Enkelte dager skrur jeg av tv og radio i det nyhetssendingen starer, for noen dager klarer jeg ikke å forholde meg til alt det grufulle som skjer der ute. Det kan virke som at det er enklere å være utenforstående.
Det fungerer ikke slik, jeg er blant annet journaliststudent så dette med nyheter er naturlig nok en del av hverdagen min. Jeg ønsker å lukke øynene og late som at verden er slik jeg har levd den, for alle barn, kvinner og menn, men i det jeg åpner øynene ser jeg den groteske sannhet, jeg ser menneskehetens verste fiende – mennesket! 

Mine to barn vet ikke hvordan det er å være sultne, deres største smerte kom fra et skrubbsår på kneet, de vet ikke hva det vil si å være redde og det mest urettferdige de har måtte oppleve er å dele fanget til mammaen eller pappaen sin. Det burde vært en menneskerett å få en trygg oppvekst, det vet vi ikke er tilfelle. 

Jeg kan ikke gi noen andre enn mine barn retten på en trygg oppvekst, men jeg kan være med på å hjelpe de som trenger hjelp for å komme seg i trygghet. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Forente Bloggere – Sammen for å hjelpe! 

Pappahjerte, Ida Wullf, Styleconnection, Casa Kaos, Marthe Borge, Kristina Andersen og jeg har gått sammen i håpet om å kunne gjøre en forskjell, i håpet om å kunne hjelpe de som trenger det som mest! 

Vi har startet en innsamlingsaksjon for Flyktninghjelpens arbeid i Middelhavet, med et mål om å klare og samle inn fantastiske 100 000 kroner. 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! 

Bli med oss! Vær så snill og bidra med noen kroner du også. Det er bare et valgfritt engangsbeløp for å hjelpe noen som i dette øyeblikk er på flukt og kjemper om trygghet. 

→ Støtt aksjonen her ←

Skriver du også en blogg, så setter vi vanvittig stor pris på om du og vil være med på å dele aksjonen! 
Og til dere andre, del gjerne saken til venner og familie! 

– Forente Bloggere – Sammen for å hjelpe – 

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har drømt om å leve livet i gamledager. Jeg føler alt hadde en større sjarm før, alle jobbet mye mer for resultatene, og satte større pris på det som ble gjort. Vi har sett på hvordan lin blir sådd til det ferdige resultatet av en nydelig duk. Vi har sett på hvordan kornet ble tresket, hvordan dyrene ble stelt, hvordan hestene var nåtidens traktorer, hvordan klær ble vasket og strøket, og hvordan boller og kopper ble dreid. 

Dette faller i god jord hos meg, jeg synes det er spennende og lærerikt å se hvordan det var før. Det er ikke en gang lenge siden. Jentene syntes alle dyrene var det mest interessante, spesielt spennende var det jo da sauene ble klipt. 

Selv om jeg trur jeg hadde passet godt inn i “gamledager” så kan det allikevel hende jeg ikke hadde holdt ut lenger enn en ukes tid. For jeg skal si at det er godt å slenge seg ned på sofaen etter å ha trasket en hel dag, og det skal bli godt å finne frem litt smågodt og en film til kvelden 😀 

Håper dere har hatt en nydelig helg!  

Jeg synes det er vanskelig å kunne se hvem mine barn ligner på utseendemessig, jeg synes egentlig ikke de ligner på hverken pappaen eller meg. De ligner på seg selv, og på hverandre. Det er mitt syn, de fleste andre kan le av hvor like de er på pappaen sin, og en og annen gang har jeg fått høre at de ligner på meg. 

Jeg trur det er slik for de fleste, i hvert fall så opplever jeg det slik med de jeg kjenner. Foreldrene klarer ikke å fortelle hvem sine barn ligner mest på, mens de som er litt på siden bryter det ut gjerne som det første de sier. 

Jeg er nesten sikker på at grunnen til at vi synes det er vaskelig å se slike likheter på våre barn er fordi vi kjenner de så godt at vi ser alle de bittesmå detaljer som tilhører de alene, vi ser alt som er unikt for akkurat det barnet og derfor synes vi at det ligner mest på seg selv. Siden jeg har fått gleden av å få eneggede tvillinger kommer dette sterkt frem hver dag. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Senest i går hadde jeg en lengre samtale med en venninne. Hun står oss så nært at jentene kaller henne tante. “Det irriterer meg litt at jeg ikke ser forskjell på Otilie og Olivia for de små detaljene som gjør de forskjellig, jeg må innrømme at det er skillen jeg lener meg på” sa hun da vi var innom dette “ligne på” temaet. Jeg trur i meg selv at alle som står oss svært nære klarer å skille jentene like godt som meg selv, nesten like godt i hvert fall. 

Slik er det ikke, alle forteller de at de har laget seg en huskeregel på grunn av hårskillen deres. Mens jeg som mammaen faktisk må tenke etter for å huske hvem som har skillen på høyre-  og hvem som har skiller på venstre side. 

“I dag kom jeg på noe skikkelig lurt for å klare og se forskjell på jentene, jeg begynte å studere ørene deres, siden alle har ulike ører!” Sa en av de barnehageansatte. “Åhja?” Sa jeg nygjerrig på om hun hadde klart å finne sin egen huskeregel på grunn av ørene. “Vet du, de har faktisk KLIN  like  ører  også!” Jeg måtte le av det morsomme påfunnet, for er det noe som gjennkjenner eneggere så er det at slike trekk ofte er så og si identiske. 

Jeg har flere ganger tenkt at jentene mine ikke er så tvillinglike som eneggere ofte er. Så sier de i barnehagen: “jeg trur aldri at jeg har sett et tvillingpar som er så identisk like” 

Og jeg forsår at jeg er tilbake på det jeg begynte å snakke om, jeg ser de bittesmå nyansene som skiller de i fra hverandre. Det er tusner av bittesmå detaljer, de er usynlig for det blottede øye, men for meg er de så krystallklare at jeg ikke forstår hvordan det er mulig å ikke se forskjell. Allikevel klarer jeg ikke å beskrive hva jeg ser som gjør de forskjellige, for det er samlingen av de bitte små detaljene – mimikken i ansiktet, måten de beveger seg på, måten de snakker på, stemmene – alt dette synes jeg er helt ulikt, mens alle andre synes dette er helt likt. Det er nok bare jeg i hele denne verden som faktisk kan fortelle hvem som er hvem uten å kunne se de. Mens andre sperrer opp øynene når de hører dem snakke, for de har eksakt samme ordforråd, og talefeilene er også helt de samme. 

Dette kan du kalle en ekte enegget tvillingmammas tankestorm. Jeg vet så klart at de ligner på hverandre, jeg har tatt feil av de selv. Allikevel blir jeg like forundret når min søster eller et annet menneske som står jentene nært forteller meg at de egentlig ikke hadde klart å skille de hadde det ikke vært for håret. 

I barnehagen kler jeg de gjerne likt, men andre identisk. De har på seg samme antrekket, men med forskjellige farger. Jeg ønsker ikke at alle skal ta feil av dem, og til tross for at de ansatte i barnahagen jobber i herdisk med å finne forskjellene deres, så skal de ha stor skryt for at de hver gang sier deres rette navn. Jeg vet at det er fordi de har lært seg fargekodene, eller frisyrenes kjennetegn, men allikevel så er de så flinke og opptatt av å si navnet deres, og ikke en gang har jeg hørt dem bomme. 

Det er kanskje ikke så spennende å høre for deg, men for en tvillingmamma av to “identiske” jenter betyr det alt! 

De blir sett.. 

Det er ikke så lenge siden jeg postet innlegget “dagens mislykkede mamma”.
Da jeg begynte å skrive kjente jeg at jeg kviet meg litt for å fortelle historien om datteren min som ble så rasende sint og lei seg fordi jeg dro henne med meg hjem i fra barnehagen. En mørk tanke om at datteren min hadde det bedre i barnehagen enn hjemme hos meg selv ga meg klump i halsen lenge etter jeg hadde sluttet å gråte der jeg satt for meg selv og gjennfortalte dagen med ord skrevet i sort her inne. 

Jeg ble et øyeblikk redd for hva andre kunne tenke om meg, redd for at utenforstående kunne tenke på meg som en dårlig mamma. Allikevel følte jeg en lettelse over å skrible ned hendelen. Det er vel dette som gjør meg til en blogger, jeg får utløp for tanker og ved å gjennfortelle en historie får jeg bedre perspektiv på livet mitt. 

Etter hvert som historien nærmet seg slutten hadde jeg innsett at det å fortelle om de dagene som er litt tøffere, at det å skrive om de dagene jeg blir så sint, frustrert eller trist at jeg tyr til tårer, faktisk kan gjøre godt for en annen. Jeg håpet i hvert fall på at det var flere som kunne trekke relasjoner til innlegget og kjenne seg igjen, kanskje puste litt lettet ut etter å ha lest om andre som har stått i samme vanskelige situasjon som seg selv. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Slik var det, jeg ble takket for å dele et slik innlegg. Verden er ikke ren lykke fra morgen til kveld, 356 dager i året. Og siden jeg delte et øyeblikk fra den nakene sannhet denne dagen føler jeg retten til å kunne fortelle om denne. For denne dagen har vært den dagens rene motsetning. 

Jeg hadde ingenting å rekke i dag da jeg sto opp klokken 7, så jeg gikk på badet og traktet meg kaffe. Jeg sminket meg og satte meg på datene for å sjekke noen mail, mens jeg drakk kaffe. Kvart over 8 vekte jeg to trøtte, men blide jenter. Vi spiste frokost sammen og jeg gjorde de klare for barnehagen. I barnehagen glemte jeg tid og sted, jeg fant meg plutselig i den situasjonen at jentene for lengst hadde forlatt fanget mitt der jeg satt på gulvet, at de var utenfor synvidde og lekte, mens jeg satt og skravlet med et par ansatte. Litt etter dro jeg vel vitende om at barna mine var i de beste hender. 

Hjemme fikk jeg gjort unna dagens jobb og litt før halv fire var jeg tilbake i barnehagen. I dag ville de begge være med mammaen sin hjem, og det nesten før jeg fikk spurt. Jeg hadde tidenes tålmodighet da jeg byttet om litt klær på Otilie for at hun ikke skulle reise på butikken i bare strømpebukse og Olivia fant ut at hun også ble nødt til å skifte. Hun kunne så klart ikke ha på de klærne hun hadde når søsteren fikk på seg en kjole med traktor på. Så etter at begge var iført traktorkjole, en rosa og en lilla så reiste vi. 

På butikken hadde jeg to lykkelige barn, de spurte for hver halvmeter hva de forskjellige varene i butikken var, og da vi gikk i mellom de fristende hyllende av godteri og sjokolade, så godtok de svaret mitt “vi kan ikke kjøpe godis i dag, det er ikke lørdag” selv om øynene hang igjen på reolene. 

De ventet på tur, hørte på beskjeder, skravlet og sang i lystige toner. Vel hjemme spurte de om de kunne sykle, så de syklet og syklet på plattingen utenfor huset, mens jeg ryddet inn varer og begynte med middagen. 

Jeg lo, jeg lo så jeg gråt av mine to barn fordi de gjorde alt for å få meg til å le. Alle spiste mer enn magen egentlig orket ved middagen, og før tannpussen leste vi i den store Ole Brum boka, tegnet og skrev bokstaver. Selv tannpussen ble utført uten en sur mine, og da vi la jentene i sengene sine ba de kun om å få dynen pakket rundt kroppen, en klem og et kyss før de vinket meg ut av rommet. 

Og siden har det ikke vært en lyd.
BT reiste på trening og jeg innså at denne dagen hadde gitt meg overskudd nok til at jeg like gjerne ryddet huset, gikk med søppel, satte på en vaskemaskin, brettet et klesstativ, støvsuget og vasket vinduer til det ble mørkt ute. 

Jeg har gått en hel dag uten å heve stemmen for å få slutt på en søskenkrangel, jeg har ikke måtte ta en eneste kamp om legging eller tannpuss. Og de barnehageansatte ble nødt til å fortelle meg at de brukte jentene som gode eksempler der de spiste grønnsakssuppe som den beste retten de kunne fått da de andre barna rynket på nesen. I dag har jeg følt meg som en supermamma. 

 – Følg speiltvillingene på Facebook – 

I går kveld fikk jeg inn en kommentar til et innlegg jeg publiserte tidligere denne uken. Dette er faktisk noe jeg selv har tenkt på opp til flere ganger, og poenget var så godt at jeg vil dele det med dere: 

Litt ironisk at du skriver at du ikke vil betale 1000kr for at jentene dine skal få nye kjoler, når det er det man havner på dersom man skal handle to stk av kjolene fra virre V 🙂

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

For i innlegget denne kommentaren tilhører skrev jeg at jeg fant en nydelig enkel hverdagskjole, men da prisen var 499,- som jeg måtte ganget med to, for å kjøpe et plagg til hvert av mine barn, så gikk jeg heller tomhendt ut av butikken. 

1000,- for to kjoler til to, to år gamle barn, jeg kjøper ikke så dyre plagg til meg selv en gang, ikke hverdagsplagg som da dette var.. Jeg kan til og med synes en pris til 299,- på et enkelt plagg er for mye å gi på kreative dager. Dette er en tankegangen som har endret seg over tid, den har endret seg samtidig som mine syevner har økt. Jeg vet nemlig at jeg ofte kan sy et tilsvarende plagg til en brøkdel av prisen, jeg vet at jeg da også kan få plagget i to forskjellige farger slik at de barnehageansatte ser forskjell på jentene mine uten å måtte konsentrere seg. 

Jeg har nesten sluttet å handle klær til mine barn av den enkle grunn at jeg hver gang tar meg i å tenke: “men dette kan jeg jo sy”! Det eneste jeg handler er et dusin strømpebukser, ullklær og strikk. Finner jeg et strikket plagg er jeg nesten på gråten om de ikke har to igjen i samme størrelse, for akkurat dette klarer jeg ikke å lage selv. Jeg bare misunner alle de som kan la strikkepinnene gå til et nydelig resultat står foran dem. 

Plaggene fra kolleksjonen min har jo nettopp denne stive prisen jeg selv forlot for bare noen dager siden. Egentlig skulle jeg ønsker de kunne kostet slikk og ingenting, jeg har alltid elsket å gi, og det at jeg vet at mange kjøper klær på avbetaling gir meg rett og slett dårlig samvittighet til tider. 

Samtidig ser jeg den andre siden, produksjonssiden. Jeg sitter i timer med modeller, jeg sitter i timer med datajobb i etterkant, jeg får stadig mail av Lise i Virre Vapp langt etter jeg selv har lagt meg, jeg vet hvor mange mennesker som er i sving i et annet land for å sy dag inn og dag ut, jeg vet kostnadene på hva et ferdig produkt er – stoffer, arbeidstid og frakt. Plutselig forstår jeg ikke hvordan et plagg kan koste så lite som 499,- For i sannheten er det ikke mange kronene som går i overskudd, som igjen skal gi lønn til de som jobber det frem.
Verre av alt undres jeg, hvordan i svartens navn klarer billigkjedene å gå rundt, men så vet vi også om arbeidstilstandene til flere. Barnearbeid, underbetaling og arbeidsdager så lange at vi her i Norge får det til å vrenge seg i magen. 

Jeg har selv vært i Kina, gjennomsnittslønnen der nede er på litt over 30 000 i året. Skillet mellom rik og fattig er enorm. Jeg tok taxi en dag vi hadde vært ute og spist, det var ikke lange turen, men de mange bygningene og det fremmede stedet gjore meg usikker på retningen til hotellet. Prisen havnet på seks kroner. Jeg ga mannen ti kroner og takket for turen, noen han ikke forsto en tøddel av. Han viftet etter meg med vekslepengene men jeg trengte dem ikke, og ristet på hodet. For meg var det fire kroner, for han var det nesten dobbel betaling av prisen turen koset. 

Det å se ting i perspektiv gjør en klokere, det å ha valgmuligheter gjør en rikere. Noen kan ikke velge ut det de ønsker, noen må ta det de får.
Da jeg fikk to barn i en alder av 22 år hadde jeg ikke mer penger enn at jeg fikk det til å gå rundt, jeg kunne ikke kjøpe meg en ny jeans fordi jeg hadde lyst på det, eller spise ute på restaurant når jeg ønsket det. Det gikk rundt, men det var ikke plass til noe ekstra.

Det var da jeg begynte å sy, jeg hadde symaskin, så alt jeg trengte var å kjøpe en remse med stoff. Det var der jeg startet, og husker jeg rett var det til og med min mor som betalte for mine første stoffer, for hun var med og viste meg hva bombullstoff og jersey var. Jeg trudde ikke syevnen fantes i meg, men jeg turte å prøve.

I dag, to år senere, kan jeg finne ut en kveld at jeg har lyst til å kle opp barna mine i et nytt plagg dagen etter, sekunder senere sitter jeg i drømmeverden bak symaskinene mine. I dag, to år etter jeg sydde mitt aller første babyplagg, som ble til to bukser som til sammen hadde kostet meg 40 kroner, kan jeg kalle meg en gjestedesigner. Allikevel deler jeg mer enn gjerne ut oppskrifter av nye plagg her på bloggen. Etter hva jeg vet, er jeg nesten alene om å dele gratisoppskrifter på barneplagg her til lands, og jeg gjør det nettopp for å kunne gi andre  muligheten  til  å  velge. 

– Stine 🙂

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Mønster til antrekket finner du her.

Stoff kjole
Stoff grå ribbb jersey
Stoff natur ribb jersey

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

SY Hverdagskjole med fremgangsmåte:

Bilde over viser alle delene jeg har klipt ut til denne kjolen. Som dere kanskje legger merke til har jeg noen flere delen enn hva tegningen av mønsteret viste, men de hvite delene trenger jeg ikke forklare i detalj, så jeg viser dere bare enkelt her: 

Den øverste hvite remsen av ribb jersey skal bli halslinningen på kjolen. Den er 4 cm bred og så lang at jeg med sikkerhet vet at den går rundt hele halsen, det gjør ikke noe om du klipper den litt for lang.
Den hvite remsen som ligger på skrå til ventre i bildet skal være en skjøt der den ekstra halsåpningen skal være og blir en fold som du fester trykk-knapper på. Denne delen er 4-5 cm bred og kanskj 25-30 cm lang (noe som er for langt) men det gjør ikke noe for du klipper den til. 
De tre delene som ligger over hverandre på kjolen skal bli sløyfen på kjolen. Det er valgfritt hvor stor du måtte ønske den om du ønsker den i det hele tatt, og inneholder to rektangler, en litt mindre enn den andre, samt en remse som skal knyte sløyfen. 

1. Du starter med å sy armene fast til fremstykke og bakstykke. Her er det viktig at du får riktig arm på rett side, det kontrollerer du ved at baksiden av armen skal være litt lengre slik som bakstykket er sammenlignet med fremstykket. Husk også på å la en av sidene på fremsiden stå åpen. Den skal vi sy i åpning slik at kjolen blir enkel å dra over hodet på barnet. 
2. På bilde nummer to ser dere at jeg har sydd sammen armene, den ene siden er armen festet til bakstykke og frem stykke og på den andre siden er armen sydd kun sammen med bakstykket. Når dette er gjort kan du ta for deg den armen som er sydd sammen i fremstykke og bakstykke legge det hele med vrangen ut, og brette amen dobbelt slik stykket ligger på bildet. Sy da en søm fra der hånden kommer ut og hele veien ned til enden av kjolen. 
3. Så skal du sy siste søm av armen fast til fremstykket, men her skal du bare sy halvveis fra der armhulen vil være og opp mot halsen 
4. Bilde number fire viser bilde litt nærmere. Og når denne lille sømmen er sydd han du sy den lange sømmen fra håndens utgang og ned til bunnen av kjolen slik du gjorde på andre siden.

1. Nå skal du sy inn kneppestykket ved halsen. Du tar da frem den nest lengste remsen din med en bredde på 4-5 cm. Du bretter den på langs slik at den ligger dobbelt, og syr den fast langs kanten av den åpne splitten ved fremstykke/arm. Du retter bare ut stoffet mens du syr slik at den festet hele veien i samme søm selv om stykket er “v-formet”.
2. Bilde nummer to viser stykket slik det ser ut når det er sydd fast i stoffet.
3. På bilde nummer tre her jeg brettet stykket slik det skal være, da ser dere at mot armen vil stykket stikke ut, og mot fremstykke vil den legge seg bak og bli usynlig. Nå kan du klippe av endene om de ble for lange slik at de følger stoffet på kjolen.  

1. Tid for halslinningen. Du finner frem den lange remsen din, bretter den på langs og syr fast enden før du vrenger den andre veien og får en skjult søm. Så legger du den sydde enden mot enden av halsen på kjolen. PS: har du knappeåpningen på høyre side slik som jeg har på denne kjolen, starter du å sy fast halslinningen der knappestykket til armen avsluttes. Har du åpningen på den venstre siden slik som jeg hadde på den første kjolen jeg sydde må du starte halslinningen ved enden av knappestykke på fremstykket – da er det viktig at du husker på at folden til knappestykket skal gjemmes bak stoffet til kjolen. 
   Mens på knappestykke mot armen skal den ikke foldes inn.
2. Mens jeg syr fast halslinningen strekker jeg ribbdelen litt forsiktig. Da snurper den litt inn halsen på kjolen, dette kan være spesielt viktig om du syr med en vanlig symaskin fremfor en overlock som jeg bruker, da en vanlig symaskin har lett for å strekke ut streschstoff og la det bli slik og du ikke selv er bevist på det. Strekker du litt i KUN ribben mens du syr vil den strammes når du avslutten sømmen. 🙂 
3. Når du næremer deg enden, stoffer du opp symaskinen. legger linngen mot kjolen og klipper av enden som er forlang slik at den ender der kjolen ender. Vreng ribben og sy en søm langs ende slik du gjorde på andre siden. Vreng tilbake, og sy den siste biten mens du strekker lett i ribben for at den skal ende pressis samme sted som kjolen ender. 
4. For at bribben ikke skal brette seg selv og vise sømmen på vrangsiden er det lurt og brette sømmen nedover og sy en søm langs kanten av halsen hele veien. Da holdes sømmen på innsiden fast og kanten i halsen blir pen. Jeg bruker en tvillingnål som gir to paralelle sømmer, dette synes jeg ser litt ekstra profesjonelt ut, og dette er noe jeg trur alle symaskinen han bruke. Tvillingnåler selges separat. Brukes som en vanlig nål, men du trer du overtråder, en i hvert nåløye. 

1. Nå som halsen er ferdig kan du enten sy knappehull og feste klapper eller ta den mer lettvindte varianten med trykk-knapper slik jeg har gjort. 
2. Så skal klippekantet ved armåpningen sys inn. Jeg bruker overlock og syr lang kanten, da vet jeg ikke det ikke vil rakre, men har du ikke en overlock syr du bare en sikksakksøm helt i kanten. Så legger du kjolen med vrangen ut, bretter armåpningen 1,5 cm tilbake og syr en søm som holder brettekantet på plass, hele veien rundt. Legg merke til hvordan jeg plasserer stoffet i symaskinen, prøver du å legge stoffet inn annerleder gjør du det ti ganger vanskligere for deg selv og du “må” sy med rettsiden opp om du vil ha den peneste sømmen synlig. 
   Det samme gjør du langs hele bunnnen av kjolen. 

1. Når du skal sy sløyfa bretter du de to rektangelene dobbelt, og syr de fast i seg selv. På den ene siden klipper du et hull slik at du kan vrekke biten og få sømmene gjemt.
2. Stryk rektanglene flate og legg de på hverandre.  
3. Som knytebånd til sløyfen kan du bruke sikebånd eller du kan lage bånd av samme stoff som sløyfa. Jeg har brett remsen min på langs, sydd en søm lang klippeendene på langsiden, og vrengt den igjennom seg selv slik at sømmen havner på innsiden av “pølsa”. Så stryker jeg den flat og kan bruke den som bånd. 
   Jeg har bare foldet sløya mi og lagt båndet på midten. Strammet til bånden, og sydd den sammen i seg selv på baksiden. 
4. Til slutt er det bare å sy fast sløyfen der du ønsker den men noen små sting for hånd. 

Sy tightsen med fremgangsmåte:

1. Brett et bein dobbelt, rette mot rette / vrangen ut. Sy en søm som går fra der foten skal ut og hele veien opp til der stoffet bytter retning, ved “utstikkeren”. Gjør så det samme med det andre beinet. Sørg for at du vrenger stofffet riktig slik at du får et høyre bein og et venstre bein, det kan være vanskelig å se på et stoff som ribb jersery (som jeg har brukt) da det ikke er store forskjellen på rettside og vrangside. Men rompa skal være høyere enn fremsiden, så du trenger du deler som speiler hverandre når du bretter de dobbelt. 
2. Så finner du rompa på begge buksebeina (rompe høyeste side), legger de rette mot rett og syr en søm som går hele veien rundt og frem til du avslutter på fremsiden av buksa. Du vil nok legge merke til at det kan lønne seg å tre det ene buksebeinet ned i det andre etter hvert som du syr denne sømmen. 
3. Beina der foten skal ut syr du på samme måten som armen på kjolen. 
4. Livet skal også sys på samme måte, men her har jeg laget et en ganske bred løper slik at jeg kunne trekke en strikk i mellom. Det gjør jeg slik: 
   Vreng tightsen med vrangsiden ut. Brett ned linningen 3 cm om du har en bred strikk som meg eller du kan bruke to smalere strikker med en søm i mellom. Sy så fra rettsiden av tighten, kontroller hele tiden at du har en innbrett på ca tre cm om du er sløv på nålebruk som meg. Sy nesten helt rundt, men la det stå åpent et par cm, slik at du kan tre inn strikk før du syr igjen. 

Håper dette gikk strålende!! Det tar mye tid å lage disse innleggende så jeg håper dere vil dele deres versjoner på IG med taggen #skolissykrok, da får jeg sett at jobben jeg legger i slike innlegg gir resultater og det synes jeg er såå utrolig hyggelig <3 😀 

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg hadde egentlig ikke planer om å lage et helt innlegg til vinneren av vaskemaskinen Turbo Wash, men når et menneske klarer å gjøre meg rørt av en vaskehistorie, da fortjener det et innlegg. 

Dette er Nina sin vaskehistorie: 

Denne konkurransen må jeg rett og slett bare delta på..

Ser du ønsker deg en morsom klesvask historie, helt ærlig ser jeg på det som mission impossible, for finnes det noe gøy med det?

Fint derimot, ja det er helt sant… bare høre her:

Med bustete hår, slitt joggebukse og tunge øyne står hun der.

Gjesper, kjenner en gryende hodepine.

Hun er sliten, men…foran seg har hun en topp å vinner over.

Et fjell igjen å bekjempe før hun kan slenge rompa i sofaen og zapper seg gjennom kvelden.

Fjellet skal ikke klatres opp, men rives ned. Bit for bit, sokk for sokk, bukse for bukse, truse for truse..

Hun bretter opp arma, hun er klar..

Der står hun. På vaskerommet.

Å brette tøy, finnes det noe mer kjedelig.. tenker hun først. Lang tid tar det, og det verste er vel at hun vet godt at det ikke er lenge til neste gang hun står å bretter akkurat den samme buksa, gensere, krøller sammen de samme sokkene og baller sammen den samme trusa.

Å brette tøy, er nesten bortkastet.

Men å brette tøy kan også være koselig, tankevekkende, en mulighet til å mimre, og minner henne stadig på at tiden går, fortere enn hun selv vil.

Sokkene til mellomste, vel de hadde jo en gang antiskli under seg, han har jammen klart å løpt de av. Ikke rart, den gutten er jo ikke et sekund stille.

Og annenhvert plagg til minste prinsessa må kastet i arve esken, sukk som hun vokser.

Også den katta da, hun er vel på hvert eneste plagg til største, HELLO KITTY, og hun som lovte seg selv at den katten skulle aaaaldri inn i hennes hus, ja ja.. er vist bare å innse at den kampen er tapt.

Også kommer de, tskjorte på tskjorte på tskjorte på tskjorte.. Hvordan er det mulig å bruke så mange tskjorter, undres hun.. men samtidig må hun småsnuse på de alle, for alle lukter de enda litt av den deilige parfymen til mannen. Ikke mye, men pittelitt, akkurat nok til at hun kjenner det.

Hun har stått der en stund nå, det verker i rygg og bekken, hun står ikke i alene.

I magen er det en liten huleboer som skal holde henne med selskap, og om litt gi henne enda litt mer klesvask å holde på med.

4 barn og en mann, dette fjellet blir ubestigelig…

Siste sokkepar samles, jøss, maskinen har ikke slukt en eneste en denne gangen.

Toppen er besteget.

Haugen er rivd ned..

Hun tar skittentøyskurven under armen, tusler opp trappen.

I morgen er den nok full igjen.

God klem fra ei som virkelig trenger og ønsker seg vaskemaskin som kan spare henne for tid og penger.

Ja, Nina, mission impossible? LG og jeg syntes du klarte oppgaven utmerket. GRATULERER, du har vunnet den nye vaskemaskinen LG Turbo Wash! 

Til alle dere andre, tusen takk for fantastisk deltagelse. Jeg lo godt av så mange fantastiske vaskehistorier!