Jeg spurte, han sa “JA”

Det begynner å bli noen dager siden, faktisk skal vi tilbake til den 29. februar 2016, da jeg gikk ned på kne og spurte om han ville gifte seg med meg. 

Jeg har alltid drømt om at mannen i mitt liv skulle fri der vi satt over en eksklusiv middag, med røde roser rundt oss og livemusikk i bakgrunnen. Dere kjenner nok til det, slik det foregår på film. Skulle drømmen i midlertidig gå i oppfyllelse måtte jeg nok byttet ut den mannen jeg elsker mot en som har et sterkere karakterkort for romantikk. 

Like før skuddårsdagen leste jeg en tekst om ei kvinne som fridde til sin mann, det var ikke av den mest romantiske historien, men allikevel ble jeg sittende igjen med tanken – Fy fader, så sykt kult! 

For selv om det i dag ikke er uvanlig av kvinnen frir, så sitter nok mange kvinner å venter på at mannen skal stille det store spørsmålet? Litt ironisk da jeg trur et bryllup først og fremst er en kvinnes største drøm. 

Jeg gikk mange ganger rundt i mitt eget hode om jeg skulle gjøre det eller ikke. Og da det slo meg at tanken på å ikke gjøre det var av meningsløs betydning, klarte jeg ikke å la være. De bekymrede tankene var at jeg da måtte slette drømmen om mannen som frir, at jeg ville gå glipp av muligheten til å si JA, mens tårene sprutet (slik jeg hadde sett det for meg). Det var aldri noen tvil på om jeg ville gifte meg med han, så hvorfor kunne ikke da jeg spørre om han ville det samme med deg? 

For snart fem år siden var det han som måtte hale i land meg, og til slutt spørre om jeg ville bli hans kjæreste. Nå var det min tur, til å spørre om han ville bli min mann. 

I løpet av de fem årene som har gått har vi vært igjennom så mye sammen at jeg knapt kan minnes et liv uten Bjørn Tore ved min side. Vi har bygd oss opp et hjem, vi har knyttet oss til fire dyr, vi har fått hver vår svigerfamilie som en del av vår egen, vi har skapt nye vennskap og fått felles venner, og størst av alt, vi har fått to vakre døtre sammen. På fem år har vi også møtt motgang og tyngre perioder, men vi har samarbeidet og kommet oss ut av det. 

Han er min beste venn, og selv om jeg irriterer meg over bokserne som alltid havner på gulvet fremfor i skittentøyskurven når han går inn i dusjen, så dekker karakterkortene hans for tålmodighet, hjelpsom, omsorgsfull, godhet og humoristisk opp for de små bagatellene. 

Da den 29. februar var dagens dato fødtes ti tusen sommerfugler i magen min, og selv om jeg ikke var jeg som svarte ja, så rant tårene akkurat like mye som jeg hadde drømt om. 

<3

– Speiltvillingene på Facebook  – 

Sy tights, steg for steg

Når du skal sy en tights er det viktig at du velger stoffer med stretch, gå derfor for et jerseystoff eller et ribbstoff. Det er like viktig å klippe mønsterdelene med riktig trådretning. Stretch stoffer har normalt stretchen bare den ene veien, sørg derfor for at det er strekk i stoffet i bredden og ikke i lengden når du skal klippe ut mønster. 

– Tegne mønster til tights


Du trenger: 

– stoff – jersey eller ribb
– tvillingnål til symaskinen (må ikke, men det gir en bedre, penere og sterkere søm)
– strikk 


Sy steg for steg

Når du er ferdig med å tegne mønster, legger du stoffet ditt dobbelt og klipper ut etter mønsteret. Slik får du to deler som speiler hverandre (et høyrebein og et venstrebein) 

Når vi skal sy en søm som må være like elastisk som stoffet for at barna skal kunne få dratt tightsen over rompe og ankler skal jeg nå vise dere en ny søm som jeg håper alle har på symaskinen sin. 

Under ser dere bilde av displayet jeg har på vanlige sømmer. 9 tallet merket med rød sirkel er en søm som gir god strekkevne og som passer ypperlig til denne bruk. Sømmen er en skrå og tett sikksakk-søm. 

Det første du skal sy er oppbretten ved ankelene. Brett stoffet 1-2 cm opp på vrangsiden, og sy FRA FREMSIDEN langs kanten av ankelen, med stretchsømmen og tvillingnål. 

OPS: Jeg har fått en fin tilbakemelding på at tvillingnål gir elastisk søm selv om du bruker rett søm, og at det derfor ikke er nødvendig med sømmen jeg viser over. Sømmen bør heller brukes for de som ikke har tvillingnål! 

Tipseren Kathrine sier også at om du skal prøve andre sømmer enn rettsøm med tvillingnål, så er det vikig å bruke dreiehjulet og forsiktig se at nålene går ned i nålhullet på trykkfoten (mange vil butte her og knekke, spesielt hvis det er en tvillingnål med stor bredde) og at det ikke blir kluss på baksiden. Mange symaskiner har også en egen knapp som må trykkes inn for å kunne sy med tvillingnål, det er gjerne bilde av to nålspisser på denne. 

Til slutt legger hun til: 

– Det kan også være lurt å sette trådspenningen på maks eller nesten maks, samt ha lang stinglengde (søm med tvillingnål)

Når du er ferdig med å sy, vil sømmen og kanten på buksebeinet se ut som på bildet under. Du kan velge å brette kanten to ganger for å skjule klippekanten, men jersey og ribb er ikke stoffer som rakner, derfor kan du fint bare finklippe kanten inntil sømmen. 

Neste steg er å sy sammen innsiden av buksebeina. Brett mønsterdelen dobbelt med vrangsiden ut og sy hele veien fra ankel og opp til spissen der beinet stopper. Her må du ikke nødvendigvis sy med stretchsømmen, da det ikke er belasting på stoffet og sømmene langs den horisontale delen av buksa. 

Legg så “midt bak” mot “midt bak, retten mot retten, og sy sammen de to buksedelene. Sømmen går fra øverste punkt av buksens bakside og rundt til magen.

Brett ned kanten i livet på samme måte som ved ankelene. Denne bretten må kanskje være litt større da det er viktig at du sjekker så du får plass til å tre strikken din i løpegangen som blir sydd. 
Sy FRA FREMSIDEN, og sy rundt til du bare har et par cm igjen før endene møtes. Avslutt. 

Tre strikken ved hjelp av en sikkerhetsnål. 

Tilpass stikken til ønsket livomkrets, og fest strikken sammen med symaskinen før du klipper av de løse endene. Dra stikken på plass, inn i løpegangen, og sy igjen de åpene cm. 

VIPS så er du jaggø meg ferdig! 

– Flere syoppskrifter på barneklær, finner du HER. 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Lag bildene dine selv!

Ukens DIY

 

Det er en stund siden jeg viste bilde over, da var jeg i starfasen av en tegning til stuen. For hva er vel ikke stiligere enn egen “kunst” på veggen? Jeg vet i hvert fall at hver gang jeg bytter ut noe kjøpt med noe egenprodusert, så blir hjemmet mitt mer unikt og personlig for meg. Det er ikke fordi jeg er så veldig flink, men fordi det som er laget for egen hånd har mye større sjel, og som oftest ligger det en historie og en mening bak det. 

Det tok en måned før jeg ble ferdig med tegningen, det var ikke hver dag jeg tenget, men de timene det tok setter både jeg og BT pris på nå som bildet er oppe på veggen. 

Bilde er av stor historisk betydning for oss, dersom denne tegningen er tegnet etter et gammel flyfoto fra gården vår. Flyfotoet er tatt i 1968, og siden den gang har det skjedd en del endringer på gården. Derfor er det å bevare historien verdifull.

Jeg har tegnet bilde med sort tusj 0,2 mm, fordi jeg ønsket å lage sterkere kontraster til den hvite bakgrunnen, enn en blyan ville gjort. Men jeg har skisset hele tegningen med blyant før jeg har tegnet over med den sorte tusjen. 

Hvis du føler at tegning ikke er noe for deg, så finnes det uendelige variasjoer for å lage stilige egenproduserte bilder til veggen. Jeg deler en liten collage etter inspirasjon hentet fra pinterest. 

Slipp fantasien fri og gjør din vegg personlig! 

 

– Speiltvillingene på facebook – 

En helg med kjæresten!

Nå er jeg akkurat ferdig med å ta bilder til ulike blogginnlegg for helgen. Både søm og DIY er på listen. Onsdagens syinnlegg ble forskjøvet av bursdagen min. Jeg rakk heller ikke å hente meg inn igjen i går da jeg var i Oslo på møte og ikke hjemme før på kvelden. Det var et spennende og interessant møte hos nettavisen, i tillegg er det alltid koselig å møte de andre toppbloggerene til nettavisen/Side2. 

Nå er det litt pakking som gjelder før BT og jeg reiser bort for helgen. BT skal på en del møter på hotellet vi skal bo på, mens jeg skal få lov til å være gjest. Hvilket betyr; jeg trenger ikke å bli hoppet på av to små klokken 7 om morgen, jeg kan være borte fra hotellrommet etter klokken 19 om kvelden. Jeg kan trene når jeg får lyst til det, og dusje så lenge jeg selv måtte ønske. Så selv om jeg kommer til å savne jentene aldri så mye, så kommer det nok til kjennes veldig befriende for en helg. 

Det er så klart også en del opplegg som jeg skal være med på, så jeg har ikke planer om å bofeste med på rommet, men jeg ser virkelig frem til å sitte uforstyrret på et rom når BT er i møter, pensumbøker og mr mac skal være med. Det betyr at jeg ikke kan distraheres av matlaging, eller en klesvask som plutselig ble langt mer gøy å sette på, enn å lese de neste sidene i skoleboka. 

Og når arbeidstimene er over venter kvalitetstid med samboer, god mat og underholdning! 

IIk! Jeg for komme igang med pakkingen 🙂 

Skryte skryte…

… Nyvasket hjem på en tirsdag! 
 

Følelsen av rent og ryddig er ikke en hverdagsfølelse i dette hjem. Jeg klarer ikke å forstå de som til en hver tid har orden eller mangler hybelkaniner som gjemmer seg rundt om. 

Bloggleser Yvonne sendte meg for en stund siden denne kommentaren:

– Vær så snill å si at du bare rydder og vasker et lite hjørne hver gang du skal ta bilder, for jeg får helt prestasjonsangst av å se hvor rent og ryddig du alltid har det 😉 Kjempefin hylle.

Så klart er det akkurat det jeg gjør, og jeg kan vel heller si at det er så ille at jeg faktisk må dokumentere med bilder de gangene skitt og smuss er borte, for omtrent én dag eller?! 

Det er så klart bare fordi jeg har bursdag i morgen at husrengjøringen ble lagt til tirsdag! Nå venter kakebaksten ! 

Ha en fortsatt fin kveld, og gratulerer med dagen alle kvinner! 

Betydningen av å bry seg

Jeg kan ikke ha vært gammel, men stor nok til å huske det. Mamma hadde tatt meg med på en liten gåtur, antagelig en av de turene “nå må du få deg litt luft, Stine”. Etter selv å ha blitt mamma, forstår jeg at det egentlig betyr “nå trenger jeg en avkobling for å være en god mor resten av dagen”.

Turen gikk rundt byggefeltet, og det var en nydelig vårdag. Vi snakket løst om alt og ingenting mens vi gikk oppover bakken med sola i ansiktet. Da vi bikket over bakketoppen så jeg to av de. Det var ikke vanskelig å se, til tross for de hundre meterne i mellom oss, at han ene var bråkemannen.

Jeg krympet meg litt sammen, og tok et bevisst steg nærmere mamma. Vi gikk rett i mot de, og jeg viste at vi måtte passere for å holde kursen mot hjem. Det var første gang jeg ville være så nære, og det var første gang jeg ville møte de uten barnehagegjerde i mellom oss. Alle historiene jeg hadde hørt hadde skremt meg, og det faktum at bråkemannen bråket, underskrev på en måte alle historiene. 

De var lette å kjenne igjen, ikke bare fordi bråkemann bråket, men også fordi de gikk annerledes enn oss. Rundt femti meter foran oss stoppet de, og frykten i meg ble enda litt større. 

“Trenger du litt hjelp?” spurte mamma med vennlig stemme og stoppet opp hos de to mennene. Bråkemann hylte til, det var noe i veien med buksa hans, men jeg krympet meg av bråket fremfor å lytte. Mamma bøyde seg frem og hjalp han med på få lukket buksesmekken før han takket med sin høyeste stemme, og sammen gikk de to mennene videre. Side om side, med en annerledes gange. 

View from behind of an adult son walking with his senior father in the park.

Jeg glemte å fortelle mamma det, men hendelsen forandret meg. Jeg så på det som heltemodig å gå bort til de skumle mennene og tilby de hjelp. Min mor viste godt at det ikke var noe skummelt med de to mennene, og at deres annerledeshet skyldtes ulike former for utviklingshemning. Bråkemannen kan ikke ha hørt særlig godt heller så høyt som han snakket, og det  til tross for høreapparatet. 

Jeg så hvor fint det var å hjelpe om det så bare var for en liten ting. Jeg så at det å bry seg ga et smil tilbake, og størst av alt, jeg kjente den gode følelsen i kroppen min, selv om jeg bare var en tilskuer til hjelpsomheten. Uansett var den lille opplevelsen ved å se min egen mamma gå foran som et godt forbilde betydningsfull, den sa ikke bare med ord at det er viktig å hjelpe andre, den viste betydningen av det. 

I går: 
Jeg hadde akkurat rukket å løfte jentene (snart 3 år) ut av bilsetene på vei til barnehagen. Parkeringsplassen var dekt av et hardpakket snølag. Det kom en mann gående fra butikken, i det ene øyeblikket bar han en bærepose med varer, i det andre lå han så lang han var på bakken med varene strødd rundt seg. Jeg kastet fra meg vesken og løp de få skrittende bort til han mens jeg hørte hvordan det gikk. Han var for tung til å reise seg alene, så jeg hjalp han opp på beina før jeg plukket opp varene. Det hele var gjort på ett par minutter, men i det jeg snudde meg tilbake til jentene, så jeg mitt eget blikk gjennom deres øyne, den dagen mamma stoppet for å hjelpe de to som var litt annerledes.

“Mamma, mannen falt og du hjelpa han! Han falt, og slo seg mamma, du hjelpa!” 

….

Da vi ankom parkeringsplassen igjen i dag, stoppet begge jentene opp og sa: 

“I går mannen datt, og du hjelpa!” 

 

Det viktigste vi som foreldre kan gjøre for våre barn er å vise dem medmenneskelighet, omsorg og hjelpsomhet. For når sant skal sies; barna gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør! 

 

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Plutselig så uavhegige

Jeg kan ikke si det er stille, for riktignok kan jeg høre latteren bære igjennom gulv og tak. Allikevel er det ingen barn rundt meg, de henger ikke i buksene mine når jeg prøver å få ting gjort, og jeg får ikke lengre besøk når jeg sitter på do. Det var helt klart en tid der jeg lurte på om det ikke en gang var lov til å tisse uten å få besøk av to små, en hund og en dør på vidt gap. Ved riktig uheldige anledinger kom det kjentfolk på besøk. De kjente går inn uten å bake på, og siden doen vender mot utgangsdøren har jeg ønsket de velkommen med buksa på knærne. Jeg har også prøvd å lukke døren med lås og slå, det holdt barna på utsiden, men neimen om det var noe fred å få da de to små slo og skrek på andre siden. 

Jeg hører de fire føttene løpe frem og tilbake over taket der jeg står, men oppvaskmaskin er tømt og mens jeg lager middag hører jeg på Snikende Frykt av Karin Slaughter på lydbok. Det er til og med mulig å følge med, for barnelatteren og de glade rop er ikke mer forstyrrende en bakgrunnslyden fra tørketrommelen som tromler i rommet ved siden av. 

Det første mine barn sa de ytterklærne var av etter barnehagehenting var: 

“Vivia!! Skal vi gå opp på rommet og leke?” 
“JAAA! Mamma, vi gå opp på rommet!” 

For på rommet er det gøy, det er så gøy at de ikke lengre trenger en mamma til å aktivisere dem. 

Heldigvis har de ikke flakset så langt, så når hodet blir tungt og kroppen blir sliten kommer de krypende og kjemper om mest og størst plass på mammas fang. 

Det er meg en ære å fortelle alle nykommende tvillingmødre det motsatte av hva de ofte får høre:

– Akk så heldig du er som får gleden av å ha tvillinger i hus. Å være mamma kan være tøft, men helt fra de første timer kan du glede deg over roen de får fra hverandre og tryggheten som følger dem. Før du vet ordet av det er de blitt så store at de finner hverandre mer spennende en deg, de har tross alt bestandig besøk av sin bestevenn. Det er ikke tyngre å få tvillinger, i enkelte situasjoner så jo da er det det, men i det store bildet er det å ha tvillinger mye mer avlastende enn det er tungt!”  

 

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Phu–ææh!!

Jeg har en lei tendens til å hope opp med alt for mange oppgaver i livet. Skole, skape, skrive, sy, skrive, sy og skrive litt mer. I helgen måtte jeg rett og slett sette av tid til husvask og familie, men selv om huset er rent, er det noen timer jeg mangler til andre ting. Jeg var så glad for at jentene våknet kvart over 7 i dag, for hadde de ikke gjort det hadde jeg sovet forbi alle vekkeklokkene. 

Jeg jobber med den store oppryddingen på bloggen, slik at det blir enkelt og oversiktelig å finne frem til både syoppskrifter og annet, men det koster tid, så dere får smøre dere med tålmodighet. 

Jeg har så vanvittig mange planer på gang, og det at det ikke er tid nok kveler meg snart. Til helgen skal jeg på årsmøte med BT, og jeg er så klar for å bli værende på hotellet å ta igjen tre ukers studietid, mens BT sitter i møter. -_- Haha! 

7. mars allerede!? Da har vist denne jenta bursdag om to dager!!!

 

 

Stort behov for nytt til jentene

Det utrolig praktiske plagget body som unngår mageglipp og holder bleia på plass er plutselig blitt det minst praktiske plagget i jentenes skap. Jentene har sluttet med bleia hjemme, og bruker “truse-bleie” (up-and-go) når de er ute eller i barnehagen. En bleie jeg tidligere syntes var utrolig tungvindt da alle klær på underkroppen måtte av for å få på bleie. Nå brukes den som en truse, og de kan komme hjem fra barnehagen med den samme bleia fordi de har husket å gå på do hele dagen. 

Dogåing og body er ikke en god kombinasjon, så nå byttes alle bodyer ut med gensere, og alt av underdeler må være enkelt å få av i en fei. Derfor har jeg hatt en stor produksjon av tightser til jentene. Alle klærne jentene har skal være behagelig, og tøyelig, slik at de kan turne i alle retninger og vinkler. 

Gårsdagens lille produksjon ble to nye tightser, og steg for steg bilder er tatt til neste syinnlegg. Genserene er fra Nameit 🙂 

Ha en nydelig søndag! 

– Speiltvillingene på Facebook –