… så lenge jeg får være vennen din. 

De er tvillinger, og jenter, med andre ord; søstre. De kan krangle, hyle og klinke til hverandre. Tårene kan trille, og de kan komme på tur med store hulk for å fortelle hvor de har vondt for så å legge skylden på sin søster.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men mesteparten av tiden, er de venner. Bestevenner og sjelevenner, og la meg ikke glemme, “mor og barn”, “tante og onkel”, “kusine og tante”, “kusine og kusine”, “søster og baby”, “Elsa og Anna”, “Rapunsel og Sophia Den Første” eller “pus og pus”.

De roper på “mamma”, og jeg roper et “ja” tilbake. Jeg får til svar med en oppgitt tone “ikke du da, det er hun som er mamma!”

Jeg legger de i sengen og hvisker “natta Olivia”, men til svar får jeg: “Jeg er ikke Olivia, jeg er Solveig. Så si; natta Solveig!”. Jeg prøver på ny og sier som befalt: “god natt Solveig!” til svar sier hun med fnisete stemmen “God natt, tante!”

Jeg går videre til  min andre datter, og forteller “natta Otilie”, men jeg må begynne på nytt. For i sengen finnes ingen Otilie, der er det bare en Solveig som skal si god natt til sin tante.

Rundt svingen kom hun løpende, “mor” ropte hun, jeg snudde meg for å se hvem hun ropte på, men ingen var der. “MOR!” sa hun igjen med bestemt stemme. “Meg?” spurte jeg og pekte meg selv på bryste. “Ja, du er jo min mor!”. Jeg er hennes mor, men så fremmed et ord. “Er jeg ikke lengre din Mamma?” spurte jeg. “Jo, du er det, men mor er jo det samme!” sa hun som om jeg aldri hadde hørt om det. “Ja, du har jo rett i det. Jeg kan godt være din mor.”

– Jeg kan være hvem du vil, så lenge jeg  får være vennen din – 

Stine Skoli 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg hadde ikke rukket å sovne før jeg hørte tre snufs, etterfulgt av tramping langs tregulvet.  Skrittene fomlet i mørket fra soverommet ved siden av og ut i den lange gangen.

– Jeg er her, lød min stemme igjennom døren til barnet i mørket.

Døren åpnet seg, lyset fra måneskinnet reflektere inn igjennom vinduet og lyste svakt opp åpningen til gangen der et 94 cm høyt menneske med bustete hår stoppet et lite sekund.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Mamma! Sa hun med en stemme myk og lengtende før to gråtkvalte sukk presset seg igjennom leppene.

Hun krabbet opp fotenden av sengen i det jeg åpnet dynen for å slippe henne inn i varmen. Tett inntil min kropp la hun seg med hodet på brystet mitt og en arm rundt midjen min. Jeg trakk henne enda nærmere, så nært at jeg kunne kjenne hennes hjerteslag smelte sammen med mine, så nært at jeg kunne puste inn lukten av det bustete håret. Jeg plantet et lett kyss i pannen da øynene hennes falt igjen.

Hvem er du i din lille kropp, mitt barn?

Det var en gang da hun og jeg var ett. En gang da jeg kunne kjenne hver bevegelse hun gjorde, en gang jeg kunne lytte til min egen magen for å høre hennes hjerteslag. Så kom tiden etterpå, hvor hun og jeg skilte lag. Allikevel hørte vi sammen  slik som en positiv og nagativ ladning trenger hverandre for å skape energi. Alene ville de bare vært et håpløst tilfelle, men sammen kan de gi lys og varme.

Der jeg lå i sengen innså jeg at alt det var lenge siden, at vi ikke lengre var én organisme som var avhengig i hverandre.  Kun da mørket hadde tatt over dagens lys, kun da en ond drøm vekte min datter, kunne vi igjen være ett.

La deg for alltid søke denne tryggheten hos meg, hvisket jeg ut i mørket, til mitt sovende barn.

For da solen igjen traff bakken på vårt land, visste jeg at hun og jeg ikke lengre var vi, men hun   og   jeg. Om morgen var hun ikke lengre bare mitt barn,  men et selvstendig lite menneske på tre år som kunne ta på sine sko selv, og som for hver dag utviklet sin helt egen personlighet.

Kanskje var det de stadige nye personlighetsøyer som fikk øyeblikkene til å virke så annerledes, så fremmede. Og hver dag stilte jeg meg spørsmålene, når lærte du, hvor og hvordan?

Jeg spør igjen,  hvem er du i din lille kropp? Jeg trur jeg kjenner deg bedre enn deg selv, men jeg innser stadig at du tar makt over egne tanker og meninger. Jeg kan få øyeblikk hvor jeg føler avstand til deg nesten som en fremmed, og jeg forstår at du bare så vidt har begynt den evige ferden med å bli et menneske med en helt egen personlighet. Jeg kan bare henge på som best jeg kan, for er det ett menneske jeg vil kjenne, så er det deg.

La meg for alltid være din trygghet, venn og mamma!

– Stine Skoli – 
 

– Speiltvillingene på Facebook – 

I går måtte BT ta en kjøretur etter noen rørdeler til kloakksystemet på hytta. Her hadde det nemlig grodd så mye røtter i rørene at det hele ble potte tett, så da er det jo fint for onkel Åge å ha en nevø som ikke er redd for å ta tak i en spade for så å rive opp rør som i hvert fall ikke jeg har vedig lyst til å røre! 

I stedet for å sitte på hytta og vente, tok jentene og jeg turen til stranden i det fantastiske sommerværet (som var i går, for i dag er det mer høstvær). Etter at jeg hadde tatt noen bilder spurte jentene om de kunne prøve – og hvorfor ikke?! 

Bildene blir jo veldig festlige, og ganske så imponert ble jeg også. De traff i hvert fall på noen av bildene. 

– litt til siden, så treffer du oss. 

– litt til.

– kanskje ta kameraet litt oppover også. 

– Se der ja!! Du traff, da får det bare være at søster har en litt morsom grimase. 

– Vel, ja. Prøv en gang til.  

– Juhu! Nå treffer du oss! 

– Haha, jeg synes du er flink jeg, men nå tenker jeg at du har tatt nok bilder av oss, la oss se på de i stedet. Så kan dere gå ut å leke i vannet etterpå. 

Om alle dager var som gårsdagen! – men det er de ikke. I dag blir det innekos til solen kanskje titter frem litt senere i dag. 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Det var en gang da alt ble laget for å vare… 

Her i Sverige er det litt dårlige internettforbindelser, så dere får bære over meg om det blir litt få innlegg. Det tar rett og slett veldig lang tid, samtidig som jeg må sitte på utvalgte plasser for å få inn signaler. 

I går fikk vi shoppet til store og små på Nordbyen, det var regn på værmeldingen, så da fant vi det bedre å gjøre unna litt handling. Regnet kom ikke og solen tittet frem da vi kom hjem, så vi klager ikke på det. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Feriehuset vi bor i denne uken, tilhører Bjørn Tore sin onkel, en onkel som vi tre jentene også har tatt til oss som onkelen av alle onkler. Det ligger mye historie til det lille småbruket, og innendørs er det møblert og dekorert med alt tenkelig fra det siste århundre. 

Det er kanskje ikke vanskelig å forstå at min favoritt blant det antikke er symaskinen som står i finstuen. 

Jeg klarte ikke dy meg, jeg var nødt til å studere den nærmere, og tenk .. det er helt mulig å sy med den, og selv om den må tråkkes for å sy, og ikke har en elektrisk kobling, er den utrolig nok ikke så ulik symaskinen som er i dag. Jeg klarte ikke la være å søke opp litt historie, og finne ut når symaskinen ble laget. 

Isaac Merrit Singer grunnla Singer Manufacturing Company i 1851, da han var 40 år gammel. Firmaet skulle produsere og selge et revolusjonerede produkt, og senere ville han bli verdensførende i fremstillingen og distribusjon av syrelaterte produkter. Singer varemerket ble kjent over hele verden, og er fremdeles et kjent symerkenavn. 

Nettopp denne symaskinen ble produsert en gang mellom januar og juni i 1906. Med andre ord er symaskinen 110 år gammel, og den fungerer ikke i dag fordi den har stått til pynt siden den gang den ble laget. Symaskinen viser sine mange sytimer i slitasje her og der, men spesielt der stoffet har slidd over maskinen under sømmene. 

Tenk å kunne vært med på reisen den har hatt.. Tenkt å få se alle klærne den har sydd… 

Det var en gang da alt ble laget for å vare, da alt ble laget med sjel, og hvor hver datalj var tilpasset til fingerspissen. Det var klasse det! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

– The place to be, når du trenger litt fri – 

Vi er fremme på feriehuset i Sverige, barna sover, og min plan for resten av denne kvelden er; legge beina høyt, spise sjokolade til jeg blir kvalm, og kose meg i selskapet til min forlovede. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

God ferie! 

– Speiltvillingene på facebook – 

Da er vi på vei til Sverige for å besøke perleplassen som vi er så glad i. Jeg ble nødt til å sette inn støtet i går, noe som betydde at jeg måtte ut og inn i mellom regnfulle byger, og tordenskrall. Jeg hadde litt igjen på kaninhjemmet som jeg ønsker å få ferdig før vi dro, og selv om det mangler litt maling i den lukka utedelen, er alt i hvert fall brukende for de to små sjefene som bor der. 

Kl 22 i går kveld ble jeg ferdig med det som skulle gjøres, og da ble jeg nødt til å knipse noen bilder av kaninparadiset i skumringen. Nå er det ferdig (minus litt maling) !!!  

Velkommen inn i Miffi og Kløver sitt paradis! 

De to små vennene har 60 kvadratmater med område å løpe, hoppe, sprette og sove på. På dagtid når vi er hjemme hopper kaninene fritt på hele området, hvor de har flere skjulesteder i kaninhuset, men også i tunneler under gresshaugene i hagen. Bunnen er sikret hele veien, med en betongplatting etter et gammelt hønsehus, og netting mellom betong og gjerde. Gjerdene er laget av revenetting fordi det har bedre holdbarhet og er sikrere mot nattes rovdyr enn hønsenetting. 

Om natten og når vi er avgårde har kaninene muligheten til å hoppe ut og inn som de vil i en helt lukket del, som ingen råvdyr kan komme seg inn i, eller kaniner kan komme seg ut av. Den lukkede utedelen har også netting under jorden vi har lagt oppå. 

I utedelen fikk jeg snekret ferdig en trapp ned fra vinduet til kaninhuset i går. Jeg la også til et ekstra krypinn i uteområdet. 1/4 av taket i den lukka utedelen er tettet med planker slik at de alltid har muligheten til å finne skygge og ly. 

Vindusplassen er favorittplassen for de to små, her har de god oversikt, og frisk luft selv når det er grått og regn utendørs. 

Jeg har også fått ferdig kaninhusets innside. Nå har jeg fått laget kanindo og lagt tepper på gulvet i stedet for flis, det langt mer renslig og mindre å rengjøre. Jeg har også fått laget en hylle til å sette høy og kraftfôr på, så nå slipper jeg å bære med meg dette hver gang jeg skal fylle opp matstasjonene. Pet Food beholderen fant jeg på Nille. 

Oppå stubben har kaninene et krypinn med varmelampe for kaldere tider. 

Selvgjort er velgjort! – for dere husker vel hvordan det første bilde jeg tok av prosjektet så ut? Det er mange timers arbeid siden.  

Nå skal de få kose seg med en vertsfamilie i en ukes tid, og jeg er ikke redd for at kaninene trives i sitt ferdigstilte hjem. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Gårsdagen var en av de dagene hvor tiden fløy i fra meg. Jeg brukte mesteparten av dagen på å rydde, handle, forberede matretter, rydde litt mer, sortere klesskapet og vaske. Med to barn hjemme, litt dårlig vær og mye som skulle gjøres, ble det litt kaos til tider, med da klokken var 19 var BT kommet hjem fra jobb, og vi var klare til å ta i mot gjester, til tross for at jeg ikke rakk turen innom dusjen. 

Jeg gikk for en ny middagsrett, og en god gammel favoritt dessert. Siden jeg koste meg så i selskapet til min samboer, og to vennepar glemte jeg bort alt som ikke fantes i øyeblikket. Ikke så mye som et Snapchat-bilde fikk jeg tatt i løpet av kvelden med god mat og spill. Det kjennes egentlig litt godt det også, selv om jeg alltid er glad for å ha bilder av koselige stunder i etterkant. 

Siden jeg ikke hadde framme verken mobil eller kamara tok jeg heller aldri bilder av maten, men jeg måå få anbefale disse to rettene! Himmel og hav – nytelse i hver bit! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hovedretten: Helstekt mørbradbiff, servert med sesampoteter, sukkererter, cerrytomater & soppsaus. (Grutenfri rett). Jeg langtidsstekte mørbrad biffen (etter oppskriften: 125 grader i ca en time, til kjernetemperaturen var 61 grader), og lot den hvile i 20 minutter, det ga et vanvittig godt og mørt resultat. 

Dessert: Panna Cotta med limemarinerte jordbær. (Glutenfri rett) Denne sammensetningen av det søte med det friske er helt magisk! og MÅ prøves. Jeg fant ut at dette måtte være den beste desserten jeg hadde smakt for snart to år siden, og jeg har ikke funnet noe som slår den enda. 

Kvelder som dette er noe av det jeg verdsetter mer enn det meste, kanskje ikke så rart når en kveld med gode venner innebærer så mye latter, og gode historier. Alle timer med intes rydding i ett hus som sto på hodet ble totalt glemt da maten sto på bordet. Og nå skal skuldrene fortsette og være i hvilemodus, for i morgen drar vi til Sommerhuset i Sverige.

– De lykkeligste stunder – 

Nå er det allerede gått to år siden vi tok turen til sommerhuset i Sverige, og på ny slår det meg som et klask i pannen, at tiden flyr litt fortere enn jeg ønsker det. Men nå er vi endelig klare for en ferieuke på tunet, der livet kan stoppe litt opp, der tiden går saktere og hvor hver time kan nytes. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Blant mine favorittbilder, er bilde fra i fjor sommer der jeg tok bilde av Bjørn Tore som gikk hånd i hånd med jentene våre definitivt ett av dem. Jeg tok bilde av de tre fine da vi var på vei inn til Buggegården; en åpen gård like ved oss. I dag var vi på plass på Buggegården igjen for dyrekos og teater sammen med en til familie på fire. Da begge jentene sprang bort og tok hånda til pappaen sin, kom jeg til å tenke på bilde jeg tok for ganske nøyaktig ett år siden, på samme gården. Jeg ble nødt til å ta et oppdatert bilde, og jeg måtte sjekke om det forrige bilde virkelig ble tatt for bare ett år siden. 

Når og hvordan klarte de to små på bildet til venstre å bli så store som på bilde til høyre?! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mye har skjedd på ett år, men dyregleden har ikke endret seg, og gleden med å være på åpen gård var like spennende i dag som for ett år siden. 

Dere kan tro jentene til denne kjekkasen var fornøyde med en dag full av kvalitetstid, etter at han har jobbet over 80 timer denne uka.! Gjett om vi ser frem til at ferien hans starter om 3 dager 🙂 

– Speiltvillingene på Facebook – 

– Et bilde kan beskrive mer enn tusen ord – 

Det kan det så visst gjøre, men i dette tilfellet er det en stor løgn bak kamera. For en litt kortere beskrivelse enn tusen ord til dette bilde kunne vært: En fantastisk dag på stranden, en solrik dag med blå himmel, en nydelig varm sommerdag og deilige badetemperaturer på en strand uten andre mennesker? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var andre mennesker på stranden, men heller ikke veldig mange, det var kanskje fordi det blå været i horisonten ikke var så flott som bilde skulle tilsi. Bak fotografen (ja, bak min rygg) veltet det frem de mørkeste skyer, med torden som runget i det fjerne. Så det var vel ikke alle som var like optimistiske som oss, og pakken strandbaggen denne dagen. Etter en time var det bare å pakke sakene sammen, da regn og sur vind fikk gåsehuden til å reise seg. 

Men en nydelig dag ble det uansett, for litt lengre inn i landet sto solen høyt på himmelen. Og så lenge man er i godt selskap, med solstoler, basseng og god mat trenger vi ikke en strand for å nyte sommerens lykkelige og late dager. 

Mindre vellykket strandtur, men en helt fullkommen dag! 

ENDELIG! ENDELIG! ENDELIG! 
Sommeren for to år siden laget vi en platting slik at vi lettere kunne bruke uteområdet vårt. Det var sommeren som var så ekstrem varm, så vi fant fort ut at vi ble nødt til å finne en løsning for å lage et tak slik at vi kunne trekke inn i skyggen på de varmeste dagene, men også at vi kunne sitte ute til tross for duskregn på sommerdager. Vi satt lenge og googlet ulike tak, og da vi fant det perfekte taket kostet det 250 000,- ! Haha!! Det var ikke prisen vi hadde planer om å bruke på dette, men taket ga oss ideen til å lage et tak selv. 

Det viktigste for oss, var at vi kunne få et tak med muligheten for å ha lukket tak eller åpen himmel over utesofaen vår. Så vi reiste til en som spesialsydde båtkalesjer, og fikk han til å sy taket vårt på våre mål, med 5 lommer til å tre stenger inn i. Materialet er det samme som blir brukt til båtkalesjer, noe som betyr at stoffet er solid og vanntett. Vi fikk ikke duken til taket før på sensommeren, så derfor ble takprosjektet utsatt. Fjoråret savnet vi egentlig ikke tak, da det ikke var i nærheten av den flotte sommeren vi hadde for to år siden, og igjen ble prosjektet utsatt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nå er det altså oppe og går! Wiiihu.! Vi har kjøpt skinner til å dra taket frem og tilbake på, og spesialbestilt aluminiumstenger fra en som har tilgang på dette. BT har fått alt opp og gå, og jeg er så SINNSYKT fornøyd med resultatet. 

Nå kan vi ha strålende sol, halvskygge, eller helt overskygget i utestuen. 

Og prisen den havnet på ca 13 000 ,- og ikke 250 000 ,-   ;D 

Nå er vi klare for mange kosestunder i utestuen, og dagens DIY tips til å pynte opp før et besøk, er å pynte med ting du allerede har. På bordet har jeg tatt ned det ene nattbordspeilet vårt, og plassert to av blomstervasene jeg har på veggen i stuen, og noen lys for å gjøre stemningen magisk. 

God helg! 

– Speiltvillingene på Facebook –