La mamma bæsje i fred – du liksom

Jeg fikk det brått veldig travelt. Ei sto med tannbørsten i hånden og sveipet den fram og tilbake over tennene, hun andre satt på ramma og presset seg rød i ansiktet. Jeg kan bare fortelle dere – Én do i huset er alt for lite
Jeg sto og knep rumpeskalkene så hardt sammen at rumpa  lignet mer på en inntørket aprikos enn noe annet. 

“Åh, KOM IGJEN!! BLI FERDIG!” skreik jeg, mens jeg vagget med latterlige pingvinskritt bortover for å kjeppjage de to barna ut av badet da de omsider var ferdig med dobesøk, og tannpussing. 
“Pappa legger dere!” Sa jeg og ga mannen et blikk som regelrett fortalte at om han ikke gjorde det, ville det bli verst for han. 

Jeg grep etter den nye boken jeg hadde fått dagen i forkant; “La mamma bæsje i fred” av Malin Meekatt Birgersson, og vagget tilbake til badet, denne gangen som en pingvin i kappgang. 

Jeg smalt døra igjen etter meg, satte meg ned og slapp ut et lettelsens sukk i det jeg åpnet boka og begynte å lese 

Utdrag fra boka: 
” Alle var lykkelige i mammabloggene. Vakre. Vellykkede. Rosa bomullsskyer, perfekte muffins, mammatrening man gjør med babyen på ryggen, og glade småbarn som så ekkelt fornøyde, mette og rene ut. Men … kom igjen!? Det er jo ikke sånn! Og alle de blivende mødrene som skrev: “Når jeg får fødselspermisjon, skal jeg benytte anledningen til å pusse opp hjemme. Shabby chic!” Jaså, så det skal dere? Har dere virkelig tenkt gjennom dette? Jeg er glad hvis jeg en dag får bæsje i fred … ” 

Jeg ble dratt ut at bokens andre side da noen på utsiden begynte å dra i dørhåndtaket. “MAMMA, JEG MÅ TISSE. JEG MÅ TISSE NÅ!” 

… 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Lage påskepynt selv

Spis en deilig omelett, og sett noen påskelijer i eggeskallet – Stort vanskeligere trenger det ikke være

Da er det nøyaktig en uke til påsken begynner offisielt med palmesøndag. Derfor skal jeg denne uken komme med noen tips til hvordan lage enkel påskepynt også sammen med barna. 

Jeg setter i gang med å dele et lite påske-blomster-tips. For blomster skaper fort påskestemning, og det er jo så enkelt så enkelt! 


Du trenger: 

  • kvister til å henge pynt på – gå gjerne ut å knekk av noen bjørkekvister om du ikke er allergisk 
  • eggeskall 
  • blomster etter eget ønske
  • limpistol 
  • snor/tråd/hyssing 

Når du lager omeletten din, eller bruker eggene i baking, så kakk av bare toppen av egget. Når eggets innside er tørt, limer du fast en snor i to sider av eggets innside slik at det dannet et håndtak. 

Hell litt vann i egget, og dander med ønskede blomster før du henger de små eggkrukkene opp i kvistene. 

Enklere blir det ikke! 


Ha en nydelig søndag! 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

En kjole takk

Plutselig en dag, kanskje om bare et par år, så får jeg nok høre det; “åh, mamma, vær så snill, kan du slutte å sy klær til oss?!” 

Jeg gruer meg til den dagen da jeg slutter å være kul, for den dagen barna ikke vil ha hjemmesydde klær, så kommer det til å slå meg hvor store og selvstendige de har blitt. 

Det hender allerede at jeg syr “feil klær”. Jeg har jo mine preferanser, både når det kommer til stoffer, farger og modeller. La meg si at i min fantasi, så er ikke barna kledd opp i rosa, glitter, tyll og paljetter – tvert i mot vil jeg heller si. Jeg kan strekke meg så langt som til blonder, og rosa går fint så lenge fargen bærer et skjær av brunt i. Med andre ord spriker vi i hver vår retning allerede, og jeg tar meg i å kaste inn håndkle – For ukul det nekter jeg å bli

Så da tar jeg i mot bestillinger da, “en kjole i fleece takk, og metervis med tyll” – et sant mareritt å sy i. Men så klart – lenge leve den kule mammaen, som kan trylle fram den kjolen som ikke finnes i butikk! 

Gleden treffer meg igjennom deres øyne, for i dag våknet de opp til sine ferdig sydde drømmekjoler. 


God helg 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Uke for uke – et liv blir til

– Svangerskapsuke 26 – 

Den lille spiren i min mage, vi har blitt som et team, hun og jeg – vi to. Det er som om jeg har glemt hvor bekymret jeg var, som om ukene med blødninger, sykehuskontroller og smerter aldri har vært tilstedet. Jeg har gått inn i den tredje uken uten blødninger, jeg tar inntak av jern og alle de vitaminer og mineraler som jeg mistet på min vei. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å være meg, for alt som var igjen var en ussel tanke om hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen. 

Gradvis, og så lydløst at jeg ikke la merke til det har jeg oppdaget at den jeg er har sneket seg tilbake på plass. Jeg fungerer igjen. Ikke bare er oppvaskmaskinen tatt, men selve kreativiteten har igjen tatt sin naturlige form i livet mitt. 

Mini og jeg har blitt som et team – Jeg gjør ting igjen, jeg går til posten med hunden, jeg syr, jeg rydder og lager mat. Jeg gjør disse helt dagligdagse tingene som for bare noen uker siden var helt umulig. Når det blir litt mye knyter magen min seg til en hard ball, de kraftige kynnerne får meg til å stoppe litt opp, roe ting ned. Kanskje setter jeg meg i noen minutter, og så kjenner jeg lille Mini der inne, som om hun og jeg spiller på lag – og hun forteller meg: alt er bare bra! ♥
 

Uke for uke – et liv blir til 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 26 (25 + 4), 63,3 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg har kommet til et punkt der jeg kan nyte livet i magen, slippe alle de bekymringer jeg har båret på. Ja, nå føles livet som gravid akkurat slik det bør gjøre; like magisk som det er fantastisk. 

Babyen: Jenta vår er ca 31 cm lang, og veier mellom 800-900 gram. Hun øver seg på å puste igjennom å fylle lungene med fostervann. Øyevippene vokser fram, og snart er hun klar til å åpne øyene for aller første gang. Hun er ikke lenger bare et foster – lille der inne er en velproporsjonert minibaby. 

Liv i magen: Enda har hun god plass, og det nyter hun godt av, for at lille liker å turne er det liten tvil om. Begge storestøstrene hennes står ofte på utsiden med en hånd hver på magen, og hviner begeistret til av alle “high five” de får av minien der inne. 

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt 

Graviditetshumør: Takknemlig

Vektøkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll på sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


To svangerskap – så ulike. Første gang med to små i magen, andre gang med en. Ja, jeg føler meg enda som ei litta sylfide sammenlignet med følelsen av å gå tvillinggravid, og det enda jeg antagelig veier bortimot 10 kg mer i dag enn jeg gjorde som tvillinggravid for 5 år siden. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Første hjemmesydde antrekk til mini

Jeg trodde jeg bommet fullstendig på størrelsen – det viste seg at det var jeg som hadde glemt hvor små babyer egentlig er. 

Da jeg var ferdig med å sy antrekket jeg viste fram på bloggen i går, hadde jeg fått blod på tann. Jeg lette igjennom skapene etter noen fine restestoffer og til min store glede er det ikke store stoffbitene man trenger for å sy klær til de aller minste. 
Jeg bestemte meg derfor for å sette sammen rester av to ulike stoff, og lage mini sitt første hjemmesydde antrekk. 

Jeg tegnet ned størrelser på bukse- og gensermønsteret jeg har laget fra før av, men synes det ble så utrolig smått at jeg måtte grave fram noen av de minste størrelsene etter jentene på kottet for å sammenligne. Jammen var det jeg som har glemt hvor små nurkene er når de blir født. 

GUD hvor gøy!! 

Jeg startet for første gang å sy det året jeg fikk tvillingene. Jeg hadde ikke kjempe god råd som deltidsstudent og deltidsarbeidene, men det hjalp ikke på at tvillinger også krever dobbelt opp av alt i fra klær til bilstoler. Siden min mamma er et råskinn bak symaskin, spurte jeg henne en dag om hun kunne vise meg hvordan jeg enkelt kunne sy noen bruksklær til kidsa. Det gjorde ikke så mye om de ikke ble så pene, for jeg kunne bruke kjøpeklærne når vi skulle bort. 

Som mange av dere vet i fra den tiden, og som dere andre antakelig skjønner, så ble søm en lidenskap rimelig fort. De hjemmesydde klærne ble penklær, og kjøpeklærne ble bruksklærne. 

Økonomisk og bra! 

Det fremdeles slik at det er billigere for meg å sy klær til jentene på snart 5 år, enn å kjøpe i butikk, men i dag er ikke forskjellen så enorm som den er når man syr til baby. Grunnen til det er så klart at prisen i butikk på en bukse i strørrelse 56 ikke er så veldig forskjellig fra en bukse i størrelse 110, men jeg må kjøpe dobbelt så mye stoff til en bukse i strørrelse 110, sammenlignet med en bukse i strørrelse 56. 

Når jeg kommer litt ordentlig i gang igjen med syingen nå, skal jeg lage mønster på en babykolleksjon som går i fra strørrelse 44 – 86.  JEG GLEDER MEG!! 

Kom gjerne med ønsker, tips og innspill inntil da! Og følg sykontoen min på Instagram: @spresyglede


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

KEEP CALM and SEW ON

Too cool for school 


Plutselig satt jeg der og sydde igjen… 

Dere aner ikke hvor godt det er de gangene kreativiteten kommer over meg om dagen, det er så sjeldent at jeg knapt kjenner meg selv igjen. Når den først treffer, føler jeg meg som meg, og det nytes så til de grader. 

I går fant jeg fram noen mønstertegninger jeg tegnet for en tid tilbake, og innen kvelden var omme hadde jeg sydd et antrekk til nevøen min. Antrekket har jeg hatt i tankene i lang tid nå, faktisk siden før jul da jeg kjøpte inn stoffer. 

Akkurat det antrekket her har jeg sydd til en gutt, men vi ble alle enige om at det like gjerne kunne vært til jenter. Så utrolig stilig sett, og jentene har alt bestilt samme outfit, i deres favorittfarger. 

To gamle, en ny modell

Jeg tror jeg har sagt det tidligere, men jeg er veldig fan av å ha noen gode grunnmønster som jeg kan ta utgangspunkt i hver gang jeg syr. Ved å lage små variasjoner fra mønsteret, lager jeg ulike modeller selv om jeg bruker det samme mønsteret.

 
Til dette antrekket har jeg sydd buksen etter mønsteret til: Kosebuksa 
– Som en liten endring har jeg laget ribb oppe også, i tillegg har jeg laget lommer i siden. 

Genseren har jeg sydd etter mønsteret til: Genser med hals.
– Som en endring har jeg laget genseren med ribbkant i halsen i stedet for polohalsen som mønsteret har. I tillegget til det har jeg laget et knappestykke oppe på den ene skulderen. 

Den nye modellen er derfor hoodie-vesten.
– Dette mønsteret tegnet jeg for en liten stund siden, men har først fått testet ut mønsteret nå. Selv synes jeg mønsteret fungerte som en kule! Kjempe enkel vest å sy, som ble råstilig på. 
 

Så da er vel spørsmålet om jeg skal lage et nytt mønster på vesten til alle manns bruk? 🙂 


Om du liker syinspirasjon, gå gjerne inn å følg den nye syprofilen min på Instagram – @Spresyglede 

Enda kulere er det om du også blir med på å spre syglede med å dele et bilde om du har sydd etter inspirasjon fra meg, og tagger bildet med #spresyglede 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

 

 

 

Min lille hemmelighet (tvillinger)

Det er en og annen ting det ikke er mulig å forstå seg på om man ikke lever i situasjonen selv. Faktisk er det ganske mange av dem. Alle har vi vel hørt om hun bedreviteren som sier: “Jeg vet hvordan du har det!”, mens du tenker at; nei, det er ikke mulig at du kan vite hvordan jeg har det!

Helt i fra før jeg fødte tvillingene, ble jeg overrasket over hvor mange som “visste” hvordan det var å få tvillinger. Jeg snakker til og med om tilfeller som ikke en gang hadde barn. Akkurat dette har jeg antagelig gjentatt til det kjedsommelige, men det rare var det at fellesnevneren for alle som “visste” hvordan det kom til å bli, “visste” at det kom til å bli: jævelig – rett og slett. 

Ved at vi nå venter et tredje og planlagte barn, så skjønner dere helt sikkert at vi har motbevist bedreviteren der ute. Jeg synes det å ha tvillinger er steike FANTASTISK! Så fantastisk at jeg tidvis blir trist på lille i magen sine vegne, for ikke å ha denne søsteren å dele hver minste lille glede sammen med.

Når det er sagt, så kan jeg si: SELVSAGT ble livet mye mer slitsomt etter at jeg fikk tvillinger. Det er liksom meningen det, når man får i oppgave å passe på et barn (eller to) 24 timer i døgnet, 365 dager i året – resten av livet. Det skal være mer slitsomt enn å ikke ha noen andre å forplikte seg til enn seg selv. 

Men her kommer min lille hemmelighet 

Jeg har i dag tvillingene hjemme på andre dagen, grunnet en runde med oppkast på mandagskvelden. Det er bare ei av to som har hatt symptomer på omgangssyken, allikevel er begge to hjemme. Det er ikke fordi jeg prøver å være noen supermamma på noen som helst måte, ved å vise at: se på meg, jeg synes livet med barn er en lek, så jeg holder begge barna hjemme ved sykdom. Neeida, jeg har de begge to hjemme, for da blir det så ufattelig mye enklere for meg selv. 

Det å ha tvillinger er ikke nødvendigvis dobbelt så slitsomt, for som tvilling kjeder man seg ikke, og en mamma trengs egentlig bare for knall, fall og litt inntak av mat og drikke i løpet av døgnets timer. I dag fikk de for seg at de skulle leke ryddejenter, så før jeg ante ordet av det hadde de ryddet rommet sitt ned til den minste detalj, og jaggu hadde de gått inn på vårt soverom og redd opp sengen der også. Etterpå spurte de om å få støvsuge andre etasje.

Tror du ikke på meg kanskje? Vel, da får du legge meg til på Snapchat og sjekke ut ståa der. Du legger bare til: stinetuss 

Livet med tvillinger er ikke så verst 😉 

 

 

Gratis kjøleskap fram til Sankthans?

 

Brøyekantene er på høyde med hus, og det er så mye snø at vi antagelig kan kjøle pilsen i det kalde hvite så sent som til Sankthans. Jeg tror jeg holder på å gå fra vettet. Jeg bærer med meg en følelse av å være på hyttetur konstant – men det kan jo også ha noe med avhengighet til tøfler, vedfyring og pledd innendørs for ikke å få koldbrann i denne vinterkulden. 

Ikke så uventet kom spysyken til dette hjemmet også. En runde med oppkast i natt = to døgn i “karantene” til smittefaren er over. Heldigvis var frøkna i fin form til morgen i dag, så dagen med jentene hjemme har bare være kos. Vi var nødt til å lufte oss etter 3. tegnefilmen, og enda så lei jeg er av snø nå, så er det litt av et skue der ute! 

Kaninene stakkar, de har ingen glede av kaninhagen sin om dagen. Snøen rekker høyere enn gjerdet som er 110 cm høyt. For tiden bor de kun i de to hellukkede delene, altså i huset, og den mindre utedelen som er i tilknytning til huset. 

Men med så mye snø inne, og en litt slapp gjeng i hus, fant jeg i dag fram symaskinene. Og gjett hva, jeg har sydd tre plagg i dag, som utgjør et helt antrekk! Nå er jeg så inspirert at jeg skal sette meg tilbake bak symaskinene. 

Nyt kveldes folket ! 

 

Bursdagshelg …

På mandag bråbestemte jeg meg for å komme meg ut av vakuumet som har tatt all oppmerksomhet i livet mitt de siste ukene. Jeg elsker å “feire” bursdagen min, det vil si: jeg elsker å tilbringe tid med venninnne mine, og bursdagen ser jeg på som årets beste anledning til å samle de alle sammen under taket mitt. I år har jeg ikke hatt tid til å fokuserer på at jeg har bursdag, før jeg på mandag for en uke siden kikket på kalenderen og så at den var allerede til fredagen (9. mars). 

Jeg var i teorien litt nedfor for at jeg ikke hadde fått vært i Riga med mannen min sist helg på grunn av risikoen ved svangerskapet mitt. Derfor var tanken på at han skulle reise bort på ny langhelg under bursdagshelgen min bare skikkelig vond. Det er rart hvordan verden noen ganger er litt for tøff å takle alene. Ikke bare er jeg hormonell og gravid om dagen, vi var også midt oppe i et dødsfall i familien, og begravelsen skjedde på tirsdag.
Jeg unnet min mann for alt i verden begge turene, så det sier jo bare litt om hvor knyttet jeg er til han, spesielt når ting er vanskelig. 

På mandag bestemte meg for å be inn venninnene mine til bursdagsfeiring i helgen, for jeg tenkte at selv om bare en eller to av dem hadde kunnet komme, ville det vært mye bedre enn å sitte alene igjennom kveldene denne helgen.
Jeg er bare så uendelig glad for at jeg gjorde det, for når sant skal sies kunne jeg like gjerne bestemt meg for å sitte alene og gråte til triste filmer.
 

Med et dusin helt fantastiske venninner, kom 8 av mine fantastiske venninner denne lørdagskvelden, enda invitasjonen kom i siste liten. Som en ekstra bonus kom den ene forloveren min og holdt meg med selskap hele fredagskvelden fordi hun ikke kunne lørdagen, og i dag har jeg jammen hatt heldagsbesøk av en andre venninne som ikke fikk til å komme på lørdagen. 

Vennskap er så uvurdelig, og så helt nødvendig.  

Jeg har arvet en lidenskap for mat fra mine foreldre, og en av tingene jeg liker best ved å forberede selskap, er nettopp matplanlegging og matlaging. På menyen dette året, laget jeg: 

Forret: 

Sashimi – laks på avokado, med mango, vårløk, ingefær og soyasaus

Hovedrett: 

Ytrefilet av reinsdyr, rotpotetmos av persillerot og potet. Stekt sjampinjong og sjarlottløk, smørglasserte asparges og en helt nydelig dyplilla blåbærsaus

Dessert: 

Crème Brûlée med bringebærsorbet og friske bær

Nå bugner huset fullt av blomster, og enda snøen lavet ned i natt, har jeg troen på at de neste ukene både blir varmere og lysere utendørs og i hjerte ♥


– Følg meg på Facebook – 

Nydeligste bursdagsmorgen jeg har hatt

“Det er min dag i dag, herregud for en herlig da-ag!!”

Jeg fryktet en skikkelig ræva bursdagsmorgen, men så ble den i stedet helt fortyllende magisk.. 

Kake og gave på sengen, er noe jeg mener hører hjemme på en bursdag, og det kommer i fra barndomsminnene. Det er liksom den ene dagen i året, hvor man virkelig fortjener det lille ekstra. Jeg kan egentlig ikke klage, for jeg er så heldig at han jeg er gift med er et A-menneske, så det er ikke sjeldent jeg får både sjokolade og kaffe servert på sengekanten i helgene, men allikvel så må bursdagen være litt ekstra spesiell for at det skal være en perfekt bursdag. 

A-mennesket av en mann jeg har, hjelper pent lite når han reiste på skiferie med kompisgjengen i går. Jeg forventet derfor en morgen, slik en morgen bruker å være; opp og hopp med to små jenter, mase litt for å få de i klærne og få i de frokosten før barnehagelevering.
Denne dagen ble bare ikke slik! 

Jeg våknet til at de to små begynte å romstere og snakke lavt sammen på naborommet. Jeg lå og lyttet til samtalen, men fikk bare med meg bruddstykker som “Vi må nok ha på ull i dag”. Like etterpå hørte jeg de liste seg ned trappen, og nede fortsatte samtalene, oppspilte og lure. Det skal sies at jeg ante noen ugler i mosen fra før. Snart 5-åringer er tross alt ikke verdensmestere i å holde på hemmeligheter, så da jeg la de kvelden før fleipet jeg med at de fikk servere meg kake på sengen, og de var veldig opptatt av at jeg ikke måtte lete i skapet deres, for det lå en hemmelighet der til meg. 

ALL IN! 
At jentene skulle gå 100 % inn for å gi mammaen sin verdens beste bursdagsstart, det hadde jeg ikke trodd. Da jeg hørte det skrangle i tallerkner nedenunder, satte jeg opp kamera og fanget min beste bursdaghilsen på film. 

video:Barna overrasker bursdagsmamma

Enda mer overrasket ble jeg da det viste seg at de hadde hemmeligheter med pappaen sin også, for det jeg trodde var gjemt i skapet deres, var ikke bare tegninger de hadde laget til meg, men også gave og kort fra mannen som ikke kunne være her og overrekke den til meg selv. 

For en familie jeg har!! ♥


– Speiltvillingene på Facebook –