Frilansejournalisten Stine !

Jeg fikk en følelse av at mulighetene kom servert på et sølvfat da jeg ble spurt om å begynne jobbing som frilansejournalist for en ukes tid siden. For et år siden fikk jeg muligheten til å starte som gjestedesigner på omtrent samme måte, så det er ikke tvil om at jeg har følt meg heldig.

Tenker jeg meg om to ganger vet jeg at det ikke er tilfeldig, eller at jeg egentlig er spesielt heldig, for lang tid i forkant har jeg jobbet målbevist og rettet mot begge disse jobbene jeg nå har fått. Jeg hadde sydd og vist frem mine egenskaper innen syverden i ett år før jeg ble plukket opp i symarkedet. Jeg har skrevet for tusener av mennesker hver dag i to år og begynt journaliststudie før jeg ble plukket ut som frilansejournalist. 

Det er et bevis på at drømmer går i oppfyllese så lenge du er er målrettet og jobber for dem!

I dag var jeg to timer i møte angående journalistjobben, jeg skal begynne å skrive for vår lokalavis, ReAvisa. Jeg ser på det som en fantastisk mulighet ved siden av studiene, for en ting er sikkert, jeg lærer mye mer av å kunne være med på virkeligheten enn å ha nesa ned i bøker. Jeg trur at studiene blir lettere, mer lærerike og enda mer givende når jeg faktisk kan være ute å lage saker samtidig.

Jeg synes det er litt skummelt, og veldig gøy på samme tid! Og jeg håper at jeg kan levere opp til forventingene! Som frilanse kan jeg velge saker litt etter hva jeg ønsker å skrive om eller har tid til å skrive om og det passer veldig fint sammen med resten av den travle hverdagen min. 

Til helgen må det nok feires, bloggen var to år 15. september og jeg har fått meg ny jobb 😀

HURRA!!

 

 

 

 

Fargekoding

Det er sterke motstridende meninger om hvordan tvillinger skal bli kledd, dette gjelder kanskje især eneggere som uten klærne er ganske så like. Det er både tvillingmødre og andre som har sterke innsigelser om dette temaet. Hva som er rett og galt er det kanskje ingen fasitt på og før du dømmer eller trekker konklusjoner kan det være lurt å spørre, det kan være en gyldig grunn for at barna blir kledd likt eller ulikt. 

Jeg bestemte meg får å kle jentene mine likt før de var født, det lå ingen erfaring bak dette, heller ingen dype tanker om eller rundt dette. Jeg syntes bare det var fint å kunne gjør det på den måten, og som mammaen var jeg fri til å bestemme. 

 

Da jeg hørte motstandrene av å kle opp tvillinger i like klær, begynte jeg å betvile valget mitt. Tok jeg fra de identitet av å være et eget individ? Fjernet jeg deres “jeg” ved å kle de likt? Dette ga meg en så dårlig følelse at jeg kledde de forskjellig neste dag og flere dager etter der.. 

.. Helt til den dagen jeg forsto at jeg skilte barna mine på grunnlag av klærne. 

At det stakk av dårlig samvittighet for å kle de likt, var ikke i nærheten av stikket jeg fikk da jeg innså at jeg ikke skilte barna mine for de mange bittesmå ulikhetene deres, men på bakgrunn av klærne. Jeg trudde jeg styrket identiteten til hver av jentene ved å kle de forskjellig, men i stedet hadde jeg gjort de likere enn noen gang. Jeg så ikke forskjell ved første øyekast om begge lå i bare bleia. 

Derfor var det rett tilbake til kleskoden jeg hadde kjørt fra begynnelsen. Likt fra topp til tå! Og forskjellene som var unike for hver og en av dem ble på nytt synlige for meg. Det var også mye lettere å kle de opp likt, to helt forskjellige antrekk ga ofte ulik “verdi”. Dette ble forsterket for min del som blogger, for de verste kommentarene jeg kan få er spørsmål om hvorfor jeg kler det ene barnet mitt finere enn det andre. 

Allikevel hendte det at jeg kledde de forskjellig, det var de gangene jentene skulle bli passet av andre. Helt naturlig kom fargekodene inn. Oliva den lilla, Otilie den rosa, Olivia den mørkeste, Otilie den lyseste. Dette ble enkelt for alle å huske, og på den måten kunne de bli ropt på med rett navn fremfor “vennen”, “snuppa” eller andre lignede kallenavn som er lett å erstatte navnet til en enegget tvilling med. 

Jeg hadde altså funnet ut igjennom “prøv og feil metoden” at like antrekk i forskjellige farger fungerte beste for oss, men gjerne identiske klær i kun mitt nærvær. 

Fargekodingen er ikke bare betryggende for mennesker rundt jentene, fargekodene er viktige for jentene. De kan få et eieskap til sine leker og klær igjennom farger, dette igjen fører til mindre krangling fordi de vet hva som er hvem sitt. 
Fargene ble fort så viktig at de kunne peke ut og fortelle fargen på rosa, lilla, gul, grønn, blå, rød, orange, grå, hvit, sort og brun, lenge før de kunne telle til ti. 

Det er kun ved et tilfelle jeg vet om der fargekodene surrer det litt til, jeg kan nemlig bare glemme at Otilie skal få blåbær yoghurt, mens Olivia får bringebær yoghurt. Jeg av alle må jo forstå at det er galt å gi lilla yoghurt til Otilie og rosa youghurt til Olivia! 

/Hurra for farger! 

Følg Speiltvillingene på facebook – 

 

 

Se på det positive!

Nå sitter jeg i stua med begge symaskinene foran meg, det er nesten så jeg kan høre dem hviske – det er vel på tide å sy litt. I dag fikk jeg den triste beskjeden om at Dronninga ikke ser ut til å ha blitt drektig, så jeg depper litt her jeg sitter.

Jeg prøver å legge vekt på noe av det jeg har å se frem til. Jeg gleder meg til Dronninga kommer hjem igjen, savner virkelig timene utendørs for å være i stallen, for ikke å glemme følelsen av å fly avgårde i gallopp på hesteryggen. En annen ting jeg virkelig ser frem til er at kolleksjonen min blir ferdig produsert og ankommer Norge. Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å kle opp jentene i den nye kolleksjonen at jeg får sommerfugler i magen bare ved tanken.  

Jeg ble nødt til å studere kolleksjonen litt ved å bla igjennom bildearkivet

Det var ingen tvil om hvem av fargene som skulle tilhøre hvem da jeg viste jentene kolleksjonen. “Min” sa Otilie og pekte på den rosa, “Min” sa Olivia og pekte på den vinrød. Dette med fargekoding som vi startet med for en god stund siden har virkelig slått godt an. Favorittfaren har blitt deres egen farge, og siden Otilie er rosa og Olivia lillla så blir det aldri noen kranglig om hvem som er hvem sin. 

(Link til salgssiden under, egen reklame)

Forhåndsbestillingene gikk veldig bra, så vi turte å bestille opp et stort antall ekstra eksemplarer. Ingen ting kunne varmet mitt hjerte mer, så jeg vil bare fortelle at det bare er å fortsette og bestille om du ikke har gjort det enda 🙂 

Jeg vil gjerne bestille en jumpsuit fra Virre Vapp by Stine Skoli 

RABATTKODE: Stine – er fremdeles gjeldende og gir 20% avslag fra prisen! 

Ha nydelig start på uken! 

 

Huletur

En ting jeg har blitt mye flinkere til etter at jentene begynte i barnehagen er å verdsette tiden vi har sammen. Siden jeg har hatt de hjemme i godt over to år, har jeg måtte jobbe mye med de hjemme. Dette er noe de har vokst seg inn i, så det har fungert veldig bra. Men gud og godt det føles å legge bort jobb og skole når jeg er sammen med dem, på den måten kan jeg være mamma for fullt med 100% fokus. 

I dag har vi vært på tur i skogen og gått til en stoor hule, så stor at en helg gjeng kan stå inne i den og boltre seg fritt. Helt utrolig stilig, BT har snakket om denne hula i de fire årene vi har vært sammen, så det var på tide å få sett den. 
Vi ba med oss familie og venner på tur og ble totalt 12 stykker på tur + Tyra og en liten mageboer. 

På slike dager som denne skjønner jeg hva livet har å by på. Det trengs ikke penger eller luksus, bare gode venner og familie. 

God Søndag

Klager ikke på at jentene begynner å bli store jentener når de selv spør om å få gå ut å leke, mens jeg kan nyte en varm kaffekopp inne!! Søndag på sitt beste! Jeg kjenner jeg elsker å bo på denne plassen med barn. 

Men nå skal jeg selv gjøre meg klar for utedag, så ville bare ønske dere en GOD SØNDAG! 

 

Første hårlokkene er borte

Etter en sen frokost ble det “frisørtime” på jentene. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe de før, så i dag hadde jentenes hår sitt første møte med saksa. Det var på tide, siden de aldri har blitt klipt var de nederste lokkene ganske så pistrete, men jeg har samtidig ikke hatt lyst til å klippe før de hadde langt nok hår til å fremdeles ha det langt etter er runde med saksa. 

I dag var altså dager her. Det gikk super fint, jeg satte en etter en i en tripptrappstol plassert foran tv og klipte. Og som premie fikk Otilie krølle håret og Olivia rette håret etter eget ønske. Jålejentene! 

Nå er det vel på tide å komme ut av pyjamasen for alle oss jentene i hus og komme oss ut i det nydelige været 😀 

Kjøkkendate

Nå skal jeg straks sette igang stoppeklokka på 45 min i to omganger for å ta et par skoletime foran skjermen. Studiene er spennende, men det er helt klart mer utfordrende å studere kun på nettbasis enn å studere på en fysisk skole med en lærer du kan få blikkontakt med, eller spørre om hjelp når du møter på hinder.
Allikevel er dette min eneste mulighet i dag med to barn, så bare man prioriterer får man det til! 

I dag fikk jeg faktisk tilbud om å prøve meg litt som frilanser, og det var akkurat den motivasjonen jeg trengte for å jobbe litt ekstra hardt med skole i dag. Jeg satt flere timer på dagen i dag også, og det betyr at når jeg lukker dataen i kveld kan jeg ta helg med god samvittighet og klappe meg hardt på skulderen. 

Det gjelder å henge med nå, for til tirsdag skal jeg i møte om frilanse tilbudet! IIk!! 

Må si jeg trives litt bedre i selskap med mine herlige to små, enn skolebøker og pensum. 

Runder av for å fortsette med innleveringen. 

Ønsk meg lykke til, 

GOD HELG <3 

Hjemmelaget Plastelina

God fredag! 

I dag tenkte jeg å dele en oppskrift på hvordan dere kan lage hjemmelaget plastelina. Jeg har fått oppskriften fra barnehagen til jentene, for der former de ofte med plastelina, eller play dooh som denne varianten kalles. Den er ganske lik plastelina, men litt mykere, noe som er positivt for små barn da plastelina ofte kan bli litt hard å forme for de minste barnehendene. En annen ting som er fint med å lage selv er at man vet hva plastelinaen inneholder.

Blant inngrediensene over, er det nok bare alun du ikke har på kjøkkenet ditt fra før av. Alun får du kjøpt på apoteket, og er et grunnstoff som er brukt til garving av skinn og farging av tekstiler. Jeg trur dette er stoffet som forhindrer at bakterier skal få vokse i plastelinaen slik at den varer lenge. Alum kan også erstattes med 2 pk sitronsyre.

Fremgangsmåte: 

Bland mel, salt og alun. 
Kok vann og bland matolje og konditorfarge etter ønsket fargenyanse. 
Hell vannet over det tørre og bland. Legg deigen på bordet og kna til den ikke kladder. Jeg opplevde at jeg måtte bruke en del mer mel enn hva oppskriften tilsier. 

Play Dooh’en blir bedre og bedre jo mer den blir knadd, så det er bare å starte formingen med en gang den er fast og ikke klissen. 
Oppbevares i boks eller plastikkpose for å ikke tørke ut. 

Perfekt inneaktivitet på en regnversdag, eller mens du lager middag. Best av alt, det er like gøy for store og små! 


“mamma, jeg lager og en mus. Mange haler”

Ha en fantastisk start på helgen 

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

Ingenting er som en sølepytt

*

Re har virkelig fått kjenne på regnvær denne sommeren og høsten, jeg synes knapt det har gjort annet enn å regne. Verst var det for to uker siden da store nedbørsmengder i løpet av natten la sentrum av Re under vann. Da jeg våknet den morgen fikk jeg snap fra ei av mine bestevenner, bildet viste undergrunnen vi alltid har gått for å komme oss til skolen. Det var ikke langt i fra at en hver måtte finne frem svømmetakene for å komme seg igjennom. Her på østlandet er det rett og slett et sjokktema når noe slikt skjer. Faktisk har jeg aldri være borti maken på mine 24 år. 

I det jeg satte meg i bilen med jentene på vei til barnehagen, ringte samboer og fortalte at jeg ikke måtte kjøre den vanlige veien da et tre lå å sperret. Jeg kjørte derfor en annen vei hvor jeg til slutt måtte stoppe og snu for å finne den tredje vei til barnehagen. Vei nummer to var blitt en elv som var blitt sperret av. Kan det være mulig å komme så mye vann? 

Da jeg kom frem til sentrum ventet dette synet meg. Nesten to meter med vann hadde fyllt seg opp der det normalt sett er parkeringsplass og flere butikklokaler. 

Jeg skulle trene denne dagen, senteret var åpent siden det lå uberørt av vannet på den høyden jeg tok bildet over. Jeg hadde med en tom vannflaske og løp ned trappene for å fylle vann. Like etter bryter jeg ut et “wææææ!” i det jeg akkurat klarer å redde meg inn fra å hoppe ut i vannet. 

Jeg trudde vi hadde fått nok vann snart, men det regner og regner og regner, og de eneste jeg vet setter pris på dette været er de to små med nye gummistøvler. 

God regnværsdag! 

Turnjenter

I dag har jentene vært på sin første turntime. De elsker alt som har med “turn” å gjøre, hoppe i sofaen, hoppe i sengen, stupe kråke på plenen og ape etter meg når jeg slår hjul, står på hode eller prøver noen mislykkede forsøk på å stå på henda. Det er et fantastisk turntilbud her vi bor, selv turnet jeg i mage år som barn. For de minste handler det jo bare om lek og utfoldelse, de får klatre hinderløyper, hoppe, trene balanse og være med mange andre barn. 

Det tok omtrent fem minutter med sjenerthet før jentene var alle steder i raskt tempo. En time gikk i følge de alt for fort, og jeg vet det er gøy når begge slår seg vrang i det vi må gå! Haha. De ville hoppe mer, og det skal de, om en uke 🙂 

Her skal det turnes 😀