Datteren vår hadde dødd uten hjelp

Tiden raser forbi, før vi vet ordet av det har det gått 4 år og 7 måneder. Vi tar for gitt det som var, for tiden visker ut minner, gjør de svakere, nester som drømmer. 
Tiden sliper bort alle spor som en gang viste den nakne sannhet av to barn født premature. 

Det skulle vise seg å ta litt mer enn ett helt år, før de jevnet seg ut med de andre. Det første året de levde lå de to måneder bak sin egen alder, de to månedene de var født for tidlig. 

I dag er det verdens prematurdag, for å ære våre minste helter. Så i dag skal jeg minnes tilbake til den gangen våre jenter så brått bestemte seg for å forlate den trygge hulen i svangerskapsuke 32. 

Det var ingen hasterkeisersnitt, ikke noen svangerskapsforgiftning, alt var som det skulle, helt til fødsel satte i gang av seg selv. Medisiner for å stanse riene hjalp ikke. Jeg rakk å få en av to spøyter med lungemodning, før de entret verden igjennom en normal fødsel. Født med to minutters mellomrom, og i underkant av 1800 og 1900 gram store. 

I øyeblikket klarer man ikke ta innover seg det som skjer, man er bare til stedet og følger beskjeder som blir gitt. Jeg fikk aldri barna på brystet da de kom til verden, tvilling 1 ble trillet av gårde i en stormende fart, mens nye mennesker gjorde seg klare til å ta i mot tvilling 2. Også hun ble trillet av gårde så fort navelstrengen var klippet av. 

Jeg ble liggende igjen, tom på utsiden, tom på innsiden. I to timer ventet jeg, for å bli født før tiden kan være tøft. Vårt ene barn fikk respirasjonssvikt, og i flere døgn etter fødsel stanset de bare brått å puste. 

I dag tar jeg det for gitt at jeg har to friske barn, men innerst inne vet jeg hvordan det var å se maskinene begynne å pipe fordi de igjen suttet å puste. Innerst inne vet jeg så inderlig godt at hadde det ikke vært for kompetansen, utstyret og det helsesystemet vi har her i Norge, så hadde resultatet vært så brutalt annerledes. 

Men mest av alt er jeg stolt av å være mamma til to fightere! 

Verdens deiligste fleecegenser

Det ble ganske fort lagt merke til at jeg slettet det innlegget hvor jeg viste fram disse ugle-fleecegenserne. Jeg slettet ikke egentlig innlegget, men jeg måtte til slutt skjule det. Innlegget la seg i feil kategori, og uansett hvor hardt jeg prøvde å flytte det var det ikke mulig. Innlegget lå derfor over innlegget med alle syoppskriftene og da ble det jo bare krøll. 

Men siden innlegget faktisk er blitt etterlyst skal jeg dele det en gang til. Det er jo ikke lenge til jul og kanskje er det noen som vil sy slike deilige fleecegensere i julepresanger? Er det et stoff som er rimelig, så er det jo nettopp fleece som koster 60 kroner meteren, og det går jo på langt nær en meter for å sy en genser 😀 

Dette er og blir favorittgenseren til jentene, de rett og slett elsker den, og de gir alltid i fra seg et jubelrop når den er ren fra vaska og klar til bruk 

Litt om genseren 

Ugleprintet har jeg laget på vinylskriveren jeg har. Altså en kuttemaskin som heter Silhouette Cameo og er fra Kreativshop.no. Der kan jeg lage de trykkene jeg ønsker i et dataprogram som hører med. Kuttemaskinen kutter ut vinylen, og jeg stryker på motivene. Siden jeg tenkte det ble litt vanskelig å legge strykevinyl rett på fleecestoffet, har jeg strøket det på jersey stoff og så sydd jerseystoffet på fleecen med tett sikksakksøm.

Mønsteret jeg har brukt på genseren er “genser med hals – du finner mønster og tutorial her”. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med det mønsteret ettersom det kan brukes til så mange stoffer. Modellen er romslig og god, derfor kan den også sys i et tykkere stoff uten at jeg må legge til mer vidde. 
Jeg har gjort noen små endringer fra originalen, og det er å klippe bort ca 5 cm fra armene i bunnen, og ca 3 cm fra bunnen av genseren – så har jeg erstattet det jeg klipte bort med ribb. 
Halsen er todelt, med fleece utenpå og ribb inni. Grunnen til det var egentlig at jeg gikk løs på restestoff og fikk akkurat nok stoff om jeg bare klipte ut en halv hals. 

I dag er det hjemmedag på oss, for forkjølelsen er i hus, så med det ønsker jeg alle en riktig god helg, men vi høres igjen litt senere i dag. Det er verdens preamturdag, og jeg gleder meg til å skrive litt om det <3


– Speiltvillingene på Facebook – 

Umiddelbart i julerus

I går klarte jeg bare ikke la være, så jeg handlet de tre helt nødvendige ingrediensene: appelsin, kanelstang og nelliker. 

Jeg fant faktisk ut at det nå blir den 4. julen som jeg lager duftbeholder til huset. Jeg delte nemlig oppskrifter her inne 3. desember 2014, og siden har jeg ikke kunne gå en jul imellom uten å ha julelukten fra duftbeholderen i hus. 

Det er noen lukter som man får umiddelbar julestemning av, og spør du meg så er appelsin, kanelstang og nellik en fulltreffer. 

For å lage en duftbeholder slenger jeg ingrediensene opp en beholder som tåler varme, så fyller jeg den opp med vann og plasserer den oppå vedovnen. Når ovnen blir varm, blir beholderen det også og da fordampes den beste julelukten rundt i hele huset. N Y D E L I G

Når det er lite vann igjen i beholderen, fyller man bare på og du kan ha duftbeholderen i minimum 10 dager før den bør byttes. 

– Se de to oppskriftene på duftbeholdere jeg delte i 2014 (er det bare meg som ikke får opp bildene i det innlegget? ) 

La meg si det slik, at med julelukten i hus ble det fort litt julestemning også. 

Flere som er litt tidlig ute med julen i år? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Barn skal ikke ha “godteri” i matboksen!

  “Men mamma, Kari får jo sjokoladepålegg i barnehagen, og Ola får sånn yoghurt som vi elsker!”, sa min datter med en skuffet mine og lot leppen henge lagt ned mot haken. 

Jeg bruker fiktive navn i denne teksten, men den er like ærlig selv om navnene er byttet ut. Det er nemlig ikke navnene som er viktig, men problemstillingen rundt matpakken. Problemstillingen jeg har måtte diskutere med mine barn, men som var den samme for 20 år siden, da det var min far som hadde diskusjonen med meg. 

 Barn skal ikke ha med seg dessertyoghurter  og sjokoladepålegg i matboksen 

Nå tenker du sikkert med en gang at jeg er en av de mødrene som lager ansikter av grønnsakene i matboksen, eller som ikke synes noe om at barn får i seg sukker. Da vil jeg først som sist bekrefte at det er feil. 

Det er en gylden regel at barn ikke har lov til å ha med godteri eller kake i matboksen, så da skjønner jeg ikke hva som får foreldre til å tenke at sjokoladeyoghurter eller riskremyoughurter er det granne bedre. I dag bugner det av fancy yoghurter i kjøledisken – noen mer usunne enn et stykke kake. Man kan så klart si mye om hvor viktig riktig næring er for et barn i vekst, men det er ikke ditt jeg skal gå i dag. 

 Jeg har to døtre på 4 og et halv år. De synes jeg er dødskjip. De får aldri lov til å ha med seg det de vil i matboksen, og det er faktisk skikkelig dårlig gjort, for det får Kari og Ola lov til. 

For 20 år siden syntes jeg min pappa var dødskjip. Derfor er det kanskje ironisk at jeg har adoptert alle hans synpunkter i saken. Eller er det kanskje ikke så rart? For i dag, 20 år senere, vet jeg så inderlig godt hvor rett han hadde.  

Mine barn spør stadig:
  “Mamma, kan vi få lov til å ha sånn yoghurt som vi elsker i barnehagen” (Bare for å oppklare, så er “sånn yoghurt som vi elsker” blant dessertyoghurtene). 

Jeg kunne svart: 
  “Nei, den yoghurten er usunn, så den får dere ikke lov til å spise i barnehagen!” 

Det ville ikke vært noen usannheter i det, men det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er nemlig dette, og det er dette som er hele mitt fordømte poeng i hvorfor barn ikke skal ha med seg dessertyoghurter, eller sjokoladepålegg, kaker, vafler m.m i barnehagen – eller på skolen: 

  “Når et annet barn på avdelingen din har med en sånn yoghurt, hva føler du da?” sier jeg. 

Vet du hva mine barn på fire år svarer da? De svarer: 

  “Jeg synes det er urettferdig, for jeg vil også ha sånn!” 

  “Ja, det kan jeg skjønne at du synes er urettferdig, men hva tror du de andre barna synes, om du får lov til å ha med en sånn yoghurt?” spør jeg. 

  “Da synes de det er urettferdig!” svarer de. 

  “Ja, det tror jeg også, og er det noen god følelse?” 

  “Nei!” 

Det er ingen fireåring, eller åtteåring som synes det er en god følelse når noe er urettferdig. 

At matbokser for alltid vil være forskjellige, ja det kommer vi ikke utenom, men etter egne erfaringer som barn, etter erfaring fra å jobbe i barnehage, og etter erfaring med egne barn, så blir forskjellen alltid mye større når et barn får ha med “søtsaker” i matboksen, enn om noen har med frukt, mens andre har med brød. 

Så det jeg vil si er dette: Lag den matboksen som passer deg, men la være å skape forskjeller ved å servere mat som ikke en gang er bra for barnet. 


Stine Skoli Ommedal 

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Stolte storesøstre i nytt hjemmestrikket

Det er bare så utrolig kult, nå har Sissi bodd sammen med oss i snart 4 døgn, og hun er altså bare så utrolig skjønn. Den usikre og redde pusen vi var å besøkte på dyrebeskyttelsen for 3 uker sider, er plutselig blitt en sosial, pratsom pusejentene som helst vil sove oppå oss, eller bite oss litt i tærne. Jeg skal vel kunne innrømme såpass at mannen la seg på gjesterommet en natt da Sissi fant det for godt å bruke han som klorestativ for vittighetens skyld. Haha. 

Hun er jo bare baby, så det er klart hun må få sove i sengen. Samsoving, er det ikke det som er så populært da. La oss bare bekrefte en gang for alle at jeg aldri må bli singel, typ noen gang, for da vet vi nok alle hva som kommer til å skje –  The crazy cat, dog, rabbit lady.

Til jentenes store glede, viser ikke Sissi noen usikkerhet selv til de. Hun stryker seg etter beina deres og maler høylytt i deres selskap.

Tyra (rottweiler vår) synes nok det er mest frustrerende med en ny pus i hus. For hun vil så veldig gjerne få lov til å ta en skikkelig rundsnusing av den nye, og gjerne leke bitte litt sammen med henne. Sissi er ikke helt med på de notene riktig enda, så enn så lenge, får Tyra bare lov til å studere det nye vesenet fra sengen sin. Det er ikke bare enkelt for en veldig nysgjerrig hundelady, men så er hun jo også flinkere enn flinkest, og blir liggende selv om hun må slippe ut noen sørgelig pipp til stadighet. 

Jeg ble nødt til å ta bilder av denne lille kosestunden jentene hadde med Sissi før barnehagen i dag, og stolt må jeg jo også få skryte av de nye kjolene som mammaen min har strikket til jentene. Har du sett så nydelige kjoler før?! Mønsteret og garnet er fra Sandnesgarn

For min del har jeg en plan om å se hvor langt kan jeg komme med ren viljestyrke denne uken. Jeg har en plan om å komme tilbake til en normal hverdag igjen, og jobbe slik jeg pleier å gjøre. Grunnen til at jeg sier jeg skal se hvor langt jeg kommer med ren viljestyrke, er nettopp det at jeg fremdeles føler meg helt elendig, og det er jeg så forbanna dritt lei av (unnskyld språket). 

Nyt uken alle sammen! Vi nærmer oss mer illfart desember, og jeg gleder meg like mye som ungene <3 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Adoptert en ny pusevenn

Hjertet mitt smelter! Har du noen gang sett noe søtere? Neppe! (tar ingen stilling for at jeg er litt selektiv nå) haha. 

I 3 måneder har vi nemlig ventet på at den rette pusen skulle dukke opp, og for to uker siden kom henne endelig. Du vet den pusen som bare kryper innunder huden på deg ved første øyekast. Vi reiste å besøkte henne på dyrebeskyttelsen så fort vi hadde mulighet, og bestemte oss med det samme. Hun skulle være med oss hjem. 

Jentene falt pladask for brødrene hennes som var født i det samme kullet. Det var to sorte og hvite gutter som var skikkelig råtøffe og klare for lek, selv med små jenter på fire år. Sissi, som vi har valgt å kalle pusen vår, var veldig sky og redd. Så mens brødrene lekte med jentene, gjemte Sissi seg på et trygt sted og fulgte med med blikket. Begge de to guttene som jentene fikk så god kjemi med var allerede adoptert bort, og det var bare Sissi som ventet på et nytt hjem. 

Jeg har alltid falt for de dyrene som trenger litt ekstra med omsorg, så for meg føltes det som den helt rette pusen. Vi kunne ikke ta med Sissi hjem da vi var å besøkte henne første gang ettersom hun bare var 10 uker gammel, så vi har ventet og ventet og ventet i lange 2 og en halv uke på å få henne med oss hjem. 

La meg bare få skryte av jobben dyrepasserne på Dyrebeskyttelsen Horten/Tønsberg gjør. Da vi for litt over to uker siden besøkte Sissi, var hun en veldig sky pusejente, som var født ute og derfor ikke vandt med mennesker. Vi ble fortalt og forventet derfor å få en pusejente som trengte ekstra mye med kos, stell og tid for at vi skulle få en trygg og uredd pus. Men etter to uker på dyrebeskyttelsen er hun en helt annen pus en den vi besøkte for bare to uker siden. 

I natt har hun sovet hele natten oppå beina mine i senga, og jeg må si at vi allerede har rukket å bli to gode venner <3 

Vanskelig å ikke la seg sjarmere av den jenta her. 


– Speiltvillingene på Facebook –

Hjemmelaget kloremøbel til pus

Dette er hva jeg har drevet med det siste døgnet. Jeg har nemlig laget et kloremøbel til pusene, det gamle var gått i stykker, og med en til pus snart i hus, følte jeg vi trengte et nytt kloremøbel. 

Jeg satt faktisk å søkte på nett i går for å finne et fint kloremøbel der, men etter ganske kort tid så ombestemte jeg meg. Prisen på et enkelt og ikke så stort kloremøbel koster fra 1000 kroner, og ikke synes jeg de er særlig pene heller. 

Jeg tok derfor en tur ut i låven i stedet for å se om vi kunne ha noen materialer liggende som kunne egne seg til bruk. Noen dager klaffer bare alt, for utrolig nok hadde jeg alt jeg trengte for å lage dette kloremøblet. 

Vi har skog knyttet til tomta, og bak låven var jeg for å finne noen stokker jeg kunne bruke. For et halvt år siden felte jeg noen små trær for å lage til bordkortholdere til bryllupet. Den gangen trengte jeg bare stammer som var rette og fine, i dag ville jeg ha kvisten. Perfekt – for det lå igjen i skogen, så jeg trengte ikke felle så mye som et lite tre, og enda bedre – etter et halvt år på bakken kunne jeg pelle av barken lett som bare det. 

Steg for steg – kort fortalt: 

Jeg har ikke tatt steg for steg bilder denne gangen, men jeg kan gjerne forklare litt til de som lurer på hvordan jeg har laget kloremøblet. 

Ført og fremst så fant jeg de kvistene jeg ville bruke. Så fant jeg en kryssfinerplate som jeg kunne bruke til rammen i bunn og som platåer oppover. 
Jeg kappet først til bunnplaten i min ønskede legde. Så kappet jeg kvistene slik at at de fikk ønsket lengre, og ble så rette som jeg kunne få til. 
Jeg brukte et vater for å kontrollere at en planke ble rett oppå pinnene mine når jeg satte de på plata. Så justerte jeg der jeg ikke hadde kappet rett. 

Jeg merket av hvor jeg skulle ha de tre kvistene mine, ved å tegne rundt de. Så borret jeg 3 – 4 hull inni sirklene til stokkene. Når jeg hadde laget hull i plata, holdt jeg stoffene på plass igjen, og boret merker i stokkene igjennom hullene i plata. Så løftet jeg stokkene av og boret hull i de også. Grunnen til at jeg boret hull først, er fordi det da er mye enklere å feste skruene. Med hullene klare, skrudde jeg de fast med skruer inn i hullene + pluss at jeg sikret med lim i tillegg. 

Med stokkene plassert, kappet jeg ut platåer som jeg festet til stokkene:Jeg boret to hull i hver stokk, og plate, som jeg tredde trebolter i + at jeg brukte lim, og en ekstra skrue midt i plata og ned i stokken. 

Jeg kappet også ut “planker” av kryssfinerplata, som jeg igjen kappet med 45 graders vinkler og laget rammen rundt bunnen. 

Til slutt pyntet jeg den opp med å flette hamp og surre rundt til et klorestativ. Jeg hang opp to klosser fra den ene kvisten, som jeg boret hull og tredde hamp i. Så har jeg malt all kryssfineren i en grå farge, og beiset stokkene med hvitkalket beis for å få en mer drivved effekt på treverket. Til slutt har jeg festet noen rester med stoff på platåene med limpistol. 

Det var kanskje veldig kort fortalt, men om det er noe du skulle lure på, så still meg gjerne spørsmål i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan. 

Jeg må i hvert fall si at jeg synes dette klorestativet ble 10 ganger finere enn de jeg fant på nettet, og jeg slapp å bruke en krone. Selv om min mann er litt uenig der, for en gang har vi betalt for kryssfineren, og stoffbitene. Men i mitt hodet så hørte det til et helt annet budsjett, og derfor er det bare gull at man kan få mer ut at det man allerede har kjøpt 😀  


– Speiltvillingene på Facebook – 

Et nytt familiemedlem <3

Først og fremst må jeg bare få takke dere for at dere er så utrolig gode. De varme tankene dere har sendt meg de siste dagene betyr helt utrolig mye for meg, og at dere har så god tålmodighet setter jeg veldig stor pris på! 

I går hadde jeg endelig en bra dag, og det er veldig deilig å kjenne at så fort kroppen fungerer så kommer også både lysten og kreativiteten tilbake til meg med det samme. Det er jo ikke det at jeg ikke har gjort noe i de stundene jeg har vært borte fra sosiale medier, men jeg har prioritert julekalenderen den lille tiden jeg har hatt energi, så uansett om jeg blir meg selv nå, eller forblir i det tilstanden jeg har vært i i det siste, så kan jeg love at julekalender – det blir det uansett. 

Det er fantastisk å ha noe å virkelig glede seg til, når man føler at alt annet bare er grøtete og kjipt. Og denne dagen har vi gledet oss til i over to uker nå. I dag skal vi nemlig hente vårt nye familiemedlem. En liten pusebaby fra dyrebeskyttelsen. 

I mai mistet vi den ene pusen vår, og siden da har vi snakket om å få oss en ny. Siden vi hadde litt sommerferieplaner i år, valgte vi å vente til etter sommerferien med å kikke etter en ny pus, og for to en halv uke siden dukket den perfekte pusebabyen opp foran øynene våre. 

Jeg er jo ikke i tvil om hvor jeg leter, når jeg leter etter katter – for meg er dyrebeskyttelsen det eneste stedet jeg vil kjøpe pus fra, og så mange katter de får inn hele tiden, så kan man velge like mye der som et annet sted, både kjønn, alder, farger og pelstype.

Det positive med å kjøpe fra dyrebeskyttelsen er mange: 

1 – man hjelper en steike god sak, for det er ALT for mange katter (og kaninen) som ikke har et verdifullt liv.

2 – mange tror det er dyrere, for det koster 1000 ,- å kjøpe en katt hos dyrebeskyttelsen. Men da følger det også med: veterinærsjekk, vaksiner, markkurer, chipping og kastrering. Det får du ikke til under 1000 ,- utenom, det er i hvert fall sikkert. 
Å kastrere katter er noe av det viktige dyrebeskyttelsen kjemper for, for det blir født alt for mange katter, og alt for mange katter må lide fordi vi lar de parre seg ukontrollert. 

3 – Ved å kjøpe en katt fra dyrebeskyttelsen er du med på å hjelpe, slik at dyrebeskyttelsen kan ta til seg nye katter som trenger hjelp. Blir det for mange, må dyrebeskyttelsen si stopp til å ta i mot, så de er like avhengig av at andre adopterer dyrene. 

4 – De som jobber på dyrebeskyttelsen gjør det av egen fri vilje, det er ingen som tjener penger på å hjelpe dyrene. 

5 – Følelsen av å gi en ny start til et dyr er helt magisk. 

Det var i alle fall det jeg kom på i farta, og nå skal jeg gjøre ferdig et prosjekt jeg startet på i går, slik at alt er klart til den nye pusen vår kommer i kveld. <3 

Noen som klarer å gjette hva jeg lager? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kroppen skjelver

Dere har nok lagt merke til det, engasjementet mitt har vært svært langt nede i det siste. Det er ikke det at jeg ikke vil, det er ikke det at jeg ikke prøver. Det er bare det at kroppen ikke klarer. Jeg er ikke i form om dagen, kroppen vil hvile, hodet vil ikke virke. Men frykt ikke, legen sier at det ikke vil smitte. 

Off, det verste jeg vet er sykdomssutring og klaging, jeg er av den oppfatningen at dagen blir som du lager den. Det vil si at jeg tror på at en positiv innstilling gir en positiv dag, mens negativitet bare fører til en dårlig sirkel. Det er ikke det at jeg egentlig føler meg negativ, men jeg er altså så dårlig om dagen at det er vanskelig å finne fram de positive tankene som gir meg energi. 

I går ga jeg jentene valget om å dra i barnehagen, eller ha en mamma-hjemmedag. Når jeg ikke er i form, blir jeg så klart ekstra sliten av å ha barna hjemme, men samtidig gir det meg så mye positiv energi å være sammen med mine to favorittjenter i hele verden, og det gledet mitt hjerte å tilbringe en dag med mine beste venner. 

Gode øyeblikk er det jeg prøver å nyte til det fulle, og i går var en bra dag. I dag har vært en dag jeg kan legge på hylla og glemme, for jeg lå allerede langflat på sofaen lenge før jeg fikk migrene og innså at jeg ble nødt til å flytte meg til sengen. Jeg har sovet bort dagen, og kastet opp all nødvendig næring, så jeg skal bare si at jeg prøver, men det er så forbanna lite å hente, for kroppen min skjelver og øynene er blanke. 

Den lille energien som er igjen, prøver jeg å bruke på hyggelige stunder med barna – som dette <3 

<3 <3


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

En boost til håret

/ Annonse /

Etter sommeren gikk jeg til frisøren og klippet av meg halve håret. Jeg fikk et lite snev av panikk, og bråbestemte meg for å bestille en frisørtime. Det “ned-til-rumpa” lange håret mitt var blitt fryktelig slitt etter mange runder med farging, bleking og elde. Så da jeg omtrent ikke klarte å få børsten igjennom håret fant jeg ut at jeg fikk starte med blanke ark for håret. 

Jeg klippet av halve lengen, og forrige uke var jeg faktisk nødt til å klippe meg igjen, for brått hadde håret mitt vokst 5 cm, og etterveksten like med. 

Like etter at jeg klippet av halve håret, startet jeg også på kosttilskuddet HAIRCARE. Jeg har i lang tid tatt kosttilskuddet SKINREPAIR hver morgen, og siden jeg synes effekten av det har vært mega bra, var jeg ikke i tvil om at jeg ønsker å få testet ut HAIRCARE også. Med blanke ark (i form av nyklipt kort hår) hadde jeg lyst til å teste ut effekten av HAIRCARE, og gi håret mitt de beste forutsetninger for å gro seg sterkt og glansfullt igjen. 

Nå har jeg gått på HAIRCARE i snart 4 måneder, og jeg opplever at jeg røyter mindre. En viktig ting å påpeke her, er at HAIRCARE ikke kan endre på hår som allerede er ferdig utvokst, men at produktet gir næring til det nye håret. Derfor er et godt synlig resultat ikke tilstedeværenede før det har gått 6 måneder, og helst opp mot et helt år. 

Daglig tar jeg to HAIRCARE tabletter til frokosten, og jeg er ikke annet enn spent på resultatet om enda noen måneder med en start som lover så bra. 

Bestill HAIRCARE du også, og test kosttilskuddet sammen med meg. Alle får 50% rabatt ved kjøp av første pakke. 

Det hviler ingen tvil i min sjel, skal man ha forandring, må det skje fra innsiden! 

Ha en fortsatt nydelig helg!
 


– Speiltvillingene på Facebook –