IKKE ØDELEGG LEKEN, MAMMA

Spør du meg er alltid dagens lille høydepunkt det øyeblikket hvor barna oppdager at du er kommet for å hente dem i barnahagen. Det øyeblikket, der de sperrer opp øynene kaster spade og bøtte til alle kanter, og roper “MAAAAMMAAA!” mens de løper så rask beina klarer å bære dem, til de ender i et stup inn i armene dine så du nesten går i bakken av kollisjonen. 

Det øyeblikket elsker jeg da, ikke det øyeblikket der barna ser deg, og du ser at luften går ut av de før de roper: “ÅÅÅÅH, MAAAAMMA! Jeg ville være her lengre!” og så snur de på hælen og springer i motsatt retning. 

  Da jeg andpusten kom opp til toppen av fjellet, inni skogen i barnehagen, fant jeg de to tuppene med de lureste glisene om munnen, akkurat lik en hund som ikke vil la seg fange – nært nok til nesten å få tak i de før de sprang det de var kar om igjen. 
  “Otilie og Olivia, nå er det bra!” stemmen min var bestemt, antagelig lød den like skuffet som jeg følte meg. Jeg hadde jo tross alt gledet meg til gjenforeningen med mine barn. 
  Leken var over, de stoppe og trasket med bestemte skritt tilbake til meg.
  “Halla sjef, hvorfor strikker du av fra morra de a?” spurte jeg med et forsøk på å virke litt kulere enn jeg følte meg.
Det var ikke snakk om noen kos og få der hun strente forbi med et litt lurt smil om munnen. 
  “det er fordi jeg ville være her lenge!” sa hun som selvstendigheten selv. 
  “Åja, men du har jo vært her ganske lenge nå da.” svarte jeg, for som sant var hadde hun vært i barnehagen i 7 timer, og det er jo ganske lenge etter min mening. 
 Det var det åpenbart ikke etter hennes mening:
“Ne’ei!”

(Det ikke så vellykkede møtet er å finne på Snapchat storyen min  – Stinetuss – )  

 3. døgnet der altså med sure barn ved henting. Det verste med det er at jeg helt oppriktig blir litt lei meg, enda så tragisk det er. Jeg vil være verdens kuleste i mine barns øyne, jeg vil være superheltinnen som kommer å redder de fra dagens slitsomme barnehagedag. Jeg vil være tegn på glede, lykke og kjærlighet hos mine barn. La meg si at jeg verken var det ene eller det andre, jeg var bare den teite mammaen som skulle stoppe den sinnsykt morsomme leken de akkurat hadde påbegynt med sine gode venner. 

Jeg er mammaen, som begynner å få selvstendige store barn som synes mammaer kan være både masete og irriterende. Så derfor sa jeg det også:
  “Jeg blir faktisk litt lei meg jeg når dere blir sure når jeg endelig får se dere etter en lang barnehagedag” 
  “Men mamma da, vi hadde faktisk akkurat begynt å leke” 

Og det er jo slik det skal føles for barna. De skal føle at de akkurat har begynt å leke, selv om de har lekt hele dagen. De skal få lov til å være så i nuet at de ikke skjønner at, en gang må leken ta slutt for denne gangen, fordi barnehagen stenger og alle barn må hjem. 

Så finner man trøst i at skuffelsen ikke varer særlig lenge, for så fort de kommer hjem har de glemt at de ikke ville dra. Hjemme finner de lekene, bamsene og tegningene de hadde påbegynt rett før jeg var den kjipe mammaen den morningen og sa: 
  “Jenter, nå må vi kjøre til barnehagen” 
Hvor de da svarte: 
  “ÅH, kan vi ikke være hjemme i dag?”

Det er sannelig ikke bare enkelt å være mamma til to fireåringer, men på den andre siden er det helt fantstisk morsomt også. Så de små skuffelsene, går fort over når man tar det igjen med verdens beste kvalitetstid om kveldene. 


De to fantastiske gulla mine har på seg klær fra – beelino – det er ullsett fra Name It. Name It er et av mine favorittmerker, kan dere gjette hvorfor? Jeg skal gjøre det enkelt, og gi svaret med det samme. Name It er et av de få merkene som er utrolig gode på å bruke flere farger på de samme klærne, slik at jeg som tvillingmamma kan gi jentene like klær i hver sin favorittfarge ♥ 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Nytt mønster kommer opp

Da er jeg i gang med å tegne opp kjolestørrelser til barn fra 6 mnd til 8 år! 

I tillegg kom jeg over en reklame på en enkel, men rålekker kjole til damer her om dagen, så jeg tror jammen jeg blir nødt til å sette meg inn i hvordan jeg tegner opp mønster i ulike størrelser til damer også, og prøve å lage en lignende kjole. 

Denne dagen har det liksom vært full fart, regnskapet er skrevet ut og klart til regnskapsfører, jeg har fått vært avgårde å hentet nytt pass etter som jeg har nytt etternavn og skal ut å reise om en uke i dag. Jeg måtte også en tur på apoteket, og da flyr tiden. 

Jeg har fått redigert litt film, og plundret litt, og etter det var det godt å sette seg ned med en kopp kaffe og mønstertegning. Det føles alltid som jeg havner i mitt rette element i det jeg får en tusj, blyant eller et stykke stoff i hånden.

Rette element, men fargestiftene til barna som er like seige som halvspiste seigmenn.
Enda bedre er det at tegning får meg til å tømme hodet, i morgen skal jeg ta MR av skallen som en oppfølging på migreneproblemet, og jeg kjenner jeg gruer meg. Ikke nødvendigvis for selve timen, men for resultatet av bildene. Antagelig er de helt fine, men ja, jeg har nok sett for mye på film. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Hva hvis det begynte å brenne!

/ Annonse /

Vi har brannøvelser hjemme i huset, og gjør det til en lek sammen med barna. 
If Forsikring har laget en brannøvelse som heter brannleken, og du finner den på → brannleken.no

Nå skal jeg fortelle litt om hvorfor vi startet å leke denne leken, underveis vil dere se litt bilder fra vår brannlek, og litt senere skal jeg også få redigert ferdig filmen jeg laget under brannleken vår. 

 Krabbekonkurranse – moro under lek, viktig i tilfelle stor røykutvikling

En uskyldig men skremmende setning.
Det er ikke så mange månedene siden jeg kjente det gikk et kaldt grøss igjennom meg da jeg overhørte en samtale fra mine barn, der de satt og lekte for seg selv: “Om det hadde begynt å brenne, hadde jeg løpt opp og gjemt meg i sengen!” (Vi snakker opp i andre etasje, innerst i et rom). De hadde nylig hatt brannøvelse i barnehagen, så brann var åpenbart et hett samtaleemne. At brannen var noe de skulle flykte fra hadde de åpenbart fått med seg, men jeg skal si deg at denne moren fikk det travelt med å fortelle litt om brann i hjemmet også. 


Hvordan komme mest mulig effektivt ut av huset om brann oppstår mens man sover, har du flere nødutganger? 

At brann er farlig, og varm det er noe barna fort lærer seg. Å lære barn å ha respekt for en vedovn i huset, et stearinlys, eller en ildfast form rett fra stekeovnene er enkelt. Vi prenter det inn i hodene deres fra før de kan gå og vi sier “au au!” mens vi peker. De mest nysgjerrige barna trenger ikke prøve mer enn en gang før de selv erfarer at det er dumt å ta på den hypnotiserende flammen fra stearinlyset.  

Men hva med en brann?! Det faller ikke like naturlig å prente inn hvordan barna skal handle i en slik situasjon, nettopp fordi det ikke er en situasjon vi opplever daglig. Og selv hvor mange ganger jeg har tenkt over hva vi skulle gjort om en brann oppsto mens vi sov, så måtte jeg ta meg i at jeg aldri har tatt opp dette med hverken barna eller mannen. Jeg fatter ikke at jeg kan ha unngått å inkludere de i brannøvelse tidligere – snakk om å droppe en livsviktig trening! 

Faktisk er jeg litt flau over meg selv som ikke har enset brannøvelse med en tanke! Litt roligere ble jeg av å vite at jeg absolutt ikke er alene om å glemme å ha brannøvelse i hjemmet, men enda mer urolig blir jeg av å vite at det kun er så få som 4 % som holder brannøvelse i hjemmet!!! 


Hvordan komme seg raskt ut uten å springe hverandre over ende

Jeg gjentar: Så lite som 4 % har brannøvelse hjemme!

I 2016, var det over 3000 branner! Det er på tide å våkne opp! 

Øver du, vet du lettere hva du skal gjøre om det skulle oppstå brann. I en panikk situasjon så er det lettere med det som sitter naturlig. Derfor er det ekstremt viktig å øve, så alle vet HVA de skal gjøre. 

Jeg kjenner jeg blir så engasjert at jeg nesten skjelver 


Gå direkte til møteplassen utenfor huset 

Brannsikkerhet redder liv
Når sjekket du røykvarslere sist? Når sjekket du om brannslukningsapparatet er på grønt felt? Vet alle i huset hvor brannslukningsapparatet står? Og hvordan det fungerer? Vet alle i huset at det er viktig å krabbe ut av huset, om røyken er tykk? Og hvorfor de da bør krabbe? 

Ved å ha brannøvelse i hjemme finner du kanskje også ut at et brannslokningsapparat står ugunstig til i tilfelle brann, eller at ting ikke gikk helt som du planla. Det å vite hvordan du skal tilrettelegge er også en viktig del av brannøvelsen.


 Barna fikk være med å bestemme møteplassen på trampolina, kanskje husker de den da enklere om de får lov til å velge, og foreldrene er enig i at plassen er et trygt møtested. 

BRANNLEKEN! 
Jeg tørr å innrømme at jeg har vært dum som ikke har gjort dette tidligere. 
Brannleken kan lekes med barn i alle alder, det er også viktig for de voksene i huset. If Forsikring har gjort det til en morsom lek med masse nyttig informasjon. Det koster deg ca 10 minutter å leke brannleken hjemme, men det kan bety veldig mye mer om det en gang oppstår brann. Så GJØR DET! 

Det koster så klart ingenting å leke brannleken. Faktisk er viktigheten med å ha brannøvelse så viktig at If Forsikring har laget en konkurranse i tillegg, hvor du kan vinne brannsikringspakker. Konkurransen kan du klikke deg inn på når du har fullført brannleken, eller du kan finne konkurransen HER. 
Det viktigste er uansett at du leker brannleken med familien din!

Åpen dag på brannstasjoner i hele landet 23. september! (se hvilke åpne brannstasjoner du kan besøke i ditt nærområde)

I Brannvernuka kan du besøke en brannstasjon og se hvordan brannfolkene har det på jobb. Du får lære mer om brann og brannvern, delta i konkurranser, se på brannbilene og mye annet. En spennende og lærerik dag for alle!

/ Bli forberedt du også! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Det Stine er dårlig på

Det er på tide å slippe bomba løs og fyra av de punktene på lista som jeg er skikkelig dårlig på. 

Jeg må nok starte dette innlegget med å si at jeg blir skikkelig flau alle de gangene jeg får høre: “Hva er det du ikke kan?” 
Noen mener jeg får til helt vanvittig mye på kort tid, og det er for mange helt uforståelig hvordan jeg rekker å sy, pusse opp et rom og bake kaker på et par dager, samtidig som jeg sjonglerer livet som mamma til to, matmor til opptil flere dyr, med husvask og matlaging oppå det hele. Noen mener til og med at jeg er et multitalent, eller som naboen min skrev til meg for to uker siden: “Hva du får til! Setter jo oss dødelige i et dårlig lys, haha!”, og jeg skal innrømme at jeg kan sole meg i glansen til slike komplimenter, i hvert fall for en liten stund før jeg husker at jeg har noen baksider også. Fordelen med de dårlige sidene er jo at jeg for alltid kommer til å stå med beina godt plantet på jorden enda så mange generøse tilbakemeldinger dere gir meg.  
 


– Hissigpropp 
Da søster giftet seg for litt over to uker siden, var det en som komplimenterte pappa med at begge døtrene hadde fått giftet seg. Han svarte med sitt ironisk smil at han så mørkt på i hvert fall hun ene datteren en lang stund. Jeg trodde han da mente min seks år eldre søster, som faktisk ikke var i et skikkelig forhold før hun ble sammen med mannen hun giftet seg med, og da var hun jo ut i 20 årene. 

Han mente meg. “MEG?!” svarte jeg forskrekket, jeg har jo hatt kjærester kun med få ukers opphold helt siden jeg gikk i barnehagen. “Ja, så hissig som du var, var jeg litt i tvil en periode”.
Der har dere meg, det er faktisk ikke en eneste en som kjente meg som ung som en gang klarer å si på en pen måte at jeg hadde litt temperament, jeg gikk nemlig i flint rett som det var. 

Hissigproppen lever i meg, og det vil den for alltid gjøre, det vil si; jeg eksplo-faenmeg-derer (som var et ord brukt i mitt barndomshjem), og ti minutter senere er jeg helt ferdig med å være sinna. Kort sint, men veldig sint.

Heldigvis fant jeg meg en mann som er rake motsetningen, det vil si, jeg tror ikke han vet hva sint er. Så samlivet mellom en hissigpropp og en konfliktsky person fungerer helt utmerket. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg eksplo-faenmeg-derte. 

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

-Født 15 minutter over tiden, og aldri tatt den igjen 
Det er faktisk et faktum at jeg ble født 15 minutter over tiden. Mamma hadde termin 8.mars 1991, jeg ble født 00:15, 9. mars 1991. 
Jeg er alltid litt for sent ute til alt, igjen er det rake motsetningen av min mann. Det er en ting jeg irriterer meg grønn over, min mann også. Det er nemlig ikke slik at jeg slenger meg inn hos folk fashionably late, jeg kommer inn med halen i mellom beina, flau for at jeg nok en gang er for sen.
Selv så mye jeg hater å være for sen, så får jeg bare ikke til å komme til tiden. 
 

– Rotekopp og svimehue
Jeg kan bare ikke fatte (!) hvordan folk klarer å ha et ryddig hjem. Jeg roter altså så mye! Og det kan jeg si dere er på bekostning av min kreative side. Dere synes jeg rekker så mye på kort tid, det er bare fordi at når jeg er i mitt kreative hjørne så glemmer jeg alt som heter oppvask, klesvask og annen ryddig. Det vil si at når jeg er på mitt mest kreative, så hender det at mannen trekker ut til gutterommet sitt (verkstedet i låven) rett og slett fordi han ikke orker å gå hinderløype for å komme seg til sofaen, og bruke en time på å lete etter fjernkontrollen, som jeg mest sansynlig har gått med i hånda mens jeg har tenkt på noe meget viktig (som hvordan jeg skal tegne et mønster). Så har jeg lagt den i fra meg, kanskje oppi en kurv på badet, fordi jeg rett og slett ikke aner hva jeg driver med når jeg er i mitt kreative modus. Nok en situasjon der det er en fordel at mannen er konfliktsky, og ikke lar seg irritere av den rotete kona han giftet seg meg. 

Når andre sier at vinduene deres er møkkete, så kan jeg garantere at mine er dobbelt så ille. Men vaskehjelp, det skal jeg for søren ikke ha, for jeg tror jo at jeg en dag skal bli flinkere, akkurat som med tiden! 

Home interpretation of the goddess Shiva

– Livredd for klesvaska
Altså det er kanskje ikke helt sant, men jeg hater klesvask. Noen ganger kjenner jeg at hissigpropp Stine har lyst til å brøle til den. Og jeg kan jo se det for meg, meg selv som står og roper:” DITT UDYRE!! JEG PRØVER BARE Å KOMME TIL BUNNS I DEG, MEN DU ER SOM ET J…. VIRUS JEG AAAAALDRI BLIR KVITT! JEG HAATER DEG!!”
I stedet for å skrike det da, så finner jeg på unnskyldninger inni hodet mitt for at jeg ikke rekker å flytte en ferdig vasket maskin med håndklær over i tørketrommelen, og når det har gått to dager setter jeg den på igjen, og tenker at jeg denne gangen får tid til å sette av 1 minutt for å få den over i tørken. Når det da er tørt, så har jeg en veldig fin seng, som jeg legger alle de rene klærne på til haugen er så stor at klesskapene er tomme. 

Skippertak er jeg derfor meget god på, for når jeg først bretter klær, så bretter jeg 10 maskiner i slengen, framfor 1 annen hver dag. 

– Hva het du sa du? Hvor var vi igjen? 
Jeg tror jeg kunne vunnet premie for dårlig hukommelse på navn og steder. Derfor aner jeg ikke hva verdenskjente skuespillere heter, eller hva plasser jeg har besøk heter. Det er så ille at min mann som har klisterhjerne på slike ting, elsker å tulle med meg på dette punktet. Det er fryktelig irriterende å være så dårlig på å huske navn, og jeg jobber hardt inni hodet mitt for å prøve å hekte navn på knagger og la navnene få lov til å henge der, men knaggene mine er av meget dårlig kvalitet, så de faller bare ned hele tiden. 

For en liten tid tilbake spilte jeg Hint med mannen min og søster og mann. Jeg og mannen var på lag, og jeg skulle “prate” fram ulike skuespillere. Jeg ble strålende fornøyd da jeg oppdaget at det ene navnet var Tom Hanks, for han visste jeg så klart hvem var. Jeg begynt å fortelle, med tiden som den største trussel. “Det er en mann, han er ganske lav, lavere enn meg, brunt hår, også pleier han å gå med pilotbriller, han spiller i flere filmer du liker vettu, sånn action, ganske kjekk!” Bjørn Tore roper ut “Tom Cruise!” Jeg svarer “OH SHITT!” så får jeg totalt latterkrampe og fortsetter:” Ja, det var han jeg forklarte, men det er ikke han, det er han andre med det samme fornavnet, og er suuuper kjent”. Bjørn Tore som heldigvis er litt mer oppegående på navn og kjendiser reddet så klart inn Tom Hanks, og sa: “hvorfor sa du ikke bare Forrest Gump?” – fordi jeg trodde det var Tom Cruise så klart. 
Under samme runde klarte vi også å komme fram til Elizabeth Taylor, og la meg bare si at jeg trodde hun var Kiera Knightley, fordi hun heter Elisabeth (Swaan) i Pirates of the Caribbean. Så at BT faktisk klarte å komme fram til det rette svaret på den korte tiden, er jo noe min hjerne ikke kan fatte og begripe. 

Min eneste trøst, er jo at det kan bli noen festlige historier fra min elendige hukommelse på navn.  

– Kjøre bil den gale veien
Jeg liker å tro at jeg er en ganske god fører bak rattet, men jeg har vel kanskje et par eksempler på at jeg ikke er like god som jeg selv mener og tror. Det vil si, det går stort sett veldig bra når jeg kjører framover, bakover derimot er en helt annen sak. En gang rygget jeg rett i en henger fra jobben til Bjørn Tore, det er ikke en av de små nette som du frakter en favn ved med. Det var av den typen som var 3 ganger så stor som min egen bil. 
En annen gang så rygget jeg inn i et tre. Jeg hørte godt at noe smalt, og trodde jeg kjørte over noe som lå på bakken, så i stedet for å stoppe ga jeg gass. Men så bråstoppet jeg, i det sekundet før treet traff sidespeilet på førersiden. “SHIIIT, NÆRE PÅ!” peset jeg før jeg oppdaget at jeg hadde truffet treet med baklykten og ripet opp hele siden av bilen. 

Nå har jeg bil med ryggekamera, og det går heldigvis litt bedre. 

/ Helt dødelig, men nok feil jeg også med andre ord! 


– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

 

Mareritt slik det bør være

Jeg krøyp opp i sengen, tidligere enn jeg vanligvis pleier. Mannen var fremdeles nede og så ferdig en film, så jeg tok fram den altoppslukende spenningsboka “De vakreste” av min favoritt forfatter, Karin Slaughter. Et par sider videre i boka hørte jeg et lite hyl fra barneværelse like over gangen, litt romstering og så raske løpene skritt over gulvet, og store hikst med et rop på mamma midt i.  
  Datteren min kastet seg i armene mine og lot seg trøste mens hikstene stadig ble roligere mot halsgropen min. 
  “Hva er det lille skatt? Drømte du?” spurte jeg og forstatte vuggingen selv om hikstene hadde avtatt. 
  “H-h-h ja-a!” Hikstingen opptok litt igjen da jeg minnet henne på det grusomme. 
Vi la oss ned i sengen, hun holdt et hardt grep om meg, og jeg kysset pannen hennes om igjen og om igjen mens jeg ga trøstende ord som: 
  “Lille gull! Det er ikke godt å ha vonde drømmer. Så så. Skatten min!” 

Da hun til slutt ble helt rolig og smilte opp mot meg, gjorde jeg et nytt forsøk:
  “Vil du fortelle meg hva du drømte?” 
Hun kikket med sine store grønne øyne rett inn i mine og begynte å fortelle:
  “Jeg drømte det var en kjempestor veps, såå stor” sa hun og viste at vepsen var over 20 cm lang med hendene sine, “og den fløy rett mot meg og skulle stikke meg i pannen”, hånden hennes grep etter pannen som om hun ville forsikre seg om at hun faktisk ikke var blitt stukket av monstervepsen.
  “Oi, oi, ja det hørtes jo ganske skummelt ut” svarte jeg henne med alvor i stemmen. 
  “Den snakket til og med!” sa hun som om det kanskje var det skumleste. 

Jeg trakk henne inntil meg igjen, så kysset jeg henne på ny på pannen for å skjule et smil jeg ikke klarte å la unnslippe. Så laget jeg alvor i ansiktet igjen og sa, 
  “Er det ikke rart at hodene våre klarer å lage så mange rare filmer i hodene våre når vi sover?”
Hun kikket opp på meg igjen, denne gangen med hevede øyebryn. 
  “Har du også drømt om den store vepsen?” spurte hun. 
  “Nei, det har jeg nok ikke, men jeg også drømmer mange rare drømmer. Noen ganger er det veldig fine drømmer, og andre ganger kan de være skikkelig skumle eller triste. Da er det godt å kunne våkne og vite at det bare var en drøm og ikke på ekte” sa jeg og strøk rundt i det vakre ansiktet som ble lyst opp av nattbordslampen. 
 
Hun krøllet seg sammen, inntullet i dynen vi delte, og lot de alt for tunge øyelokkene vinne kampen mot å holde de oppe. Blikket mitt var låst på de vakre øynene som hadde falt igjen og så lot jeg smilet komme tilbake. For selv om jeg ikke ønsker at barna mine skal bli skremt av mareritt, så er det en så god følelse å vite at det verste marerittet til mitt barn handler om frykten for å bli stukket av en alt for stor veps. Enda bedre er følelsen av å kunne ta i mot sitt redde barn, og vite at alt barnet trenger i det øyeblikket er mammaen sin. 

/ 1 – 0 til mamma mot vepsen
 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

På let etter drømmehuset

I går var vi på boligmessen på Telenor Arene, og lot oss inspirere av de mange standene der inne. Så i dag tenkte jeg å dele litt mer av prosessen “bygge nytt hus” med dere. 

Jeg har sagt vet et par anledninger at vi har en plan om å bygge nytt hus her på gården. Faktisk har det vært i planen i mange år nå, men det krever så klart et godt egenkapital og gode inntekter for å kunne sette opp et nytt hus på en gård som allerede står med røde tall i banken. Nå har jeg bodd med BT her på gården vår i over 6 år, og han i snart 7 år. Gården kjøpte han på odel da han var 19 år gammel, og har da eid gården i 9 år nå.

Endelig har vi kommet ditt at husbyggingen er et reelt prosjekt, og vi har så vidt begynt den sinnsyke planleggingen. Vi har badet i huskataloger siden før sommeren, og hatt et møte men en leverandør. Neste steg på planen er to møter til med to andre husleverandører. Vi har veldig mange tanker og planer rundt det nye huset, og ønsker derfor å bruke god til på å finne det huset som vi drømmer om. Det er jo ikke akkurat et prosjekt man tar på sparket det her. 
 

Vi begynner ikke å bygge i morgen, og jeg kan heller ikke svare på når grunnmuren blir støpt, det kan bli til våren eller det kan bli til neste vår. Alt avhenger egentlig av hvor lang tid det tar å bestemme seg for drømmehuset, og hvor lang tid det tar før alle søknader osv er godkjent. 

Vi er i gang, og bare det føles så vilt! 

I det nye huset skal vi gjøre veldig mye selv. Det er så klart fordi vi vil spare mye penger på det, men det er også fordi det er noe av de vi gleder oss til med husbyggeprosjektet. Vi har brukt 6 år på å øve oss innen oppussing på dette gamle huset, så nå skal vi vise hva vi er gode for når nytt hus skal opp. 

Fram til da ønsker jeg alle tips og erfaringer fra dere der ute som har bygd hus. Vi tar i mot alt med en stor takk, og jeg håper at jeg etter hvert kan inspirere og hjelpe andre igjen med mine erfaring sammen med deres. 

– Speiltvillingene på facebook – 

En haug med pels og kaninører

I går tenkte jeg noen rare tanker om meg selv da jeg listet meg i en stor omvei rundt hagen, og ned på veien, slik at jeg kom opp igjen på bakesiden av kaningården. Det halp ikke stort da jeg så det sto en politibil noen hundre meter unna. Om de som satt inni så meg, må de ha lurt på hva jeg snek meg rundt etter med sakte slow motion bevegelser for ikke å lage en lyd i singelen mens jeg lusket meg inn i oppkjørselen.  

Litt tidligere hadde jeg vært å plassert kamera inni kanininnhegningen, for jeg hadde så lyst til å få noen bilder når gjengen på seks strekker ut beina og hviler øyelokka. Grunnen til at jeg måtte liste meg innpå dem med selvutløseren i hånda er fordi de spretter opp og hopper vilt rundt så fort de ser jeg. De vet at jeg betyr mat, og da hoppes det i glede når jeg kommer for nært. 

Tenk at kaniner ikke er flokkdyr da, de ser ut som en ganske bra flokk i mine øyne <3 Kose mose!

Man får jo lyst til å legg hode oppå dem og ta en hvil selv! 
 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Sytutorial – kosebukse på under halvtimen

DET ER HELG! Og hva passer vel ikke bedre enn et nytt mønster, og en ny sytutorial når man har et par dager fri?
Det var en tid da jeg gledet meg til å dra på byen i helgene, nå er det litt mer slik at, ja, nei, jeg tror ikke jeg sier noe mer om den saken.

Denne buksa som jeg deler med dere nå er en skikkelig godbukse! Det er den klassiske joggebuksa, som er helt basic, derfor er den utrolig enkel å sy. Jeg er sikker på at de fleste klarer å klippe ut og sy den sammen på under halvtimen (i alle fall på andre forsøk, om man trenger litt mer tid til å studere steg for steg første gang).
Denne buksa er på en måte grunntrinnet før vi sammen kan begynne å avansere joggebuksa med lommer i siden, snorer i livet, rysjer på rumpa osv..

Denne buksa er helt nydelig å sy opp mange av, siden det er gjort på så kort tid!


Stofftips: 

  • isoli
  • vevet bomull
  • ribb til foten
  • strikk til livet

Ved å bytte ut isoli-stoff til et bomullsstoff får man et helt annet uttrykk på buksa, og begge deler passer kjempe fint til gutter som til jenter.

Mønster: 

Mønsteret på buksa går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år).

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av et par dager (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp)

  • Mønster kosebukse med ribb på foten og strikk i livet, str 74 – 128

SNURR FILM FOR SYTUTORIAL

Masse lykke til!


– Speiltvillingene på Facebook – 

Speiltvillinger fordi vi er jålete?

 Ullsett av nameit  – fra min herlige venninnes butikk: Beelino 

Nybada og klare for sengen sto vi på badet og gredde og fønet håret mens samtalene fløt om alt og ingenting. De fulle magene etter den store porsjonen med middag de hadde spist litt tidligere ble et stort fascinasjonspunkt, og side om side målte de hvem som hadde størst mage. 

“Spør du meg så er magene deres prikk like, ser dere at dere til og med har lik navel?” sa jeg og kilte de begge to på magen, så de vred seg i latter. “Helt like mager, på nesten helt like jenter!” fniste jeg, og fikk en veslevosken kontring tilbake “Mamma daa! Det er jo fordi vi er tvillinger!” 

“Dere er tvillinger, eneggede tvilling og også det som kalles speiltvillinger, vet dere hva speiltvillinger er?” spurte jeg der jeg satt og gredde igjennom det våte lange håret på den ene datteren, mens hun andre sto ved siden av lutter øre. 

De begynte å fnise av ordet speiltvillinger, og hun ene svarte: “at vi er jålejenter?”. Tanken bak det var ikke dum, det er ikke sjeldent de to har sangopptreden for seg selv i speilet, så at jentene er speiltvillinger er bokstavelig talt helt korrekt. 

Vi lo godt, og jeg startet med å fortelle om fenonmenet eneggede tvillinger på et språk jeg håpet de klarte å forså. 
   “Dere husker hvordan en mamma og en pappa lager barn?” sa jeg.
I munnen på hverandre forklarte de:
  “Mammaen har egg i magen, og pappaen har frø i tissen. Frøet må inn i egget og så blir det barn!” 
  “Dere husker godt altså, det er helt rett. Det som er skikkelig kult er at frøet til papp ser ut som et bitte bitte lite rumpetroll, og det klarer å svømme inn til egget til mammaen, og så går frøet inn i egget. Når frøet er inni egget, så begynner et barn og vokse. Da er det noe som kalles celler som begynner og dele seg mange mange ganger helt til babyen i magen får et hodet, et hjerte og så armer og bein. Det som er litt rart da, er at da dere ble laget, så var dere også bare et frø og et egg, men da frøet og egget skulle dele seg og bli til én baby, så delte deg seg ALT for masse, og så bli det to barn som nesten ser helt like ut i stedet for ett.” 

Hårbørsten hadde for lengst falt ned i fanget, og de to jentene kikket opp på meg med måpende munner og klinkekule formede øyne.
 “ÅÅj! Det er rart!” sa hun ene. 
 “Ja, det er rart, og skikkelig kult!” svarte jeg. 

Jentene var ikke klare for å avslutte samtalen, så jeg fortsatte å forklare. 
  “Det som kanskje er enda rarere, er at dere er det som heter speiltvillinger. Det betyr at dere er speilvendte av hverandre. Dere er motsatt av hverandre. Så du Otilie har hårverven din på den siden, og du Olivia har den jo på den andre siden. Da dere fikk tenner så fikk dere alltid tennene i motsatt rekkefølge. Når Otilie fikk den fortanna (pekte på høyre fortann), så fikk Olivia den fortanna (pekte på venstre fortann). Da Otilie fikk høyre hjørnetann, så fikk Olivia venstre hjørnetann”

Jentene var helt oppglødd, dette var helt klart spennende saker, så jeg lot til å vise de en ting til som jeg har vært klar over lenge, men som de ikke har vært klar over. 
  “Kan dere hinke litt for meg?” Spurte jeg, og de to hoppet opp og ned på ett bein, for hinke det kan de. 
  “Kan dere se hvilket bein dere hinker på?” spurte jeg. 
Olivia ropte ut: 
  “Jeg hinker på høyre bein!” 
Otilie ropte ut: 
  “Jeg hinker jo på VENSTRE!” 
Så jeg svarte: 
  “Ser dere, motsatt av hverandre, det er fordi dere er speiltvillinger”. 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Ekte kjærlighet

Fredagen som var
Ingenting er vakrere enn bryllup, og så mange måter å gjøre det på. Søster og mann ga hverandre sine ja i tingretten på fredag, mens forlovere satt ved deres side. Barna satt på første rad og tygde karameller til de ikke fikk tennene i fra hverandre. Besteforeldrene våre var til stede, og så klart foreldre. Et lite bryllup helt i min søster og mannens stil. De unnskyldte seg med at jeg fikk være med fordi jeg måtte ta bilder, men kanskje visste de hvor fornærmet jeg hadde blitt om jeg ikke kunne dele den store dagen med min eneste og enestående søster. 
Det er jo også en fordel å ha med en tante på laget, som kunne hente Sol på skolen, og hjelpe til med krølltangen. 

I mylderet av mennesker, er de kanskje bare en familie, i mitt hjerte er de la familia. Fire mennesker som jeg ikke hadde klart meg uten. Fire mennesker som jeg er så enormt glad i. 

Og i kjærlighetens stund kan vi minne oss selv på det viktige og vakre budskapet i ordene som dommeren forteller på tinghuset: 

Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

Ved å inngå ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter også å være to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og samhold på den ene siden, og frihet og selvstendighet på den andre. Kjærlighet er også å vise respekt for hverandre.

Gratulerer <3 


– Speiltvillingene på Facebook –