Det er ikke lite jeg sitter foran daten og skriver, og gjerne med et kamera eller flere liggende på bordet ved siden av meg. Som bloggskribent og frilanse journalist er det en stor del av hverdagen min, og fri har jeg ikke som selvstendig næringsdrivende.
Jeg satt og jobbet meg igjennom to nyhetssaker og hentet ut noen bilder fra kamra nå nettopp og kom til å se de mangfoldige bildene av vegger, tak og gulv på minnekortene. Jeg ble nødt til å laste bildene opp til daten og jeg humret godt for meg selv da jeg bladde meg igjennom de. Jentene var selskapsyke en helgemorgen jeg satt og jobbet. De kom bort til meg og satte seg på hver sin stol rundt bordet.
Jeg er “kjedelig mamma” når jeg jobber. Prøv selv å skrive samtidig som du skal underholde to små, det går rett og slett ikke. Så da jentene med store øyne spurte om de kunne låne kameraene på bordet kunne jeg ikke annet enn å si ja. Det er nå godt vi lever i den digitale verden, hvor det er like enkelt å slette et bilde som å ta et, uten at det koster som mye som en krone.
Hei, november – Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til du er over! Slik at jeg forhåpentligvis kan senke skuldrene ti hakk.
I helgen satt jeg og førte inn litt planer i kalenderen min, og jeg fant ut at jeg med sikkerhet skulle skjekke datoen for eksamen. Jeg hadde lest at den skulle være i januar, det gjorde jeg i helgen også, men så klikket jeg inn på vedlegget med alle eksamens-datoene, og oppdaget til min største forskrekkelse at eksamen min ikke var i januar. Den er i DESEMBER!!!!
Plutselig forsvant en måned med studietid foran nesa mi, og jeg skreik høyt ut: “DET ER NOVEMBER ALT I MORGEN” (dette var da selvsagt på lørdagen).
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har vært dedikert til skolearbeid i høst, med 150 % jobbstilling ved siden av morsrolle og alle andre forpliktelser som følger med som “husmor”.
Denne måneden vil by på ryggsmerter, nakkevondter og en varm skalle, for her er det fire innleveringer til som må bestås før jeg kan gå opp til eksamen.
Verdens beste naboer reddet i alle fall denne kvelden, da de kom og banket på med varm nystekt eplekake og krem!!!! ♥ AMEN!!!
Solstad-gjengen, dere flytter ei, da følger vi etter!!
Halloween er vel overstått, og det har ikke vært stort annet å se på facebook og instagram enn utkledde barn og voksene. Kanskje er jeg for sent ute med dette innlegget, kanskje tenker dere – Nei, ikke mer halloween nå. For selv om vi i år har satt rekord i pengebruk for dagen så er det kanskje ikke så spennende å dvele ved saken i ettertid.
Allikevel har jeg lyst til å ta opp temaet etter en oppfordring i kommentarfeltet. Jeg ble spurt hva jeg mener om denne saken med en link til en artikkel i Aftenposten med tittel og ingress:
– det er rart å se jentungen på to-tre år komme på fest med røde horn, høygaffen og hale.
Jeg ble nødt til å lese artikkelen om kvinnen som hadde så sterkt i mot denne feringen at hun måtte fortelle sine barn: «Dette får du dessverre ikke være med på!»
Jeg husker godt da denne tradisjonen kom krypende til Norge som brunsneglene over åkrene. Selv var jeg barn på denne tiden, så jeg likte dagen svært godt. Men jeg husker også alle fordommene, og alle de negative holdningene rundt dagen.
Det var ikke mulig å ikke merke det nagative, for det var flere som nektet å åpne døren eller svarte oss med stygge blikk og ba oss forlate huset med det samme, der vi på ti år sto sminket med en kurv i hendene og sa “trick og treat”.
Det såre var kanskje at julebukk forsvant og halloweenkvelden banet seg vei i full anmars, og jeg skal ikke nekte for at julebukk kanskje er hakket koseligere.
Siden vi bor på en gård med kun to naboer i synets avstand så bankes ikke dørene ned på halloweendagen. Jeg krysser helle fingrene for at det kanskje kommer noen, om så bare to barn.
På lørdagen banket det bare på en gang hos oss. Men da vi åpnet døren sto det samlet en gjeng på over ti barn, vi kjente igjen noen av de under sminken og med det viste vi også hvor langt disse barna faktisk hadde gått. Det var ikke som da jeg var liten og hadde et helt byggefelt å gå til, hvor vi med tiden lærte oss til hvilke hus som ga mest og best.
Det som overrasket meg i år var de mange barna vi møtte da døren åpnet seg, i stedet for de gjennkjennelige ordene “knask eller knep” startet de i å synge:
“We are the world, We are the children, We are the ones who make a brighter day so let’s start giving There’s a choice we’re making, we’re saving our own lives It’s true we’ll make a better day just you and me”
De sang til og med en to stemt versjon og resultatet av det ga meg frysninger, hår som reiste seg og tårer i øynene.
“Jeg stusser også på at mennesker som i utgangspunktet synes at religion og tro på ånder og annet fra det «hinsidige» er tull og tøys, men likevel omfavner en fest og kler barna sine ut som «Mannen med ljåen», hekser og dødninger, ja djevelen selv i vakre forseggjorte kostymer.” – sier damen til avisen.
Men tenker vi oss etter så omfavner de fleste av oss julen og andre helligdager med stor jubel og glede til tross for at mange av oss i dag er ateister, uten noen tro på det hinsige. Og om rett skal være rett så stammer alle disse fridagene også fra en tro slik som halloween stammer fra en gammel keltisk tro.
At vi velger å holde på slike tradisjoner bevarer historie.
Halloween har kommet for å bli, det beste vi kan gjøre er å tilpasse oss, og gjøre det beste ut av dagen for våre barn. Det er ikke barnas feil at du synes “halloween er et gufs fra det hinsidige.”
Spør du meg om jeg kan komme med et forbilde, så vil jeg antagelig svare deg: “Rebekka Widerøe er mitt forbilde”. For dere som kjenner til Rebekka forstår dere nok også hvorfor hun er et forbilde for meg. Jeg startet å følge Rebekka Widerøe med Gullkorn Design på Instagram for omtrent to år siden, jeg kunne til stadighet sitte å drømme meg bort i profilen fordi denne unge og lekre kvinnen fra Kristiansand sydde det ene plagget, finere enn det andre, etter hverandre.
Gjennom de sosiale medier har jeg fulgt utviklingen til Gullkorn Design fra Rebekka sydde alle bestillinger selv, etterhvert tok bestillingene helt av, og antall bestillinger Rebekka klarte å sy selv på en måned gikk unna på minutter da hun åpnet opp for nye bestillinger. I dag har hun sammen med gode kollegaer klart å utvide Gullkorn Design, og de selger nå klær til over 40 butikker i Norge i tillegg til å ha åpnet egen →nettbutikk←
“Komfortable barn leker best”
– er visjonen og slagordet til Gullkorn Design. Dette lyser tydelig igjennom i alle plaggene fra kolleksjonen, barna vil ha full bevegelsesfrihet, og ingen ubehag. Som mamma selv, er dette noe av det viktigste blant valg av klær til mine barn. Det andre Gullkorn er dyktige på er fargesammensetninger og stoffvalg. Kvaliteten er god, og fargene ikke bare lekre, men de går også igjen i neste kolleksjon slik at det kan mikses og trikses.
I dag er det jentene som er så heldige å få vise frem antrekk fra Gullkorn Design. De er iført klær fra Kongla serien i merinoull. Kolleksjonen har solgt så bra i høst at her er det førstemann til mølla på de siste plagg og størrelser.
Det er noe jeg aldri får nok av og har hatt behov for siden lenge før jentenes krabbestadie. Et mer praktisk plagg finnes faktisk ikke når høsten melder innmars. Jeg trer alltid jentene i heldress når vi skal ut i bilen til og fra barnehagen, jentene er alltid iført heldress når de sover dagluren sin i vogna, og når de er ute å leker har de alltid en heldress under utedressen. På den måten er det så lett å vite “hvordan å kle et barn”. Heldressen kan bare tres på utsiden av klærne de går med og siden den er hel vil ikke mage og rygg føles kald under lek.
Til dere som har guttebarn så er det ingen grunn til å fortvile, plaggene over og denne nydelige heldressen under kommer i farger som passer begge kjønn.
