Bursdagsfest på gang

Jeg kan ikke annet enn å føle at jeg holder på med ti prosjekter samtidig om dagen, for det er jo nettopp det jeg gjør. Med kaker i ovenen, sitter jeg å bretter servietter og bak meg henger brudepikekjole. Heldigvis for meg, så elsker jeg jo nettopp det å ha det litt travelt med kreativ utfoldelse. 

I morgen skal jentene feire sin første barnebursdag, noe de har snakket om siden jul.! Dere kan jo bare tenke dere hvor mye de gleder seg til denne helgen hvor det blir barnebursdag på lørdagen og familiebursdag på søndagen. Når sant skal sies så føler jeg at de to tuppene har hatt en tre uker lang bursdagsfeiring. Det var feiring av bursdag i barnehagen uken før bursdagen, altså siste dag før påskeuken, så var det bursdag på selveste bursdagen og enda mer bursdag resten av påsken hvor de møtte den ene og den andre og fikk pakker her og der, og nå til enda en helg med bursdagsfeiring. 

Det får egnetlig være greit, de får jo aldri feire bursdagen alene, så litt ekstra oppmerksomhet fordelt litt utover er jo bare hyggelig. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig mye selv! 

Jeg håper dere får en fin fin helg! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

“Bare” 60 timer med blondejobb!!

“Ja, jeg tenkte å sy brudekjolen min selv da”, “er du gal du eller?” “Neida, det går, er jo et låvebryllup, så jeg går for noe helt enkelt, med litt blonder, det er romatisk” 

Det kan jo være godt at jeg ikke visste hvor mye arbeid som lå foran meg da jeg kjøpte blondestoff, jeg kunne jo gått for en blondeløsning der jeg kjøpte et blondestoff og brukte det i sin helhet. I stedet gikk jeg for å kjøpe et blondestoff jeg kunne klippe ut alle blondene, for så å dekorerer de på kjolen akkurat slik jeg ønsket det.  

Det var bare det at jeg brukte 11 timer på å klippe ut blondene. Og etter å ha tatt tiden og regnet på hvor lang tid det tar å sy de på igjen så er ikke det mindre enn 49 timer…. ….. …. Haha, jeg dauer av meg selv noen ganger.. 

En “helt enkelt kjole” med 60 timers blondejobb. Jadaså, jeg får vel sy litt blonder jeg da.. 

Fint blir det jo.. 🙂 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Hjemmesydde kjoler til forloverene


– Ingen er som dere to – 

I tilfelle vi skulle få for lite å gjøre før dette bryllupet der vi gikk for “gjør alt selv”, så bestemte vi oss for å sy forloverkjolene også. Det er så typisk mamma og meg, at annet var ikke å vente. Jeg trodde egentlig at forloverkjolene skulle bli mamma sitt prosjekt, men så viste det seg at det var jeg som ble sittende bak symaskinen. Så er det litt gøy da, og ganske crazy at i bryllupet vårt så kommer 5 av kjolene til å være sydd av meg, som om det ikke skulle holde at jeg sydde min egen brudekjole. Haha. (Jeg tar meg alltid vann over hodet)

Vi startet kl 11 på mandagen, med begge forloverne mine hos mamma, og da resten av følget: mann med barn og søsters familie, kom i 16 tiden til påskemiddag, så var vi akkurat begynt selve syingen. BT lo, for han tror at vi bare skravler ettersom jeg ofte kommer hjem etter en hel dag med sying hos mamma og forteller noe slikt som: “i dag sydde jeg to sømmer”. Det høres jo lite ut, men det er tilpassingen som virkelig tar tid, vi skal jo ha skreddersydde kjoler, og da må man skredde litt før syingen starter. 

Vi ble nødt til å fortsette med syingen etter at følge hadde reist hjem. Bryststykkene til de fantastiske forloverne mine er nå ferdig, så en dag til med forloversøm så er forhåpentlig to vakre kjoler klare til bruk den 10. juni 2017.

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Mamma og pappa på dansekurs

Olivia og Otilie fant seg godt til rette på to barstoler, med tegne- og godsaker foran seg på bordet. De to ble nødt til å være med da mammaen og pappaen skulle på dansetime langfredag. 

For noen dansere, det er vi ikke. Eller det vil si, jeg danser så svetten spruter på fest, men jeg tror ikke den type dans kvalifiserer seg som bryllupsdansen. BT derimot har for mange å prate med på fest, så dansefoten hans er om mulig enda mer rusten enn min.
Vi tenkte vi kanskje kunne øve litt hjemme i stua med noen youtubefilmer til hjelp, men nå må jeg si at vi er veldig glad for at vi tok en privattime for å lære oss en enkel brudedans.

Dansen vi skal danse kan ikke sammenlignes med noe fra “so you think you can dance” , da i så fall kun fra audition hvor det ikke går så fryktelig bra. Haha. Neida, det blir en rolig og koselig dans, og jammen har vi måtte lære oss noen steg også.  

Det var i alle fall til utrolig stor hjelp å gå til noen som er profesjonelle på området, for de ser fort hvor erfaren man er og hva de kan legge opp for at dansen skal gå bra. I tillegg fikk vi god veiledning i hvordan dansen skal starte og avslutte, og hvordan vi skal samle alle gjestene til brudedansen, og det er vel noe jeg aldri hadde tenkt på hvis vi ikke hadde gått til en profesjonell. 

Jentene syntes det var veldig gøy å være med, og de sjarmerte danselærerer, Bjørg Grete, i senk. Så ikke bare gikk vi ut fra dansetimen som litt bedre dansere, vi gikk også ut med en følelse av å være enda bedre foreldre, så god hun var til å skryte oss opp i skyene for å ha så rolige, trygge og glade barn. 
Litt skryt får en virkelig til å sveve litt ekstra! 


 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Jentenes bursdagskaker

Jeg ble jo nødt til å lage to kaker, da Otilies største kakedrøm var å få en rosa kake, og Olivias største kakedrøm var å få en lilla en. 
Det passet meg egentlig helt fint, for om to helger så skal jeg bake en bryllupskake, og til det trenger jeg litt trening. 

Endelig følte jeg at jeg fikk kontroll over kake og marsipanlokk, for selv om det ikke er 100% perfekt, så ble det mer en bra nok. 

Kakene er den tradisjonelle bløtekaken, fylt med vaniljekrem og bringbær/skogsbærkrem. Da jeg laget sukkerbrødet laget jeg et med rosa konditorfarge og et med lilla konditorfarge. Veldig enkelt, og så morsomt når barna ønsker en farge på kaken. 

Det er en kunst å få det marsipanlokket pent på kaken, men nå føler jeg at jeg har funnet veien å gå. Jeg tror det er like lett å søke opp hvordan på nett, men om det er noen som ønsker steg for steg på hvordan jeg legger opp en kake med marsipanlokk så får dere skrike ut i kommentarfeltet, og jeg lager et innlegg på det. 

Jeg har som dekor på kakene fargelagt marsipan med spiselig tusj kjøpt på hobbybutikk. 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Kjære Olivia

Vennen min, jeg må skrive noen ord til deg, for nå har du blitt fire år. Det er så lett å glemme å fortelle hva mennesker betyr for oss, det vil jeg du skal huske på, slik at du blir flink til å minne de du er glad i, hvor viktige de er for deg. Med disse ord så kan du senere lese om deg selv, og aldri glemme hvor høyt du er elsket. 

Da du var to år, så skrev jeg om deg som en utforsker, med mye glede, og et stort temperament. Du kunne ligge på gulvet i gangen å hyle i sinne fordi jeg hadde tatt på deg sko eller jakke på feil måte. Jeg kunne så godt kjenne meg igjen i det sinne som jeg selv bærte da jeg var en liten jente. I dag lurer jeg på hvor det sinnet forsvant, hver dag stråler du som solen, så glad for så lite, så takknemlig for alt. 

Som liten var du rask på foten, du skulle se og få med deg alt, du sprang bort til fremmede, og tok de i hånden. I dag er du mer en mammadalt, du kan sitte på fanget og bli koset og kysset, og når du sover borte så savner du meg fort. Du må vite hvor mye jeg elsker det, for jeg vet du blir stor raskere enn jeg vil, og plutselig er jeg ikke lengre så fin. 

Jeg sa til deg at du må huske å fortelle andre at de er gode og snille, og det er fordi jeg ikke vil du skal glemme. I dag er du så rause med dine god ord, hver dag forteller du ting som: “Du er så snill, mamma!” “Så fin du er!” “Så flink du var nå!” “Jeg vil ikke ha noen andre enn deg, for du er så god”, du kan si “Takk, mamma, for at jeg fikk denne yoghurten” og da kan jeg stoppe opp og tenke på hvor dårlige vi andre er på å være takknemlig for ting vi tar som forgitt.

Det er ikke bare ordene du er raus med, du deler ut hva enn det skulle være. Aldri har jeg opplevd at du har gått tom for klemmer, og møter du noen du kjenner, så kaster du deg i deres armer. Du setter virkelig pris på verden, og derfor setter verden pris på deg. 

Du er tvers igjennom god, du viser omsorg både for liten og stor, de som går på to og de som går på fire, men du sier i fra når ting er urett, og da kan du virkelig bli sur. 

Din favorittfarge er lilla og orange, men du er ikke noe opptatt av om klærne er i de fargene, for da sier du bare: “Jeg elsker alle farger, selv om jeg liker lilla og orange mest” 

Det beste du vet er å tilbringe tid utendørs, du hjelper gjerne pappa med å rydde i hagen, eller du setter deg ned med søsteren din og plukker en stor bukett med blomster, men det er ingenting som er bedre enn om du finner et insekt å utforske. Om det er en mark, eller en bille så plukker du den opp i din lille hånd, så løper du bort til meg for å vise den frem. 

I disse siste uker har du begynt å rulle på din r, og vi ler så godt når alle ord har en fremtredene “r” i seg, ja til og med ord uten “r” kan få en slengt inn i seg. Dette er noe du er svært stolt av, for du som din søster er veldig glad i bokstaver, og i dag skrev du navnene til 7 av dine venner mens du spise en sen frokost før barnehagen.

Din største irritasjon er din søster Otilie, men samtidig er hun din favoritt person i hele verden. Det er vanskelig å snakke om bare en av dere, for når sant skal sies så er dere helt uadskillelige. Sammen om alt, heldige dere! 

Olivia gull, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og omtenkom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


– Speiltvillingene på Facebook –

Kjære Otilie

Min lille skatt, du har blitt fire år, så jeg synes jeg må få dele noen ord til deg. Du har kanskje ikke så mye tid til å lytte til disse ord i dag, men om noen år, så tror jeg du vil like å lese om hvordan du var da du var fire år stor. 

Jeg skrev til deg da du var 2, og fra nå av skal jeg skrive til deg for hvert år som du gror. Det er noe spesielt ved disse ord som skiller seg ut fra de mangfoldige av linjer jeg dag etter dag legger igjen. Disse linjer forteller om deg, hvem du er og hvem du har blitt på disse fire årene av en eventyrreise jeg har fått ha sammen med deg. 

Da du var to skrev jeg hvor rolig du var som person, så stille og forsiktig, alltid gjorde du som du skulle og konfliktsky var du også. Det jeg ikke visst da, var at du lå til lading, for nå er du huset sjef, og mer enn det. Jeg kan le så tårene triller, og krampen tar meg, for i ditt lille fjes kan du lage et helt spekter av nyanser. Du har et ansikt fylt av uttrykk, smilet ditt smitter lett, apligøyene og grimasene fikser du på din helt unike måte, og blir du sint, ja så synes det godt. 

Du styrer skuta, i allefall liker du å tro det. Du aper etter meg når du irettesetter hunden vår Tyra, eller søsteren din Olivia. Du kan bli så sint at det ryker ut av ørene dine, og da skal jeg si deg jeg lurer på hvordan du blir når tennårene tar deg igjen. Men for det meste så sprer du latter og glede, du elsker å fortelle, så det er sjeldent stille ved din side. 

En dag da du gjorde rent inne hos kaninene så sa du til meg: “Mamma, nå må du gå ut, for jeg jobber!” og det skal være sakt, du er både bestemt og veslevoksen i ditt språk, men du kommer også alltid løpene bort til meg om søsteren din trenger hjelp. Du viser stor omsorg til alle som er rundt deg, dyrene som er så heldige å bo med deg vet at er god, derfor kommer hund, katter og kaniner løpende bort til dine føtter når du viser deg. Da pleier du å se opp på meg og si: “Ser du mamma, de elsker meg”.

Jeg vil si at du er jålete som få, du vil helst bære kjoler på din kropp, og jo mer rosa og glitter det er jo nydligere er klærne. Håret har du sterke meninger om hvordan skal være, og aller helst med strikker og spenner i rosa og glitter skal det være. Ser du blomster på din sti, så kan du sette deg ned og plukke fra solen står opp til solen går ned, så alltid har jeg de fineste blomster eller blader stående på et bord. 

Fra før du fylte 3 år har du vært opptatt av bokstaver, du var ikke mer enn tre da du kunne si alfabetet på rams, og i dag blir du så stolt når du undertegner dine tegninger med ditt fantastiske navn. 

Jeg blir alltid så stolt når vi møter noen andre, for i din kropp føler du deg trygg. Du møte gjerne en fremmed med et stort smil, hilser og forteller de en historie som nylig har skjedd. Du skal vite det at din pappa og jeg får uendelig mye skryt for hvilke fine barn vi har, så rolige, så høffelige og glade. 

Når alt det om deg er sagt, så må jeg blande inn din søster. For du og hu er sammen om alt, ikke bare leker dere godt her hjemme, men når jeg henter dere i barnehagen så finner jeg dere alltid på samme sted. Så heldig du er, tenker jeg, som hver dag får dele latter og glede med en sjelevenn så unik at hun til og med ligner deg på en prikk. 

Otilie, vår skatt, vår fantastiske datter. For en glede det er å ha en så livlig og morsom jente i livene våre. 

Vi elsker deg


– Speiltvillingene på Facebook – 

Bursdagsgave fra mamma og pappa

Da Otilie og Olivia ble vekt den 13. april, på bursdagen deres, så var det første som møtte dem kake og en gigantisk pakke ved hver sengeende. De spratt ut av sengen og pakket opp deres største gaveønske for i år, menlig tohjulssykler. Da kunne kake være kake, og frokost være frokost, de to ville ut å sykle med det samme! 

Vi kom oss etterhvert ut med både hunder og barn, og jeg skal si dere det gikk unna der de to små endelig kunne tråkke av sted på “store-jenter-sykler”. 


 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

En påskehistorie

Påsken kom brått, påskepynten lå i sine gråbrune esker, lengst inn i skapet, nedsøvet og glemt. Hverken de gule påskekyllingene eller harepusene ble tatt fram. Hverken så mye som en påskelilje ble handlet inn, for da skjærtorsdag kom var det noe så langt mye viktigere som skjedde i vårt hjem, enn minnet om den gammel historien om Jesus som spiste sitt siste måltid med sine disipler.  

To barn, de viktigste av dem alle, ble hele 4 år. Visst har det alt gått 3 dager, og de dagene ville jeg gi alt av meg selv. Jeg koblet meg av, og var bare tilstedet. For jeg ble nødt til å spørre meg selv; hvor ble de siste årene av? 4 er så mye mer enn 3, og var jeg ikke egentlig nettopp gravid? 

Vi ble sittende i sofaen den morgen og se tilbake i tid. To fire år gamle jenter satt på hver min side, og vi så på bildene fra da magen vokste, vi så den ble stor som en diger ballong, før vi plutselig så bilder av to bittesmå troll. De hadde både rynker og pels, for de to små var fryktelig tidlig ute, det var ikke før i juni var de ventet. 

Å mimre tilbake til en tid så ny, så annerledes og uventet, var den dag som den rene fest. For se hvilke barn de to har blitt til, to sprudlende, glade og trygge jenter, som spør og lurer på det meste av under. 

Hva skulle vel vi med gule kyllinger, når to små tuller danset rundt i ringer? 

 

 


 

 

 

 

Kake og film til frokost!

Hipp hipp hurra! I dag fyller Otilie og Olivia sin 4 års bursdag! 

Det betyr at jeg ikke har tid til å sitte her 🙂 Snakkes senere

God påske!