Mat er helsen vår!

Da mine barn skulle starte med fast føde hadde jeg en rekke meninger om temaet. Jeg hadde fått en sterk innføring i ernæring på skolen jeg gikk på og jeg hadde lært å tolke etiketten med ingredienser på ferdigvarer. Derfor tok jeg totalt avstand fra ferdigglass til mine barn. Jeg kunne ikke forstå poenget i å gi de mat som var vannet ut og tilsatt stivelse for å få en halvveis tykk konsistens igjen. Jeg ble skrekkslagen av at vann ofte kom som nummer to på ingredienslisten, hvilket indikerte at det kun var en annen ingrediens det fantes mere av enn vann i middagsglasset, og det var gjerne produkter med mye stivelse som potet eller pasta.  

Det eneste jeg kunne se var pengevinningen som lå bak middagsglassene. Mye av de billige ingrediensene, og vann + stivelse for å øke massen. Men blir et barn mett av vann og stivelse? 

På grunnlag av alt dette laget jeg middager og desserter selv, og har siden vært veldig opptatt av hvordan mat mine barn spiser. 


Jeg mener at det ikke finnes noe som “jeg liker ikke”. Sannheten er vel den at det er svært lite vi liker fra starten av, kun det søte er en smak vi fra naturens side liker. Går vi tilbake i tid betyr det søte at det ikke er giftig, og det henger ved i genene våre. Alle de andre smakene må vi lære oss til å like. Kun ved å smake igjen og igjen vil vi lære oss dette. Derfor er det ikke noe som heter “jeg liker ikke” det er heller: “jeg har ikke smakt det mange nok ganger”. 

Jeg har barn i dag som spiser grønnsakene på tallerkenen før potene, jeg har barn som foretrekker sashimi fremfor sushibiter med ris, og det er bare rå løk jeg kan huske som har kommet ut igjen, med et ord: “sterk”.

Jeg er svært besvisst på maten mine barn spiser, men det betyr allikevel ikke at jeg utelukker alt usunt. Det er dager jeg lager ferdigretter eller kjøper en pakke med pølser fordi det ikke er tid til noe annet. Det gjør jeg med god samvittighet fordi jeg vet at hovedinntaket til jentene består av proteinrik mat med mye næring. Når helgen kommer drikker vi brus og spiser godteri, og det gjør meg ingen ting om jentene får is til dessert om vi er på middagsbesøk, selv om det er midt i uken. 

Så lenge kostholdet vårt i all hovedsak er sunt, med en dose av det usunne så trur jeg det gir et godt syn på hva mat er og fremmer gode matvaner for våre barn. 

Men på bare en måned har jeg møtt på tre utfordringer i henhold til matvaner og små barn som har sjokkert meg. 
Vi vet at mye fysisk aktivitet er byttet ut med tv-titting og brettspill, vi vet at ferdigmat selges som aldri før på grunn av tidsklemmen og at markedet for usunn mat har vokst grenseløst siden våre foreldre vokste opp. Vi vet at resultatet av det har gitt en kraftig øking av overvekt hos barn. 

Dette vet vi fordi det er oppe i mediene til en hver tid, og stadig kommer det nye tiltak som skal forebygge og hjelpe. Mer penger til idrettsaktiviteter, mer fokus på kosthold i skoler og i barnehager osv.. 

Så starter barna mine på sin første aktivitet. Turning i en flott, stor idrettshall. Problemet møtte vi på vei hjem, for ved utgangen står det lang kø til kiosken hvor de alle kjøper vafler. Jeg forsto ikke da jeg første gang ble spurt om vi skulle spise kveldsmaten i idrettshallen, men da jeg så alle som samlet seg rundt border med vafler i hendene skjønte jeg hva kveldsmaten for barna var. 

Jeg har ikke noe i mot vafler, det jeg har noe i mot er at et idrettsarrangement som skal fremme sunnhet og fysisk aktivitet for barn fra 0 til 18 år står å selger usunnheter ved hver trening. For meg strider det i mot hva idrett handler om. Hvilke verdier gir det til barna? 

Mine to barn på to år har ikke noen forståelse av mat i den grad vi voksene har. De vet hva som er godt, og så klart ville de ha vafler når alle rundt dem bar på en eller flere. Jeg fortalte dem nei, jeg fortalte at vi ikke skulle spise vaffel. Jeg ville ikke legge barna mine mette på tomme kalorier etter “trening”. Problemet er bare, jentene vet ikke hva tomme kalorier er, det de vet er: mamma er streng og dum! 

Så var jeg i foreldremøte i barnehagen, en barnehage som har valgt å legge fokus på sunn og næringsrik mat. De fortalte at ved bursdager ville de lage noe ekstra, men at fokuset uansett ville være sunt, slik at det ville være mye frukt den dagen og til lunsj: “vi kommer til å lage grønnsakspizza, eller nei, barnehagepizza kommer vi til å kalle den, men det er en pizza laget med grønnsaker”. Her ble jeg nødt til å skyte inn med et spørsmål om hvorfor de ikke kunne kalle det for hva det var. 

Hvordan skal våre barn få et positivt syn på grønnsaker om grønnsaker skal bli lurt inn i maten? Barnehagen ville legge lokk på ordet grønnsaker fordi det er så mange barn som ikke liker grønnsaker. En ting jeg oppdaget ved å jobbe i barnehage var at det var mange barn som spiste en rekke grønnsaker og matvarer der som de ikke gjorde hjemme fordi de ble påvirket positivt av de andre barna. 

Er det ikke viktig at en barnehage er med på å fremme matglede igjennom det sunne, og ikke legge et lokk over det hele? 

Dagen etter ble jeg møtt med stor forståelse i barnehagen, de ansatte hadde diskutert min innskytelse etter møtet og heldigvis mente de at det var viktig å få frem grønnsaker på en positiv måte fremfor å legge skjul på ordet.  

Den tredje hendelsen skjedde da jeg bestilte barnemenyer på en flott restaurant, barnemenyen inneholdt ikke så mye som en liten grønn ert. Med to jenter som elsker grønnsaker ble jeg nødt til å dele bort mine. 

Er det bare jeg som lar meg irritere over slike hendelser hvor sunn mat blir gjemt bort eller byttet ut med det usunne i en verden der sunn mat er viktigere enn noen gang? 

Sunn mat er ikke bare viktig for å at vi skal holde oss slanke, sunn mat er helt nødvendig for at barna våre skal kunne orke å være aktive og ha energi igjennom hele dagen. Sunn mat er viktig for konsentrasjonen til barna våre og det påvirker alt i fra evnen av å fokusere til å lære. Sunn mat er viktig for å gi barn en forståelse av hvordan ernæring påvirker helsen vår!

Mat er helsen vår! 

 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Lik og del om du er med meg! 

 

Reunion fra folkehøgskolen

Hjelpes, denne helgen har rent bort mellom fingrene mine. Jeg har knapt sett på mobilen hele helgen, for på fredag dukket to gode venninner fra folkehøgskolen opp, så samkjørte vi vidre opp til Verket. Vi hadde vår siste mulighet til å se igjen kjente og kjære før ti års jubileum om nye fem år. 

Mye har skjedd på de fem årene som har gått siden vi startet på folkehøgskolen, så skravla gikk non stopp fra vi ankom til vi reiste hjem i dag. Helgen bydde på så mange minner, utallige latterkuler og tårer som trillet da en av guttene fra kullet vårt sang så hårene reiste seg om vår venn som ble borte for oss i vår. Helgen på verket kunne bare blitt bedre om enda flere av oss hadde vært der, men allikevel er jeg så glad for at så mange som 33 av oss kom. Det er vemodig at det er så lenge til neste gang vi ses igjen. 

To dager uten jentene gikk også veldig bra, det var egentlig ikke tid til å savne de, og så fikk jeg så mange gode bilder og filmer fra BT! 

Hurdal er nok en bortgjemt plass, men fy så lekkert det er der. 

Håper dere har hatt en fantastisk helg! 

En tur på IKEA…

.. alltid litt ekstra! 

I går var jeg en tur på IKEA, jentene skal få stor jente seng nå, og i går hadde jeg litt ekstra tid. Jeg lot meg drømme bort i flere utstillingsrom, og kom over en fin detalj. Plastikkblomster i små glassvaser hengende ned fra taket. Jeg kan ikke si at plastblomster er helt min greie, men akkurat til en slik pynt synes jeg det passet godt. 

Da jeg litt senere snublet over de små litt skjeve og veldig søte glassvasene ble jeg nødt til å ta de med i handlekurven. Pluss en rosebusk av plastikk.  

Jeg klipte av blomstene i passende legde, tredde de i glassvasene og festet hyssing rundt vasene før jeg hang de opp i gardinstangen laget av en gren fra et tre. 

Synes det ble utrolig koselig! 

God helg alle sammen! 

DIY Betong

Har du en rabarbrabusk som snart går i dvale? 

For en god tid tilbake så jeg en av episodene til Tid For Hjem. De var ute i en hage og pusset opp slik de gjør. Tipset til Kjersti Bergersen (programleder) i denne episoden var å lage pynt ut i fra betong og et rabarbrablad. Denne ideen har vært fastspent til hodet mitt siden, men jeg har aldri fått somlet meg til å faktisk gjøre noe med det, og teste det ut selv. Ikke før nå! 

Jeg la merke til at rabarbrabuskene var på hell, så jeg ble nødt til å gjøre noe nå, eller vente til neste sommer. Jeg reiste til Montér ved første anledning og spurte om jeg kunne få betong for å lage pyntegjenstander. Jeg fikk anbefalt Betong B20, og kjøpte en pose av den til under hundrelappen. Ettter at jeg var ferdig sier BT at jeg burde gått for fiberarmert betong, den har vist nok bedre hold og sprekker ikke, samtidig som den er hakket finere enn den jeg kjøpte, men også litt dyrere. 

STEG FOR STEG (eller nesten) 

Jeg dro med kamera ut og tok steg for steg bilder underveis, men oppdaget dessverre ved det siste bildet jeg skulle ta av støpeprosessen at jeg manglet minnekort i kamera. Så jeg håper litt forklaring er nok:

1: Plukk et rabarbrablad fra hagen
2: finn en papplate eller noe lignede du kan ha alt på. Jeg fant en isolasjonsplate. Om du må flytte den underveis må du ha noe som er stivt for å legge det hele på. Hvis ikke er det lurt å lage bladet samme sted det kan stå i noen dager å tørke uten forstyrrelse, da trenger du i såfall bare en søplepose for å unngå gris. 
3: Bland betong med vann etter anvisning på pakken. 
4: Bygg opp en form med sand. Betongen er tung slik at du må lage en form som du legger rabarbrabladet på slik at bladet forblir i den formen og ikke flater ut under vekten av betongen. 
5: Legg rabarbrabladet på sanden med undersiden av bladet opp. 
6: Dekk over bladet med betong, slik du husker det igjen fra lek i sandkassen som barn. Klappe, forme, legge på litt til. 

Glem bladet ditt i to eller tre dager. 
Når betongen er tørket kan du løfte av bladet.

Nå er det bare å dra av bladet. Når du har snudd kunsten opp fra sanden tørker bladet raskt om du har det inne, da krymper det også litt sammen og det blir enkelt å fjerne. 

Etter lite jobb, men litt lang ventetid har du et super stilig betongblad som kan pryde hjemmet, men som også like herlig kan dekorere ute i hagen siden det tåler vind, vann og kulde. 

Rababrablad av Betong

Hva bladet kan brukes til er det egentlig bare hodet som kan sette en grese for. Bladet pynter opp alene, det kan brukes som et fat eller du kan settes lys i det. Ute kan det pynte opp for seg selv, settes sammen med planter og potter eller du kan bruke bladet som en del av en fontene osv osv.. 

Var det ikke stilig? 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Rørt til tårer.

I går kved etter turningen kjørte vi en rask tur innom butikken etter brød. I det jeg løper inn, mens de tre andre venter i bilen, vinker en venninne bak kassa til meg med en pakke hun piper inn i butikken. 
Jeg kom ikke på noe jeg ventet i posten, så nysgjerrigheten økte på. I bilen på vei hjem klarte jeg ikke å holde fingrene borte fra pakken. Jeg åpnet og inni lå det tre pakker, alle med hvert sitt håndskrevede kort. Et til Otilie, et til Olivia og et til meg. 

Jeg tok meg i å vifte med det ene kortet mot ansiktet, mens jeg sa til BT “Åh, jeg klarer ikke sånn her, jeg blir så rørt!”, han lo av meg som alltid, for rørt blir jeg ofte.

“Den 5. september jeg leste og så, at du misunte de som kunne la strikkepinnene gå” 

– starter Mary Anne sitt kort til meg. 
Og hvordan er det mulig å ikke bli rørt av en så personlig gave. Jeg vet ikke hvordan jeg kan takke, for selv hadde jeg ikke blitt ferdig med to så fine gensere før mine jenter hadde fått egne små.

” Fortsett med alt det flotte du gjør, det er mange som inspireres og fingrene klør.
Å dele og gi av seg selv er så flott, og måten du gjør det på er helt topp.
Mønster på både møbler og klær, du har samlet en gedigen hær, 
som leser bloggen og koser seg, og ønsker de var like kreativ som deg.” 

Som et gedigent takk for disse gavene må jeg vise de frem, for strikkede klær er bortimot det fineste jeg vet om. 

Tusen   tusen   takk,   Mary Anne!

Foreldremøte..

Jeg var i mitt første foreldremøte, det er en av de situasjonene hvor jeg skjønner at jeg er litt mer voksen enn jeg føler meg. Jeg er en ung voksen, men like fullt en voksen som sitter samlet med de andre voksene, drikker kaffe og liker samtalene som går rundt bordene. Det er ikke så rart, jeg engasjerer meg fordi det snakkes om mine barn. Hva de skal lære om og hvordan de skal forstå.

Det er ikke vanskelig å se at de som jobber som pedagogiske ledere trenger fire års utdannelse. Det ligger så mye mer i disse menneskene enn hva vi som mor og far kan bidra med.
Vi står for nærheten og omsorgen, vi kan gi barna våre en tygg oppvekst med gode opplevelser. Samtidig er vi som foreldre kilden til følelsesregisteret barna våre også trenger å forstå. De vil lære at latter, sinne, redsel og gråt er en naturlig del av oss.

Av oss vil de lære at det er normalt å bli sint når noe er urettferdig, det blir vi som foreldre også. De vil forstå at selv voksene kan gråte når vi blir såret og er slitene, for i eget hjem ser vi hverandre på godt og vondt. 

Mens de som jobber med barna våre kan lære de å forstå hvorfor de blir sinte eller lei seg, de kan lære våre barn å komme ut av situasjonen fordi de har en utdannelse innen dette. De bruker andre ord enn oss, de setter situasjonen i andre vinkler og siden de er profesjonelle i sin jobb lar de seg ikke irritere, de jobber i stedet vidre. 

De som ser ned på barnehageyrker, ser jeg på med avsky. For å være ansatt i en barnehage innbærer langt mer enn å blåse på et skrubbsår når barnet ditt faller. 

De forteller om Art, og om hvordan de lærer barna våre til å forstå hva ord som “respekt”, “selvtillitt, “tålmodighet” og “takknemlighet” er. De bygger en grunnmur som barna våre kan stå på resten av livet.  
De snakkker om sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering som de tre emnene artsamlingen vil bestå av og jeg kjenner en store takknemligheten for at barna mine kan være i en barnehage som denne. 

Takk for alt dere gjør for mine barn! 

 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Cupcake Omelett

Jeg kom over en filmsnutt som var delt viralt på facebook for en liten tid tilbake. Det var en kortfilm over hvordan man kan lage en morsom variant av omelett. Jeg falt pladask for metoden, og var nødt til å teste det ut selv. 

Nå har jeg laget omelett på denne måten to ganger og så tenkte jeg at det sikkert ville være flere enn meg som ville sette pris på et mattips. 

Oppskrift og Fremgangsmåte: 
6 cupcake omeletter:

Kutt opp hva du selv foretrekker av grønnsaker, kjøtt og ost. 
Som dere ser valgte jeg, paprika, tomat, rødløk og purre i tillegg til ost og skinke. Bland alt sammen i en bolle. 

Smør en ildfast cupcake form. 

Legg fyllet i cupcakeformene. 

Til 6 cupcakeomeletter trenger du tre egg, tre ss melk, en halv ts bakepuver, litt salt og pepper. 

Bland det hele sammen i en beholder det er lett å helle i fra. 

Fyll så cupcakebeholderene med eggeblandingen opp til kanten. 

Stek på over og under varme, 190 grader i 15-18 minutter. 

Nyt! 

Ikke bare er det en deilig lunsj eller frokost. Disse cupcake omelettene er også geniale å legge i matboksen som en variasjon til jentene i barnehagen. 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Når Mr. Mac havner i koma!

.. blir dagen snudd opp ned! 

Er dette hva man kaller en blåmandag? 

Rett skal vel være rett, Mr. Mac gikk i koma i går kveld, men jeg hadde det største håp om at han ville våkne til liv etter en god natts søvn. Hvilket han så klart ikke gjorde. 

Så etter å ha levert to spente frøkner i en splitter ny barnehage reiste jeg for å levere Mr. Mac til noen med litt bredere kunnskaper enn meg selv. Etter det var det bare å finne alternativer for å fylle dagen. Jeg reiste til svigermor hvor jeg kunne skrive ut regnskap og dro til regnskapskontoret etter en (fire) kopp kaffe. 

Jeg reiste innom Expert igjen for å sjekke formen til Mr. Mac, men møtte en skuffende nyhet om at han fremdeles var på venterommet. Så i stedet dro jeg til barnehagen og hentet jentene. Vi tilbragte et par timer ute og jeg gjorde klart til et DIY innlegg som skal komme på bloggen. Jeg tok som vanlig steg for steg bilder og oppdaget ved det siste bildet jeg skulle ta at jeg hadde tatt bilder uten minnekortet i kamera. -_-

Etter middagen kjørte jeg på ny ned for å sjekke tilstanden til Mr. Mac og fikk den samme skuffende nyheten! Jeg savner min kjære jobbpartner og gode venn. 

Etter legging i kveld dro BT på trening og nå sitter jeg her og tyvelåner dataen hans etter og ha ryddet og vasket hele første etasje.

Så var det kanskje ikke så dumt med en dag uten Mr. Mac! Jeg har i hvert fall fått gjort mye annet som var helt nødvendig. 


I miss you ♥ Hahaha! 

 

 

Throwback

/ Innlegg skrevet i samarbeid med Libero / 


Det å se tilbake på gamle bilder vekker mange minner, men har dere også tenkt på alt som har forandret seg bare siden vi var små? Svigermor hadde med jentene på en liten tur, hun hadde pakket med våte kluter i pose slik at hun kunne tørke munn og hender om det ble nødvendig underveis. “Hadde du ikke med våtservietter da?” spurte jeg, jeg hadde nettopp skiftet en bleie, og hentet de frem fra baggen som hadde vært med på tur. Hun lo godt av dobbelt-pakkingen, hun hadde dratt opp en gammel vane fra ungene var små. 

Tenk på vogna vi vokste opp i, fremfor dagens vogn med svingbare hjul og skivebremser. Hele tiden endres ting til det bedre. Det hadde vært spennende å prøvd en måned med småbarn på 40’tallet. Hadde vi holdt ut tøybleier og klesvask for hånd?

Libero har nettopp lansert sin seneste innovasjon Libero Touch, og de ønsker å vise oss hva som har skjedd siden våre foreldre vokste opp. Ved å gå inn →Throwback← kan du sammenligne deg med ditt barn, eller dine foreldre med deg og se den store forskjellen. Både igjennom bleier, men også andre populariteter på tiden. 

Jeg har motta en vintage bleie fra Libero og dette ga en god innsikt i utviklingen som bleiene har vært igjennom. 

De gamle bleiene kan umulig ha vært behagelige på, de er store og tykke, og ble bundet fast ved hjelp av plastikk. Libero Touch derimot er supermyke bleier som gir de små en følelse av å gå med bomull. Designet er like pent å se på, som den er perfekt mot formene på barnets kropp. 

Libero jobber hele tiden for at barnet skal ha det så mykt og godt som mulig. Libero Touch er alt hva vi som foreldre ønsker å tre på de sensitive barnestumpene våre. Det nye designet er helt klart mykere enn det gamle, nesten som en truse som ikke lekker. 

For å vise hvor mye som har hendt med bleieutviklingen gjennom årene har Libero laget Libero Throwback der du kan sammenligne hvordan det var å vokse opp før og nå. 

Sjekk ut tids-sammenligningen HER

 

Tommel opp for dagens bleier, og utviklingen Libero gjør for oss!! 

Musikalsk familie.

De muntre tonene fra baksetet smittet. Vi satt alle tre jentene i bilen og sang, trestemt og mindre vakkert. Vi byttet alle i mellom litt forskjellige sanger, de fleste barnesanger. Jeg begynte å nynne på en Disney-låt. Denne låten kunne jeg godt, den minte meg tilbake til jenterommet hvor jeg øvde til huset var lei av unoter. 

Jeg lurte på om jeg fremdeles kunne huske grepene, om jeg fremdeles ville huske hvordan fingrene skal gå mens tonene faller ut. Og ikke før Olivia roper fra baksetet: “MAMMA, IKKE SYNGE!” forstår jeg at sitter i bilen og synger noter i staccato og legato for full hals mens fingrene går, der jeg i mitt hodet har falt inn i en egen verden og spiller luftsaxofon. Hun må rope høyt for å overdøve de faske tonene mine og antagelig var det ikke første gang hun prøvde å nå igjennom. 

Jeg ble revet tilbake til virkeligheten, jeg kjente kinnene ble røde mens jeg lo høyt. 

“Unnskyld jenta mi, mamma ble litt revet med. Syng dere, jeg skal heller høre på!”

“Bæ, bæ, lille lam, haj du noe ull? Ja, ja, kjæje ban, jeg haj kjoppen full….. 

Jeg tenkte – stakkar dere, som har en tonedøv far og en mor som synger falskt, men sier i stedet: 

“Så flinke dere er til å synge!” Og når de spør om jeg vil høre en låt til, så gjør jeg det med glede. For uansett om de ikke treffer på tonene, er det den vakreste musikk i mine ører.

Vi er kanskje ikke så musikalske, men vi er veldig glad i musikk og sang og lever etter regelen: 

Syng med den stemmen du har fått!