I går kved etter turningen kjørte vi en rask tur innom butikken etter brød. I det jeg løper inn, mens de tre andre venter i bilen, vinker en venninne bak kassa til meg med en pakke hun piper inn i butikken. 
Jeg kom ikke på noe jeg ventet i posten, så nysgjerrigheten økte på. I bilen på vei hjem klarte jeg ikke å holde fingrene borte fra pakken. Jeg åpnet og inni lå det tre pakker, alle med hvert sitt håndskrevede kort. Et til Otilie, et til Olivia og et til meg. 

Jeg tok meg i å vifte med det ene kortet mot ansiktet, mens jeg sa til BT “Åh, jeg klarer ikke sånn her, jeg blir så rørt!”, han lo av meg som alltid, for rørt blir jeg ofte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Den 5. september jeg leste og så, at du misunte de som kunne la strikkepinnene gå” 

– starter Mary Anne sitt kort til meg. 
Og hvordan er det mulig å ikke bli rørt av en så personlig gave. Jeg vet ikke hvordan jeg kan takke, for selv hadde jeg ikke blitt ferdig med to så fine gensere før mine jenter hadde fått egne små.

” Fortsett med alt det flotte du gjør, det er mange som inspireres og fingrene klør.
Å dele og gi av seg selv er så flott, og måten du gjør det på er helt topp.
Mønster på både møbler og klær, du har samlet en gedigen hær, 
som leser bloggen og koser seg, og ønsker de var like kreativ som deg.” 

Som et gedigent takk for disse gavene må jeg vise de frem, for strikkede klær er bortimot det fineste jeg vet om. 

Tusen   tusen   takk,   Mary Anne!

Jeg var i mitt første foreldremøte, det er en av de situasjonene hvor jeg skjønner at jeg er litt mer voksen enn jeg føler meg. Jeg er en ung voksen, men like fullt en voksen som sitter samlet med de andre voksene, drikker kaffe og liker samtalene som går rundt bordene. Det er ikke så rart, jeg engasjerer meg fordi det snakkes om mine barn. Hva de skal lære om og hvordan de skal forstå.

Det er ikke vanskelig å se at de som jobber som pedagogiske ledere trenger fire års utdannelse. Det ligger så mye mer i disse menneskene enn hva vi som mor og far kan bidra med.
Vi står for nærheten og omsorgen, vi kan gi barna våre en tygg oppvekst med gode opplevelser. Samtidig er vi som foreldre kilden til følelsesregisteret barna våre også trenger å forstå. De vil lære at latter, sinne, redsel og gråt er en naturlig del av oss.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Av oss vil de lære at det er normalt å bli sint når noe er urettferdig, det blir vi som foreldre også. De vil forstå at selv voksene kan gråte når vi blir såret og er slitene, for i eget hjem ser vi hverandre på godt og vondt. 

Mens de som jobber med barna våre kan lære de å forstå hvorfor de blir sinte eller lei seg, de kan lære våre barn å komme ut av situasjonen fordi de har en utdannelse innen dette. De bruker andre ord enn oss, de setter situasjonen i andre vinkler og siden de er profesjonelle i sin jobb lar de seg ikke irritere, de jobber i stedet vidre. 

De som ser ned på barnehageyrker, ser jeg på med avsky. For å være ansatt i en barnehage innbærer langt mer enn å blåse på et skrubbsår når barnet ditt faller. 

De forteller om Art, og om hvordan de lærer barna våre til å forstå hva ord som “respekt”, “selvtillitt, “tålmodighet” og “takknemlighet” er. De bygger en grunnmur som barna våre kan stå på resten av livet.  
De snakkker om sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering som de tre emnene artsamlingen vil bestå av og jeg kjenner en store takknemligheten for at barna mine kan være i en barnehage som denne. 

Takk for alt dere gjør for mine barn! 

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg kom over en filmsnutt som var delt viralt på facebook for en liten tid tilbake. Det var en kortfilm over hvordan man kan lage en morsom variant av omelett. Jeg falt pladask for metoden, og var nødt til å teste det ut selv. 

Nå har jeg laget omelett på denne måten to ganger og så tenkte jeg at det sikkert ville være flere enn meg som ville sette pris på et mattips. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Oppskrift og Fremgangsmåte: 
6 cupcake omeletter:

Kutt opp hva du selv foretrekker av grønnsaker, kjøtt og ost. 
Som dere ser valgte jeg, paprika, tomat, rødløk og purre i tillegg til ost og skinke. Bland alt sammen i en bolle. 

Smør en ildfast cupcake form. 

Legg fyllet i cupcakeformene. 

Til 6 cupcakeomeletter trenger du tre egg, tre ss melk, en halv ts bakepuver, litt salt og pepper. 

Bland det hele sammen i en beholder det er lett å helle i fra. 

Fyll så cupcakebeholderene med eggeblandingen opp til kanten. 

Stek på over og under varme, 190 grader i 15-18 minutter. 

Nyt! 

Ikke bare er det en deilig lunsj eller frokost. Disse cupcake omelettene er også geniale å legge i matboksen som en variasjon til jentene i barnehagen. 

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

.. blir dagen snudd opp ned! 

Er dette hva man kaller en blåmandag? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Rett skal vel være rett, Mr. Mac gikk i koma i går kveld, men jeg hadde det største håp om at han ville våkne til liv etter en god natts søvn. Hvilket han så klart ikke gjorde. 

Så etter å ha levert to spente frøkner i en splitter ny barnehage reiste jeg for å levere Mr. Mac til noen med litt bredere kunnskaper enn meg selv. Etter det var det bare å finne alternativer for å fylle dagen. Jeg reiste til svigermor hvor jeg kunne skrive ut regnskap og dro til regnskapskontoret etter en (fire) kopp kaffe. 

Jeg reiste innom Expert igjen for å sjekke formen til Mr. Mac, men møtte en skuffende nyhet om at han fremdeles var på venterommet. Så i stedet dro jeg til barnehagen og hentet jentene. Vi tilbragte et par timer ute og jeg gjorde klart til et DIY innlegg som skal komme på bloggen. Jeg tok som vanlig steg for steg bilder og oppdaget ved det siste bildet jeg skulle ta at jeg hadde tatt bilder uten minnekortet i kamera. -_-

Etter middagen kjørte jeg på ny ned for å sjekke tilstanden til Mr. Mac og fikk den samme skuffende nyheten! Jeg savner min kjære jobbpartner og gode venn. 

Etter legging i kveld dro BT på trening og nå sitter jeg her og tyvelåner dataen hans etter og ha ryddet og vasket hele første etasje.

Så var det kanskje ikke så dumt med en dag uten Mr. Mac! Jeg har i hvert fall fått gjort mye annet som var helt nødvendig. 

I miss you ♥ Hahaha! 

/ Innlegg skrevet i samarbeid med Libero / 

Det å se tilbake på gamle bilder vekker mange minner, men har dere også tenkt på alt som har forandret seg bare siden vi var små? Svigermor hadde med jentene på en liten tur, hun hadde pakket med våte kluter i pose slik at hun kunne tørke munn og hender om det ble nødvendig underveis. “Hadde du ikke med våtservietter da?” spurte jeg, jeg hadde nettopp skiftet en bleie, og hentet de frem fra baggen som hadde vært med på tur. Hun lo godt av dobbelt-pakkingen, hun hadde dratt opp en gammel vane fra ungene var små. 

Tenk på vogna vi vokste opp i, fremfor dagens vogn med svingbare hjul og skivebremser. Hele tiden endres ting til det bedre. Det hadde vært spennende å prøvd en måned med småbarn på 40’tallet. Hadde vi holdt ut tøybleier og klesvask for hånd?

Libero har nettopp lansert sin seneste innovasjon Libero Touch, og de ønsker å vise oss hva som har skjedd siden våre foreldre vokste opp. Ved å gå inn →Throwback← kan du sammenligne deg med ditt barn, eller dine foreldre med deg og se den store forskjellen. Både igjennom bleier, men også andre populariteter på tiden. 

Jeg har motta en vintage bleie fra Libero og dette ga en god innsikt i utviklingen som bleiene har vært igjennom. 

De gamle bleiene kan umulig ha vært behagelige på, de er store og tykke, og ble bundet fast ved hjelp av plastikk. Libero Touch derimot er supermyke bleier som gir de små en følelse av å gå med bomull. Designet er like pent å se på, som den er perfekt mot formene på barnets kropp. 

Libero jobber hele tiden for at barnet skal ha det så mykt og godt som mulig. Libero Touch er alt hva vi som foreldre ønsker å tre på de sensitive barnestumpene våre. Det nye designet er helt klart mykere enn det gamle, nesten som en truse som ikke lekker. 

For å vise hvor mye som har hendt med bleieutviklingen gjennom årene har Libero laget Libero Throwback der du kan sammenligne hvordan det var å vokse opp før og nå. 

Sjekk ut tids-sammenligningen HER

Tommel opp for dagens bleier, og utviklingen Libero gjør for oss!! 

De muntre tonene fra baksetet smittet. Vi satt alle tre jentene i bilen og sang, trestemt og mindre vakkert. Vi byttet alle i mellom litt forskjellige sanger, de fleste barnesanger. Jeg begynte å nynne på en Disney-låt. Denne låten kunne jeg godt, den minte meg tilbake til jenterommet hvor jeg øvde til huset var lei av unoter. 

Jeg lurte på om jeg fremdeles kunne huske grepene, om jeg fremdeles ville huske hvordan fingrene skal gå mens tonene faller ut. Og ikke før Olivia roper fra baksetet: “MAMMA, IKKE SYNGE!” forstår jeg at sitter i bilen og synger noter i staccato og legato for full hals mens fingrene går, der jeg i mitt hodet har falt inn i en egen verden og spiller luftsaxofon. Hun må rope høyt for å overdøve de faske tonene mine og antagelig var det ikke første gang hun prøvde å nå igjennom. 

Jeg ble revet tilbake til virkeligheten, jeg kjente kinnene ble røde mens jeg lo høyt. 

“Unnskyld jenta mi, mamma ble litt revet med. Syng dere, jeg skal heller høre på!”

“Bæ, bæ, lille lam, haj du noe ull? Ja, ja, kjæje ban, jeg haj kjoppen full….. 

Jeg tenkte – stakkar dere, som har en tonedøv far og en mor som synger falskt, men sier i stedet: 

“Så flinke dere er til å synge!” Og når de spør om jeg vil høre en låt til, så gjør jeg det med glede. For uansett om de ikke treffer på tonene, er det den vakreste musikk i mine ører.

♥

Vi er kanskje ikke så musikalske, men vi er veldig glad i musikk og sang og lever etter regelen: 

Syng med den stemmen du har fått! 

I dag tok jeg med jentene på en liten shoppingrunde da BT jobbet, vi var innom plantasjen for å friske opp til høst ute. Nå var de fleste blomstene visne, og jeg fikk fargen rosa på hjernen da vi handlet, kanskje var det fordi jeg hadde med snuppene. 

Hele dagen har vi tilbragt ute med omplanting og rydding. Det er virkelig gøy å være med jentene om dagen, jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker over hvor store de har blitt. De hjalp til med alt som var, og syklet og lekte i sandkassen i mellom slagene.

Etter en tur på butikken gledet jeg meg til å komme hjem for å se gårdsplassen.

Beste bildet! Jeg forsvant ut for å ta litt bilder, mens potetene sto i ovnen og jentene satt i sofaen med pappa og kakao. Plutselig dukket knoll og tott opp for å se hva i all verden mamma drev med. Otilie har rukket å oppdage meg med et stort glis, og Olivia stiller enda spørsmålstegn ved hva jeg gjør ute. 

Med nye blomster og lykter, ble jeg nødt til å ta en tur ut i skumringen også 

Håper dere har hatt en nydelig lørdag så langt! 

I dag var dagen jeg måtte si “stopp, ta deg en liten pause” i det jeg åpnet studiebøkene. Jeg kikket bort på hundene og spurte: “skal vi gå en tur!” Ikke senere enn ordene falt ut av munnen min hoppet de opp på alle fire, logret og så forventingsfullt fra meg til døren og tilbake igjen. Da jeg reiste meg opp trippet de rundt seg selv av glede og jeg kjente lettelsen av valget mitt. 

Jeg kan føle meg ille til mote om jeg gjør noe annet enn å jobbe når barna er i barnehagen. Det kunne for eksempel ikke falt meg inn å slått på TV etter å ha levert de, eller slengt meg på sofaen for å slappe av. Jeg hadde rett og slett følt meg skitten og lat ved å gjøre det, og alt annet hadde rast sammen siden det ikke er nok timer i døgnet til å se på tv uansett. 

Men en tur i frisk luft og nydelig høstvær var akkurat det jeg trengte for å roe ned litt. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå ligger hundene rett ut, og jeg har fått klarnet hodet. Om ikke lenge skal jeg hente jentene og sammen reiser vi på middagsbesøk med gode venner, helg er ikke helt feil! 

GOOOD HELG <3 

// Innlegg skrevet i samarbeid med Old El Paso //

Taco var en rett som nesten hver fredag ble disket opp i mitt barndomshjem, det var helt til Fajitas kom i butikkene og familien fikk en ny storfavoritt. En fredag uten fajitas ble liksom ikke helt den samme.
Siden den gang har veldig mange av mine nære venninner forbundet fajitas med meg. Jeg kan aldri bli lei, og jeg lager det så ofte jeg kan den dag i dag. Det er jo gøy når venninner drømmer seg tilbake til min pappas fajitas, som ikke var noe annerledes enn hva baksiden av pakken beskriver. 

I dag laget jeg fajitas på samme måte som alltid, men en vri var det, for jeg prøvde Stand’n’Stuff lefsene for første gang. De har nå kommet i whole wheat som vi liker best, og jeg trur jeg ble like energisk som den gang vi byttet ut taco-skjell med lomper for første gang. 

Dere skulle egentlig hørt meg under middagen, for jeg ble helt tullete av disse Stand’n’Stuff lefsene. For det første var det like gode som vanlige lefser, for det andre var det gøy å fylle de, og for det tredje var det helt genialt for de to små. Den vanlige lefsen ruller seg alltid på et tidspunkt opp så de sitter med hele fyllet i fanget og sier “fiiiler’n, gåkke aaan!”  

NAM!! 

Jeg fant også ut via hjemmesiden til Old El Paso at det er mange nye retter jeg måå teste ut fremover!! Så mitt tips til dere, må være å sjekke de ut, trykk HER, eller på bildet så tar jeg deg til oppskriftene! 

Så var det over til enda en godbit:

KONKURRANSE

♦ Hovedpremien er en reise for familien til Mexico – verdi av 50.000 kroner!!!! 

♦ Goodiebags fra Old El Paso trekkes hver uke!! 

Old El Paso kjører nå en kjempestor konkurranse som alle over 18 år, bosatt i Norge, kan delta på. 
For å delta i konkurranse må du svare på noen spørsmål, sende inn et bilde av din egen Stand’n’Stuff, og sende et motivasjonsbrev. Det er veldig enkelt, og det er bare å klikke her for å komme til konkurransesiden! 

Du kan også følge Old El Paso på Facebook

Lykke til!! 

Jeg tok meg i å kjefte, uten en god nok grunn for å bli sint. Jeg slo håndflaten i bordet og ropte: NÅ ER DET NOK! 

Jeg så hvordan mine to barn så på meg med fortvilelse i øynene, kanskje uten å forstå hva de hadde gjort for å vippe meg av pinnen. Sinnet forsvant, frustrasjonen satt igjen og det bygde seg opp en dårlig samvittighet i det de begge sa “heei, mamma”, med glade stemmer som et forsøk på å løse verdensproblemer.  

Jeg tok meg til hodet og kjente tårene presset på, og svarte “hei, jenter”, i en munter tone som ikke nådde ut. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg var sliten, jeg ble sint fordi jeg var sliten. Jeg begynte å skylde meg selv for å ha jobbet til etter leggetid i dager, i uker? Jeg husket ikke sist jeg satt tankeløs i sofaen og kastet bort tid foran TV. Om nettene fikk jeg heller ikke sove, for tåken av oppgaver måtte rangeres og settes i orden. Alt føltes som et eneste stort kaos, huset beviste det. 

Jentene kranglet, de kranglet om mamma. De klanglet om hvem som skulle få oppmerksomhet, hvem som skulle få stell, de dyttet hverandre ned fra fanget mitt og gråt når de ikke kom til. De kunne ikke forstå at jeg kunne få til alt, med et barn på hver arm. De kunne ikke forstå at de begynte å bli for tunge, at jeg ikke maktet å bære begge to frem og tilbake. 

Jeg spurte om en klem, men endte opp med ei som kloret seg fast om halsen min i hån mot hun andre som ble igjen. Jeg sa det var plass til to, men de var ikke enig. 

Pappaen hadde prøvd i sitt beste forsøk på å hjelpe til, i dager? i uker?, men det hjalp ingen verdens ting da de mente at mamma var den eneste som kunne hjelpe til. 

Det føltes lettere å gjøre alt dobbelt opp, men så ble det nok. 

Jeg var utslitt, jeg ville gråte uten å vite hvorfor. Jeg ville gi, men hadde ikke mer å gi. For grunnen til at jeg ble sint var fordi de kranglet om mammaen sin og jeg viste det ikke ville være nok for dem å dele meg. 

Noen ganger er det hardt å være tvillingmamma og det er vel kanskje slik for alle mødre med flere barn. 

 – Følg Speiltvillingene på Facebook –