I hele vinter så måtte vi dele det ene opprinnelige soverommet i huset til kaninene. Da en uventet graviditet førte med seg 7 små nakne kaninunger sent på høsten, var det ikke annet valg enn å få de nakne skrottene inn i varmen. Det miste soverommet ble derfor et kaninrom. Faktisk var det utrolig koselig å ha kaninene inne i hus, men samtidig er det veldig godt både for oss og kaninene at de har flyttet ut igjen.
Siden kaninene flyttet ut, ble dette rommet et oppbevaringsrom for alt bryllupsstasjet, men nå er jo bryllupet over også, så siden da har det vært et roterom. Et av to roterom i huset faktisk, og ironisk nok klager jeg over at huset er for lite.
På søndag fikk jeg rydde og vaskemani, og vasket ned kjøkken og bad, jeg mener inni skaper og til og med takvasken. Det var da jeg fant ut at jeg også burde få ryddet de to roterommene. Jeg dømmer jo om å få et syrom, og med to roterom så bør det jo være muligheter.
Jeg startet med dette minste rommet, som ikke skal bli syrom, men et nytt gjesterom. Da jeg hadde ryddet, fikk jeg det for meg at jeg ville gjøre litt mer enn bare å rydde. I går reiste jeg å kjøpte maling, og ja.. Da var det gjort! Rommet har fått et nytt løft på 24 timer.
Enda mer ironisk er det at jeg pusser opp et rom i et hus som snart skal rives! Haha! Men jeg ser på det slik; det er jo helt gull å teste ut litt forskjellige før vi skal sette inn støtet når det nye huset skal bygges. Nå vet jeg med sikkerhet at det vil komme opp kalkmaling i det nye huset, den dagen det står på tomta.
Jeg sitter omtrent å ser på at malingen skal tørke, for jeg er så klar for å få de to rommene til å være funksjonelle, og med litt ny innredning er vi der!
Det har gått fire år og og snart fem måneder.. Siden hva, spør du, og jeg svarer, siden jeg ble mamma uten å vite hva det ville si å være en.
Jeg hadde mine tanker, så klart hadde jeg det. Jeg hadde sett det for meg, meg selv på trilleturerer med den lekre og gigantiske tvillingvognen som sto så pent oppstilt midt i stuen. Jeg hadde sett for meg at jeg ammet de to barna mine. Jeg hadde sett for meg, meg selv som en kjærlig mor som busset mine barn i søvn. Jeg hadde til og med sett for meg at det ville komme øyeblikk av ren frustrasjon, og sinne over barn som var våkne halve natten. Jeg hadde allerede sett for meg at jeg ville få dager hvor jeg ikke ville klare å strekke til med to nyfødte babyer samtidig.
Noe ble slik jeg hadde sett det for meg, det meste ikke, men det var en ting jeg ikke visste om det å bli mamma, og det er hva jeg skal fortelle deg om nå:
Jeg visste ikke at hjerte skulle hoppe over flere slag, de morgningene jeg våknet opp uten å ha vært våken flere ganger om natten fra barnegråt. Jeg visste ikke at bilder på krybbedød var alt hode mitt skulle klare å fantasere om før jeg fikk se at de to fremdeles pustet der nede i sprinkeltsengene sine.
Jeg visste ikke at jeg, selv etter fire og snart et halvt år, skulle holde pusten hver eneste kveld jeg ser til de to små barna mine før jeg selv legger meg. Og ikke slippe den ut igjen før jeg har sett at begge de slappe kroppene har et bryst som stiger og synker i en jevn takt. Jeg visste ikke at jeg skulle få en indre panikk hvis dynen lå slik til at jeg ikke så dem puste. Jeg visste ikke at jeg skulle få et så sterkt stikk i brystet hvis de lå slik at ansiktet var vendt ned i puten, eller inn i en stor bamse.
Jeg visste ikke at jeg ville få så sterk øking av hjerteslagene så fort jeg mistet barna mine av synet og de ikke svarte på mitt første rop. Jeg visste ikke at jeg ville begynne å gråte av skrekk da de forsvant for meg i en alder av 2 og et halvt år, fordi de trodde de skulle gå seg en tur i pyjamas og gummistøvler med hunden vår i mellom seg.
Jeg visste ikke at jeg kunne mane opp så mange forferdelige nyheter fra underbevisstheten min da jeg innså at barna ikke satt i sofaen med brødskivene sine, og oppdaget at gumistøvlene var borte. Jeg viste ikke at drap, kidnapping, og påkjøring var det første jeg ville tenke på da jeg brukte to minutter på å løpe rundt hele gården og ned til veien for å finne dem.
Jeg visste ikke at reaksjonen min på å møte en hoggorm på stien ville få meg til å kaste datteren min i trygghet, mens jeg så for meg hva vi skulle gjort om hoggormen rakk å bite henne.
Jeg visste ikke at jeg skulle bli livredd når mannen tar med seg begge barna bort alene. Jeg visste ikke at jeg var så redd for andre traffikanter på veien, som kanskje kunne krasje i min mann med de to barna våre i, for så å frata meg hele familien.
Jeg visste ikke at jeg hver mandag til fredag skulle vinke barna mine farvel i barnehagen, med et stort smil om munnen og en etusiatisk vinking, samtidig som noe inni hode mitt skulle fortelle meg – hva hvis det er i dag noe riktig galt skjer, og jeg ikke er der..
Jeg visste ikke da, for fire år og snart fem måneder siden, at jeg skulle få dødsskrekken av å bli mamma.
Jeg viser det aldri, ikke til noen, men hver eneste dag er jeg livredd for at dagen kan være dagen hvor noe galt kan skje..
Men jeg vet i dag hva det vil si å elske et annet menneske, slik bare en forelder kan elske sitt barn.
Frykten for å miste er nemlig bivirkningen, prisen å betale, for å elske noen uten grenser.
Altså… Det er like før jeg tar på meg den hjemmesydde 50’talls kjolen min, med underskjørt og det hele, bare får å ta en liten svingom i kveld!
Jeg spurte manageren min i en liten bisetning, kanskje som et håp om at spørsmålet ville vandre ubemerket forbi. Litt skummelt, som å åpne opp lokket på alle sommerfuglene jeg har bevart i magen alle de gangene jeg har tenkt på det; “En ting jeg har veldig lyst til, er å ha sykurs, men det er litt vanskelig å komme igang”.
La meg si at spørsmålet ikke vandret forbi i taushet. I stedet sitter jeg faktisk her og innser at de små sommerfuglene om en tanke jeg har hatt, skal bli til virkelighet.
Men selv med retning, og veiledning for å kunne gjennomføre sykurs, så var det en ting jeg var nødt til å spørre om, nemlig om det er av interesse for dere. Derfor delte jeg en film på Snapchat (stinetuss) i dag, med et etterfulgt bilde hvor jeg skrev: Screenshot dette bildet om du er interessert i å delta på mitt digitale sykurs.
“R E A L L Y ??”
GALE KVINNER!! Jeg håpet jo på at noen ville ha interesse av dette, jeg har fått en del spørsmål om jeg kan ha sykurs, det er faktisk slik jeg har begynt å spinne på tanken. Men 900!!!! Det hadde jeg ikke regnet med!
Dette er RÅTT!!
Jeg kommer tilbake med lmer informasjon og en plan for kurset når vi har jobbet litt lengre med prosjektet! Fram til da skal jeg tenkte så det knaser, og glede meg enda mer.
Da kommer de siste bildene fra klærne i denne “sy det selv – høstkolleksjonen”. Det er noen som har etterlyst gutteplagg, og tanken bak denne kolleksjonen er nettopp det at alle plaggene jeg har vist i de tre første innleggene, kan gå på kryss av gutter og jenter. Stoffvalget har alt å si for resultatet, så ved å bytte til et røft guttestoff, vil plaggene automatisk passe den kule gutten. I dette innlegget derimot, så kommer det to jenteplagg.
Kjolemodellene til disse to kjolene er i utgangspunktet helt likt, men med noen detaljerte forskjeller. Det gir to ulike kjoler, som begge er super behagelige og så hverdagslige at de passer fint selv i barnehagen.
Den første modellen her, har en krage. Denne kommer jeg til å justere noe mindre i det endelige mønsteret. Jeg syntes den ble hakket for stor, selv om jeg syntes den ble nydelig til tross for det.
Modell nummer to kommer med en tyllkant i bunnen, denne kan man droppe og få en helt enkel hverdagskjole.
I det vi egentlig var ferdig med å ta noen bilder, oppdaget nabohunden av vi var utendørs og kom som en kanonkule for å hilse på oss. Jeg ble nødt til å knipse et par bilder til av kaos og glede mellom to hunder og to barn ved synet av hverandre. Jeg kan høre latteren når jeg ser på bildene!
Da var alle plaggene vist fram, og det blir nå klart for at oppskriftene etterhvert kommer opp!
Da var omsider filmen ferdig lastet opp, jeg forstår at jeg må bli litt mer tålmodig framover, nå som jeg skal prøve meg med litt mer film enn tidligere.
Her er altså oppskriften på hvordan jeg lager disse sløyfene som jentene har i håret.
Det var ikke bare jeg som syntes jentene ble råstilige da de fikk på seg de gule antrekkene her. Bildene sier jo sitt om hvordan de følte seg, med dans og kule hopp rundt og kring.
Jeg har så vidt begynt å redigere litt film, og i dag vil den første sy tutorialen komme opp om opplastningen går som den skal.
Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer glad i å kle jentene opp i “andre” farger, for det blir mye rosa og lilla fra butikker rundt om. Gul er en farge som jeg synes fremhever jentenes farger og kanskje spesielt øynene gløder opp med gule klær.
For en respons! Dette er rågøy, det er flere som har fortalt meg at jeg er årsaken til at de har begynt å sy, og den tilbakemeldingen er rett og slett helt enestående for meg! Det er bare helt herlig å kunne skape klær selv, så hvorfor det er så få som faktisk syr er for meg helt underlig. Hvem vil vel ikke kjenne på stoltheten av mestre en oppgave, få et resultat og så se at det man har laget faktisk kan brukes? Hvem vil vel ikke kle opp barna sine i helt unike klær, som ikke koster skjorta? Jeg rekker i alle for opp min hånd, og jeg er så glad for at så mange henger seg på syinspirasjonen som jeg prøver å dele med dere. Erfarne syere og nybegynnere – det er rått!
Neste på listen over klærne jeg vil vise fram når de ikke bare henger på en kleshenger er de samme genserne som i mitt forrige innlegg, men med nye bukser.
I bildene under, vil dere se at jentene skifter bukse underveis. Dette er to bukser sydd av det samme mønsteret, den ene i isoli (joggebuksestoff) det andre i bomull. To ulike stoffer, gir to ulike uttrykk på det samme buksa.
Jentene fikk velge mellom barnehage eller jobb i dag, og svaret var soleklart, de ville bli med å jobbe litt, for å vise fram de nye klærne sine. Siden det er helt umulig å bare velge et par bilder fra hvert antrekk, velger jeg å dele opp innleggene, og vise et antrekk for hvert innlegg.
Det fantastiske med å ha to villige modeller som stiller opp, er jo det at det er mye enklere å vise hvordan klærne faktisk er. Et plagg på en henger blir jo aldri like fint som når det henger på de nydelige barna våre. Dessverre kan det noen ganger være omvendt for oss voksne, haha!
Først ute viser vi fram selebuksa med en tynn høyhalset genser inni! Jeg har også sydd sløyfer til håret som matcher med antrekket. Hvordan jeg lager sløyfene blir den første filmen som kommer ut i denne “sy-det-selv-kolleksjonen”.
Igjen må jeg bare få takke dere for den positive energien dere sender meg! Det er flere som takker meg for at jeg deler min kreativitet med dere, men jeg må bare få lov til å si: Det er jeg som skal takke! Hadde det ikke vært for at dere, hadde jeg heller ikke hatt noen å dele kreativiteten min med. Så takk for at dere følger meg her dag ut og dag inn. Dere er grunnen til at jeg kan gjøre akkurat dette! Så tusen takk! Og Tusen takk for alle de fantastiske tilbakemeldingene dere slenger til meg. Jeg blir nesten høy på pæra av dere!
Jeg ble som jeg skrev i går, ferdig med å sy alle plaggene jeg hadde klipt ut. Jeg hadde en del ærender i går, og var derfor ikke ferdig med å sy før mørket begynte å sige på, derfor ble jeg nødt til å vente med å ta noen skikkelige bilder til i dag.
Men her er alle plaggene altså, jeg håper dere liker de, for det er dette jeg kommer til å dele mønster og oppskrifter på i nærmeste framtid. Jeg håper dere blir med meg og syr, også dere som er helt nybegynnere. Jeg lover at disse plaggene er greie å sy for alle, uansett erfaring.
Denne kjolen er en forlenget versjon av genserne, som en detalj har jeg rynket og festet tyll i bunnen, grunnen til det er at mine barn elsker dill og dall. På den måten har man en romslig, behagelig brukskjole, med en liten detalj som får jentene til å elske kjolen. Paljettene er et strykemerke fra Stoff & Stil
Tightsene er de samme som til kjolene, men her har jeg satt de sammen med genseren som er førmodellen til kjolen. Det jeg ønsker å vise her, er at jeg har sydd genseren over i et tykk stoff (se bilde over) og et tynt stoff (se bilde under) , noe som gjør at man får to ganske så forskjellige gensere selv om mønsteret er helt likt. Dette kommer enda bedre fram når jeg deler bildene av modellene mine i klærne
Her har jeg sydd bukser i isoli (kall det gjerne joggebuksestoff). Og ved en liten justering på forstykket av buksen har jeg endret mønsteret til å bli en selebukse.
På bilder over vil jeg igjen vise hvordan stoffer påvirker resultatet av plagget. Her har jeg brukt det samme genser- og buksemønster som over, men buksa her er sydd i et tynt bomullstoff. Resultatet av det er en lett og tynn ballongbukse, framfor joggebuksa over.
Til sist her så går kjolemønsteret igjen, det er den samme kjolen jeg har sydd, men i stedet for tyll i bunnen, har jeg laget en krage oppe. Like altså, men så forskjellige!
18 plagg ferdigsydd på to dager! Ok, det føles relativt deilig. Jeg føler jeg aldri har sydd så fort før, men så kan det ha noe med at det siste jeg har sydd den siste tiden er brudekjolen min, og det var ikke akkurat en kjole som var gjort på under timen.
Det er lenge siden jeg har delt mønster og oppskrifter på plagg nå, mye av grunnen til det er så klart at jeg sydde 5 kjoler til bryllupet mitt, og la opp en til. Det har ikke vært rom for så mye annen søm det siste halve året.
Nå var det dermed på tide med noe nytt, og jeg kjenner at det som virkelig trengs nå som høsten er i gang og barna er i barnehage hver dag, er behagelig klær.
Baggy “kolleksjon”
Jeg har tegnet et kolleksjon som er løstsittende, med myke og elastiske stoffer. Dette er en kolleksjon med klær som er ment til hverdagsbruk, som barna kan bruke i barnehagen, og hjemme. Kjolene er løse, buksene slække, en selebukse i joggebukse stoff. Jeg har så klart også tatt med tights, for det er jo et så behagelig plagg, og passer alltid fint til en litt stor og løs genser, eller under en kjole.
I tillegg til at klærne her er behagelige og alt det der, så er det klær som kan gå over i hverandre. Joggebuksa er fin sammen med den tynne og den tykke genseren. Tights passer til genserne, og under kjolene. Selebuksa er nydelig over den tynne genseren med hals.
18 plagg – Mønstere som går over i hverandre
Kolleksjonen er ment til å være enkle å sy, selv for nybegynnere. Og alle mønsterene er på et vis koblet sammen, tightsen er en smalene modell av joggebuksa. Selebuksa er bare en fortsettelse av joggebuksa. Genseren er grunnlaget for begge kjolene. Kjolene er bare en lengre versjon av genseren, og de to kjolene deler det samme mønsteret selv om de har forskjellige detaljer og gir helt ulike uttrykk.
FILM-TUTORIALS
Jeg har under syingen filmet, så nå er jeg klar til å redigere filmer av 6 ulike (men også litt like) plagg. Mønsteret skal jeg finjustere og tegne opp i størrelser, og da, når alt er klar – KOMMER OPPSKRIFTEN TIL DERE 😀
Tusen hjertelig takk for all den fantastiske responsen jeg har fått på at jeg nå skal komme med noen nye mønster til dere! Det gjør dette så utrolig gøy !
