Da jeg var ti år skulle jeg bli veterinær, da jeg var 15 år hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle bli, da jeg var 19 år bestemte jeg meg for å starte på et naturmedisinsk studie for dyr, et 5 åringen deltidstudie. Det var mye spennende, men etter å ha fullført nesten 4 år avsluttet jeg skolen. Idiotisk tenker du kanskje? Men det var det riktige for meg, skolen var på vei til konkurs, vi opplevde å ikke få lærere eller å få innsendt en ny lærer som ikke var forberedt eller kvalifisert til å utføre jobben. Skolen kostet over 4000 kroner i mnd, og da jeg kun satt igjen med følelsen av mangel på lærdom avsluttet jeg kapittelet.
Derfor ble jeg aldri en veteropat, men hva gjør vel det når veteropat ikke er en gang er en godkjent yrkestittel? Allikevel fikk jeg med meg mange gode erfaringer og mye ny lærdom innenfor sykdom, ernæring og behandling av dyr som jeg tar i bruk i eget hjem.
Før jeg avsluttet veteropatstudiet startet jeg å skrive en blogg, denne bloggen. Uten noen ambisjoner, det var mest for å oppnå mål i hverdagen da jeg var hjemme i permisjon med to små som stort sett lå og sov.
Igjen var jeg like forvirret over mine fremtidsplaner som da jeg var 15 år? – Hva skal jeg bli!?
Spør du meg er det tidenes vanskeligste spørsmål, for hvordan vet man hva man skal bli før man faktisk har prøvd å være det man skal bli?
Bloggen åpnet øyene mine, den ga meg innsyn i mange jobber jeg aldri har tenkt på som aktuelle tidligere. Igjennom samarbeid har jeg fått se hvor mange jobber som ligger bak de vi allerede kjenner til. Og bloggen fant også skrivegleden i meg. Lyden av fingrene mot tastaturet har blitt avhengighetsskapende, og det var slik journaliststudiet fant veien til meg.
Målet vet man aldri, for vi er i bevegelse hver dag, meninger endres etter hvert som tiden går, så hva jeg skal bli vet jeg ikke. Men nå er jeg på vei til å bli journalist, samtidig som jeg er en blogger. Og nettopp derfor vil jeg bli journalist, jeg har lyst til å ha muligheten til å skrive spennende nyhetsartikler som er relevante for småbarnsforeldre som en naturlig del av bloggen. Jeg ønsker å kunne skive med mening, jeg ønsker å skrive om det som treffer oss i hjertet, og det skal ikke bare være mine tanker og påfunn. Det skal være med troverdige kilder som leger med spesialfelt innenfor barn, jordmødre, sykepleiere, pedagoger og forskningsrapporter.
Jeg har lyst til å utvikle bloggen til noe mer enn bare en blogg om en liten familie, jeg vil gjøre den aktuell og lærerik for familier – uten at den mister den personlige bloggbiten.
Så skal det også sies at blogging ikke er en stabil jobb, en dag havner jeg i skyggen av nye friske bloggere, og den dagen er det fint å ha muligheten til å gjøre noe nytt. En journalistjobb i et foreldremagasin ser jeg på som en drømmejobb i dag. ♥
Derfor journalistikk..