Første innkjøp til mini

Første kjøp – et bruktkjøp! 
Jeg overrasket kanskje alle mest min søster da mitt første innkjøp til mini var et bruktkjøp. Hun i motsetning til meg er veldig flink på gjenkjøp og gjensalg – noe jeg alltid har beundret henne for, men som jeg er helt elendig på selv. 
Jeg visste ikke at jeg skulle ha en moseskurv som denne, men da jeg regelrett snublet over den, så skjønte jeg at det var akkurat en slik jeg skal ha stående i min stue den dagen mini ankommer verden. 

Fra rødbrun til hvit
Jeg synes fargene på moseskuren var helt nydelig, men dessverre krasjer fargen med alt annet jeg har fra før av, så jeg skrudde hele i fra hverande, kjøpte hvit lakk og lakket herligheten for at den skulle passe bedre inn i vårt hjem. 

Det er fint å kunne ha et koselig sted å legge i fra seg mini der vi er. Da tvillingene kom til verden brukte vi en lekegrind. De trengte tross alt litt bedre plass enn det en baby gjør. 

Nå kjenner jeg hvor virkelig det hele plutselig begynner å bli med et babymøbel plassert i stuen. Det er jo enda tre måneder igjen til baby skal komme, men av tidligere erfaring er det fint å være litt tidlig ute. 


Ha en strålende påskeaften alle sammen 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

En påskehistorie uten filter..

Jeg sniker meg litt unna de sosiale medier, prøver å være tilstedet i øyeblikket, ta litt ferie når dere andre også gjør det. Kanskje poster jeg derfor ikke like mye som jeg pleier, men noe deler jeg, for i påsken (eller ferier generelt) det er da folk deler, ja helt vanlige folk, ikke bare oss influencere. Snapstoryen er full av påskegodt. Solodrikking over et snøkledd fjell, påskepynting med barn, festing for voksne – det vil ingen ende ta. Jaggu er det godt med ferie, og hvor heldige er vi ikke, som kan ha det så perfekt. Det glemmes å snappe fra dagen-der-på, når fyllesyken til de festglade har slått til, men det er ikke så farlig, for snapstorien den ligger i noen timer til.

Så slik ser vår påske ut .. 

Vi har valgt å tilbringe påsken hjemme dette året – bare oss fire (hjerte x fire)
Været er helt fantastisk, solen skinnner og snøen gliterer – hvem trenger vel å dra til fjells da?
Jeg har fått gjort ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til – så jeg har brettet et lass med klær, og ryddet inni klesskapene til barna. Så utrolig godt når det er gjort. Hjelp fikk jeg også, for jeg sa til barna at de kunne få leke en skikkelig kul lek – Nemlig å finne to og to like sokker som vi strødde morsomt rundt på gulvet.
Om morgen hviler det ingen stress og ingen mas, for planen er bare å være her hjemme. 
Til frokost lager vi de fineste påskeeggene av kokte egg med folie rundt, og etter frokost kler vi på oss, for ikke å gå glipp av det utrolige påskeværet vi er så heldige å ha fått. 
Vi har kjøpt grillmat til lunsj alle dagene, såpass bør det nesten være – i dette nydelige været. Og lange skiturer, det må vi jo gå.. 
Om kvelden går vi inn, med røde roser i kinnene, og spiser gode middager sammen som en familie, så når natten for de minste ringer inn, sovner de pent i sengene sine, mens mannen og jeg slenger beina høyt i sofaen med snop på bordet og noe godt i glasset. 

Ja, vi trenger ikke påskefjellet for å nyte en helt magisk påske..  på Insta.. 


Ok, greit da.. I korte brudstykker er historien over akkurat slik vår påskeferie ser ut, men jeg valgte å droppe et par enkeltdetaljer som kanskje, men bare muligens kan ha en liten innvikring på hvordan virkeligheten egentlig er..

Påskehistorien uten filter

Vi har valgt å tilbringe påsken hjemme dette året – bare oss fire, etter en så lang og kald vinter har vi brukt ekstreme mengder med ved, så vi var helt nødt til å sette av tid til å klyve opp nye forsyninger til den neste vinteren og den etter det. Det skal vel også nevnes at risikosvangerskapet mitt har satt en stopper for store planer i år. 
Været er helt fantastisk, solen skinnner og snøen gliterer – Haha, man ser jo ikke på et bilde at vinden er helt grusomt sur.  
Jeg har fått gjort ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til, så jeg har brettet et lass med klær, og ryddet inni klesskapene til barna. Ungene hadde sånn helt seriøst ikke et plagg igjen i skapet, jeg hadde ikke noe annet valg enn å ta meg selv i nakken og brettet fjellet av rene klær som lå på gjestesengen – hva jeg skulle gitt for å rømt opp til fjells og unngått den jobben. Jeg fikk ungene til å pare sokker, jeg tror de fant to par hver før de sa “Mamma, det er kjedelig” og begynte å kaste de rundt i stedet. 
Om morgen hviler det ingen stress og ingen mas, for planen er bare å være her hjemme. Min mann og jeg er våkne før sola rekker å stå opp (vet du hvor tidlig det er?) Og neida, det er ikke de to barna våre som vekker oss, men det nyeste familiemedlemmet: vår kjære katteunge som angriper oss en gang mellom klokken 5 og 6 om morgen.
Til frokost laget vi de fineste påskeeggene av kokte egg med folie rundt, i dag endte jeg med å måtte jage barna ildsint opp på rommet før folien var på og mens eggene enda kokte. Det eneste de fikk til var å krangle om det som kunne krangles om: Ståplass, førstemann og litt knuffing med påfølge sladring så klart… Med en påført falsk høffelig tone, og et par utrop: “Høøy, KUUUUTT UUUT!”, fikk vi det endelig til..

… og etter frokost kler vi på oss, for ikke å gå glipp av det utrolige påskeværet vi er så heldige å ha fått. Mannen er ute av hus før vi har rukket å rydde av bordet. Jeg gjør et forsøk på å nyte en kopp kaffe før jeg skal reise den tunge kroppen min opp for å finne ulltøy og ytterplagg til barna. Forsøket går ut på at jeg prøver å få barna til å leke litt, ikke med meg, men med hverandre, aller helst oppe på rommet sitt med døra igjen.. 😏 Når jeg innser at det ikke fungerer, fordi mine barn ikke alltid mener det samme som meg, så smeller jeg håndflaten i bordet og skriker ut:” Fy FELA, ER DET VIRKELIG MULIG Å MASE OG KJASE SÅÅÅ MYE!!?”. Med grettene mammafakter slenger jeg fram noen klær, og innser at jeg må få jaget de ungene ut før hodet eksploderer. Jeg får de ut av døren, men pappaen vil ikke ha aleneansvar for to når han står med både gravemaskin, motorsag og klyvemaskin på traktoren. Så jeg ber de holde seg rundt husets vegger og ikke gå ned til der pappaen jobber. Jeg gir blanke i at søle har begynt å tyte fram når jeg rekker ut en kurv med barbier til dem – Jeg trenger bare en liten halvtime helt for meg selv, så det er ikke for å være grei de får leke med barbier ute i dag…
Vi har kjøpt grillmat til lunsj alle dagene, såpass bør det nesten være – i dette nydelige været. Men fy fabian så mye mas det er med barn og bål. De skal jo grille maten sin selv, men veiver faretrudende med pølespinner og skriker til i det pølsa møter aske, og får litt “møkk” på sitt skinn. Og lange skiturer, det må vi jo gå.. Jeg har lånt svigermor sine ski, og tar de på meg med en falsk entusiasme, for i over 20 år har jeg bannet og svettet og skjelt ut de dumme plankene jeg har fått tredd på mine bein. Ustøtt og livredd karrer jeg meg litt bortover. Heldigvis holder jeg enda følge med barna som ikke enda har fylt fem år. 
Om kvelden går vi inn, med røde roser i kinnene, og spiser gode middager sammen som en familie – du vet vel hvordan en middagen i en småbarnsfamilie foregår? Foreldrene maser om at barna må spise, barna tror de må rope for at personen over bordet skal høre, og foreldrene hysjer ca hver 15. sekund. “HHYYYYSJ!! “SPIIIIIIS” “SPIIIS MER, PRAT MINDRE!”, så når natten for de minste ringer inn, sovner de pent i sengene sine etter en runde krangling om at det faktisk er leggetid enda solen fremdeles er oppe. 
Mannen og jeg slenger beina høyt i sofaen, kroppen min er i gang med tredje trimester av svangerskapet, så jeg ynker meg, jeg klager, jeg vrir meg og “uff”er meg. Vi har snop på bordet og noe godt i glasset – Vi kan jo ikke klage, påskegodteriet kostet en formue, så godt bør det være, og den dauve brusen som gikk i bakken en gang eller to da barna suste fordi, fungerer fint som tørstedrikke …

… Men hva skulle jeg vel ikke gjort for et glass rødt, i kveld!! 

 

GOD PÅSKE ! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

3 måneder igjen…

27. juni har jeg termindato, det er tre måneder igjen.. 

Kroppen begynner å kjenne godt på den ekstra belastningen det er å bære fram et barn. Ryggen har begynt å verke, og pusten har blitt tyngre, spesielt når jeg bøyer meg godt fram for å tre på meg sokkene om morgen, eller tre over strikken på barnas vinterstøvler. Det gulpes galle, og halsen er sår etter halsbrann – alt sammen ville vært ganske irriterende, hadde det ikke vært for at jeg er så uendelig takknemlig for å være her jeg er i dag – 3 måneders ventetid igjen før vi får møte vårt tredje barn. 

Så spennende, samtidig litt skummelt

At det alt har gått tre måneder siden de dramatiske blødningsukene begynte, er nesten ikke til å tro. Det var 7 forferdelig lange uker, der de fleste ble tilbrakt på sofaen med smerter og bekymring. I en måned nå har jeg vært blødningsfri, og de eneste plagene har vært av de normale graviditetsplagene – hvilket ikke er sammenlignbart med de to første månedene av dette året. 

Jeg har gjort mitt første kjøp til mini i magen, et bruktkjøp som jeg driver å pusser opp – så akkurat nå føler jeg at livet leker igjen 


Et mirakel vokser til

video:uke til 27

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 28 (27 + 2), 67,5 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 34 cm lang, og veier i overkant av 1 kg. 

Liv i magen: Det er masse liv og røre nede i magen, og spesielt når jeg er sliten og har lyst til å legge meg ned for å slappe av litt. 

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt 

Graviditetshumør: Takknemlig

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny kontroll på sykehuset til uken, vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Hjemmelaget PÅSKEPYNT

Se hva vi lager 

Dette er mitt siste (og kanskje søsteste?) kreative påsketips for denne gang. I morgen ringer påsken inn, så da er det bare å finne fram påskeegga og legge beina høyt! Men vi vet alle at 6 dager fri fra barnehagen kan virke litt lenge om man ikke har nok planer for uken. Så her er i alle fall et tips til hvordan barna kan være kreative med få og billige materialer. 

Jentene mine som fyller fem år den kommende måneden, klarte fint å lage disse alene, med litt hjelp til håndtering av den varme limpistolen. 

video:Påskeharer

GOD PÅSKE! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Folk glemmer at jeg er et menneske, blogg er ikke den jeg er

I mitt hodet er jeg bare meg, jeg er ingen toppblogger selv om jeg skriver en.. Det tror jeg mange fort kan glemme..  

Jeg burde ikke vært en person som blogger, for jeg er ikke en løk, med mange lag skall jeg kan prelle av huden. Jeg er mer som en svamp; trekker til meg alt og når svampen er full renner det fra den (det kan være mine tårer fra rørende kommentarer, eller tristhet over en vondt kommentar). Jeg er et følelsesmenneske uten like, livredd for konflikter. 

I de siste dager, de siste uker, har flere av oss toppbloggerne gått sammen om å stå i mot kvinneguidens anonyme forumsmuligheter. Selv er jeg aldri innom kvinneguiden fordi jeg er rett og slett er redd for å gå inn der – i frykt for å finne diskusjoner om meg selv. Det er en rekke andre bloggere som får så ørene flagrer der inne, og det skremmende med denne anonomye hetsingen som lires i fra seg, er at det stort sett alltid handler om menneskers tolkninger av en sak. Så lirer de fra seg det ene skittet etter det andre.

Det er så vondt å lese kommentarer mine kollagaer får slengt etter seg, at jeg får klump i halsen og lyst til å gråte. 

Jeg er så klart for fri ytringsrett, og også at vi kan velge å gjemme våre profiler bak anonymitet – problemet er at så mange misbruker dette. De anonymiserer seg når det sure oppkastet skal slenges ut, og det er så alt for enkelt å gjøre det. 

Jeg klarer bare ikke å forstå hva man får ut av å skittsnakke andre? Hvilken glede gir det egentlig?

 

I går lå jeg rett ut på sofaen etter å ha tatt over stafettpinnen i omgangsyken etter mine barn, dagen før hadde jeg publisert innlegget, Jeg vil ikke miste deg ❤️. Ett innlegg hvor jeg ønsker å opplyse om at barn under fire år ikke bør snus til framovervendte seter, som veldig mange i Norge gjør. Antagelig tråkket jeg mange på tærne ved å skrive et slikt innlegg, også venner av meg og familie, fordi jeg kjenner så mange som snudde barna framover allerede etter fylte to år. Da kan jeg som et “plaster på såret” fortelle at også jeg fikk flere klapp over håndbaken etter det innlegget – fordi jeg valgte å snu mine barn framover da de var 4 år, når de egentlig kunnet sitte bakovervendt til 5 og 6 års alder. 

Den kritikken tar jeg til meg, for da vi snudde våre barn i en alder av 4 år hadde jeg aldri hørt om at barn kunne sitte bakovervendt i stoler til de var 5 og 6 år. 
Jeg var rett og slett ikke på daværende tidspunkt opplyst om at det fantses en side som “bilstoler” på Facebook, der det er en hel skare som kjemper for at barn skal sitte bakovervendt så lenge det er mulig, og at det finnes bakovervendte seter der ute som strekker seg enda lengre enn de bakovervendte setene vi hadde til jentene. 
Jentene vokste ut av sine bakovervendte seter, og siden de da var fylt fire år, var det helt naturlig å tenke at neste sete var et framovervendt beltesete ettersom vi fulgte de rettningslinjene som er i Norge: 

  • Barn bør sikres bakovervendt så lenge som mulig, minst til 4 år. (kilde: trygg trafikk) 

Det er ikke før den siste tiden at jeg har blitt klar over at barn faktisk kan sitte bakover enda lengre, og da er det helt supert at det finnes mennesker der ute som kjemper for det – sammen kan vi bli bedre opplyst. 

Det vonde var så klart måten jeg fikk klappene over håndleddene på. For enda det kanskje ikke var så skittent, så vondt som mange av kommentarene mine bloggkollegaer blir møtt med hver dag, er det utrolig hvor dypt det stikker når man kommer over diskusjoner der det snakkes om en selv, uten å ha en mulighet for å forklare seg, og gi svar på feiltolkninger. 

Så jeg satt der i sofaen, med kraftige magesmerter, og så at noen hadde delt mitt innlegg på en facebookside. Det skal nevnes at det var mange fantastiske kommentarer. Men så var det også de som gjorde at kroppen min begynte å svette, hjerte slå raskere, og hodet til å falle. 

Denne gangen så jeg disse kommentarene, jeg kunne derfor svare på hvorfor, jeg kunne rette opp i mistolkninger, og jeg kunne få beklagelser og forståelse. Men jeg skal jammen fortelle at uansett hvor mild form for “baksnakking” man blir utsatt for, så gjør det vondt å oppdage at noen snakker deg ned, bak din rygg på et åpent forum. 

Tross alt er jeg også bare et helt vanlig menneske, det vil kanskje overraske deg hvor mennskelig jeg er. 


Slutt og spre rykter, slutt å snakke ned mennesker – det kommer aldri noe godt ut av det. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Lage en stilfull og en enkel dekorvegg

Reklame | Lindas Dekor og Design

Tid for forandring! 

I romjulen kjøpte vi oss ny seng, den var meget etterlengtet ettersom jeg har en voksende mage, i tillegg til at vi allerede har to barn fra før. Jeg skal si det var litt av en herlighet å gå fra en 150 cm bred seng til en 180 cm bred. De 30 ekstra cm er helt nødvendig for den nye magen min, særlig når en og to snart femåringer kryper innunder dynen på nattestid. 

Kreativ utfoldelse 

Da vi kjøpte ny seng, valgte vi å ikke kjøpe sengegavl, det var to grunner til det; først og fremst ville jeg laget den selv om vi skulle hatt det, men enda viktigere; Jeg ønsket noe nytt, noe annerledes, noe som ikke alle andre har. Så jeg satte meg ned, grublet og kom fram til at jeg skulle lage min egen kreative vegg. 

Alt som skulle til var: Papp fra en gammel innpakningseske, folie fra Lindas Dekor og Design (reklame: link til hjemmesiden) og litt dobbeltsidig tape til å henge “flisene” opp på veggen. 

 


SNURR FILM

Det er egentlig ikke mer å si, enn snurr film, og la deg inspirere til å lage din helt personlige og kreative vegg du også 

video:Lindasdekorogdesign

Foliene jeg har brukt: 

Reklame/Lenker til hjemmesiden: RosegoldSantana Eik Kalk / Sonoma Eik Lys / Eike Sheffield Umbra / Sanremo Eik Natur / Eike Trøffel

D  ⭐️ E ⭐️ T ⭐️ A ⭐️ I ⭐️ L ⭐️ S

Snart har jeg pakket inn hele huset mitt i folie fra Lindas Dekor og Design – og jeg elsker det! 

– Her kan de se kjøkkenet vår med folie på benkeplatene

– Her kan du se døren jeg så enkelt pusset opp med folie


Lindas Dekor og Design kan du også følge på Facebook som over 100 000 andre gjør  – der legger de ut nyheter, tilbud og nydelige inspirasjonsbilder og ideer! 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Jeg vil ikke miste deg ❤️

Jeg blir alltid livredd for å tråkke på noen sine tær, redd for å oppføre meg som hun som tror hun vet best og redd for å skape en dårlig stemning – når dette ene temaet dukker opp. Det er en så norsk måte av meg å reagere på.. 

Jeg gjemmer meg bak taushet, og like etterpå skammer jeg meg, for tasheten jeg gjemte meg bak la en demper på det jeg egentlig ville rope ut: IKKE LEK MED SIKKERHETEN TIL DITT BARN! Enda er det fortsatt over halvparten av norske barn som ikke sikres godt nok i bil. 

     I dag tok jeg meg selv i å skrike “HALLELUJA”, “AMEN!” der jeg satt mutters alene og kjørte bil. Det var ikke til noen Gud jeg skrek, den slags tror jeg ikke på – det finnes for mye fandenskap til det. Eller kanskje er det slik at nettopp overlege Tor Einar Calisch har blitt min gud – for det var han som sa med så perfekte ord alt det jeg så gjerne skulle sagt, hvisket eller skreket, om jeg ikke var så åpenbart redd for å skape en konflikt. 

I bilen tok hans stemme opp 17 minutter av mitt liv. 17 minutter som fikk rikdom.. Antagelig kommer jeg aldri til å skrike til noen: IKKE LEK MED SIKKERHETEN TIL DITT BARN!, men i stedet vil jeg kanskje med en trygg stemme si: “Har du hørt podkasten til babyverden – episode 1: Slik sikrer du barn i bil? Den oppsummerer alt vi trenger å vite” 

La alltid sikkerheten komme først 

Jeg kjenner bare noen ytterst få familier som beholdt barna sine i bakovervendte seter til fylte fire år, enda all forskning, og anbefaling råder oss til dette. Jeg tror jeg har hørt hvert argument som finnes for hvorfor akkurat den og den familien valgte å ikke følge de anbefalinger som er. 

– det er ikke plass til oss voksne foran 
– barnet sitter alt for trangt bakovervendt 
– barnet blir bilsyk 
– barnet liker det ikke
– barnet ser jo ingenting 
– vi kjører så lite bil, over så korte strekninger (at hva da? At en ulykke ikke kan skje på en av de 5 minutter lage bilturene til butikken, og at sannsynlighet er større de få gangene i året dere er på langtur?)  

I den problemstillingen vi selv nå sitter i hvor vi til sommeren får tre barn som trenger bilstol, så er for mange løsningen denne: 

– vi ga det bare opp, så de største fikk pute, det er jo ikke plass til tre barneseter bak. 

Hjertet mitt blør når jeg hører dette, og jeg ser for dårlig sikret barn i bil hver eneste dag. Barn fra to år sitter i sine framovervendte seter med fem-punktsseler, påkledd i store tykke vinterdresser. 
Jeg glemmer aldri den gangen mamma sa; “stakkars unger, skal de sitte så tynnkledd i bilen når det er så kaldt ute”. Tanken var så velment, men jeg tar ti forkjølelser, hundre forkjølelser framfor et livstruende skadet barn etter en bilulykke. 

Jeg liker å tro godt om alle mennesker, så jeg sier ofte til meg selv: årsaken til at de snur barnet sitt så tidlig, eller hopper over på pute for tidlig, må være fordi de ikke vet.. For noe inni meg nekter å tro på at folk bevisst velger å ta sjansen. 

En ting vet jeg i alle fall om meg selv, og det er det at: jeg hadde aldri kunnet leve med meg selv om jeg mistet et av våre barn i en trafikkulykke, om det kunne vært unngått ved å følge de sikkerhetsanbefalinger som er der ute. 

Svenskene tar knekken på de norske argumentene for å snu barn for tidlig i bil

I vårt kjære naboland er det uvanlig at barn under fire år sitter framovervendt, og la oss alle innrømme at det er en sannhet i det overlege Tor Einar Calisch så pent sier:

– Vi har ingen argumenter for at vi skal være noe dårligere enn svenskene, for vi nordmenn er omtrent like store som dem og vi har omtrent like gode biler! 


/ Det går framover – og nettopp derfor er det et så viktig tema å ta opp!

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Svangerskapsuken tryggheten forsvant

Det var i denne svangerskapsuken at jeg begynte å forberede meg … på det verste.

Jeg skal hoppe fem år tilbake i tid, for den svangerskapsuken jeg er i nå lar meg ikke tenke på noe annet enn det som skjedde for fem år siden, da jeg var i den samme svangerskapsuken – under min forrige graviditet. 

I sju korte uker hadde jeg visst at livet jeg kjente i magen, tilhøre to små piker – det var tvillinger der inne. Sjokkbeskjeden om at vi ventet tvillinger under ordinær ultralyd i svangerskapsuke 19 gikk fort over. Formen ble stadig bedre. Barna i magen vokste som de skulle. Alt så bra ut. 

Kontrollene på sykehuset var allikevel tette – hver uke til hver andre uke skulle babyene sjekkes. De var to, noe som automatisk gjorde svangerskapet mer risikofylt. 
Da jeg kom til svangerskapsuke 23 bestemte jordmor at jeg skulle ut av jobb. Jeg forsto ingenting, og jeg brøyt ut med et stort “HÆÆ?” 

Så sant min jobb ikke kunne tilrettelegges, hadde jeg ikke noe der å gjøre – i søknaden fra legen sto det skrevet sort på hvitt: Om Stine ikke kan ligge under arbeidstiden, er det ingen måte å tilrettelegge for det risikosvangerskapet hun bærer. 

21 år gammel og gravid ble jeg hånet av sjefen min. Hun hadde hatt gravide i arbeid før, og de tilrettela ved å gi tillatelse til å ha en stol å hvile stumpen på ved behov. Jeg følte meg dum, ydmyket og flau.

Bare tre uker senere skulle det vise seg at det var jordmoren og legen som hadde rett. To babyer, to morkaker, to fostersekker og dobbelt med fostervann ble for tungt.

Den trygge verden forsvant under føttene mine i det fødselslegen fortalte​ at livmorhalsen hadde begynt å åpne seg. 

Svangerskapsuke 26 

Jeg begynte å forberede meg .. på det verste. 
Jeg var fant ut av alle de vanligste risikoene for barn født i uke 26 – og på et tidspunkt var jeg mentalt forberedt på å ta i mot to barn som ville vokse opp med Cerebral Parese. 

Jeg ble stort sett liggende resten av svangerskapet, for å unngå belastning på livmorhalsen, men en utflukt gjorde jeg. Jeg reiste for å se på den ene treninghelgen til hesten min som jeg hadde lånt bort til en rytter som red på landslaget for funksjonshemmede ryttere.
Følelser, frykt og kjærlighet flommet over meg, da virkeligheten traff jeg. Som tilskuer på tribunen overhørte en mor og en far snakke sammen like bak meg: “Datteren min har Cerebral Parese!” sa mannen, “Ja, det er det samme med min datter. Er din også for tidlig født?” sa damen, “Fortidlig født ja!” svarte mannen – Foran meg så jeg to jenter i begynnelsen av tenårene sveve over banen med hver sin hest under seg – glede – harmoni og mestring var alt som lyste i øynene deres. 

Annerledes er bra, annerledes er betydningsfullt, viktig og lærerikt. 

Jeg vet i dag at et svangerskap er fylt opp til randen av bekymringer, men jeg vet også i dag bekymringene ikke stanser den dagen barnet/barna kommer ut, de stanser aldri.. Bekymringen er bare forklaringen på hvor vanvittig høyt vi elsker dem, og alt vi ønsker er det beste for dem. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Lage påskepynt med barna

Har du sett morsommere påskehøner noen gang?? For det har ikke jeg!

Disse påskehønene er superenkle å lage, derfor er de helt perfekte selv for små barnehender – Snurr film og se hvor enkelt det gjøres! 

PS: I filmen bruker jeg limpistol, mens barna brukte kaldt lim så de ikke skulle brenne de søte små fingertuppene sine.

– Se forslag til mer påskepynt fra meg HER


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –