Vi delte twinsa

Noe mangler, kan du se hva? Jo, det er min ene datter. 

Det er ferie i hus, men ikke for alle, egentlig bare for de to små på fire år. Siden mannen tok en uke ferie sist uke, jobber han denne uken. I lange tider har han gledet seg til jentene blir så store at han kan ta med en og en på jobben i hiluxen som det bare er plass til to i. I dag klaffet alt, og han kunne ta med ei på jobb! Han har kjøpt fullt arbeidsantrekk til jentene, og tok med seg Olivia på jobb etter lunsj. 

Jeg ble pent nødt til å vri hodet mitt for å finne på noe morsomt med Otilie som skulle få en mammadag. Dette er en første gang i historien, så det er faktisk både sprøtt og helt fantastisk. 
Jeg husker jo at vi sa:”Godt vi har mange besteforeldre og ta av til barnepass”, da vi fant ut at vi hadde tvillinger i vente, og det var fordi vi automatisk tenkte at det ville bli lettere for alle om vi plasserte tvillingene på hvert sted. Altså, det skjedde ikke, for faktum er at det er lettere å ha de sammen, og slik har det alltid vært. Den tryggheten tvillinger har sammen, er det ikke vært å tukle med, i tillegg har både vi og besteforeldre avlastning i at de har hverandre å leke med. 

Vi har så klart vært oss besviste på at de må få alenetid også, og vi har prøvd opp til flere ganger på småting, som at en får bli med på butikken, mens den andre blir hjemme osv.. Det har vært et sant mareritt hver gang. Begge hyler og skriker fordi de vil få meg seg det samme som den andre, og under oppholdet fra hverandre har de ikke snakket om så mye annet enn søsteren sin.
I dagens travle hverdag er det heller ikke så enkelt å dele på søsken og få alenetid hver for seg, og selv om mange hevder med sterk røst at om de er så knyttet, så er det i alle fall viktig å skille de litt, så kan jeg fortelle at det ikke er spesielt enkelt å forklare et lite menneske dette. For det er først nå de begynner å forstå at om ei får bli med i dag, så får hun andre bli med i morgen. De skjønte ikke det da de var 1 – 2 eller 3 år gamle. 

Jeg sendte en melding til min hestevenninne, som jeg har hatt hestene mine hos i mange år. Hun konkurrerer i feltritt og er på laget til Norge som for første gang på mange år skal konkurrere i EM i Polen nå i august. Ved siden av sin egen trening, driver hun rideskole, og har derfor et godt uvalg av ponnier. 

En liten digresjon – det er mange som har spurt meg om hvordan det går med min egen hest om dagen, og jeg kan fortelle at hun har det veldig bra, men at jeg også valgte å gi henne bort til Ellen (nevnt over). Min tid strakk ikke til, og med en hest som krevde så mye stell på grunn av en kronisk plage, så fant jeg ut at det både var til det beste for hesten og meg at hun fikk komme på en stor stall med mange hender til å ta godt vare på henne. Nå lever hun slik hun burde, og jeg kan besøke og ri henne når jeg måtte ønske, da hun står en liten 5 minutters biltur unna.

Smilet til Otilie hadde gått rundt hadde det ikke vært for at hun har ører, da jeg spurte om hun ville dra i stallen og ri i dag. Vi fant en akkurat passe stor liten ponni som heter Festus, børstet han og salet på. Det er litt mer betryggene å sette jentene på en rolig ponni som er vandt med små barn, enn å sette de på min egen hest som var 170cm til manken (høyeste punkt på ryggen). Så de to tuslet rundt på ridebanen, der Otilie trente på å svinge, stoppe og få Festus til å gå igjen, med stor iver. 

Det ser ikke ut til at hestesporten tar slutt helt enda, selv om jeg for tiden ikke har en hest selv. 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Tvillingtid

Jeg hadde glemt hvor gode venner de kunne være.. 

 

Noen ganger undrer jeg meg over hvordan det kan virke som om en tvilling ikke ville vært hel uten den andre, som om de to barna med samme DNA utfyller hverandre, slik et menneske utfyller seg selv fordi det mennesket ikke delte seg til å bli to mennesker. Men så undrer jeg meg over hvordan to mennesker skapt som én helt i begynnelsen, også kan utvikle seg til å bli så ulike, til tross for at de tilsynelatende er identiske. 

Livet som tvilling er veldig trygt når verden rundt blir skummel og trist, men livet som tvilling betyr også at man konkurrere om den minste lille ting. Det er ikke lenge siden jeg fikk blåst ut til min beste venninne om hva et tvillingpar kan finne på å krangle om – og det hele dagen lang. Ved sin siden har de en sjelevenn, men på sekunder kan sjelevennen fort bli livets største erkefiende. 

Det har alt gått 9 dager siden tvillingene i dette hus tok sommerferie fra barnehagen. Og siden da har det ikke vært et kjedelig øyeblikk. 8 dager tilbragt på feire i Danmark med masse familie rundt seg, og nok en dag etter det med en ny runde sosial omgang med gode venner. I dag var dagen hvor dagens planer besto av: en tur på butikken, sette på en klesvask – og det var det hele. 

Etter en Disney film og frokost i stuen, forsvant de to tuppene på fire år opp til soverommet sitt i andre etasje. Jeg satte meg ned med en varm kopp kaffe og brukte en times tid på dataen. Jeg gjentar – en times tid, hvor jeg atpåtil rakk å fylle på kaffekoppen og drikke den også opp før den ble kald. 

Jeg satte på den planlagte klesvasken, og ryddet litt på kjøkkenet, jeg tok et par søpleposer i hånden og ropte opp:”Jeg går bare ut med søpla og tar en tur innom hos kaninene for å gi de mat!” og tilbake hørte jeg et samstemt:” OK mamma!” 

Jeg fant ut at jeg også kunne rake kaningården og skifte ut flis og høy mens jeg først var ute. Så gikk jeg inn, og satte meg tilbake på dataen hvor jeg jobbet i enda en time. 

Jeg var riktignok oppom rommet et par ganger, bare for å se med mine egne øyne at mine barn faktisk var bestevenner og oppførte seg som det. 

Tre timer gikk det før de to beveget seg ut fra soverommet og ned til stuen. Og på de tre timene var alt jeg hørte: stemmer igjennom huset som lekte  med stor iver og glede, og barneføtter som trampet fram og tilbake over meg med jevne mellomrom. 

I dag var det godt å bare være Otilie og Olivia – to tvillinger som i sine 4 år alltid har kranglet over at de sitter oppå hverandre, to tvillinger som aldri har klart å sitte i fra hverandre. 


– Speiltvillingene på facebook – 

Storslått besøk til Legoland

Hva er vel et Danmarksbesøk uten en tur til Legoland? 

Det var torsdag, og den eneste dagen i ferien hvor vi hadde satt på alarm om morgen, for å starte dagen litt tidligere enn normalt, slik at hele gjengen kunne være klare og sitte i bilene til klokken var halv 9 om morgen. Vi hadde 2 og en halv times kjøring til Legoland, så da var vi nødt til å ta frokosten i bilen, og komme oss avgårde tidlig om morgen for å få mest mulig ut av dagen. 

Før vi omtrent merket ordet av det hadde vi vært i parken i hele 9 timer, og vendte nesen hjemover. Men i løpet av de 9 timene fikk vi kjørt karruseller til flere av oss var svimle, spist flere måltider, gigantiske iskremer, og sett på millioner av lekoklosser. Jeg lurte på om min mann gjerne kunne tenke seg å bytte ut jobben med å bli legobygger for Legoland. For det var like spennende for han som for barna. 


 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Farm fun i Danmark

En siste moro før hjemreise! 

I går måtte vi levere nøklene til huset vi bodde i klokken 10 på formiddagen, og med en båt som ikke gikk før 16:00 på ettermiddagen, ble vi nødt til å finne på noe morsomt. Jeg fikk et fantastisk tips fra en følger på snapchat (der jeg forresten heter: Stinetuss). Hun fortalt oss om Farm Fun, som lå 20 minutter unna fergen hjem. 

Vi rakk bare å få tre timer i parken, og vi kunne helt klart blitt der dobbelt så lenge. Det er alltid så stas med åpen gård, massevis av kosete dyr og mål med lekeapparater. Så det er vel kanskje derfor vi i denne stund sitter i bilen, på vei til en ny åpen gård i Norge! Haha. 

Er det ferie så er det ferie! 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kreativ utfoldelse i sanden

Det er mer enn slott man kan bygge i sanden.. 

Nevøen min Anton, sto på sidelinjen og hoppet rett opp og ned mens denne tanta begynte å grave i sanden. “Lager du en kuul bil tante? En racerbil? Til MEG? Er det min bil tante?? Er du ferdig snart tante?”  Jeg fikk en klar beskjed om at jeg måtte lage bilen stor nok til fire, for de var jo fire barn, så da var det ikke annet å gjøre enn å spa i vei. 

Jeg tror jeg rakk å ligge 5 minutter i solen, før kriblingen startet, og jeg ble nødt til å finne på noe annet. Jeg har nok aldri vært typen til å gjøre “ingenting”, men det er vel en ting som er blitt godt kjent etter hvert. 

Anton var selvutnevnt sjøfør da bilen var ferdig.

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Verdens største sandkasse

Med genser og pledd, var det ikke den varmeste dagen på stranden i går. Men pappaene var allikevel tøffe nok til å bade, og det ganske lenge.

Men hva gjør det med litt skyer, når man er plasser i verdens største sandkasse. Barndomsminnene bare strømmet tilbake, og jeg er litt usikker på om det var barna eller oss voksene som syntes det var mest stas å bygge sandslott, men jeg holder en knapp på de voksene, selv om barna var gode medhjelpere. 

Gutta la vekt på størrelse.. 

Olivia og jeg la mer vekt på pyntingen.. 

I dag er vi klare for en ny dag på stranden, og i dag ser det ut til å bli skyfritt, med vinden i riktig retning! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

high five med isbjørnen

Når man reiser fra alle de firbeinte hjemme, så må vi reise å besøke noen andre i stedet. 
I går var vi i Ålborg Zoo hele gjengen, en snau time unnna her vi bor. Det er jo litt slik i Danmark, at det ikke er store avstander til noe. 

Otilie forsvant plutselig fra oss, et lite øyeblikk etter vi hadde sett på isbjørnene, og jeg løp tilbake etter henne. Vi hadde nettopp sett på de to isbjørnbabyene som lekte så hjertelig på steinene ved vannet, men Otilie hadde fått med seg at den ene lille isbjørnbabyen hadde løpt opp til det vinduet vi nettopp hadde stått og kikket i. Jeg fant henne og sa:” Kom a, de andre har alt gått!”. “Nei, mamma, see, isbjørnbabyen står rett der” sa hun og penkte inn ved siden av vinduet hvor den lille sto og drakk vann. Hun lente seg inn mot glasset med begge hendene på ruten, da den lille isbjørnen kom mot henne  og hoppet på vinduet med sine labber mot Otilies hender. Jeg tror aldri jeg har sett et ansikt mer frydefullt, først svatt hun litt unna, men så gikk hun tett inntill igjen og den lille isbjørnen snuste på den nye jenta imellom vinduet og lekte med labbene mot hennes hender. I flere minutter sto hun der helt alene sammen med isbjørnen før en skokk andre unger med foreldre fikk se den lekende isbjørnen og tok over showet. Kamera hadde jeg løpt i fra, men minnet tror jeg hun kommer til å bevare lenge. 



– Anton og onkel BT – To gode venner – 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Drager på danske strender

Livet smiler greit her på østkysten av Danmark, og selv om det gjerne blåser mindre på denne siden av landet, så blåser det like mye som når vi er bekymret for portene i låven hjemme. Det betyr bare – det perfekte dragevær. 

Så da to av barna gikk langs vannkanten med BesteLarsen sin for å plukke hundrevis av skjell, så ble to igjen for å fly drager sammen med mammaer og pappaer. 

Første dag har med andre ord bare flydd av sted, og da jeg satt i den silkemyke varme sanden kjente jeg på en ting: livet leverer! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Deilig å være norsk i Danmark

Velkommet til vårt hjem den neste uken! 

Fredag kveld kjørte vi den lille etappen til feriehuset i Sverige, sammen med søster og familien. Vi tok en natt der, før vi på lørdag formiddag dro en tur innom Nordbyen og handlet litt før vi vendte nesen til Göteborg og tok fergen over til Danmark! 

Som vi koste oss på fergen, med to barn som syntes alt var både dumt og teit og fikk det for seg at raseriutbrudd passet seg både i restauranter og på butikkgulv. Phu ha!! Det er fint at vi kan le av det, så fort vi har fått noen timer på øyet. For det er som jeg sa i går, “selv om jeg vet at grunnen er at de har sovet for lite i natten, og har spist for dårlig om dagen, så er det like herlig frustrende og slitsomt!” 

Da vi ankom sommerhuset, møtte vi mamma og mannen hennes som allerede var på plass etter å ha feriert en uke i Danmark allerede. Her ble vi tatt godt i mot, både med servering av en deilig kveldsmat og hjelp til legging av barn. 

En halvtime før midnatt var 5/6 voksene på plass på stranden 500 meter fra huset. Vi gikk en liten kveldstur før vi la oss, mens BT ble igjen og holdt vakt over barna og fikk unna litt jobb han måtte i mål med. 
Og for et skue!! Strender så langt øyet kan se, og et magisk lys selv så sent om kvelden. 

Nå er hele gjenen på plass i svømmebassenget, så jeg får oppdatere igjen litt senere! 

Ha en nydelig søndag! 


– Speiltvillingene på Facebook –