Lag barnas drømmehårbøyle

Ikke spør meg når det skjedde, heller ikke hvordan det skjedde, men plutselig har alle jenter mellom røfflig to og åtte år fått enhjørningfeber, på samme måte som det det har vandret en Elsa og Anna – feber de siste årene. 

Her i hus har barna akkurat feiret bursdagen sin, og de var ikke i tvil – alt de ønsket seg var: enhjørning-klær, enhjørning-leker og enhjørning-kaker. 
Det var ikke akkurat et problem for i butikkene myldrer det av disse enhjørningene i hver krok. Jeg tror til og med samtlige bursdagskort hadde en eller flere enhjørninger på seg. 

Ekstra moro synes jo jeg det er å bruke kreativiteten for å overraske barna, derfor laget jeg enhjørning hårbøyler som en liten suprise til bursdagen, og gjett om de gledet seg over å få noe så glitrende og vakkert.

Jeg har laget en tutorial på hvordan Enhjørning hårbøylene er laget, så snurr film om du vil se. 

“Ingrediensene” til hårbøylene var dette: 

  • Jeg tok i bruk to hårbølyer jentene hadde fra før av, defekte prinsessekroner som kunne gjenbrukes
  • Et glitter ark i gull (hobbybutikk) 
  • 50 cm gullsnor (hobbybutikk, eller stoffbutikk) 
  • falske blomster (disse har jeg kjøpt på Nille)
  • tykt ark – man kan også bruke kartong fra for eks en frokostblanding eller en melkekartong
  • stoffrester (jeg brukte stoffrestene fra de “matchende” kjolene jeg har sydd. Har du ikke stoff, kan du i stedet bare bruke farget ark) 
  • limpistol 
  • saks, avbiter
video:enhjørning-hårbøyle
 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

“Legg deg ned, Stine! Du er gravid”

– Svangerskapsinnlegg uke 30  –

Han er streng i tonen når han beordrer meg tilbake til sofaen. “Du skal ikke rydde av bordet nå, det klarer jeg! Gå å legg deg du!” 
Barna skjønner ikke stort, de tror mamma er sjefen, men plutselig har pappa begynt å bestemme over mamma. Han sier at mammen deres ikke får lov til det ene eller det andre, de tror han tuller, for når ble det bestemt at mamma ikke fikk lov til å rydde? 

Jeg skal innrømme at det er vanskelig å ta livet helt med ro. Kroppen min har det helt topp, så den glemmer å bremse meg i det jeg gjør. Men minnene er enda sterke, klare og tydelige. Kanskje ikke så rart, det er bare fem dager siden tvillingjentene våre hadde bursdag. Det bringer oss så klart tilbake til den dagen de ble født. Jeg hadde den gangen da også termin i juni, slik jeg har i dette svangerskapet, men fødselen lot seg ikke stoppe da den startet 8 uker før termin. 

Det å få premature barn er mentalt slitsomt og vondt – det hviler så mye usikkerhet den første tiden. Det gjør vondt i hver celle av kroppen å se de små barna ligge med slanger, målinger og medisinsk hjelp for å overleve verden de er for små til å takle alene. I etterkant skal alle spørre om de tok noen skade av å bli født for tidlig, eller så leter de etter tegn på om de henger etter eller er der de skal være i utviklingen. 

Det å få premature barn i dag, kan allikvel ikke sammenlignes med det å få premature barn bare for én generasjon siden. Babyene er tøffere enn toget, og med hjelpen norske sykehus kan tilby takler de aller fleste verden enda de nesten ikke er rukket å bli mer enn halvferdige i magen. Enn så friske og fine barn vi har fått, er nok en prematur fødsel det siste vi ønsker – derfor er min mann streng, han er ikke sint, han bare passer på meg, han passer på babyen i magen, den lille datteren hans. 

Min oppgave er å gjøre det samme, og ved å beskytte min datter fra en prematur fødsel er beskjeden at jeg bør ligge og hvile så ofte jeg kan. Livmorhalsen min åpnet seg alt for tidlig i mitt forrige svangerskap, siden da er jeg blitt konisert, hvilket betyr at en liten del av livmorhalsen min er skåret bort som følge av grove celleforandringer. To faktorer som kan ha stor betydning for hvor lenge jeg får beholde jenta i magen denne gangen. 

Det er en uke siden ultralydbildene viste at livmorhalsen har halvert sin lengde – historien er så langt helt lik som den vi opplevde for fem år siden like før tvillingjentene våre kom til verden.

Om nok en uke skal livmorhalsen sjekkes igjen. Kanske er den uendret, kanskje ikke. Kanskje kommer den lille frøkna i magen like tidlig som storesøstrene sine, men kanskje kommer hun også to uker over terminen. 

Det er kanskje greit at vi ikke alltid vet hva som kommer rundt neste sving, men uansett når hun bestemmer seg for å komme ut, så vil vi være der og tar henne i mot.

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 31 (30 + 3), 75,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 37 cm lang, og ble regnet til å veie rundt 1,4 kg sist uke. 

Liv i magen: Lille ligger med hodet ned, og sparker oppover mot ribbeina mine. De nå så tydelige bevegelsene gjør det enkelt å kjenne hvordan hun ligger der inne

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Helt på bærtur.. Kroppen gjør seg åpenbart klar for våkennetter med lillegull. Jeg våkner flere ganger, og får gjerne ikke sove igjen om jeg våkner etter klokken 5 om morgen. Som det b-menneske jeg er med ekstremt godt sovehjerte er dette ganske motsatt av min virkelige verden. Jeg hører også hver minste lille lyd, og våkner nå alltid av mannens vekkerklokke, som jeg aldri har hørt snurten av før. 

Graviditetshumør: Jeg føler meg i veldig fin form, om kveldene merker jeg tyngepåkjenningen, så formiddagene er definitivt den beste tiden av døgnet. 

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny ultralyd på sykehuset om en uke – for sjekk av livmorhalsen. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Babyen får ikke barnerom

Det ene barnerommet etter det andre dekoreres i stilfulle møbler, alle tilpasset små mennesker i duse fine farge, ofte i blåtoner eller rosatoner. Det er mange rundt meg som venter barn i disse dager, og flere av dem venter sitt første. Da er det klart det er stas å gjøre barnerommet klart, pusse opp, male og gjøre det riktig så innbydende. 

Om ti uker har jeg termin, og jordmor og gynekolog er redd hun kan komme i god tid før det.
En gang kanskje hver dag biter en liten panikktanke seg fast i meg – vi har absolutt ingenting klart! 

Barnerom, det kommer ikke vår baby til å få, i stedet må hun ta til takke med rommet vårt, et bitte lite bøttekott. 

Ofte får jeg en følelse av at nummer tre blir litt glemt, hun får liksom bare slenge seg på. Sannheten er nok den at hun tvert i mot er glemt, men at det hviler en langt større ro ved å få barn nummer tre, enn én og to. Hun får ikke sitt eget rom, ikke fordi vi ikke har plass, men rett og slett fordi; hva er vitsen med det, når det uansett er anbefalt å sove i samme rom til disse barna fyller ett. 

Det kommer jo en dag, da hun skal få sitt eget rom – men det er inderlig deilig å vite at det er det siste vi trenger å tenke på nå. 

Så her skal du bo, min lille skatt – på et vis skal vi nok klare å finne litt plass..


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

“Det er til deg”

Med melis fra topp til tå, og smørkrem glassert over begge hendene, så jeg den fremmede bilen kjøre opp i gårdsplassen. Jeg ropte til mannen: “Kan du ta døren, det kjørte opp en rød bil, jeg kjente ikke personen igjen, så det er kanskje ei som har kjørt feil”. Det er ikke rent sjeldent at de som skal til naboen blir vist opp til oss i stedet, så det ville ikke vært første gang det kom en feilkjørt bil i oppkjørselen. 

Etter et par minutter kom kom han inn til meg på kjøkkenet, “Det er til deg!” 

Jeg tørket raskt av hendene på det allerede tilgriste forkle til liten nytte og stakk hodet ut døren. En kvinne sto der, og rakte frem den gjenkjennelige innpakkede gaven, som måtte være blomster. 

Rørt over generøsiteten som bor i enkelte mennesker må jeg få si takk. En helt uventet oppmerksomhet, fra et menneske som har fulgt meg i oppturer og nedturer igjennom denne siden, en egentlig fremmed, men som allikevel ikke er det mer. Ja, det er slike overraskelser, så helt uventet, som virkelig får det til å stikke ekstra godt i hjertet. 

Tusen takk for den flotteste blomsterbuketten jeg har fått noen gang Marry-Anne, og de gode ordene som jeg kan bære med meg videre


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Kaker fra fantasiens verden – skapt av barna

På tide å la barna ta sin del på kjøkkenet, enda mammaen liker å ha det for seg selv

Det stemmer ikke helt det jeg sier over, for det er ikke sjeldent barna får delta på kjøkkenet. De er med når fredagstacoen kuttes opp, og når pannekakerøra lages. Men når det kommer til bakeverk, da liker jeg å ha kjøkkenet helt for meg selv, kanskje mest av alt fordi jeg elsker å være kreativ. Da kan jeg koble av den halvdelen av hjernen som forteller om alt jeg burde og skulle hatt gjort, og konsentere meg kun om den hjertehalvdelen som lar kreativitet flyte – barn i samme rom har en tendens til å forstyrre den roen, og bringe meg tilbake til; burde og skulle pliktene

Det er lett å finne gode unnskyldninger for å holde barna utenom bakingen, som for eksempel at bakingen er en del av barnas overraskelse. I år innnså jeg vel egentlig at selv om de elsker overraskelser, så elsker de enda mer å være med. Derfor ble det til at de store nå plutselige femåringene jeg har i hus laget sine helt egne muffins. 

Det målte opp, knekte egg og blandet sammen en deilig røre, kikket med spente øyne inn i komfyren og så muffinsen vokse til dobbel størrelse. I mens muffinsene kjølte seg ned, trykte de ut blomster på blomster av marsipan, og da alt var klart, spøytet de kremtopper og pyntet etter teorien: jo mer jo bedre! 

Mer sjarmerende og lekre cupcakes skal du søren meg lete lenge etter 

Ofte er det jo slik at vi ligner litt på de vi stammer i fra, min mamma er også en kreativ sjel og laget så nusselige pikekyss for dagen 

Selv sto jeg for ønskekake til mine barn – de hadde sett slike på pinteres en dag jeg scrollet forbi, “det er akkurat sånn kake vi ønsker oss til bursdag”. Og da svarer fort mammaen; “Sånn kake skal bli” Og to ble det. 

Enhjørningmotiv på sjokoladekake

Både barnebursdag og voksenbursdagen er vel passert, og som min mann nå sier: PÅ TIDE AT DU SETTER DEG NED. 
Jeg har truffet sofaen og her skal jeg bli.. 

Håper du der ute har hatt en fantastisk helg, og at du syntes det var koselig med en lite innblikk i min


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

De valgte stoffene – dette ble resultatet

Det var i påsken, at jentene og jeg reiste på Stoff og Stil sammen. Jeg hadde lovet at de kunne få velge seg noen stoffer helt selv, og innså ganske raskt at jeg hadde gått på en stor smell. Hjem måtte vi ha med oss de mest knæsje tyllstoffene, og så klart nervøs chenille – To stoffer som er totalt ubrukelig å sy i. Men hva gjør man vel ikke for sine barn. Jeg bestemte meg derfor veldig kjapt for å sy en utkledningskjole hver til jentene.

Personlig skal jeg være så ærlig å innrømme at jeg synes kjolene rett og slett er grusomme – Haha, men jeg kjenner jo mine barn, og det er for de disse kjolene er skapt. I dag har de fylt hele 5 år, og kjolene var en av bursdagsgavene. De ELSKET KJOLENE. 

Det fantastiske med både tyll og nervøs chenille er prisen på stoffet. Ironisk nok koster det lille enhjørningmerket jeg har strøket på nesten det samme som hele kjolen i stoff. 4 m tyll og 2 m nervøs chenille fikk en prislapp på 118,- mens to strykemerker med enhjørningmotiv kostet 100,-. 

Jeg laget også matchende enhjørninghårbøyler, for her er det enhjørninger som gjelder om dagen, og da synes jeg det er råmorro å kunne lage noe som jeg vet blir satt ekstremt stor pris på. Oppskrift på de kommer så for jeg får tid. 

SKAL JEG DELE MØNSTER OG TUTORIAL ? 

Jeg hadde en plan om å dele mønster og tutorial på disse kjolene, men på grunn av det idiotiske stoffet og sy i, ga jeg opp steg for steg bildene. Jeg vurderer å lage samme kjolen i noen andre stoffer også, og lage en ny tutorial på modellen, men først vil jeg høre om det er interesse for det? Kjolene er enkle å sy, med fordi nervøs chenille bare ruller seg sammen, var det rett og slett helt umulig å ta fine og forklarende bilder underveis.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Bursdagsjenter – hele hånda stor

Gratulerer, mine helt fantastiske små vesner. I dag kan dere rekke fram hele hånda når noen spør hvor gamle dere er. Hele FEM år! 

Det sies at sannsynligheten for å vinne den største premien med et flakslodd er ekstremt liten, faktisk bare én til en million. Det flaksloddet trakk pappa og jeg  den dagen en spire i magen delte seg til å bli to spirer i magen. Vi ble ganske mye fattigere hva penger gjaldt, men det føltes som om vi hadde vunnet førstepremien. Ikke bare var vi heldige å få vente barn, vi skulle få to samtidig. 

På den tiden ante vi ikke hvem dere var, hvordan dere kom til å bli, eller hva vi gikk til – i dag vet vi at dere er hele pakka. Dere er selve meningen med livet, dere lykke, dere er latter, dere er irriterende, og elskverdige. Dere er tålmodige, og utålmodige, dere er høflige, svært generøse og veldig kloke. Dere skaper hodebry, dere skaper tårer – og hva tårer gjelder så får dere fram tårer i alle tårers betydning – fra trist til rørt. Dere er hele pakka av beste sort. 

Det er ikke bare vi som er heldige, for dere er antagelig de aller heldigste. Født med en bestevenn i hånda, i hele fem år har dere snakket i kor og vært som et synkronisert gammelt ektepar. Når verden blir skummel tar dere hverandres hånd, og sammen erobrer dere den. Det er et ønske jeg håper dere tar vare på livet ut. Ingen skal måtte føle seg ensom og redd – så ta vare på hverandre og det magiske båndet som knytter dere så sterkt sammen. 

(Nå må jeg stanse, for tårene spruter hos deres gravide, hormonelle og ekstremt stolte mamma) 

På utsiden ganske så like, på innsiden to så forskjellige jenter ♥ Jeg elsker dere 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

DIY Enhjørning – godteriposer

Fordi jeg enkelt nok elsker det

Med en liten ironisk tone sendte jeg ut et snapchatbilde til noen nære venner. Bildet viste et par av de hjemmelagde enhjørning- godteposene, med denne teksten til: Det er klart man må lage hjemmelagde godteposer til barnas bursdag 
Ganske kort tid etter poppet det inn en melding fra min søster: og mødrene i barnehagen kommer til å hate deg 

Heldigvis kunne vi le godt av det, for både hun og jeg, og mødrene i barnehagen vet at når jeg steller i stand litt i overkant mye, så gjør jeg det ikke for å vinnen noen status, eller for at jeg skal virke bedre enn noen andre – alle vet at når Stine styrer og ordner er det fordi hun bare simpelt nok elsker det. 

Heldigvis er det mange som elsker å være kreativ og lage hjemmelaget moro, fremfor å kjøpe alt ferdig. Derfor har jeg også laget en video på hvordan disse godteposene er laget. De er ikke rimeligere enn kjøpte poser, for slikt dill dall fra hobbybutikk koster jo litt, men jeg viser også hvordan jeg enkelt bretter helt vanlige kopieringsark til å bli slike fine poser, og da går det an å spare noen kroner samtidig som man kan ha det morsomt sammen i kreativitetens verden. 

Eksempel: la barna tegne, eller fargelegge arkene – og brett de sammen til poser, så har du et nydelig og rimelig alternativ til kjøpte godteposer. 

Snurr film og se hvor enkelt det gjøres

video:diy enhjørningposer

Kun ved å dyrke kreativitet – kan den vokse 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Ultralyd – fare for ny prematur fødsel..

Jeg føler jeg svikter, jeg er ikke skapt for å lage barn, men jeg ber deg innstendig lille venn – Hold deg inne litt til, vær så snill.. 

Jeg gleder meg til alt er over, til den dagen jeg sitter hjemme i stuen med et nytt barn i armene. På den andre siden gleder jeg meg over hver ekstra dag jeg får gå gravid. Jeg er åpenbart svært mottagelig for å bli gravid, denne gangen satt lille spire allerede uken etter at spiralen var fjernet – det er veien til mål som er litt mer krunglete for kroppen min. 

Jeg er 29 uker og 3 dager inn i mitt andre svangerskap. I dag var vi til ny ultralydkontroll på sykehuset – på grunn av kompliksjoner med morkaken og blødninger har jeg hatt en tett oppfølging. De siste syv ukene har jeg vært blødningsfri, jeg har følt energien komme tilbake, og sykehusbesøkene har vært sjeldnere. I dag skulle jeg bare til en vekstkontroll av lille på grunn morkakens unormale oppførsel. Morkaken var helt fin den, for enda den har skapt mange nok problemer for meg, vokser den lille jenta akkurat som hun skal der inne. I dag kunne jordmor fastslå at morkaken er avskrevet som et problem. Helt fantastiske nyheter. 

Nå skulle behovet mitt for flere ultralyder være over

“skal ikke livmorhalsen min sjekkes i dag” spurte jeg, for livmorhalsen er en vaginal ultralydundersøkelse som bare legene gjør, i dag hadde vi jordmor. Det var notert i mine papirer at jeg ikke trengte videre kontroll av livmorhalsen, for den var både lang og lukket da den sist ble sjekket i uke 24. 

Men jeg vet at livmorhalsen min var like lang og lukket i uke 24 under mitt føste svangerskap, da jeg bar fram tvillinger. Det betydde ikke at den var like lang og lukket i uke 26, da livmorhalsen hadde begynt å åpne seg og jeg fikk en streng beskjed om å unngå all form for fysisk aktivitet, sex og annet som kunne fremprovosere en fødsel. Det gikk bra i 6 verdifulle uker til, men 32 uker inn i svangerskapet fødte jeg, enda jeg var innlagt på sykehuset før fødselen startet, enda jeg ble satt på riestoppende medisiener da riene begynte. 

Jordmor viste full forståelse da jeg la fram min forhistorie, hun mente det i alle fall var helt unødvendig at jeg skulle gå å være bekymret for livmorhalsen, så hun forsvant fra undersøkelsesrommet og kom tilbake med en gynekolog som kunne gjøre den lille ekstra sjekken. 

“Det er rart hvordan mødre og gravide ofte har en magefølelse som stemmer” sa hun etter undersøkelsen. 

Livmorhalsen svikter 

Livmorhalsen har begynt å svikte, akkurat på samme måte som den sviktet for fem år siden da to små skjønnheter lå og kjempet om plassen der inne. Så fra ett problem har jeg hoppet rett over i ett annet. De siste ukene har livmorhalsen blitt over 2 centimeter kortere, det betyr at jeg nå står i en ny fare for å få premature rier, og enda et barn født fortidlig. 

Jeg er takknemlig for at dette skjedde tre uker senere enn sist, og at det denne gangen bare befinner seg én og ikke to av alt der inne. Jeg håper det gir lille spire en litt bedre sjanse.. 

Jeg har visst en ny date med sofaen de kommende ukene..


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Den beste overraskelsen en mamma kan få

Det var så deilig, pappaen var kommet hjem i det jeg kom hjem fra barnehagehenting med to møkkete trolljenter i baksetene. Jeg gikk inn med varene fra butikken, mens de to trolla hang seg i hælene på pappaen ute. Jeg orket ikke starte på middagen, i stedet satte jeg med ned i sofaen og lot den tunge magen og den verkende ryggen få ti minutter hvile. 

Jeg var egentlig litt irritert, irritert på barn med en selektiv hørsel, all verdens med tid og et behov for å sutre i fra seg dagens plager så fort mammaen dukket opp. Det er dager der jeg har tid til slikt, men det er også dager der tålmodigheten min ikke orker å ha to barn som plutselig ikke får til å kle av seg selv. Så at de tok seg en timinutter utendørs var akkurat det jeg trengte.. 

Så trasket de inn i stuen med sølete sko, nok en grunn til å få denne mammaen til å tenke “hvorfor har man unger igjen?”, men akkurat denne gangen tenkte jeg ikke det, jeg tenkte i stedet: “det er derfor man har barn!”

For barn bærer ikke nag, de kan sutre og klage, de kan bli sinte over en mamma som kjefter, men like fort som vinden kan snu, kan de lysne opp igjen. Fire små hender rakte seg mot meg, med hver sin bukett gule hestehov. 

Også jeg som ikke trodde snøen en gang hadde sluppet fram en eneste knopp. 


– – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –