Fred i sjela

I går begynte jeg å tegne gården vår fra et flyfoto tatt i 1968. Det har skjedd litt her på snart 50 år, så gøy er det å lage historier igjennom det gamle bilde. Jeg har et håp om å tegne ferdig gården slik den så ut i 68 og slik den ser ut nå. Flyfotoet er ikke spesielt fint lenger, så jeg tror det kan være stilig med en mer minimalistisk versjon.

Selv om ikke flyfotene passer inn i stua, så synes jeg historien til gården virkelig hører hjemme synlig på en vegg. 

Jeg tegner så å si aldri mer, men i går da jeg hadde bestemt meg for å begynne, gledet jeg meg altså som et barn til å begynne. Tegning må være en form for meditasjon for meg. 

Flere her som drømmer seg bort i tegning? 

 

Food on the menu

Det er flere som har påpekt at de savner matinnleggene fra da jentene var små. Siden jentene bare fikk hjemmelaget mat, var det også naturlig å dele litt av mitt syn på ferdigmat til barn. Det var også grunnen til at jeg delte oppskrifter på sunne middager for småbarn. Da jentene ble så store at de begynte å spise middag sammen med oss, falt også disse innleggene bort, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan fortsette med matinnlegg. 

Det finnes nok av de der ute som deler oppskrift på oppskrift, så det tenker jeg ikke å gjøre. Men siden jeg selv jobber med å få inn ukesmenyer tenkte jeg at en ekstra motivasjon til meg selv er å dele det med dere. Da blir jeg nødt til å få ferdig ukesmenyen før mandagen, slik at jeg kan dele ukens middagstips med dere. 

Jeg vet hvor lett det er å gå i “matfella”, man blir både matlei og irritert av tanken på å klare å finne på noe spennende for hele familien hver dag. Ved å lage ukesmeny, blir alt ti ganger enklere, men noen ganger trenger man (les: jeg/meg) et spark i baken for å komme i gang. 

Jeg håper at mine ukesmenyer kan gi andre noen nye retter å tilføye de alt for få som går igjen i hvert hjem. Så håper jeg at jeg kan dele noen nyttige tips til hvordan jeg selv kom i gang med ukesmeny og storhandling.

Denne uken er jeg i gang med forberedelser, og fra og med mandag neste uke vil dere få lese ukesmenyene våre. 

Håper dette faller i smak – bokstavelig talt! 

– Speiltvillingene på Facebook –

Sladrehank skal selv ha bank?

Hva som kommer ut av munn på (snart) treåringer, kan være hysterisk morsomt, med til tider tar jeg meg i å tenke – drama queen

– Hun dro capsen til pappa over hodet, men siden den var for stor til henne skle den ned og gjemte det lure ansiktet, under capsen hører vi: “PAPPA, du er tjukk i hue” 

– Hun ville ikke gå tilbake til sengen da hun hadde gått ut av den etter leggetid, hun sto på gulvet sta som et esel. Jeg la hånden på ryggen og begynte å føre henne i riktig retning, med sint stemme sa hun: “Mamma, du dytter meg! Det er ikke lov å dytte!” 

– Hun løp rundt hjørnet i det jeg kom henne i møte, høydeforskjellene gjorde at hun løp med hodet rett i hånden min: “AUU, MAMMA, du slo meg!!”

 

Flere enn meg som lurer på hva som kan komme ut av munn på de små trolla våre når de er i barnehagen? Jeg synes jeg kan høre de: “Pappa er tjukk i hue, og mamma slår og dytter!” 

For tre års alderen trur jeg bygger på mye sladder. 

– Jeg hentet i barnehagen, og en falsk gråt ble spilt i mot meg: “mamma, hun dytta meg i barnehagen, så jeg fikk vondt!”

– Jeg sto på kjøkkenet og hørte to misfornøyde jenter i stuen: “mamma, Olivia dytta meg!”, “Mamma, Otilie slår meg!” 

Og da jeg spionerte et lite minutt, så jeg den ene stelte seg så nærme sin søster som overhode mulig, irritert flyttet hun sin søster som tråkket henne på tærne: “mamma, hun dyyyytter meg!” 

Jeg kikket bort på de og spurte: “Er det lov å bli litt oppgitt!?” 

Store øyne kikket tilbake, det var ikke det svaret hun hadde håpet på, og prøvde igjen: “Hun dytta meg, mamma!”

“Ja, fordi du fremprovoserte det!” 

“Fjemprosete?” 

“Mhm, ikke stå oppå søstra de, så dytter hun deg heller ikke!” 


-Bestevenner og kranglefanter-                                Foto: Kamilla Weiglin/ Barnas Bilder

– Speiltvillingene på facebook – 

 

Tvillingenes hemmelighet.

Det var torsdagen.. 

Barnehagen ringte. Klokken var bare 12, så automatisk kjente jeg et stikk i magen da jeg svarte i telefonen. 

Otilie hadde falt ned av en stol, og samme hva de prøvde på så var hun helt utrøstelig. Gråten var ikke til å stoppe og hun holdt seg for armen hun hadde falt på, mens hun gjentok sine rop etter mamma. Selv om fallet ikke var av det største fryktet barnehagen at hun kanskje kunne ha brukket armen. De ville i hvert fall ringe en gang for mye enn en gang for lite. 

Jeg slapp det jeg hadde i hendene og kjørte av gårde. Da jeg fikk øye på henne hadde hun sluttet å gråte, men da hun så meg kom bevreleppen tilbake. Vi vet vel alle hvordan det følels når foreldrene kommer etter en trist opplevelse. Det er så godt, samtidig som det er helt umulig å holde tårene tilbake. 
Jeg satte meg ned foran henne og hun kloret seg fast i meg, mens hun fortalte hva som hadde skjedd i mellom store hulk og tårer. 

Jeg fikk ikke lov til å kle av henne for å se på armen, men hun hermet etter meg da jeg spurte om hun kunne løfte, klemme og dytte med armen sin. Brukket var den ikke, men det kan være vondt nok å forslå den. 

Vi ble enige om å reise hjem alle sammen, og vi vekte Olivia fra dagluren. Olivia hadde grått omtrent like mye da Otilie falt, “sympatigråt” forklarte barnehagen det med.

I bilen på vei hjem var det Olivia som gråt, så jeg spurte henne hva det var. 

“Jeg har vondt i armen min!” sa hun i mellom hikst. Hun forklarte vidre at hun hadde vondt i armen fordi hun hadde falt i barnehagen. Det forvirret meg og jeg spurte Otilie om det var hun som hadde falt. Det var det, sa hun, og selv om barnehagen kunne tatt feil av to så like jenter, så var jeg også sikker på at de ikke hadde gjort det. 

Hjemme fortsatte gråten. Otilie kunne helt plutselig hyle til om at hun hadde vondt i armen, og gråt så det gjorde vondt i mammahjertet. Jeg forklarte at det beste var å ha armen i ro, for at bevegelse antagelig fremprovoserte smerten. Men til min forvirrig la jeg merke til at hun holdt seg til feil arm. 

Otilie hadde ikke sovet dagluren og ble mer sliten for hvert hulk hun tok, etter en liten stund var hun sikker på at det gjorde vondt i armen om hun satt, så jeg bærte henne til hun omsiden sloknet i armene mine. 

Olivia begynte på ny å klage over smertene i armen, og jeg sa at vi måtte kle av klærne og ta en grundig sjekk. For som sin søster, registrerte jeg at hun også byttet på hvilken arm hun hadde vondt i. Jeg klemte forsiktig nedover armen og det var da jeg snudden den og fikk se undersiden av underarmen at jeg forsto hvor smertene kom fra. Begge underarmene var dekt av et rødt og varmt utslett, og etter nye spørsmål fikk jeg svar på at det klødde, men forsto at kløen også fremprovoserte smerten. 

Jeg dro opp genserermene på den sovende Otilie, og der på nøyaktig samme steder som sin søster var armene røde av et smertefullt og kløende utslett. 

Med unntak av litt varmeutslett i Tyrkia sommeren før, har ingen av jentene hatt utslett på kroppen, så jeg begynte å stille spørsmål til Olivia om hva de hadde gjort i barnehagen og hva de hadde spist den dagen. Hun svarte at de hadde spist “sijanka” som jeg etter litt forsto betydde “Sri Lanka”. Men det ga meg ikke mer svar enn at de i den forbindelse hadde spist mat de ikke har prøvd før. 

Jeg brakk av en bit fra aloveraplanta vi har i stuen og smurte inn de såre armene. Det ble heldigvis slutten på brennende utslett.

 

Da kvelden kom og barna sov i sengene sine så jeg programmet: Schrödingers katt – Tvillingenes hemmelighet. Jeg ble beveget av dokumenteren, kjente frysninger gjennom tvillingers bånd, likheter og ulikheter. Jeg ble rørt og fascinert over det utrolige fenomenet – tvillinger.

Jeg kjente igjen jentene i programmet, og forsto at jeg glemmer å se deres unike eksistens som tvillinger, fordi jeg lever i det båndet, fordi det er alt jeg vet hva er. Tvillinger har så mye mer enn blodsbånd, de er knyttet så mye sterkere sammen. Sannheten er at mine to barn skulle vært én liten pike, men på grunn av en misdannelse under utviklingen delte piken seg til to helt separerte fostere. Så selv om de i mine øyne er forskjellige, er de på en måte en del av hverandre. Denne dagen var de et bevis på det, sympatigråt er ikke uvanlig, men utslettet var også et bevis på at de to er likere enn jeg kan forstå. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

 

 

Oppskrift – DIY hyller

Til hyllene jeg har laget har jeg brukt: 

– planker, jeg kjøpte 4 m av en furuplanke på 9,5 cm bred og 1,5 cm tykk. 
– plate, hør gjerne med Montér (eller annen lignende butikk) om de har plater som skal kastes. Jeg fikk tak i en plate som har vært en beskyttelsesplate til andre materialer de selger. Denne platen fikk jeg derfor gratis. 
– vinkelsag og stikksag
– olje, maling
– lim, stiftemaskin (ikke til ark, men til grovere materialer) 
– oppheng


 

Det første som må gjøres, er å kappe til plankedelene som skal forme selve hylla. For å lage en sekskant skal alle sidene kappes på 30 grader (lager du en firkant, skal sidene kappes på 45 grader).

Du kan selv velge hvilke størrelse du vil ha hyllene i, jeg lagde tre hyller der målene på de forskjellige var: 15 cm, 17 cm og 19 cm for hver planke. 

Når du kapper planken er det viktig at du får vinklene slik at den ene siden av planken blir kortere enn den andre. Jeg brukte å måle opp lengen på kortsiden av hver planke. Så den minste hylla har planker som er 15 cm på den korteste siden av langsidene (der jeg har tommelen min på bildet under.) Kapp 6 like deler for hver hylle du skal lage. 

Finn frem platen din, og legg trebitene sammen oppå platen, surr et bånd rundt sekskanten og stram delene slik at de havner så tett inntil hverandre som du klarer.

Rett opp alle hjørner og tegn langs innsiden av sekskanten slik at du får en mal på platen. 

Skjær ut platedelene med en stikksak. 

Jeg valgte å lage tre hyller, og under ser dere bilde av alle delene. 

Begynt med å beise/maile den lengste siden + den ene kanten av plankedelene. Jeg har brukt rester fra vi beiset gulvene, som er Lady interiørbeis matt, farge: fjære. Denne beisen er så godt som hvit, den lysner kun på treverket. Siden jeg ønsket å få en grålig effekt på materialene har jeg brukt litt mørk grå hobbymaling fra maleskuffen. Må du ut å kjøpe beis, så kan du like gjerne kjøpe en beis med den perfekte farge. 

Beis skal påføres i et godt lag, så skal du la beisen trekke i noen minutter, før du tørker lett av med en støvfri fille (her kommer gamle gulpekluter til god nytte), gjenta prosessen for en strekere fargeeffekt. Det fine med beis er at du vil se trestrukturene i mellom. 

På kortsidene av plankene maler du i ønsket farge. 

Det samme gjør du med platene. 

Når maling og beis er tørket, kan du begynne å montere delene sammen til en hylle. Klin på et godt lag med trelim på endene av plankene, og sett de opp i mot hverandre slik at de danner en sekskant

Bind et bånd/ en stikk rundt slik at alle delene klemmes mot hverandre. Tørk bort overflødig lim fra sprekkene. 

Snu forsiktig rammen rundt slik at baksiden kommer opp. Bruk en stiftemaskin til å stifte sammen alle hjørner. 

Plasser så platene i sekskantene. 

Fyll litt ekstra med superlim i hver skøt mellom plankene ved å dra de så vidt i fra hverandre langs ytterkanten, lim og klem de sammen noen sekunder. 

Snu hyllen slik at baksiden kommer opp. Press på så mye lim som mulig i kanten mellom plate og planker.

Dra fingeren din over limet, slik at du lager en fin fuge og presser limet ned i sprekken. 

Snu hyllen slik at fremsiden synes og gjør det samme på innsiden. 

Fjern overflødig lim med fingrene og la hyllene tørke i hvertfall over natten. 

Når limet er tørt kan du feste veggopphenget på hyllen (veggoppheng er også kjøpt på Montér) 

Og som siste finish maler du limekantene slik at de får samme farge som innsiden av hyllen. 

Slik får du altså pyntehyller til eget hjem!

Ha en riktig god helg! 

DIY hyller

Fredags DIY

Da er jeg i gang med en ny “spalte”! Jeg har bestemt meg for at jeg hver fredag skal komme med et DIY-forslag til dere. Sjangeren er veldig stor, så selv om jeg ikke alltid kan treffe alle så håper jeg at noe treffer din motivasjon slik at du finner frem DIY-motoren din. 

Før jeg kommer helt i gang med dette innlegget så vil jeg takke for alle de fantastiske tilbakemeldingene jeg fikk i gårsdagens innlegg. Det er helt avgjørende for meg å vite hva dere liker best å se og lese her på bloggen. DIY var et av ønskene til mange, så jeg håper dere liker fredags DIY- spalten. 


 

Gårsdagen min ble litt annerledes enn planlagt da barnehagen ringte etter meg kl 12. Jeg ikke fikk gjort like mye som sto på dagsplanen, og da BT kom hjem etter jobb var jeg så sliten av å bære barn at det var lite igjen å hente. Men når det er sagt så er det beste jeg kan gjøre for meg selv med en sliten status, nettopp det å sette meg ned med et prosjekt. Det kan være å sy, det kan være å tegne eller det kan være å lage noe med hendene. 

I går gjorde jeg nettopp det, og det er så behagelig å koble av hjernen og sysle med et prosjekt. 

Gårsdagens hylle-DIY 

Det er lenge siden jeg forelsket meg i Bloomingville hyller, (bildet til høyre). Men siden jeg liker å lage ting selv, kjøpte jeg i stedet materialer enn ferdige hyller. Blominville hyllene er lekre, men trefargen ville krasjet med trefargene jeg har i resten av stuen. Siden jeg har laget så og si alle møblene selv med gamle planker som har blitt grå av aldring, passet det ikke så godt med det lys/beige treverket som kjøpehyllene har. 

Tre bloomingville hyller koster 1399,- , mine tre DIY- hyller kostet rett under tohundre-lappen. Men jeg må legge til at jeg hadde maling og utstyr fra før, så alt jeg trengte var planker, plate og veggoppheng. Pankene kostet 167,-, platen bak fikk jeg gratis ettersom jeg fant den perfekte platen på Montér som egentlig ikke var en salgsplate, men en plate som beskyttet andre salgsplater, og veggoppheng kostet 29,- 

Dette er bare første steg i en hel-fornying av veggen bak sofaen. Nå har veggen vært slik i snart tre år, så det er på sin plass å få litt forandring, kjenner jeg. 

Fremgangsmetode på disse hyllene kommer ! 

 – Speiltvillingene på Facebook – 

En bedre blogg?

Da jentene var lagt i går kveld satte jeg meg ned for å planlegge nye ideer for bloggen. Jeg har hatt det i hodet siden nyttår, men siden planleggingen i seg selv koster tid har det latt seg vente. 

Jeg har lyst til å gjøre bloggen bedre, og mer inspirerende for dere lesere. Jeg kommer verken til å endre skrivestil eller endre karakter på noen måte, men jeg ønsker å få inn mer av den kreative biten. Mer søm og mer DIY. Er det noe jeg elsker så er det å lete frem ideer, finne materiell og lage noe lekkert ut av gjennbruk, søppel eller billige “rå”varer. 

I den anledning at jeg nå sitter å lager ukesplaner for bloggen, så lurte jeg på om dere hadde innspill å komme med. Så jeg setter veldig stor pris på om du kan svare meg på spørsmålene under: 

  • Hvilke blogginnlegg liker du best å lese? 
  • Hva skulle du ønske det var mer av her inne? 
  • Er det noen temaer du skulle ønske jeg skrev mer om? 
  • Har du ideer til nye temaer/kategorier som kunne vært med her inne? 

Ønsker dere alle en stålende dag! 

 

 

Studietid

Nytt semester er i gang, ja faktisk har allerede en måned passert. 
Jeg prøver å presse inn pensumlesing så fort det er noen minutters ledig tid; samtidig som middagen lages, samtidig som jeg laster opp bilder på dataen, samtidig som jeg bretter klær… Ja, stort sett alle de gangene det er mulig. 

I tillegg har jeg faste dager med satt av tid til studier. Det å være student er søren meg bein hardt ved siden av livet som tobarnsmamma, og selvstendig næringsdrivende, men samtidig viser det at alt går. Nå har jeg vært deltidsstudent i ett år, lagt 12 godkjente innleveringer bak meg, og er godt fornøyd med B’er på eksamenene mine.

Å være nettstudent er ikke hva jeg hadde valg om jeg hadde hatt muligheten til å studere på en høyskole, men jeg elsker at nettstudier er et alternativ til oss som faktisk ikke har anleding til noe annet.

Skål for klokskapen! 

 

Snapchat straffen!

– Straffen for selfiegenerasjonen! 

Det er en stund siden, men jeg gikk gatelangs i byen og vindushoppet, mens jeg var på vei fra a til b. Jeg kikket på menneskene rundt meg, og hadde jeg ikke lært av min mor at det er uhøffelig å stirre, så kunne jeg blitt stående å glane på hvert menneske som passerte meg. Det er som om alle mennesker deler en liten historie om seg selv bare ved å ta et blikk på de.

På en benk satt det en ung mann som etter mine øyne å bedømme var meget “good looking”, på en barsk måte. På ustilling der på benken, løftet han mobilen sin og tok den velkjente selfieposeringen full ut. Det var da jeg innså at selfie virkelig er blitt godtatt i samfunnet. Alle gjør det, og vi har nærmest sluttet å legge merke til at det skjer. Det vises heller ingen skam over å posere i full offentlighet. 

Se bare for deg at du ble hentet rett ut fra tidlig 90’tallet, da kunne du lurt på hva som hadde hendt menneskeenheten. 

Whaat! Menneskene fra framtida går rundt med hva jeg trur er en mobiltelefon, men de er mer opptatt av å ta bilde av seg selv, enn å ringe med den! Hva skjedde? Blir vi så selvopptatte i fremtiden?

Heldigvis har Snapchat funnet den rette straff! Den har gitt oss muligheten til å se hvordan vi egentlig ser ut. Tenk bare på den gangen du var nyforelska sist, du satt kanskje litt tilbakelent i sofaen men en kjæreste liggende med hodet i fanget ditt? “Hello, it’s me .. !” 

Og det er ikke slik at du kan ha unngått denne situasjonen! For det skjer hver gang. En ny notification popper opp og i du åpner Snapchat på mobilen fra navelhøyde, skvetter du til i det bildet på skjermen viser ditt sanne “jeg” litt undenifra og opp. Hah! Der fikk du ditt selvopptatte troll!

For en ting er helt sikkert, selv om vi kan se flotte ut i speilet, eller med mobilkamera i øyehøyde, er det på langt nær slik vi ser ut fra alle vinkler.
La meg demonstrene med fire selfiepose tatt med to forskjellige vinkler.


What, er det slik jeg ser ut? Bilder juger, sa du? Så hva er mitt virkelige jeg? 
 


Prøvde meg på et smil av den søte typen, men undenifra? Ser det mer ut som jeg prøver å holde på en fis? 


Stemmer det! Jeg var ikke så flink til å bruke gom etter at regulereingen ble fjernet.


Jeg trur det er best at jeg gir meg her! 

 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Å være mamma ?

Jeg har skrevet den ene linjen etter den andre, så har jeg visket de ut igjen, og startet på nytt. 
Nå har jeg gått ut av tellingen, og igjen har jeg begynt på nytt, men linjene du leser nå er ikke i nærheten av hva jeg prøvde å sette mine ord på. 

Jeg ville skrive en tekst om det “å være mamma” 

Har du noen gang tenkt over hva det betyr? Selv fant jeg ut at det var mer enn jeg klarte å sette fingeren på. For å være mamma er fantastisk, det er så mange øyeblikk av ren og kjær lykke. Men det er også så mye mer, det er ansvar og strevsomhet, det er frustrasjon og tårer, frykt og redsel. 

hand the sleeping baby in the hand of mother close-up

Kanskje vi alle kan skrive en liten tekst om det å være mamma. En vanskelig situasjon kan være like god, som en beskrivese av det perfekte “mor og barn” øyeblikket. For er det ikke herlig å lese om ulike historier som vi så godt kan kjenne oss igjen i ?

Jeg vil gjerne dele to historer som en start, så håper jeg du og du og du vil fortsette i kommentarfeltet med en liten historie om livet som mamma. 

 

Do-uhellet! 

Bleieslutt er i full sving, vi nærmer oss mål, men det hender det ikke går helt som det skal. Trusene var på, barna hadde tisset og var nå i gang med lek.
“Mamma, mamma! Jeg må tisse!” Ropte ei av de, og jeg kastet meg til som om det var liv om å gjøre – Vi gjør det, for vi vet så godt at når de små kjenner at de må, ja så MÅ de tisse NÅ!
“Mamma, mamma, jeg må også tisse!” sier hun andre og jeg griper tak i jentene med hver arm og stormer til badet. “Løpe fort, mamma!” Hyler og ler de to jentene på armen.  
Jeg trekker ned klærne og får løftet min ene datter på do. I det vi hører de første dråpene treffer vannet der nede, griper en liten barnehånd meg i armen. “Mamma, mamma, mamma! Jeg måå tisse!” det er frustrasjon i stemmen og jeg snur meg rundt til ei trist jentene som hadde både sagt i fra og rukket å tisse.. om  det  ikke  var  for  at  hun  hadde  en tvillingsøster  som  måtte  det  samme!
“Vet du hva jenta mi, nå var så flink til å si i fra. Også var det så dumt at vi ikke rakk å tisse doen fordi søster satt på den. Det trenger du ikke være lei deg for, for du var en helt i mammas øyne!” sa jeg trøstende, og var veldig glad for at klesskapet hadde nok en Elsa og Anna truse klar til disposisjon!

 

Ren kjær lykke! 

Dagen hadde vært ganske lik en hvilken som helst annen dag, og det er ikke til å legge skjul på at en vanlig dag med to barn kan være både hektisk og slitsom.
Jeg tenker ikke så mye på hverken pes eller fres i øyeblikket, for som mamma så er livet slik. I det ene øyeblikket steller du i stand til en aktivitet, slik at du kan få tid til å lage middag. Midt i matlagingen befinner du deg på do og snakker om dagens bæsjebleie som det mest naturlige på denne jord. Bleien er tatt og plutselig er du tilbake i barnas aktivitet, som du nå må avbryte fordi den har gått i fra å være en lek til å bli en kilde til rampestreker. Før du vet ordet av det, kjenner du luktet av svidd kjøtt i stekepannen og du løper tilbake på kjøkkenet for å avverge en mulig brann. 
Det er så klart satt litt på spissen, men det er heller ikke en utenkelig halvtime for en småbarnsmor. Det er travelt og til tider stressene, selv om det så klart også er mye latter og glede i det store bildet.
Men det var på en slik dag, da kvelden omsider kom og barna var lagt i seng, så fikk ikke den ene datteren min sove. Hun ropte på meg. “Mamma”, stemmen var øm, ikke høyere enn at “mamma-ørene” kunne høre den, og jeg listet meg inn på soverrommet. “Mamma, du ligge siden av meg litt, væj så snill.” Jeg la meg ned i sengen og hun delte bort dynen sin til meg. I det mørke og stille rommet kjente jeg hvor godt det var å legge meg ned og jeg skjønte også hvor sliten jeg egentlig var. Så kjente jeg den lille varme barnehånden som strøk meg langs kinnet, så langs med håret og til slutt krøllet hele armen seg rundt nakken min, mens den lille stemmen hvisket: “Natta, mamma. Jeg elskej deg!”