“Det er til deg”

Med melis fra topp til tå, og smørkrem glassert over begge hendene, så jeg den fremmede bilen kjøre opp i gårdsplassen. Jeg ropte til mannen: “Kan du ta døren, det kjørte opp en rød bil, jeg kjente ikke personen igjen, så det er kanskje ei som har kjørt feil”. Det er ikke rent sjeldent at de som skal til naboen blir vist opp til oss i stedet, så det ville ikke vært første gang det kom en feilkjørt bil i oppkjørselen. 

Etter et par minutter kom kom han inn til meg på kjøkkenet, “Det er til deg!” 

Jeg tørket raskt av hendene på det allerede tilgriste forkle til liten nytte og stakk hodet ut døren. En kvinne sto der, og rakte frem den gjenkjennelige innpakkede gaven, som måtte være blomster. 

Rørt over generøsiteten som bor i enkelte mennesker må jeg få si takk. En helt uventet oppmerksomhet, fra et menneske som har fulgt meg i oppturer og nedturer igjennom denne siden, en egentlig fremmed, men som allikevel ikke er det mer. Ja, det er slike overraskelser, så helt uventet, som virkelig får det til å stikke ekstra godt i hjertet. 

Tusen takk for den flotteste blomsterbuketten jeg har fått noen gang Marry-Anne, og de gode ordene som jeg kan bære med meg videre


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Kaker fra fantasiens verden – skapt av barna

På tide å la barna ta sin del på kjøkkenet, enda mammaen liker å ha det for seg selv

Det stemmer ikke helt det jeg sier over, for det er ikke sjeldent barna får delta på kjøkkenet. De er med når fredagstacoen kuttes opp, og når pannekakerøra lages. Men når det kommer til bakeverk, da liker jeg å ha kjøkkenet helt for meg selv, kanskje mest av alt fordi jeg elsker å være kreativ. Da kan jeg koble av den halvdelen av hjernen som forteller om alt jeg burde og skulle hatt gjort, og konsentere meg kun om den hjertehalvdelen som lar kreativitet flyte – barn i samme rom har en tendens til å forstyrre den roen, og bringe meg tilbake til; burde og skulle pliktene

Det er lett å finne gode unnskyldninger for å holde barna utenom bakingen, som for eksempel at bakingen er en del av barnas overraskelse. I år innnså jeg vel egentlig at selv om de elsker overraskelser, så elsker de enda mer å være med. Derfor ble det til at de store nå plutselige femåringene jeg har i hus laget sine helt egne muffins. 

Det målte opp, knekte egg og blandet sammen en deilig røre, kikket med spente øyne inn i komfyren og så muffinsen vokse til dobbel størrelse. I mens muffinsene kjølte seg ned, trykte de ut blomster på blomster av marsipan, og da alt var klart, spøytet de kremtopper og pyntet etter teorien: jo mer jo bedre! 

Mer sjarmerende og lekre cupcakes skal du søren meg lete lenge etter 

Ofte er det jo slik at vi ligner litt på de vi stammer i fra, min mamma er også en kreativ sjel og laget så nusselige pikekyss for dagen 

Selv sto jeg for ønskekake til mine barn – de hadde sett slike på pinteres en dag jeg scrollet forbi, “det er akkurat sånn kake vi ønsker oss til bursdag”. Og da svarer fort mammaen; “Sånn kake skal bli” Og to ble det. 

Enhjørningmotiv på sjokoladekake

Både barnebursdag og voksenbursdagen er vel passert, og som min mann nå sier: PÅ TIDE AT DU SETTER DEG NED. 
Jeg har truffet sofaen og her skal jeg bli.. 

Håper du der ute har hatt en fantastisk helg, og at du syntes det var koselig med en lite innblikk i min


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

De valgte stoffene – dette ble resultatet

Det var i påsken, at jentene og jeg reiste på Stoff og Stil sammen. Jeg hadde lovet at de kunne få velge seg noen stoffer helt selv, og innså ganske raskt at jeg hadde gått på en stor smell. Hjem måtte vi ha med oss de mest knæsje tyllstoffene, og så klart nervøs chenille – To stoffer som er totalt ubrukelig å sy i. Men hva gjør man vel ikke for sine barn. Jeg bestemte meg derfor veldig kjapt for å sy en utkledningskjole hver til jentene.

Personlig skal jeg være så ærlig å innrømme at jeg synes kjolene rett og slett er grusomme – Haha, men jeg kjenner jo mine barn, og det er for de disse kjolene er skapt. I dag har de fylt hele 5 år, og kjolene var en av bursdagsgavene. De ELSKET KJOLENE. 

Det fantastiske med både tyll og nervøs chenille er prisen på stoffet. Ironisk nok koster det lille enhjørningmerket jeg har strøket på nesten det samme som hele kjolen i stoff. 4 m tyll og 2 m nervøs chenille fikk en prislapp på 118,- mens to strykemerker med enhjørningmotiv kostet 100,-. 

Jeg laget også matchende enhjørninghårbøyler, for her er det enhjørninger som gjelder om dagen, og da synes jeg det er råmorro å kunne lage noe som jeg vet blir satt ekstremt stor pris på. Oppskrift på de kommer så for jeg får tid. 

SKAL JEG DELE MØNSTER OG TUTORIAL ? 

Jeg hadde en plan om å dele mønster og tutorial på disse kjolene, men på grunn av det idiotiske stoffet og sy i, ga jeg opp steg for steg bildene. Jeg vurderer å lage samme kjolen i noen andre stoffer også, og lage en ny tutorial på modellen, men først vil jeg høre om det er interesse for det? Kjolene er enkle å sy, med fordi nervøs chenille bare ruller seg sammen, var det rett og slett helt umulig å ta fine og forklarende bilder underveis.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

DIY Enhjørning – godteriposer

Fordi jeg enkelt nok elsker det

Med en liten ironisk tone sendte jeg ut et snapchatbilde til noen nære venner. Bildet viste et par av de hjemmelagde enhjørning- godteposene, med denne teksten til: Det er klart man må lage hjemmelagde godteposer til barnas bursdag 
Ganske kort tid etter poppet det inn en melding fra min søster: og mødrene i barnehagen kommer til å hate deg 

Heldigvis kunne vi le godt av det, for både hun og jeg, og mødrene i barnehagen vet at når jeg steller i stand litt i overkant mye, så gjør jeg det ikke for å vinnen noen status, eller for at jeg skal virke bedre enn noen andre – alle vet at når Stine styrer og ordner er det fordi hun bare simpelt nok elsker det. 

Heldigvis er det mange som elsker å være kreativ og lage hjemmelaget moro, fremfor å kjøpe alt ferdig. Derfor har jeg også laget en video på hvordan disse godteposene er laget. De er ikke rimeligere enn kjøpte poser, for slikt dill dall fra hobbybutikk koster jo litt, men jeg viser også hvordan jeg enkelt bretter helt vanlige kopieringsark til å bli slike fine poser, og da går det an å spare noen kroner samtidig som man kan ha det morsomt sammen i kreativitetens verden. 

Eksempel: la barna tegne, eller fargelegge arkene – og brett de sammen til poser, så har du et nydelig og rimelig alternativ til kjøpte godteposer. 

Snurr film og se hvor enkelt det gjøres

video:diy enhjørningposer

Kun ved å dyrke kreativitet – kan den vokse 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Den beste overraskelsen en mamma kan få

Det var så deilig, pappaen var kommet hjem i det jeg kom hjem fra barnehagehenting med to møkkete trolljenter i baksetene. Jeg gikk inn med varene fra butikken, mens de to trolla hang seg i hælene på pappaen ute. Jeg orket ikke starte på middagen, i stedet satte jeg med ned i sofaen og lot den tunge magen og den verkende ryggen få ti minutter hvile. 

Jeg var egentlig litt irritert, irritert på barn med en selektiv hørsel, all verdens med tid og et behov for å sutre i fra seg dagens plager så fort mammaen dukket opp. Det er dager der jeg har tid til slikt, men det er også dager der tålmodigheten min ikke orker å ha to barn som plutselig ikke får til å kle av seg selv. Så at de tok seg en timinutter utendørs var akkurat det jeg trengte.. 

Så trasket de inn i stuen med sølete sko, nok en grunn til å få denne mammaen til å tenke “hvorfor har man unger igjen?”, men akkurat denne gangen tenkte jeg ikke det, jeg tenkte i stedet: “det er derfor man har barn!”

For barn bærer ikke nag, de kan sutre og klage, de kan bli sinte over en mamma som kjefter, men like fort som vinden kan snu, kan de lysne opp igjen. Fire små hender rakte seg mot meg, med hver sin bukett gule hestehov. 

Også jeg som ikke trodde snøen en gang hadde sluppet fram en eneste knopp. 


– – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

DIY gigantiske papirroser

Bursdagen til barna nærmer seg litt brennfort, og denne moren har brått for det travelt med alt som skal gjøres. Det er noe jeg liker, for jeg trives godt når jeg kan bruke tiden på kreativitet. 

Jeg har laget klar to gigantiske papirroser, som skal bli en del av enhjørningpynt på veggen. Men la meg si at disse blomstene er jo dekorative til det meste. 

Jeg delte et bilde av den ene på Snapchat (legg meg gjerne til med brukernavnet: stinetuss) Det har vært flere som har etterspurt hvordan de lekre rosene lages, så her kommer oppskriften.
 


DIY gigantisk papirrose 

Mønster:
Jeg har tegnet tre ulike størrelser på rosebladene. Om du synes det er vanskelig å tegne opp roseblader selv, kan du skrive ut mitt eksempel:

Annet nødvendig utstyr: 

  • To ark i størrelsen A2 går med til en rose
  • blyant
  • saks
  • limpistol 
  • når å krølle arkene med, det kan være en slikkepott eller så enkelt som en hårkam med litt papir rundt

Rosene lages enkelt slik
(PS: skrivefeil i filmen – du trenger to A2 ark, ikke to A3 ark) 

video:Papirroser

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Papirroser

Hennes første klær

Jeg er ganske sikker på at det ligger noe i ordene: Første barnet bader man, andre barnet dusjer man, og tredje barnet vaskes med en klut. 

Siden vi regelrett hoppet over første barnet, og gikk for to med en gang, så ble det også slik at de begge ble tatt som andremann med en gang. Jeg skal love deg at det ikke ble noen badestund hver kveld som en del av leggerutinen her da barna var små. Nei, det var mer som et samlebånd med unger, den ene ble duppet i vannet, levert videre til tørk og skift, mens den andre ble duppet i vannet, før hun også gikk videre til tørk og skift – og det skjedde ikke mer enn en gang i uken. Vi hadde lyst til å gjøre noe annet enn å stå på det alt for lille badet hele kvelden, hver kveld. 

Men som første barn, selv om de var to født samtidig, var det jo klart at innkjøp var en stor greie. Klesskapet begynte å ble full flere måneder før fødsel, og utstyret sto klart, enda barna nesten kom to måneder før terminen.. 

Tredjemann stakkar, vel.. 
.. Hun har nå fått sine første klær. En liten pyjamas og et par rosa UGG’s ble med mamma hjem i kofferten fra Australia.  

Men enda den lille frøkna kommer til å vokse opp i arvetøy og gamle leker etter sine to eldre søstre, enda hun kommer til å bli vasket med klut, og må henge på slep når søstrene skal rundt om kring, så kan jeg i alle fall love henne det viktigste av alt: Et løfte om å bli født i et hjem med trygghet, et løfte om å vokse opp i et hjem fylt til randen av kjærlighet. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Barna får ikke bake, for kaken må bli perfekt!

Jeg skal så klart lage bursdagskake til mine barn, men jeg må kanskje spørre meg selv: “gjør du det for barna dine eller deg selv?” 

Det er ikke rent sjeldent jeg beundrer min enestående nabokone, men det er spesielt en ting jeg beundrer henne for, og det er hennes evne til å ha et helt avslappet forhold til å la barna lage slim på kjøkkenet, mens hun selv har ryggen til. For der jeg hadde fått ett indre sammenbrudd, kan hun smile, og engasjere barna sine i å male på staffeli midt i stuen, la de bake kaker selv, og la ting være ting mens ungene får utfolde seg i sine største kreative former. 

For i andre enden har du meg, moren som veldig ofte engasjerer og motiverer til kreativitet, men som ofte må ta seg selv i nakken fordi hun skriker litt halvhysterisk til: “Vent, veeeent, jeg må rydde unna, legge på voksduk og dere må skifte til noe slitt gammelt tøy!” og “Aiaiaia, nå må du vente litt, så vi får dette helt riktig til!!” 

Jepp, jeg er redd for å måtte tørke maling av gulvet og få eggeskall i kaken – men enda verre – jeg får så fnatt når en ting ikke er perfekt, at jeg heller liker å lage ting helt selv. 

Shitt, hvilken dårlig mamma jeg er!

Om kun 4 dager fyller barna i hus 5 år. Det har begynt å krible i meg, for det betyr at denne mammaen kan bake kake igjen. Gud som jeg elsker å bake, enda så sjeldent det faktisk skjer. Men underveis i denne kakeprosessen må jeg gjemme meg bak fasadens slør. Jeg sier til meg selv at jeg er verdens kuleste mamma som overrasker barna med slike tidkrevende kaker – laget på deres ønsker. 
Ja og jo, de blir lykkelige som bare det, men sånn deg og meg i mellom, så tror jeg faktisk de hadde gledet seg mer over å pynte sin kake helt selv. 

Da bli det sånn da, at denne moren står for kakene igjen.. Eller? 


De siste års kreativitet i kakeform 

Min første tre etasjer og første bryllupskake – laget våren 2017

Dåpskake til min nydelige nevø, år 2016

Otilie og Olivia sine porsjon- bursdagskaker: 2016

Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017 

Også Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017 

En sjokoladekake en helt allminnelig tirsdag, for å øve på kunsten av å legge et marsipanlokk: 2017

En annerledes bryllupskake til min kjære søster og svoger: 2017


Det fine med å innse at man ikke er en “perfekt” mamma, selv i jakten på det “perfekte”, er jo nettopp at man kan gjøre noe med det. Jeg har bestemt meg – mine barn skal også få lov til å bake en kake helt selv.

/ Følg meg da vel  –  Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Han vandrer i et minefelt, for kona er gravid.

Dette er meg – dette er min mann.
– Ikke egentlig, siden bildet er et illustrasjonsbilde – men det er sjeldent jeg finner et illustrasjonsbildet som passer så godt med virkeligheten. 

Photo of pregnant screaming woman holding loudspeaker standing near confused man isolated over grey wall.

29 uker tjukk har jeg blitt, sort sett veldig fornøyd med det, helt til kroppen kappitulerer og jeg bare har lyst til å sove fram til termin – ironisk nok da det er like plagsomt å sove som å være våken. Jeg har mer eller mindre inntatt søvnrutiner til pensjonister som sliter med å sove særlig lengre enn til 5-6 tiden om morgen, og som gjerne er oppe et par ganger om natten for å “late vannet” (tisse, for deg som ikke har hørt det uttrykket før) .

Helgen har egentlig vært helt fantastisk den, vi var i selskap torsdag, fredag og lørdag. Søndag, altså i går, holdt vi oss bare hjemme. Vi fikk brukt mange timer av dagen på å ta en skikkelig ryddeskau i store deler av huset. Alle var med! Da kvelden kom var det helt stopp for min del – slik det ofte kan bli når man bærer rundt på en voksende mage, som både feilbelaster kroppen og har med seg et overlast av hormoner. 

Jeg ble liggende å stirre ut i luften en time etter at barna var lagt, så bestemte jeg meg for å ta meg en lang dusj for å lindre smertene i den verkende ryggen. Jeg tente et duftlys, satte på rolig musikk og kledde av meg. I det jeg skrudde på vannet, sto vannspruten i retning tak og vegger.. Jeg oppdaget at min mann hadde mistet pakningen mellom dusjhodet og vannrøret, da han skulle spyle ren barnas sølete dresser tidligere på kvelden. Pakningen var søkk vekk, og antagelig spylt ned i vannrøret. 

Kliss naken og med min store mage klikker jeg på mannen – det er hans skyld ikke sant? Farende til badet kommer han, (så klart for å unngå halshugging av sin gravide kone), for å se om han kan løse problemet. Han graver ned i sluket på jakt etter den lille pakningen. Den er og blir sporløst borte.
Ut i regnet springer han, og kommer inn igjen med hamp som de bruker i jobbsammenheng for å vanntette rør der de er skudd sammen. Til dårlig nytte.
Jeg kjefter litt til, for nå er det så klart han som gjør at jeg aldri i hele mitt liv kan dusje igjen.. Han ber om unnskyldning, sånn helt oppriktig: “Unnskyld jenta mi, jeg viste ikke det var en pakning der”, men da får han høre noe sånt som “VISSTE IKKE!? DET ER ALLTID EN SÅNN GUMMIDINGS INNI DER!”.
Da vandrer han ut av badet, og sier: “Du trenger ikke bli så sint!”. Og jeg skriker etter han “JEG BLIR SINT, FORDI JEG VILLE DUSJE!” og så begynner jeg å grine, akkurat slik mine døtre på snart fem år kan gjøre om verden går bitte bitte litte granne i mot.. Så der sitter jeg, midt på baderomsgulvet, og hikster som et barn.
Jeg skjønner ikke selv hvorfor jeg gråter, for jeg er oppegående nok til å forstå at det er et særdeles lite problem. Allikevel er alt jeg tenker: ALT I DET HUSET HER GÅR I FRA HVERANDRE (da snakker jeg heldigvis om materalistiske ting, som ødeleggelser på grunn av kulde, mus, rotter, og alderdom). 
Et lite minutt senere kommer mannen inn igjen, knoter litt med dusjhodet, og setter vannet på.
“Sånn!” sier han med en fremdeles kjærlig og munter tone..

Image of pregnant angry woman standing near confused man isolated over grey wall. 

Der har du mannen min.. Verdens beste, som står i det når kona er gravid, hormonell og rett og slett en skikkelig drittunge.. 
Og selv om jeg ikke vil innrømmer det ovenfor min mann, så er jeg vel litt enig i at det til tider antagelig er like tøft å bo med en gravid som det er å være gravid.. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

5 åringer i hus om 6 dager…

Det kan slå meg som en knyttneve i magen når jeg kommer på at de små jentene mine fyller FEM år til fredag. FEM år! Jeg som så ofte sier “Da jeg gikk gravid i fjor”, når jeg skal snakke om tvillinggraviditeten, da skjønner dere kanskje at jeg er litt på bærtur. 

På en måte føles det som om jentene kom i fjor, på den andre siden klarer jeg ikke huske et liv uten barn. 

Barna der i mot synes ikke det skremmende at de blir enda ett år eldre. Dette har de gledet seg til lenge, for de drømmer egentlig bare om å fylle 6 år og begynne på skole. 

Aldri en bursdag uten ett tema! 

Jeg kjenner i år, med en ganske stor mage på slep, at jeg ikke kommer til å ta av når det kommer til dekorasjoner og pynt til bursdagsfesten. På den andre siden; kjenner jeg meg selv rett, så blir det vel til at jeg lager litt greier ut av det allikevel ! 
Her har jentene drømt om enhjørningbursdag siden lenge før jul, så da kommer jeg vel ikke utenom. 

Inspirasjon er hentet ( fra pinterest så klart) – men dog tror jeg nok at jeg kommer til å dempe ned temaet noen hakk fra hva som er å finne der inne! Haha. 

Jaja, jeg får kjøre meg en tur å handle inn litt moro, så skal vi se om det blir enhjørningfest til neste helg! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –