Min 11. kake ble en bryllupskake

– Hva hadde jeg sagt ja til, med så lite erfaring? 

På mandag gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde sagt ja til å bake kake til bryllup! Nei rettelse, jeg hadde sagt ja til å bake selveste bryllupskaka! Ikke en av de flere som står rundt, men selve glansen som alle skal rette sitt blikk til når bruden og brudgommen skjærer sitt første stykke og deler det med hverandre. 

Jeg begynte å telle på hendene hvor mange 3. etasjes kaker jeg har laget, ingen! Jeg begynte å telle hvor mange bryllupskaker jeg har laget: halvveis en, men det var til en uhøydtidelig bryllupsfest lenge etter bryllupsdagen, og det var til moren min. Jeg begynte å telle hvor mange bursdagskaker jeg har laget med marsipanlokk, 1, 2 … 10 kaker i mitt liv.! Shitt, er det ikke flere?! 

Og mens jeg saumfarte internett for tips og triks til å lage en bryllupskake så begynte jeg å lure på hvorfor i alle dager jeg sa ja til noe slik med så ufattelig lite kakeerfaring? Fordi jeg er ræva på å si nei, ja. Fordi det var en veldig god venninne som spurte, ja. Fordi paret som skal gifte seg syntes en kake fra konditor var for dyrt, ja. Fordi bruden egentlig var fornøyd så lenge hun ikke fikk en kake med gult marsipanlokk og røde marsipanroser – det skal jeg fikse. 

For sent å snu, bestemte jeg meg for at denne kaka skulle bli min livs fineste kake.

Det nailet jeg! Her er mitt livs bakeverk, til et brudepar som i dag gifter seg, og har et maritimt bryllupstema. 

Gratulerer med dagen Ingrid og Magnus! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Mine brudesko koster 99 kroner

Brullupet vårt skal ikke koste mer enn 100 000 kroner!  

Mitt mål var å få til et fullverdig bryllup til under 100 000,- med 80 gjester, uten at det skal gå ut over hverken mat, drikke eller stemning. For å være ærlig så synes jeg det er kvalmende mye penger å bruke 100 000 kroner på én fest! Én dag! Selv den ene dagen i livet!

Mine brudesko koster 99,- ! “Say what?” sier kanskje du, og jeg svarer, “jah, de skal nemlig bare brukes én gang, hvorfor i all verden skal jeg bruke flere av 100 lappene på de da?!”

Det er jo nesten slik at om det arrangeres en babyshower, så skal det brukes tusenvis av kroner på bestilte kaker, blomster og pynt. Et bryllup er jo knapt fullverdig om det ikke koster en kvart million å arrangere. 

Det føles så sinnsykt bra å bruke 100 kroner på sko, det føles helt nydelig å bruke 5000 ,- på verdens fineste brudekjole. Det føles så vanvittig digg å vite av bryllupet får en prislapp på godt under 100 000 kroner, og det til tross for at vi så visst skal ha et Instagramvennlig bryllup. Oh yes, dere vet jo hva Instagramvennlig betyr – det jo definisjonen på den perfekte verden, der det later til at ingen problemer eksisterer, at alle har mer penger enn de klarer å få brukt, og der ingen bærer en eneste bekymring i livet.

Jeg vil heller være den som folk kan sammenligne seg med, jeg ønsker å være et menneske som kan inspirere til det fine i livet, uten at det må ha en stor prislapp på slep. For hvor ligger inspirasjonen i det som er uoppnåelig? Er det ikke nettopp det som gjør så mange unge deprimerte om dagen? 

Så må man kanskje tåle at manikyrneglene brekker, om man tar i et tak, men jeg lover dere at selvfølelesen, den kommer ikke av seg selv, men av det man føler om seg selv. Og ingenting gir mer stolthet til egen kropp, enn resultatet av noe man har fått til selv. 

Ting trenger ikke koste en hel formue. Det viktigste i et bryllup er vel kjærligheten, og den er gratis! 


Speiltvillingene på Facebook – 

Ingen dum idé å hjelpe et annet menneske

Vi var på plass på parkeringen opp til barnehagen klokken 9 i dag tidlig. Vi ruslet den lille veien opp hånd i hånd alle tre, vi hilste på en dame som bor langs den korte veien, og fortsatte til vi var innfor barnehagegjerder og barehagebygg. Helt som normalt med andre ord. 

15 minutter senere, gikk jeg den samme veien tilbake, stusset over at denne eldre damen fremdeles sto litt malplassert i gårdsplassen sin. Jeg rushet videre til bilen, men kastet enda et blikk på damen i det jeg startet opp og kjørte av sted. Jeg kom ikke lengre enn 300 meter, før jeg snudde bilen og kjørte tilbake. I magen min hadde jeg en sterk fornemmelse av at hun ikke sto der for å trekke frisk luft. Jeg fikk det for meg at noe ikke var helt som det skulle der hun sto, og jeg hadde en følelse av at hun kikket etter noe, etter noen som kunne hjelpe? 

Jeg irriterte meg over at jeg ikke hadde stoppet opp og spurt henne da jeg gikk forbi henne andre gang, det var tross alt da noe slo inn over meg at noe var galt med plassen hun sto på, og måten hun kikket seg rundt – Jeg er oppdratt bedre, tenkte jeg. Og siden jeg vet at jeg ville gått med dårlig samvittighet resten av dagen, for ikke å høre om hun trengte noe hjelp, så kjørte jeg tilbake, gikk ut av bilen og mot hennne for tredje gang den morgen. 

“Nei, du skjønner det at jeg venter på taxi, jeg skal til legen.” Sa hun, phu, tenkte jeg, da var det jo ikke noe galt, men så fortsatte hun: “Det er bare det at jeg ikke tror han kommer! Han skulle vært her 08:40!” sa hun og støtte seg på sine to trykker. Jeg kikket på klokken på armen som da viste 09:20. “Nei kjære vene, det er jo 40 minutter siden, så det virker ikke som han kommer da!” svarte jeg. “Nei, det gjør ikke det, og du skjønner det at jeg har time klokken 09:40!” 

Hvor fint er det ikke med eldre som alltid beregner så enormt god tid? Jeg tilbydde meg å kjøre henne den lille halvtimen til legen hennes, og da vi var framme insisterte hun på å betalte en nektende meg med 500 kroner. Det skulle jeg ha, for det hadde vært dyrere med taxi! 

Vi takket og bukket til hverandre, og jeg fant ut at som 500 kroner rikere basert på en god gjerning, så skulle jeg gå på kjøpesenteret like ved siden av og kjøpe meg selv en liten gave. 

Så ikke bare ble den en god selvfølelse i dag, det ble også brudesko og bikini for dagens gode gjerning! 

/ Livet smiler når karmaen er god! #brydeg


– Speiltvillingene på Facebook – 

Gått fra vettet..

.. eller litt mye å tenke på? 

Jeg satt hos mamma under en av våre lange sydager, og så fortalte jeg: “Du mamma, noen dager så tror jeg at jeg begynner å gå fra vettet! Jeg kan tidvis tro jeg er skikkelig syk, altså i hodet. Jeg er så svimmel at det går rundt for meg, hodet er ikke med, og plutselig får jeg disse “ut av meg selv opplevelsene”, som om jeg er full, bare at jeg er klar i toppen. Og attpåtil så har jeg begynt å glemme så mye at jeg også tror jeg har begynt å få tidlig alzheimers, jeg føler meg jo som den hypokonderen”. 

Mamma er som doktoren min, jeg spør henne alltid når det er noe i veien med BT, ungene eller meg. Hun er verken doktor eller sykepleier, men så er hun god på legefeltet med sine mange års erfaring i sykehuskarrieren sin, og hun er mammaen min. Det beste er kanskje at hun aldri overdramatiserer noe, så når jeg forteller at jeg muligens har svulst og alzheimers, så kikker hun på meg med et litt skjevt blikk og sier noe slikt som: “Du tror ikke du har litt mye å tenke på om dagen da? Og tror du du hadde fått til den treningen din om du hadde vært så syk?” 

“Nei, jeg vet. Jeg tror det jo egentlig ikke, men så noen ganger når jeg sitter der for meg selv, så blir jeg litt kokoloko i min egen lille skalle! Men virkelig, det skal jo ikke være slik heller, jeg er sikker på jeg surrer mer enn mor og besse på over 80!” Sa jeg, og sydde videre. 

Det er jo fint da, at det da faktisk er moren min som spør meg:”Men det ikke de nye medisinene du går på da? Det kan vel være bivirkninger av de!” “Ja, de har jo bivirkninger på lavt blodtrykk og svimmelhet, jeg får bestille en oppfølgingtime hos legen..” Svarer jeg, og vi legger etterhvert sykesamtalen død. 

Torsdag, nesten en uke etter vårt lille symøte, så får jeg melding med påminner om legetimen min dagen etter.. Jeg får en melding, og så får jeg en til, og til min store forskrekkelse så oppdager jeg at det jeg har klart å gjøre er å skaffe meg en legetime klokken 08:20 dagen etter, og en time 14:00 dagen etter. – har jeg virkelig klart å dobbeltbooke legetime!? Nå gir jeg meg selv opp! 

Jeg ringte inn flau som få: “Hei du.. Ehh, jeg tror jeg har litt mye å tenke på om dagen jeg, så jeg har visst dobbeltbooket time hos legen min i morgen!” 

Den ene timen fikk jeg avlyst, og legen min kunne forsikre meg om at jeg antagelig ikke kom til å dø med det første, men at jeg like gjerne kunne halvere dosen på medisinen min, ettersom jeg hadde et blodtrykk lavt nok til å sette meg litt ut av bane til tider. Og svulsten, den heter nok antagelig bare “bryllupsforbredelser”. 

Jeg kommer nok med andre ord ikke til å forlate dere med det første, selv om jeg i disse dager er mer surrete enn noen av jentenes 5 oldeforeldre. Og hvis noen ble veldig nysgjerring på hvordan medisiner jeg går på, så er det ikke mer alvorlig enn at jeg prøver å få kontroll over migrenen min, som jeg nekter å få den 10.juni – altså på bryllupsdagen vår. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Den store sykkeldagen ble hjemme i hagen

Så mye de har gledet seg, så mye de har snakket om sykkeldagen i barnehagen! Endelig skulle de vise fram de splitter nye tohjulssyklene til vennene sine, de skulle vaske de og sykle, alle sammen. Så skjer det, oppkast klokken 2 om natten til den store dagen, og alt gikk i vasken. 

Så var det bare oppkast på ei, men der hun lå tett inntil meg, etter jeg hadde fått kastet hodet hennes over kanten av sengen i det jeg skjønte hva som ville komme, så sa hun med en gråtkvalt stemme i halvmørket:”Nå kan jeg ikke dra i barnehagen i morgen, og ikke søsteren min heller”. “Nei, du kan nok ikke det, men søsteren din kan dra om du ikke vil ha henne hjemme,” svarte jeg og strøk rundt i det runde ansiktet. Leppen begynte å bevre før hun sa “Jeg vil ha søsteren min sammen med meg!” 

Er det en ting som er fint med tvillinger, så er det vel nettopp det samholdet de får når en er syk. Da søsteren fikk spørsmålet om å bli hjemme eller dra i barnehagen denne morgen, så var hun like klar i sin tale. “Jeg vil være hjemme, siden søsteren min må det!” 

Det ble ikke noen sykkeldag på jentene denne våren, men da fikk vi gjøre det beste ut av det, og ha sykkeldag med de samme aktivitetene her hjemme. 

Så godt det er å alltid ha en å leke med! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Med de nye blinkeskoene på

Jentene fikk den ene gaven etter den andre på bursdagen sin, så mye fint, og så mye ønsket, men var det én gave som overgikk dem alle, så var det blinkeskoa fra tante og onkel! 

De var på foten raskere enn papiret var av gaven, og de trampet rundt i sine nye sko resten av dagen, fylt av ren og ekte lykke over å ha fått noe så fantastisk nydelig som blinkesko. Sko de hadde ønsket seg så sterkt! 

Da kvelden for jentene omsider kom, og de takket farvel til sine familiemedlem så bar det inn på badet for tannpussen. Vi pusset og skrubbet hver eneste tann, med humor og latter, men så kikket hun opp på meg med et ansikt plutselig fylt av tristhet. “Mamma, jeg vil ikke kle av meg!”, sa hun og kikket ned mot gulvet. “Men du kan jo ikke sove med alle klærne på,” svarte jeg og satte meg på huk foran henne. “Men, men jeg vil aldri ta av skoene mine, noen gang, aldri.” sa hun og kikket opp på meg, nå med tårer i øynene. “Åh, du lille! Det er ikke godt å sove med skoene på, og tottene dine trenger å lufte seg litt. Hvis du aldri skal ta av skoene dine igjen så kommer du til å få vondt i føttene, og kanskje det til og med kommer til å gro sopp på tærne dine.” svarte jeg og størk henne over ryggen med begge mine hender rundt henne. 

Etter litt “om” og litt “men” så kom vi til en enighet, blinkeskoene skulle få stå rett ved siden av sengen og vente på at det ble morgen. 

Klokken 06:57 morgen etter kom de krypende opp i sengen vår, kun iført truse og sine splitter nye blinkesko! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Første banneord

Været var nydelig, ikke som i dag hvor det faktisk fyker snø forbi vinduene. Det er ikke mer enn to dager siden, og vi ble nødt til å ta oss en tur ut i solen. Jentene hoppet på trampoline, jeg satt på husken like ved siden av. 

Hopp hopp hopp, og så et lite fall. “Fanden ta!” Jeg kikket opp, kikket på jenta som igjen reiste seg opp på trampolina, “Hva sa du nå?” spurte jeg, og tenkte så klart at jeg hadde hørt feil. “Fanden ta, faen ta” svarte hun med et smil som avslørte at hun visste at valg av ord på en eller annen måte var å være litt rampete. “Hvorfor sier du det?” spurte jeg nysgjerrig. “Faen ta at jeg datt!” sa hun og kikket på meg, mens hun lo. Jepp, jeg prøvde å vri det til at det var noe annet hun egentlig mente å si, men “Faen ta at jeg datt!” okei da, jeg tar den, mitt barn har begynt å banne! 

“Oisann, hvem er det som sier slik da? spurte jeg og var et øyeblikk redd hun skulle buse ut med “Deg!”, men kom til å tenke over at akkurat “faen ta” er vel ikke et uttrykk jeg bruker mest. Noen navn fra barnehagen ble ramset opp, og hun hoppet videre, mens jeg ble sittende å huske svakt fram og tilbake – ser man det ja. Da var første banneord på plass, jeg trudde ikke de skulle bli så mye større av å fylle fire år… 

/ Rampetrolla


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Hvordan bombe et barnerom på 10 minutter…

.. Du plasserer 12 barn mellom 2 og 4 år i rommet og lar de utfolde seg, fordi du vet at lek er en viktig greie. 

Det var torsdag og da barna ble badet av sin pappa før leggetid, befant jeg meg på soverommet deres og stablet salat, ost og skinke, laget av treverk og stoff, sammen til delikate smørbrød som jeg plasserte omhyggelig til utstilling i barnerommets kjøkkenhyller. Ti tusen små gjenstader som til sammen danner et barnerom fylt av gleder. Det var jo hyggelig å gjøre det litt pent der inne før bursdagshelgen.. 

Neste gang tar jeg ryddingen etter festen 😉 


– Speiltvillingen på Facebook – 

Legge marsipanlokk for oss amatører!

Selv om det er smaken som betyr noe når man lager en kake, så kan i hvert fall ikke jeg nekte for at det er ekstra stas å kunne jobbe litt med kakens utseende også. Det er jo så mange fantastisk lekre kaker på instagram og pinteres, og hvor gøy hadde det ikke vært å fått til å lage noe av det som ser helt umulig ut? 

Selv baker jeg kun i mars og april, og mulighens noe enkelt i febuar. Det er de månedene som vi i dette huset har bursdager i. BT i februar, jeg i mars, og jentene i april. Hvilket betyr at jeg i gjennomsnitt baker 4 kaker i året. Denne våren har jeg faktisk slått min egen rekord og jeg vet at det i alle fall kommer til å bli 8 kaker dette året. Haha

Det er jo et svar godt nok til å understreke at jeg ikke lager kaker som en konditor og har alt for lite trening. Allikevel så vil jeg jo at de få kakene jeg lager i året skal se fortryllende ut! Så min taktikk for å bli flinkere til å lage kake er å youtube meg fram til svaret. Jeg har sett på diverse filmer for hvordan få perfekte kaker, og selv om det er ikke er så enkelt som på youtube, så har jeg nå kommet fram til en god måte å legge maripanlokk på alle kakene jeg lager. 

Nå skal jeg vise dere hvordan jeg legger lokket på kakene! 

Hvilke kake du har bak maripanlokket kan du velge helt selv, om det er en bløtekake eller en sjokoladekake, så har ikke det noe å si

La oss begynne: 

1. Del opp kaken du har i tre ca like deler. Jeg legger alltid kaken oppned, derfor starter jeg med å legge lokket mot platen jeg lager kaken på. 

2. For at kaken ikke skal “falle sammen” eller “tyte ut” så lager jeg en smørkrem som jeg presser langs kanten av hver etasje. Smørkremen er fast, og gir et godt hold, samtidig som den hidrer fyllet i å renne nedover kantene. Smørkrem lager du slik: 200 gram smør som er romtemperet, 600 gram melis, 1 ts vaniljesukker, 1 ss melk. Visp alt sammen på høy hastighet i ca 10 minutter. 

3. Til slutt legger jeg bunnen på toppen, dette fordi den er rett ettersom den er lik formen på kakeformen. 

Her gjør jeg presis det samme, men med en sjokoladekake. 

1. Når kaken er satt sammen, så begynner jeg å smøre smørkrem over hele kaka. Jeg bruker smørkrem i stedet for vanlig krem rett og slett fordi den er lettere å forme da den er mye fastere. 

2. bilde 2 under viser første lag med smørkrem. Det er tynt, men nok til å rette opp kaken en del. Så setter jeg den i frysen i ca en halvtime. Da har det ytterste laget på kaken rukket å stivne til, og det blir enkelt å forme den enda mer. 

3. Så legger jeg på enda et lag med smørkrem og får kaken til å bli så rett jeg klarer. Det er også nødvenig med et lag til etter å fryst første lag, slik at marsipanen får feste i kaken. 

1. kjevl ut marsipan slik at du er sikker på at det blir stort nok til å dekke hele kaka. 

2. begynt forsiktig å stryk marsipanen ut fra toppen og nedover med den ene hånden, mens den andre hånden drar lett maripanen ut fra kaken slik at du får rettet ut skrukkene. 

3. Gjør det hele veien rundt. 

1. Så til den magiske delen, får å få marsipanen så pen som mulig så trenger man en fondant/marsipan smoother. Jeg har kjøpt på ebay, og de fungerer utmerket. Start med å rette ut toppen av kaka. 

2. Rett så ut sidene lett, der det blir luftbobler, stikker du et lite hull med en tynn nål og presser luften ut. 

3. skjær av overflødig marsipan

Så er det bare å jobbe på med smootheren. Jeg har to som gjør det enklere å jobbe for å få kaken til å få den rette kanten oppe. Jo mer man jobber jo slettere blir kaka, så hold på til du er fornøyd.

Helt til slutt har jeg dekorert disse to kakene med sløyfer. De er enkle å lage, og pynter veldig opp. Før jeg startet med kakene laget jeg klar sløfene som på første bilde under, og lot de tørke. 
Så er det bare å sette sammen sløyfe og kytte til bånd og montere den på kaka. 

Det var det! Jeg håer det er til hjelp om noen skal bake en kake i nærmeste framtid. 

 


– Speiltvillingene på facebook – 

Den første barnebursdagen

Hipp hipp! Det er ikke hver dag huset er fylt med 13 barn, men for en glede det har vært! Jentene har hatt en storslott feiring, med sine gode venner, og vi voksene har det jo ikke så værst vi heller når vi kan drikke litt kaffe, spise kake og snakke sammen om en stor felles interesse, menlig barna våre på samme alder. 

I går laget jeg et barnebord i stuen av et utebord med en plate oppå. Da ble det enkelt plass til 12 barn rundt et bord, og siden jeg selv ikke hadde flere enn 6 barnestoler, fikk jeg to andre til å ta med stoler så det ble nok til alle barna 🙂 

Alle barna måtte i kiosken for å få seg pølse, og er det ikke rart hvor gøy det blir å få en pølse med en gang det er igjennom en luke?  Etter maten ble det kaninkos på hele gjengen, masse lek, og kakespising.

Nå må jeg igang med kakebaking på ny! Haha. I morgen blir det familiebursdag, så jeg sier bare: Det barnerommet får være som det er fram til en annen dag. 

God helg! 


– Speiltvillingene på Facebook –