Flettevideo av jentene

I dag tenkte jeg å gi min tips og vise hvordan jeg fletter håret til jentene, ettersom jeg stadig får spørsmål rundt dette. 

Å flette barn er jo i teorien helt likt som å flette et voksent mennesket. Hovedproblemet er vel at barn sitter mindre stille og blir lettere distrahert og lei. Når jeg skal flette mine barn setter jeg de alltid foran en oppmerksomhetfanger – TV! TV fungerer ypperlig fordi hodet da fokuserer i en retning, og andre lyder virker midre distraherende. Siden mine barn er like hårsåre som meg, er TV også en god avledning for litt lugging. Fokuset er et annet sted, og de glemmer at det lugger fra tid til annen. 

Jeg har i tillegg jenter som vil ha fletter hver eneste dag, og blir skuffet når jeg lager hestehaler eller tutter, derfor vet de at de må sitte stille for å få frisyren oppfylt. 

Hvis jeg spør om morgen hvordan de ønsker å være på håret så er de vanligste svarene: 

– Elsa flette (en flette)
– Anna flette (to fletter) 

Jeg liker å lage en flette som ligger utenpå håret siden jentene har ganske tynt hår, denne fletten sitter godt, er enkel å lage og pen å se på. 

I videoen forklarer jeg litt nærmere hva jeg gjør

To barnehageklare barn i deilige hjemmesydde sommerklær ! Sommeren er her 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Sytabber

I dag fant jeg omsider frem symaskinene, med resultatet ble det verre med!
 
Det er nå 17 dager siden jeg klemte fingeren i bildøren, og 17 dager siden jeg måtte sette både trening og håndarbeid på vent. Fingeren ser ut som den gjør – en råtten, knust skrump av en finger – men om ikke annet så er den ikke vond lengre – om jeg ikke dunker den litt for hardt i noe da så klart. 

Jeg bestemte meg for at det var på tide å begynne å gjøre klar noen ny modeller for sommeren, som jeg kan dele med oppskrift. Mønsteret tegnet jeg i går kveld, med da jeg skulle sy det hele sammen i dag, satt jeg og plundret mer enn jeg sydde. Jeg måtte til slutt innse at kampen var tapt! Og at jeg i stedet bør lage en ny modell. 

Så fortvil ikke om du en gang ikke får til det som var planen, du er i hvert fall ikke alene om det! 

Oppgitt over å ikke få stoffer, hender og symaskiner til å samarbeide tok jeg meg en runde i stua med kamera i stedet! Mye som kan roe et frustrert sinn! 


– Jentene har plukket blomster til mammaen sin – 


 

Kanin møter hund

Kaninungene har nå vært hos oss i 6 dager, de har blitt godt husvandte og hopper rett til oss når vi roper på de. De er begge fortrolige med jentenes håndtering, fordi jentene har vært rolige og forsiktige med de hele veien. 
Kaninungene har bodd inne siden vi fikk de, årsaken til det var at jeg ikke helt klarte å vente med å kjøpe kaniner når jeg kom over de to kaninene jeg anså som perfekte for vårt hjem. Siden uteplassen deres ikke er klar, er det å være inne det eneste alternativet for øyeblikket. 

Å ha kaninene inne slik som nå er ikke noe jeg så for meg, men jeg har skjønt hvor mange fordeler det er ved å ha de inne en stund. Kaninene er tilgjengelig for kos dagen lang, de blir vandt med at vi går rundt, plutselig høye lyder og barnehender som vil klappe. Det å ha de inne de første ukene trur jeg er spesielt positivt for båndingen mellom oss mennesker og kaninene, men også mellom kaninene og de tre andre firbeinte som bor i dette huset – nemlig Rottweileren vår Tyra og de to kattene. 

At kattene og hunden blir kjent med kaninungene er vel så viktig som at vi blir det. Kattene fanger rotter som er på størrelse med kaninene, så derfor er det veldig viktig at de ikke setter inn jegerinstinket når de ser de to små. Hunden vår har aldri hatt et jegerinstinkt, men hun er fremdeles like leken som en valp, og kan fort tro at alt som beveger seg rask er en leke hun skal stoppe meg labben. Med sine 35 kg kan en lekende lapp gjøre stor fare for de skjøre kaninskjelettene. 

Derfor er møte med de nyeste familiemedlemmene våre under svært kontrollerte rammer, og tilvenningen går gradvis. Tyra har fått kjenne på de nye luktene kaninene har bragt inn i huset, så har hun fått studere de to små hoppende i stua igjennom vinduet ute. Senere har hun fått snuse på buret kaninene er i når de ikke kan hoppe fritt rundt, og hilse på de to som er like nysgjerrige igjennom kaninburets gitter. Etter 4 dager med en gradvis tilvenning av de to små har Tyra fått lov til å være i samme rom som de løse kaninene, mot at hun måtte være på plassen sin (i sin egen seng) og studere de to små hoppe rundt. I går på den femte dagen fikk Tyra møte de to kaninungene nese til nese uten noen sperringer i mellom seg og dem.
Vi har en hund som er svært lydhør på komandoer, så jeg ba henne forsiktig komme fra sengen sin og legge seg paddeflat på gulvet i stuen. Vi har hatt et teppe liggende hvor vi har satt oss for kaninkos, og kaninene har blitt godt kjent med at dette teppet betyr kos og kanskje litt grønt. Så da Tyra og jeg la/satte oss på teppet kom de to nysgjerrige kaninungene til oss.  

Tyra fikk stadig beskjed om å ligge helt rolig, og selv om det er vanskelig i en slik spennende stund er hun god på komandoer og lå så stille hun fikk til, selv om halen logret ivrig, nesen pustet langt hurtigere enn normalt og øynene fulgte med på bevegelsene. 

Et vellykket første møte med de to små som gladelig hopper rundt som to viltre og lykkelige barn de er. Det blir litt ekstra vask på meg med kaniner inne, men allerede nå er det flere dobesøk i kanindoen, og ferre uhell på utsiden. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

SMÅSHADY, PIRRENDE OG FENGENDE? DA ER BOKA FOR DEG!

 

/ Annonse for Cappelen Damm / 

Oppslukt og nysgjerrig, to ord jeg har måtte leve med de siste døgnene. Kanskje er det rart når drømmene begynner å basere seg på en bok, men for meg er det helt naturlig. Kall meg avhengig på samme måte som andre er av tv-serier. For meg er det bøker som gjelder, jeg forsto det bare ikke før mitt voksende liv. 

Som “voksen” (etter fylte 20) forsto jeg endelig betydningen av å kunne falle til ro med en bok, slippe taket på det hektiske og stressene og la meg lede inn i annen historie. Krim og romaner – bare gi meg det, gi meg det beste og mye av det. 

Hva er vel ikke bedre enn å leve seg inn i en kjærlighetshistorie, og kjenne på pirringen den medfører? Det er jo nå fem år siden jeg flyttet sammen med mannen i mitt liv, det gjør at de store sommerfuglene roer seg, men allikevel kjenner jeg stadig på de. Den 29.februar i år, gikk jeg ned på kne og spurte min kjekke samboer om han ville gifte seg med meg. Kriblingen i magen tok nesten knekken på meg, det var like før jeg måtte melde inn egenmelding, men jeg turte og lykkerusen etterpå slo til og med den nyforelskede følelsen. Sommerfuglene var tilbake <3 Kjærlighetslivet komplett! 

Allikevel takk jeg aldri nei til mer romantikk og spenning igjennom en bok. 

Boka må allikevel være fengene fra første side, og samtidig lettlest, om ikke har jeg for lengst falt av lasset og er på letning etter en ny bok som gir meg akkurat det. 

“Jeg trengte penger. Mye penger. Èn million dollar var prisen satt på hodet til faren min. Når du er stilt ovenfor et sånt ultimatum, gjør du det du er nødt til. Det var akkurat det jeg gjorde.”

Jeg har nå lest ut første bok i den nylanserte bokserien Calendar Girl på fire bøker, siden Cappelen Damm, ville høre min tilbakemelding på boken. Som leser følger jeg Mia som prøver å reddet skinnet til sin egen far, sin søster og seg selv, fra en spillegjeld den alkoholiserte faren har pålagt seg. Mia tar på seg en jobb som dyr eskortejente, en avtale på 12 måneder og 12 ulike menn. Sex er frivillig, men gir ekstra betalt. 

Om jeg skal gjette blir dette sommerens heteste bok, og har allerede vært #1 på New York Times Bestselgerliste. Boka er lettlest, underholdene og sykt fengene. I tillegg er det vel ikke til å stikke under en stol at sex selger fordi vi liker det, og denne boken inneholder mye sex. Vi får leve igjennom drømmen på hvordan det er å bade i luksus med dyre designer klær og de største villaene, det er kun rike menn som har råd til å leie en eskorte som Mia. 

“trutemunn og anoreksi var tydeligvis siste mote, og jeg hadde ingen av delene, og i denne kjolen ble ingenting overlatt til tilfeldighetene.”

Mia er allikevel ingen “dum Barbie”, men en kvinne med sterke meninger og sans for humor, (og sex). 


– Hva er egentlig bedre enn dette? – 

– Har du lurt på hvordan det vil være å leve et liv som dyr eskorte? I så fall finner du svaret i Calendar Girl. En oppslukende, småshady men pirrende historie med drama og følelser som krysser hverandre igjennom boka. 

Calender Girl er en verdensomspennende sjokkselger, som hele verden snakker om.  

Nå som sommeren kommer er det bare å legge fra seg mobil og mac, for så å slenge deg ned i den varme sanda på stranda med en bok i hendene. Jeg trur du vet hvilken bok?! 

– Jeg er allerede klar for bok nummer 2! 


Konkurranse

Cappelen Damm har også laget en konkurranse, der det trekkes to vinnere av hovedpremien, som er “En romanisk Getaway til verdi er 5000 kroner”, samt at en vinner blant mine lesere vinner et gavekort på boka Calendar Girl. 

For å delta i konkurransen må dere dele en egen kjærlighetshistorie / datinghistorie som kan være morsom, flau, kul eller romantisk på landingssiden til calendargirl.blogg.no ! Her vil alle historiene postet slik at alle kan lese og leve seg inn i romantiske øyeblikk – jeg gleder meg! 

– Lese mer om boka hos Cappelen Damm?
 

Skriv din histoire HER! 

Storfint hundebesøk

I dag har vi fått låne de savnede hundene Emma og Eira. Siden de bor tre timer unna er det ikke slik at de ofte kommer på en dagstur, men denne dagen passet det seg slik, siden vi bor langs veien til ditt eieren skal etter å ha vært i en konfirmasjon ett lite stykke unna. 

Begge to har vært på besøk tidligere sammen med min venninne, og begge to har satt seg i hjerte til jentene. Da jeg fortalte nyheten om at Emma og Eira skulle komme på besøk hoppet de av glede og mimret tilbake til sist de var på besøk. 

Jeg kom også til å tenke på at det er overraskende få vi kjenner som har hund, så at vi får litt hundebesøk er svært betydningsfullt for vår egen hund. Nå nærmer Tyra seg seks år, og med litt for lite sosialisering med andre hunder har hun i det siste blitt mer dominant og vaktsom. Da er det veldig godt å få møte to hunder som er roligere enn de fleste, samtidig som Eira (den lyse Golden Retrieveren) fremdeles bare en ungjenta under året og byr opp til lek med hunden vår som aldri vokser fra seg sitt iver etter løping og lek. 

Det ikke vanskelig å forstå at Retriever er anerkjente familiehunder. Begge to elsker barna, og det gjør at jentene faller hodestups for de to som kommer og setter seg i mellom jentene og senker hodet for litt kos. 


 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Uforsvarlig kjøring – Når ringer man 112?

Jeg elsket å kjøre litt for fort, var aldri redd langs veibanen, og tenkte egentlig aldri på ulykker. For selv om jeg vet at det å kjøre bil er den største risikoen jeg tar i løpet av en dag, så er de store ulykkene noe man leser om i avisa. Det er jo bra vi klarer å skape en distanse fra “hva hvis det var meg” og heller tenke “det skjer ikke meg”, men sannheten er at vi aldri kan vite, uansett hvor forsvarlig vi selv kjører. 

Etter jeg fikk barn endret alt seg, jeg er plutselig blitt livredd for hva som kan skje langs veien. Jeg har også mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært i en situasjon hvor jeg har måtte stå på bremsen mens adrenalinet kikker inn for fullt, og i det ulykken ble avbrutt i siste sekund slår adrenalinet ut i kroppen som en kvalmende følelse og med bein som dirrer i frykt. 

Det har vært situasjoner med farlige forbikjøringer, situasjoner der folk ikke forholder seg til vikeplik og situasjoner der bilføreren har være uobservang og sklidd over i fei veibane. 

Men så er det de gangene jeg haver bak en bil, den bilen som ligger i 60 kmt i 40 sone, og i 40 kmt i 80 sone. Den bilen som skjener over midtrabatten og i neste sekund ut på veiskulderen. 

Den bilen er jeg like redd for som idiotene som trur de kjører et racerbilløp langs hovedveiene. Et oppegående friskt menneske kjører ikke på denne måten, og intuitivt tenker jeg at føreren er påvirket av rusmidler, eller at føreren er en så godt voksen person at det ikke lengre er forsvarlig å ha de i trafikken. 

Man drinking a beer while driving

Siden kommunen jeg bor i ikke har flere enn 9000 innbyggere, er det en stor fare for at vil møte en av disse bilførerene igjen, og enda verre, hva hvis mine barn møter denne bilføreren som ikke har kontroll over bilen?

Sist jeg lå bak den lille røde bilen som kjørte sikksakk og med hyppige tempovekslinger på rette strekker med samme fartsgrense vurderte jeg et øyeblikk å ta frem mobilen og filme. Jeg var så sikker på at bilen ville kjøre av veien, og ville skaffe bevis. Jeg trakk meg da jeg kom på at politiet heller ikke er spesielt fornøyd med mobilbruk mens man kjører og at beviset var lett å finne om føreren først kjørte av veien. I stedet gjorde jeg ikke noe, kjørte av til gaten min og lot den ustabile bilen kjøre videre. 

Etterpå ble jeg sittende igjen med tanken: Burde jeg ringt politiet? Kan jeg ringe politiet bare på mistanke om noe galt? Ville de i det hele tatt brydd seg?

Hva hvis jeg hadde lest i avisen 10 minutter senere om en kolleksjon og kjent i igjen den lille røde bilen på bildet med sladdet skiltnummer? Da ville jeg for alltid angret på at jeg ikke ringte politiet. 

Woman sitting in car use mobile phone texting while driving dangerous

Det kunne jo “bare” vært en fører som skrev tekstmeldinger også, men det hjelper lite den dagen det smeller… 

– Ringer du politiet ved uførsvarlig kjøring? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kaninhus DIY

Mitt store utendørs prosjekt om dagen er kaninhjemmet, og jeg har ansvaret for kaninhuset. Ikke for at BT ikke kan hjelpe til, eller at jeg har bestemt at jeg skal gjøre det alene, men fordi han har ekstremt lange arbeidsdager nå. Han er ofte bare hjemme til middag og de to timene han får til rådighet sammen med jentene før de skal sove for kvelden, før han på ny må ta noen timer til på kontoret. Dette er noe jeg er godt vandt med, så jeg har ikke noe i mot å sage, spikre og skru på egenhånd. Bare jeg har med boka mi på øret, så koser jeg meg glugg! 

Restaureringen av det røde huset har tatt mer tid enn jeg på forhånd så for meg, men når det må isolerer og delvis lages på nytt, så tar det tid. 
Jeg gleder meg så klart aller mest til å innrede huset innenfor, og snekre platåer og soveplasser. Nå kan jeg endelig si at jeg nærmer meg, bare jeg får på litt maling, og får isolert og planket takets innside av huset. 

Her følger litt bilder av prosessen. 

Gresset har begynt å spire i disse dager også, så det lover godt for kaninpusene våre som nå bor for det meste i hele stuen. 

Hjem fylt av Syrin

Er det ikke merkelig at det blir mest rotete inne på de dagene man tilbringer mesteparten av tiden utendørs? 
Slik er det i hvert fall her, men det er vel fordi jeg ikke går å smårydder når jeg ellers går frem og tilbake i huset, og i stedet skyndter meg ut igjen så fort det er mulighet før jeg har rukket å rydde bort rot og skrot. 

I dag tok jeg en liten runde for å få ting til sin rette plass igjen, og de gamle 17.mai blomstene ble byttet ut med Syrin. Jeg har faktisk fylt hele huset med Syrin. De er ikke bare vakre å se på, jeg kan også jukse meg til duften av nyvasket hus og late som det er gullende rent. 

I hagen har Syrin busken vår vokst seg stort som et tre, og jeg kan ikke annet enn å elske det, siden jeg da kan plukke med meg uendelig mengder inn på våren uten at Syrin busken ser skabbete ut av mangelen på blomster. 

Miffi og Kløver ble godt fornøyd med noen kløverblader, litt løvetann og bjørk !


 

<3


– Speiltvillingene på Facebook –

Velkommen hjem Miffi & Kløver

Gleden i ansiktet til jentene de vi hentet de to kaninungene kunne ikke vært bedre. Vi hadde en helt fantastisk tur, hvor vi snakket i lange tider om kaninhold og hvordan man må være sammen med kaniner. 

Nå har kaninene allerede rukket å være hos oss i 5 timer, og jentene er 100 % forelsket i sine nye kjæledyr. De skulle gjerne koset med de non stop siden vi kom hjem, men etter litt forklaring forsto de også at de små trengte hvile og ro etter en lang reise og ett nytt sted. 

Jeg hadde snakket lenge med selgeren før jeg bestemte meg for å gå for disse to nydelige kaninene. Hun fortalte om hvordan hun tilvendte kaninungene med mennesker rett etter fødsel, og at resultatet av det ga utrolig tamme og rolige kaninunger. Noe som for meg var svært viktig med tanke på at dette er kaniner som skal være til glede for barna og omvendt. 

Oppdretter har gjort en fantastisk jobb, de to kaninungene hoppet frivillig inn i jentenes fang og lot seg kose med. Så uredde og trygge. Helt fantastisk å se. 


Dette er Miffi, det er ei lita renraset Løvehode jente.

– L  Y  K  K  E  R  U  S – 


Her ligger lille Kløver å koser seg på fanget. Han er en 50/50 blanding av Hermelin og Løvehode 


– Når kaninungen sovner i armene på sin helt nye eier på tre år <3


 

Nå får vi foreldrene ut å fortsette prosjektet: kaninparadis 🙂 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Road trip

Jentene har fått fri fra barnehagen i dag, og denne dagen har de gledet seg veldig mye til. 

Vi skal nemlig til Halden for å hente de to søteste kanunungene våre. Jentene er rett og slett i ekstase! Reisen er nesten to timer hver vei, men siden deler av ruten er på ferge, trur jeg ikke det blir kjedsomt langt for de to små. 

Kaninvillaen og uteplassen er ikke ferdig enda, så den første tiden skal kaninungene bo inne sammen med oss. Vi er mange som skal bli godt kjent med de, for det er ikke bare to jenter på tre år som skal lære seg riktig oppførsel rundt kaninungene, det er også to katter og en stor svart hund. 

Tyra som er rottweileren vår har alltid vist stor forsiktighet til alle dyr, om det er hest eller katteunger.


Her ville ikke Tyra sitte bundet på siden, så i stedet løsnet hun knuten og løp med Dronningen som luftet seg på banen. 

Vi har også vært kaninpassere en gang, og da denne kaninen var ute å hoppet på plenen la Tyra seg ned i gresset for å studere det lille vesenet. Men Tyra er også en sjalu hund, så hvis hun synes vi koser for mye med kattene kommer hun pipende for selv å få kos. 

Min erfaring er at “alle” dyr kan gå godt sammen, så lenge de blir introdusert for hverandre riktig, og at tilvenningen til dyrene går gradvis. Med en sjalu hund er det også viktig at vi ikke glemmer henne. 


Her la Tyra seg inntil den ene pusen vår da hun var blitt påkjørt av bil, slik hun gjorde på jentene da de var nyfødt. 

Vi gleder oss!