Internasjonale Førerhundens Dag

Gratulerer med dagen

//Innlegget er skrevet i sammarbeid med Norges Bildeforbund//

Førerhunden har det norske folk i ryggen. Hvem hviler vel ikke over tankene på hva dette dyret kan gjøre for oss, når vi møter en mann eller kvinne på gata med en hvit stav i den høyre hånden og en hund så stødig som en klippe i den venstre hånden? En hund som kan føre sin eier fra A til Å, en hund som kan føre sin eier utenom alle hindringer som er å treffe på. En hund som kan bane vei og gi et blindt eller svaksynt menneske muligheten til å være selvstendig. 

En slik hund åpner en verden for de blinde og svaksynte, og en ny undersøkelse viser at det norske folk åpner dørene for førerhunden og ønsker den velkommen. Dette gjelder de aller fleste av oss, men den blinde legger også merke til de som ikke åpner dører, de som ikke ønsker en hund velkommen. 

Sist uke var jeg på besøk hos Hundeskolen Veiviseren, der fikk jeg møte hundefører-brukeren, Stine. Historiene rørte meg, noen var glade, andre var triste. 

For selv om Ola Nordmann heier på førerhunden hjelper ikke det den dagen den blinde trenger en taxi som ikke stopper, det hjelper heller ikke når restauranten ber den blinde forlate stedet. Det er den blinde som må stå i ubehaget, eller forlate plassen fordi det koster for mye krefter og ta opp kampen

Det føles godt at jeg i dag kan opplyse om rettighetene til førerhunden, men også servicehunden. For disse hundene har Loven i Labben. Forbudet mot husdyr der næringsmidler lages eller selges, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang! 

En nyttehund er en førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 

En førerhund har rett til å trå sine fire lapper der kunden har adgang. Hunden har loven med seg inn i butikklokaler og inn på restaurantene, unntaket er bak kjøttdisken eller på kjøkkenet. Førerhunden skal ikke nektes adgang i en drosje så lenge drosjen ikke er forbeholdt allergikere. En førerhund skal heller ikke nektes adgang på et hotell med unntak av allergirommene. 

Det er kun ved å spre budskapet at flere får vite reglene, jo flere som vet at de ikke har lov til å nekte adgang for en nyttehund, jo færre kamper må den blinde eller svaksynte ta alene. Dette kjemper blindeforbundet for, og dette ønsker jeg å dele. 

Blindeforbundet markerer den internasjonale Førerhundes dag, den 29. april med å levere ut en megde klistremerker til taxier, butikker og restauranter. Klistremerket viser omgivelsene at her er førerhund velkommen. Bestill noen gratis klistremerker du også til din arbeidsplass.

På det øverste bilde i dette innlegg, ser dere meg med blindehund. Konge, som kongepuddelen heter, har rett før dette bilde ble tatt, stoppet opp foran en hindring på veien. Ved hjelp av blindestaven kunne jeg kjenne hvor hindringen lå og be Konge føre med videre. Som blind kunne jeg ikke se Konge, men ved å se på bildet i etterkant, får jeg frysninger. Se hvordan han kikker på meg, se hvordan han følger med på at jeg kommer meg trygt over hindringen.

Jeg gikk i mellom en løype med flere hindringer enn jeg har tall på. Den ene veien gikk jeg med øynene i behold, jeg lot meg imponere for hver sving Konge førte meg. Jeg lot meg imponere over hvor trygt det var å følge han. På veien tilbake kunne jeg ikke se, og det var som om det ikke lengere fantes noen hindringer. Jeg kunne ikke se de, og det var bare de få gangene Konge stanset at jeg mått bruke staven for å kjenne hindringen. 

Tenk dere hvilke veier en hund kan åpne for sin eier.  

 

IKKE FORSTYRR, VIS HENSYN 
Så lenge en førerhund har selen sin på, betyr det at hunden ikke skal forstyrres fordi den er på jobb. Det hjelper ikke hvor godt dyretek du har, eller hvor snill hunden din er, forstyrrer du en hund i arbeid kan det gå ut over den blinde og skumle situasjoner kan oppstå. 

En førerhund ser ikke forskjell på rødt og grønt, de er trent opp til å finne fotgjengeroverganger, men det er den blinde eller svaksynte som må fortelle når de kan krysse veien. Den blinde bruker hørselen sin for å høre om det er klart ved fotgjengeroverganger det ikke er pipende varsling på. Elbiler og hybridbiler er derfor et problem i byer fordi den blinde ikke hører dem. Så er du en av de med en slik bil, vær ekstra påpasselig om du ser et mennekse med førerhund.

Man må ikke være helt blind for å ha førerhund, så ikke bli fornærmet om du ser at vedkommende med førerhund plutselig begynne å lese avisen. Stine som vi fikk møte på dagen hos Hundeskolen Veiviseren, kunne se litt igjennom sitt høyre øye, hun hadde to graders breddesyn, vi som ser normalt har 180 graders breddesyn. Hun forklarte det slik at om hun så i ansiktet på et av menneske foran seg så kunne hun se ca et øye. Dette kvalifiserer helt klart til at hun har krav på en førerhund, men allikevel kan hun lese meldinger på mobilen sin. 

Besøk BLINDEFORBUNDET om du vil leser mer. 

Se gjerne filmen med Anette og Hailey som er ute og trener. 

Se min opplevelse med førerhund for første gang:

Lik gjerne innlegget og del det med dine, da er du med på å hjelpe ♥ Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. 
.
.

Ut på tur med jentene mine

Det aller beste med å ha fått Dronninga så nærme er å se hvilke glede jentene finner i være med til stallen. Da hesten sto i kjøreavstand til hjemme ble det mye mer slit å ta med jentene, stallen der var også ganske anneredes, med mange flere mennesker og hester over alt, så jeg klarte ikke slappe av om jentene var med.  Det var mye enkelere å ta all hestejobb etter jentene var i seng, og BT hjemme fra jobb. 

Nå spør jentene hver dag om vi kan “møkke hest”, og siden vi må ut litt i løpet av dagen er det helt perfekt å gå bort til stallen og møkken boksen til Dronninga.
I dag var været så fint, at jeg spurte jentene om vi skulle gå hjem og hente vogna slik at vi kunne gå en tur. Dette var de med på, og satt beina mot gården vår før siste ord var sagt.  

Det å gå tur her hjemme er også noe helt annet enn der hun sto før, den gamle stallen ligger rett utenfor et byggefelt, så hvis man skal på tur må man bevege seg gjennom byggefeltet eller gå langs asfalterte veier. Dronninga er ei nervøs jente, snill som dagen er lang om hun er trygg i sine omgivelser, men å ta henne med inn i et byggefelt gir verken en god opplevelse for meg eller henne. Hun blir stiv som en stokk, skvetter av det meste og plutselig hopper hun til fordi det kommer et barn på sykkel i full fart. Det sier seg selv at dette ikke hyggelig, jeg blir redd for hesten, meg selv og andre vi kan møte litt for brått. 

Her hjemme kan vi gå turer i skog og mark, og slike omgivelser passer Dronninga perfekt. Hun slapper av, går med hodet lavt og koser seg.  I tillegg kan Tyra løpe løs, for det er ikke veldig mange naboer rundt her, og de vi har kjenner vi.

Som tvillingmamma lærer man seg fort til å bli litt multitaskende, og jeg merker med meg selv at jeg blir mindre og mindre redd for å ta en utfordring på strak arm. Så hvorfor ikke lufte 4 stykk i slengen ^^,

Denne turen var helt fantastisk. Nesten som et postkort hvor kun det flotte kommer frem. Alle fem koste seg, runden var ikke mer enn tre kilometer lang, noe som var perfekt for at ikke jentene skulle bli lei. Vi stopper opp slik at de kunne gå litt selv, og de plukket hvitveis og løvetann. 

Nå slapper vi av litt inne, jeg valgte og ikke legge jentene til daglur i dag, for de våknet ikke før 9, og med daglur da hadde de nok ikke sovnet med det første til kvelden. Så nå slapper jentene av med litt tvtid. Ei i stolen sin og ei ligger som et slagt på fanget mitt. 

Ha en fantastisk dag alle sammen  

Pottetrening

Sommeren jeg var to år sluttet jeg med bleia. “Du hadde en utrolig blære” fortalte mamma meg her om dagen, “du tisset sjeldent og mye når du først tisset. Så da sommeren kom og du løp rundt naken sluttet du med bleia omtrent av deg selv”. 

Det sies jo ofte at bleieslutt er lettere for et barn som har eldre søsken, jeg har det, min søster hadde for lengst sluttet med bleie, selv da jeg ble født. Den sommeren jeg var to år og sluttet med bleie var søsteren min åtte år.  

Vi ønsket oss potter eller doring til jentenes bursdag, noe vi også fikk. Så nå har vi så vidt begynt å sette oss på potta, jeg prøver å lære de til at det er gøy å sitte der, at vi kan synge sanger, fortelle “bukkende bruse” eller telle til ti sammen. Noen ganger har jentene lyst til å sette seg på potta si selv, andre ganger ikke. 

Jeg skjønner så godt at dette er helt nytt for oss. Pottetrening? Hvordan gjør man det egentlig? 

Norge er et av de tregeste landene hvor bleieslutt inntreffer. Det er vanlig at barn opp i fire års alder bruker bleie. Jeg ble sittende å lese litt om bleieslutt denne morgen, og jeg sitter egentlig med et enda større spørsmål enn da jeg startet. Noen mener man skal vente til barnet er klar for dotrening selv, og det er en lang liste over punkter du kan krysse av for om barnet ditt er klar. 
Andre legger mer jobb i det som foreldre slik at barnet kan lære seg til å forstå hva pottetrening er og hva som skal skje.

Noen mener man skal belønne med det ene og det andre, men andre sier man ikke bør belønne for hvis det ikke kommer noe i potta kan barnet føle seg misslykket og få pressentasjonsangst.

Noen mener man skal sette barnet på potte hvert 15 minutt, andre etter hvert måltid, noen mener man skal kutte ned på drikken på kvelden for å holde bleia tørr på natten andre igjen er helt i mot dette.

Ikke rart man blir forvirret! Jeg har ingen ambisjoner om at barna mine skal slutte med bleie nå, men jeg synes de er klare for å prøve potte litt innimellom. De sier ikke i fra om de må tisse eller bæsje når de har på seg bleie. Det er kun etter de har bæsjet at de er flinke til å si “mamma, nye beije”, men står de uten bleie og tisser vet de veldig godt hva som skjer. Og når de setter seg på potta lager de selv “tssss, tsss” lyder og sier “ferdig tisse potte” før de reiser seg opp.

Vi har ikke trent mange ganger, så det har heller ikke kommet noen mengder med tiss i potta. Jeg tenker at det ikke er så farlig, det kommer når det kommer, det viktigste for meg nå er at det å sette seg på potta er litt gøy og at vi kan begynne nå og gjøre jentene oppmerksomme på hva det betyr “å gå på do”.

Men så er jeg helt uerfaren på dette feltet, en første gang for alt, så nå spør jeg dere som har litt mer erfaring enn meg på pottetrening, kan dere fortelle hvordan dere trente på bleieslutt? 

Jeg håper det kan komme inn mange fine tips som vi kan prøve oss på 🙂 

 

We Love Rain

Reklame – skrevet i sammarbeid med Helly Hansen 

Å skulle skrive dette innlegget har jeg gledet meg til en stund nå, og grunnen til det er fordi jeg vet at jeg kan skryte produktene opp i skyene, bare fordi det faktisk er helt og 100 % sant. 
For tre uker siden fikk jeg meg et nytt regnsett fra Helly Hansen, og selv om det ikke har regnet hver dag de siste tre ukene, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har brukt denne jakka hver dag siden jeg fikk den og buksa har også vært flittig brukt de kaldeste dagene med mye vind. 

Som tobarnsmamma, heste- og hunde”mamma” er jeg mye ute. Jeg elsker å være ute, og jeg er ute uavhengig av hvilket vær det er. “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær” er et utsagn det ligger all sannhet i. Siden jeg er såpass mye ute er jeg også en helt i å kle meg deretter. Jeg orker ikke fryse, og jeg orker ikke å bli våt av den enkle grunn at da blir alt veldig kjipt. 

Helly Hansen er fantastisk gode på deign og produkter som virkelig holder hva de lover. Jeg har vært en trofast Helly Hansen bruker i mange år, og det er jeg ikke alene om. 
Modellen på jakka og buksa jeg har på meg, kommer fra kolleksjonen “We Love Rain”, men som nevnt passer de like godt til bruk en dag det bare er litt surt i luften. Og de dagene har vi mange av i løpet av året.  

Til informasjon så er modellen til jakka jeg har på meg: Helly Hansen, W Aden, farge navy. 
Jakka er vindtett, vanntett og ventilerende. I tillegg har den en veldig god passform som gjør den utrolig behagelig å bruke. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg elsker jakka
G-Sport har KAMPANJEPRIS i disse dager, slik at du nå kan få jakka til 799,- fra den opprinnelige prisen på 999,- og de er å finne i 5 forskjellige farger 😀

Buksa som er tilhørende jakka, W Aden Pant, er å finne her. 

KONKURRANSE! 

Helly Hansen og G-sport kjører i gang en konkurranse der du kan vinne regntøy etter ditt ønske. Hver uke trekkes tre heldige vinnere, og du kan enkelt delta, slik:

Les mer om konkurransen, eller sjekk ut hvilke jakker du kan vinne hos G-sport HER. 

Dere bør også sjekke ut mer av kolleksjonen “We Love Rain” HER – Jeg må nok ha en jakke til ser jeg !! :O Så utrolig mye fint. 

Håper det er noen av mine fine, flotte lesere som vinner en ny jakke fra Helly Hansen 😀  

Lykke til! 

 

SY PARTYTOPPEN SELV


Før du kan starte med det som er gøy, nettopp å sy stoffene sammen til et ferdig resultat, må du tegne mønster. Veileding til mønsteret finner dere HER

Når mønster er klipt ut er du klar for å sy. 

FREMGANGSMÅTE:

1. Start med sirkelen rundt halsen. Legg for og stoff rette mot rette slik at vrangsiden er ut. Så skal du  sy en søm langs de to kantene jeg har merket opp pil ved. Altså buen som er inn mot halsen, og den kortsiden som er litt lengre enn den andre.  

2. Nå du har sydd kan du fin-klippe kanten rundt, og så klipper du små hakk langs buene, dette er for at stoffet skal bli pent og flatt når du vrenger. Pass på at du ikke klipper over sømmen din. 

3. Når du har sydd fremstykket og bakstykket som vist over, skal du legge de mot hverandre med de kortsidene du ikke har sydd sammen. Legg stoffene rette mot rett og sy en søm slik at de festes i hverandre. 

4. Da kan du vrenge stoffet ut, så stryker du det flatt og resultatet skal se ca slik ut:

5. Ta for deg frem-stykke og bak-stykke på selve toppen. Hvis du har et stoff som er lett å stryke bretter i så bretter du kanten ved armhulen en halv cm inn mot vrangsiden, stryker over men du bretter, og bretten en gang til inn på ca en cm slik at du får sjult klippekanten, styk over slik at det holder seg til du skal sy. Om hu har et stoff spretter tilbake når du bretter og stryker, bruker du knappenåler til å hjelpe deg med å holde stoffet på plass. 

Sy så en søm langs armhulen slik at du får festet brettekanten. Dette gjøres både på frem- og bakstykket. 

6. Så er det tid for å feste hovedstykkene til ringen. Først finner du midten av stoffstykket, og så midten av ringen. HUSK: den siden av ringen som er åpen skal være en cm lengere, så ikke regn den med for å finne midten. Her blir det overlapping når vi skal ha et feste senere. Tips: du finner enkelt midten ved å brette stoffet dobbelt.  

7. Fest stoffet langs ringen fra midten og ut til hver side med knappenåler. OBS: husk at du kun skal feste i det ytre stoffet og ikke i foret på ringen. Fest stoffet ved å sy det fast. 

8. Bruk strykejernet til å brette inn kanten i bunn av sirkelen slik at du får sjult klippekanten. 

9. Sy en søm langs nedre kant av ringen for å feste bretten du lagde i punkt 8. Utføres på fremside og bakside. 

10. Legg stoffene mot hverandre, rette mot rette og sy sammen fra under arm til bunn av toppen på begge sider. 

11. Så bretter du opp kanten i bunn av toppen to ganger og syr slik at du fester brettkanten. 

12: lag enten knappehull eller fest trykk-knapper på den åpne skuleren slik at du kan åpne og lukke når du skal kle på eller av. 


Et lite tips: 

Om du opplever at den ferdige toppen din buler litt ut ved armen, rett og slett fordi puppene forårsaker dette så kan du vrenge toppen og sy inn en liten trekant på hver side. På den måten får du formsydd toppene etten brystene. 

Jeg håper virkelig jeg kommer til å se noen fine topper på IG med #skolissykrok, denne toppen er litt knotete å sy, spesielt med den sirkelen, men jeg håper og trur at flere av dere klarer å få det til 😀 

 

Mønster tights

Jeg har gitt en mer detaljert beskrivelse av buksemønster i ulike barnestørrelser, selv om innlegget og bildene er gamle, fungerer mønsteret heldigvis like godt. Utgangspunkter for å tegne mønster til en tights er akkurat den samme, bare i en smalere utgave. 

Jeg kan allikvel vise hvordan jeg tegner opp et mønster i riktig størrelse til mine jenter, for når det kommer til tights som er ettersittende, så er plutselig størrelsene veldig varierende. Mine jenter har alltid hatt veldig slanke bein, mens andre barn har de gode lubbende, derfor kan det være lurt å skreddersy eget mønster ut i fra barnets mål. 


Tegne mønster i riktig størrelse.
– Du kan enten ta mål rett på barnet, eller du kan måle ut i fra en kjøpetights du har i skapet. 

1) Mål omkrets lår, innside bein og ankel. Siden tights skal sys i stretchstoff trenger det ikke å legges til noen cm på låromkretsen. Ankelvidden kan være så vidt litt større da barnet skal få tightsen over hælen. Legg også til 2 cm på lengden av beinet siden du skal ha en oppbrett i bunn. Tegn opp slik jeg har gjort på første bilde under,” innside bein linjen” skal være plassert midt på strekene til lår og ankel. 

2) Brett papiret langs med den striplede linjen for “lengde innside bein”, og tegn en buet linje fra lår til ankel. 

3) Klipp langs den buede linjen mens arket fremdeles ligger brettet. 
 

4) Neste steg blir å tegne biten som går fra beina og opp. Det er så enkelt at du drar opp to buer fra ytterpunketene i “omkrets lår”. Streken som skal forme “midt foran” skal ha en litt svakere bue inn mot midten enn “midt bak” buen. I tillegg skal “midt bak” streken være 2-3 cm høyere enn “midt foran” slik at barna våre ikke skal gå rundt med “rørleggersprekk”. 

Målet på hvor lange disse strekene skal være kan du måle på barnet (midt under underlivet og til livhøyde foran og bak), eller du kan måle på en annen tights/bukse. Det er viktig at du legget til et antall cm for kantbrett og løpegang med strikk i livet. Har du en strikk på 1 cm, legger du til 2 cm på høyden. Har du en strikk på 3 cm legger du til 4 cm. 

– Gå til syveiledning 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Nå kommer oppskriften !!

Dere husker vel denne toppen? 

I går bestemte jeg meg for å sy en til ^^, Grunnen til det er fordi jeg har fått spørsmål om jeg kan dele møster og oppskrift på voksenplagg også, og da jeg lagde denne over spurte flere om jeg kunne dele oppskriften. 

Så i går kveld/dag-tidig har jeg sydd en ny topp med det samme mønsteret. Slik at jeg kunne ta steg for steg bilder underveis. 
Denne toppen har jeg laget av det samme stoffet som jeg sydde bukser av til jentene her om dagen (se innlegget HER) og med blonder bak slik som det første toppen.  

Så dette var bare en liten teaser til syinnlegget som kommer i kveld 🙂 

Jeg håper det er noen som ønsker seg oppskrift og som tar utfordringen med å sy en topp til seg selv her?? 😀 

 

Følg speiltvillingene på facebook

Må tvilliger ha likt?! …

… Et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger, og et spørsmål jeg til stadigheten får fra leserene.

Jeg har skrevet om det samme temaet tidligere, men nå er det lenge siden, og jeg har fått litt mer å legge til.

Allerede den gang jentene var små som to dukker var dette spørsmålet et tema, jeg bestemte meg for å kle tvilligjentene mine likt. Det var lettere å få tvillingrabatt ved å kjøpe to like sett i samme størrelse, jeg syntes det var søtt og jeg kunne kle jentene i “samme verdi” – altså med like klær ville de bli like fine, søte og herlige begge to. 

Jeg hadde en periode da jentene var noen måneder gamle, hvor jeg kledde de i forskjellige klær, men siden de på det tidspunktet var så like i utseenda la jeg merke til at jeg ikke så forskjell på barna mine uten å se hvilke klær de hadde. Etter det ble det veldig viktig for meg at de var kledd likt da de var hjemme med meg slik at jeg kunne se de små forskjellene på dem uten å jukse. 

Jeg har fått flere kommentarer med en gretten undertone angående det å kle tvillinger likt. Det er mange som mener at ved å kle tvillinger likt så gjør man de mer til tvillingene  i stedet for to individuelle personer som de er og fortjener å være. 

Jeg ser ikke på det helt slik, så lenge jeg er sammen med barna mine så er de for meg to helt forskjellige jenter. Og så sant de skal være på besøk hos andre så pleier jeg å kle de såpass ulikt at andre ser forskjell. Det var på denne måten fargekodene ble en greie for oss. Olivia er lilla og Otilie er rosa, dette er noe familien enkelt husker, slik at de lett ser forskjell med en gang vi kommer på besøk. 

Hva med leker?

Men spørsmålet kommer ikke bare ved klærne, i det siste så har jeg fått spørsmål om jentene ha like leker. Jeg forstår godt hvorfor dere stiller det spørsmålet, det hadde jo vært bedre om de kunne ha forskjellige leker og bamser slik at det ble litt mer variasjon. 

Men realiteten er en annen.

Dobbelt opp fungerer såå langt mye bedre her i hus. Jeg vet ikke hvor mange ganger jentene har kranglet om den samme ballen selv om vi har flere baller i ulike størrelser og farger. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jentene har stått og revet i en bok mens de hyler og sutrer “miiiiiin”, og det samme gjelder med alt annet. 

Har vi to av det samme unngår vi ca 50 krangler i løpet av dager. Og selv om det er viktig at de skal lære seg til å dele, så kan vi heller utføre dette på andre områder. Krangling over leker er til å bli gal av, så ved å unngå dette har vi en langt bedre dag alle sammen. 

Det samme gjelder klær, jentene vil ha på seg det samme. Det er i hvert fall ikke greit om ei av jentene får på seg en boby med et fint motiv, mens den andre får på en ensfarget body. 

Det må være likt, med det kan ha forskjellig farger 

Til tross for at ting må være det samme, så kan fargene være forskjellige. Og dette er en morsom greie, et eksempel: jentene fikk hver sin kattebamse da vi var i Oslo og skulle på God Morgen Norge. Jeg valgte ut to puser i forskjellige farger og ga de tilfeldig ned i vognen, og siden første gang de fikk denne pusen har de aldri byttet med hverandre. Det orange er Otilie sin, den grå er Olivia sin.  

Og slik er det med alt de har likt av, men i forskjellig farge. Da får de hver sin og meget fornøyd med at de kan leke med det samme. 

Følg speiltvillingene på facebook – 

Bare 11 dager gamle <3

I det jeg åpnet Facebook-siden min fikk jeg opp et bilde jeg delte for nøyaktig to år siden. Jeg ble sittende å bare stirre på bildet i lang tid. Det jeg elsker med bilder er ikke bare at man får bevare bilder i form av hvordan det så ut, et bilde gir så utrolig mye mer. Bare ved å se på bildet, er det som om jeg kan lukte sykehuset, som om jeg kan hører lydene av maskiner, og jeg kan kjenne på følelsen jeg bar da jeg tok dette bilde av meg selv med jentene mine på fanget. Mitt første bilde av oss tre. 

Så stolt og så mye kjærlighet, ved siden av en liten tristhet over hvor små mine barn var, en tristhet over ubehaget som fulgte av sonder og oksygenmålere.
Viste du at man ikke skal stryke kroppen til et preamturbarn? Dette kom jeg på da jeg så dette bildet. Man skal bare legge hånden over kroppen dems, for de har så skjør hud at stryking gir ubehag. 

På dette bildet er jentene allerede 11 dager gamle, to helt fantastiske skapninger som drukner i størrelse 44.  


Det røde merket dere ser på kinnet, er merke etter der sonden var festet. Sonden skiftet side hver andre dag, og det var like ille for meg hver gang den skulle byttes :(:(

Det er helt uvirkelig at de har vært så små, men også hvor fort tiden har gått siden dette bildet ble tatt. Når jeg ser på bildet, kjenner jeg det lille suget av savn etter å ha to slike koseklumper. Det er ikke mye til kosing nå om dagen, spør jeg om kos, hyler snuppene og løper i hver sin retning fra meg. Og later jeg som om jeg blir lei meg løper de etter en smokk som de stapper på skeiven inn i munnen min og sier, “bja – mamma”  (bra – mamma). ^^, 

Bare jeg tenker på de, blir jeg glad. De har utviklet seg til å bli litt av noen skøyerunger som får meg til å le såå mye. Men ja, de får meg også til å bli både sliten og irritert til tider også 😀 Det hører vel med.  

En ro, jeg ikke finner andre steder.

En sen bloggpost denne fredag kveld.  
BT har vært i Bergen fra tirsdag morgen til torsdag kveld, så tirsdag og onsdag var jentene med i stallen. Det er ikke alt jeg kan gjøre når de to er med meg, det sier seg vel kanskje selv, de er jo ikke så store enda. Men til tross for det har vi klart oss veldig bra. Jentene har vært med på møkking, og da jeg børstet og stelte beinet på Dronninga lekte de ved siden av. Det som er vanskelig å få til er å trene henne, heldigvis har jo naboen skrittemaskin. Jeg liker helst at jeg kan gå en tur eller ha Dronninga i Roundpaden på kvelden, slik at hun slipper å gå i skrittemaskin to ganger dagen. Jeg prøver å gjøre dagen hennes litt variert til tross for sykdommen og at hun måå ha bevegelse i skritt. 

Så derfor kommer dette sene blogginnlegget i dag. I kveld er BT hjemme, så jeg rømte ut da jentene var lagt, og koste meg to timer i stallen. 

Hestejente er kanskje litt barnselig, haha! Men jeg digger det. Det er en ro over hester jeg ikke finner hos noen andre dyr. Med hesten min kan jeg kjenne på det å bare være tilstedet. Jeg kan kommunisere uten et ord, jeg kan be henne til meg ved å dra skulderen min bort fra henne og jeg kan få henne til å følge hvert mitt skritt, fremover, bakover og til siden uten så mye som et “kom her” eller et tau å dra i.  
Jeg fleiper ofte med at jeg har en lydigere hest enn jeg har hund og barn. På sett og vis er det sant, men så er forskjellen at hester er et byttedyr som lever etter et hierarki hvor de alltid følger sin leder, mens hunder og mennesker er råvdyr som liker å utforske litt på egenhånd.  

Dette er mitt andre dyreinnlegg denne dagen, så dere forstår nok at jeg er over middels glad i disse skapningene på fire bein. 

Det er dessverre ikke noen stor forbedring hos Dronninga, til tross for at det snart er fem måneder siden hun ble syk. Jeg har nå hatt 4 forskjellige veterinærer og hun har vært et vandrende medisintilfelle. I dag var faktisk beinet til Dronninga overraskene bra, men i morgen kan det vært stort igjen. Jeg har enda ikke klart å finne noen sammenheng eller behandlingsmåter som ser ut til å fungere. Den ene dagen løper hun på beitet, det andre dagen er hun halvt i skritt. 

Om halvannen uke skal jeg få inn en alternativ dyrebehandler, for å se om hun kan finne en helhetlig behandlig i stedet for symptombehandling som veterinærer utfører. Dette ser jeg veldig frem til, får jeg står fast ved håpet om at hun kan bli frisk igjen. 

Vi får bare ta en dag av gangen, det er i hvert fall mye lettere for meg å følge med og få tid til Madammen nå som hun står et steinkast unna.