, her på bloggen. Men vi har jo også to puser, det trur jeg mange vet, men de har ikke fått en skikkelig presentasjon her på bloggen, så det er vel på tide. I mai blir pusene våre hele 3 år. Og navnene deres er Hvem og Ingen. 

Ingen 

Her har dere henne. For snart tre år siden spurte venninnen min om vi ønsket oss en katteunge. Gården hun hadde hesten sin hos hadde fått pusunger. Tre små, og av dem var to født uten hale. Det er jo slik at det blir født alt for mange katter i dette landet fordi så mange ikke gidder å betale for å få kattene sterilisert eller kastrert. Katter er også litt annerledes enn andre dyr når det kommer til fruktbarhet. Det er nemlig slik at en katt slipper egg når den har blitt parret, den har altså ikke en løpetid et par ganger i året som hundene har, og kan derfor bli drektige mye lettere og oftere enn for eksempel hunder. I tillegg er drektigheten så kort at en katt kan rekke flere kull på et år. Dette er et stort problem fordi det fører til at for mange katter blir født, derfor gis ofte katter bort, klarer man ikke bli kvitt dem er det mange som blir forlatt eller drept.
Vår Ingen var ikke 100% perfekt i alles øyne, hun var jo født med en stor feil. For nei hun er ingen Manx, i alle fall ingen ren Manx da moren er en langhåret skogskatt. Min venninne sa at de to uten hale kom til å bli avlivet om de ikke fant et hjem. 

På den måten kom hun hjem til oss. 

Hvem

Vår andre herlige pus. Jeg har en bekjent som tar til seg hjemløse katter og jobber med å finne gode hjem. På samme tid som Ingen var blir født delte hun en pusemamma som var funnet forlatt med et kattekull. Jeg falt pladask for denne lille skapningen og sa at jeg gjerne ville adoptere henne. Hos denne dame er det skikkelige saker, kattene blir veterinærsjekket og behandlet, i tillegg var det flere kriterer med i kontrakten til Hvem. Blandt annet om hjem og at sterilisering var noe som skulle skje. 

Og på et par dager hadde vi fått oss to nye puser som var født med en ukes mellomrom. Siden de var så små fikk de nærmest et søskenbånd. De lekte og vasket hverandre, sov sammen og spiste sammen. 

I dag er de voksene puser og veldig forskjellige, men fremdeles gode venninner. Jeg trur faktisk jeg er mer et kattemenneske enn et hundemenneske, noe BT ikke er enig i at jeg er. Men jeg digger katter, hvor smarte de er og hvor selvstendige de er. Livsstilen deres er rå. Haha. 
Og for en personlighet, noe alle dyr har altså, men kattene er så annerledes, overlegne og egne.

Ingen er den morsomme, hun finnes ikke elegant, hopper hun så hører man at det er Ingen, hun lander med ett smell i motsetning til Hvem som lander så mykt som en pus skal. Hun har en merkelig gange og vår misstanke om innavel kom frem da hun ble sterilisert, veterinæren hadde aldri sett en katt med så rare indre organer. Når hun maujer høres hun ut som en liten mus som piper. Men selv om hun er litt rar er hun 100% perfekt. Hun får oss til å le, hun er den mest tålmodige ovenfor jentene og hun er en dyktig musejeger. 

Hvem er den elegante. Både i gange og utseende, pelsen hennes er som silke, det er som hun vet hvor vakker hun er der hun spaserer rundt. Hun elsker Tyra og i røytetiden er det ikke uvanlige at vi finner Tyra dekket av lyse hår i hele ansiktet. Hvem har også et perfekt miiijaaoo. Noe hun også er klar over og majuer det hun kan for å få frem et poeng, mat, vann eller når hun vil ut å lufte seg og inn igjen. 

To fin, fine puser er det! Og de er helt klart en del av familien på lik linje som Tyra, vår kjære hund. ♥
 

Moods of Norway barnekolleksjon

Fri fra pussing, fri fra maling!! 

I dag vender jeg nesen mot Oslo sammen med jentene og min herlige venninne Janne. Vi være med å feire lanseringen av Moods of Norway sin aller første barnekolleksjon. 

Det skal bli så deilig å gjøre noe helt annet enn det normale for en dag. Og Moods er jo favorittvaremerke til BT, dere må jo skjønne hvorfor? Jada, med klær fra Moods of Norway kan han gå rundt med traktor på seg hele til en hver tid ^^, 

Kjole-Nelly // Jakke H&M // klokke Daniel Wellington // sko Michael Kors (annonselenke)

Vel da var neglelakken tørr her, så jeg får komme meg inn på badet igjen 🙂

Ha en fin lørdag alle sammen! 

Stjeler retten på deres privatliv

I dag skal jeg ta opp et tema her på bloggen som jeg engentlig synes er vanskelig å skrive om. Ikke fordi jeg ikke har tenkt igjennom det, men fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare det. Spørsmålene er viktige, jeg spurte om tips til innlegg, og her er to av svarene jeg fikk fra lesere:  

Hva med et innlegg der du problematiserer det å bruke barna dine som merkevare? Altså, at du lever av å selge ditt og barnas liv på internett? Det hadde vært veldig spennende, regner med det er noe du har tenkt på/fått endel kommentarer på

Barns rett på privatliv som kolliderer med økt bruk av sosiale medier. Foreldre poster alt om barna sine på facebook, fra potteturer til første skritt. Det ser også ut til å være lav terskel for å legge ut bilder av egne og ANDRES barn på nettet. Hva tenker du om denne problemstillingen? Du blogger jo, og legger daglig ut bilder av egne barn, men du er jo på en måte en “offentlig person”, så det er litt mer greit da. Men kanskje du har noen tanker om temaet generelt.

Jeg får nesten ta dere helt tilbake til oppstarten av denne bloggen. September 2013. Jeg hadde gått frem og tilbake flere ganger på om jeg i det hele tatt skulle opprette en blogg. Den ene dagen brant jeg for å få frem et budskap, den andre dagen klarte jeg ikke tenke på noe annet enn hvor flaut det ville være at noen skulle lese bloggen min. Jeg har aldri lest blogger selv, og jeg har heller aldri likt å skive eller lese noe større, så allerede før jeg hadde begynt så jeg for meg at bloggen ville bli en fiasko.  


Hva gjør dette bildet med deg? Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen! 
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv! 
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK… 

En kveld var jeg så frustrert etter et møte på butikken med ei fremmed dame som mente det var synd på meg som hadde fått tvillinger. Da jeg skulle sove lå jeg bare å tenkte på dette, til slutt tok jeg frem mobilen og skrev et svar til alle de der ute som hadde sagt “stakkars deg” eller “glad det ikke er meg”. ?

Jeg hadde ikke regnet med at denne statusdelingen på facebook skulle bli delt og “liket” av flere tusen da jeg publiserte den. Men det var da jeg forsto at jeg hadde lyst til å bevise at det ikke må være forferdelig å få tvillinger. 

Jeg prøve å lage meg et bloggnavn, det var mange som allerede var tatt. Tvillingmamma, mammatiltvillinger osv. Til slutt endte det opp med “speiltvillingene” som var ledig. Jeg begynte å svare på alle de spørsmålene jeg ble stilt i butikken av fremmede eller hjemme av de nærmeste. For det var så mange spørsmål, og etter 6 mnd var jeg faktisk lei av å svare det samme for endte gang.

Jeg hadde aldri trudd at bloggen min noen gang skulle havne på noen topplister, den var ment som et svar de til rundt meg. Men lesertallet eksploderte etter 8 dager. Da havnet jeg på topplisten og jeg har forblitt der siden. Jeg kan love dere at jeg har tenkt mange ganger igjennom dette med å dele bilder og historier av jentene mine så offentlig. For som sant skal sies så “stjeler jeg retten på deres privatliv”.   

Jeg har tenkt på hva dette kan ha for en virkning for dem senere i livet, jeg har tenkt på hvilke fordeler og ulemper det er for oss den dag i dag og jeg har tenkt på hvorfor så mange liker å lese nettopp min blogg. 
Hvordan jentene vil se på det at de har vært så offentlige fra de var små kan jeg jo ikke svaret på før de er store nok, men jeg håper at de vil forstå hvorfor. Jeg håper de vil klare å se at jeg ville bevise hvor heldige vi er og at jeg med de som samarbeidspartnere har hjulpet mange tvillingmammaer igjennom en tøff psykisk graviditet, at denne bloggen fører til at mange kan tørre å glede seg til å bli tvillingmamma og at tvillingmødre vet de får svar fra meg når de sender en bekymringsfull mail. 

Selv liker jeg godt når venner og bekjente, men også andre IG kontoer deler bilder av barna sine. Jeg er verken opptatt av trening, eller et spesielt kosthold, så mat og sporty mennensker er ikke det jeg finner inspirerende. Jeg finner hjem og familie interessant, som jeg trur veldig mange av leserene mine gjør også. Og for å få inspirasjon fra klær til leker følger vi profiler og blogger som kan gi oss denne ispirasjonen. Jeg for min del hadde syntes det var trist om jeg ikke hadde hatt denne muligheten. 

Barna er indiviuelle mennesker, men de er også barna våre. Noen blir født til en verden hvor de ikke har mat, noen blir født inn i en verden der søkelyset allerede er på dem, noen blir født inn i et religisøst hjem, andre blir født inn i en famile med vold og rus. I hvilken familie vi blir født i er starten på hvem vi blir uasett om vi til syvende og sist er idividuelle mennesker. På den måten kan jeg ikke se at jeg gjør noe urett ovenfor barna mine. De bor på en fantastisk liten gård, de har to foreldre som elsker de over alt på jord, de har hverandre og de har masse dyr, famile og venner rundt seg. I tillegg er jeg veldig kritisk til hva jeg deler av bilder og historier. Jeg deler aldri det jeg føler er for personlig, jeg deler helle aldri bilder av jentene og de gråter eller har det vondt. Denne bloggen skal være en inspirasjonskilde. Jeg er med jentene hver dag så det ville vært veldig rart og utelukket de totalt. I tillegg er mye av det jeg gjør basert på at jeg er en mamma. Jeg syr barneklær og da er det ingenting som er bedre enn å ha et par jentene som faktisk kan vise frem klærne. 

Til slutt kommer den økonomiske biten som alltid har et ord med i gamet. Bloggen er min inntekt på samme måte som andre får lønn for sin jobb. Man kan si at penger ikke er alt, men det å ha penger til å kunne dra på opplevelser, penger til å spise god mat og penger til å kjøpe det vi har behov for ser jeg på som en viktig del av livet for å få en fin oppvekst. Det at jeg i dag har muligheten til å sette av penger hver månde til jentene slik at de den dagen de blir 18 år har en buffer de kan bruke til bil og huslån håper jeg er noe de vil takke oss for. Jeg kunne så klart hatt en vanlig jobb som de fleste, men da hadde jeg også vært nødt til å kutte mye av den verdifulle tiden jeg har sammen med jentene mine. 

Jeg vet ikke om dere fikk de svarene dere ønsket dere? Men ved å være kritisk til bildevalg og tekstmateriele så trur jeg at jeg skjerme jentene til tross for at de er offentlige, i tillegg til at det er mange gode ting som har kommet ut av denne bloggen. Så en dag håper jeg jentene er stolte over moren sin som kjempet for tvillinger, som sydde klær, som klarte og få sin egen barnekolleksjon og hvem vet, kanskje listen blir langt lenger. 

Helt til slutt når det kommer til spørsmål to fra leserene, jeg mener at man alltid skal spørre foreldrene om man ønsker å dele et bilde av andres barn. Et nei er et nei, og det har jeg full respekt for!