DIY gigantiske papirroser

Bursdagen til barna nærmer seg litt brennfort, og denne moren har brått for det travelt med alt som skal gjøres. Det er noe jeg liker, for jeg trives godt når jeg kan bruke tiden på kreativitet. 

Jeg har laget klar to gigantiske papirroser, som skal bli en del av enhjørningpynt på veggen. Men la meg si at disse blomstene er jo dekorative til det meste. 

Jeg delte et bilde av den ene på Snapchat (legg meg gjerne til med brukernavnet: stinetuss) Det har vært flere som har etterspurt hvordan de lekre rosene lages, så her kommer oppskriften.
 


DIY gigantisk papirrose 

Mønster:
Jeg har tegnet tre ulike størrelser på rosebladene. Om du synes det er vanskelig å tegne opp roseblader selv, kan du skrive ut mitt eksempel:

Annet nødvendig utstyr: 

  • To ark i størrelsen A2 går med til en rose
  • blyant
  • saks
  • limpistol 
  • når å krølle arkene med, det kan være en slikkepott eller så enkelt som en hårkam med litt papir rundt

Rosene lages enkelt slik
(PS: skrivefeil i filmen – du trenger to A2 ark, ikke to A3 ark) 

video:Papirroser

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Papirroser

Hennes første klær

Jeg er ganske sikker på at det ligger noe i ordene: Første barnet bader man, andre barnet dusjer man, og tredje barnet vaskes med en klut. 

Siden vi regelrett hoppet over første barnet, og gikk for to med en gang, så ble det også slik at de begge ble tatt som andremann med en gang. Jeg skal love deg at det ikke ble noen badestund hver kveld som en del av leggerutinen her da barna var små. Nei, det var mer som et samlebånd med unger, den ene ble duppet i vannet, levert videre til tørk og skift, mens den andre ble duppet i vannet, før hun også gikk videre til tørk og skift – og det skjedde ikke mer enn en gang i uken. Vi hadde lyst til å gjøre noe annet enn å stå på det alt for lille badet hele kvelden, hver kveld. 

Men som første barn, selv om de var to født samtidig, var det jo klart at innkjøp var en stor greie. Klesskapet begynte å ble full flere måneder før fødsel, og utstyret sto klart, enda barna nesten kom to måneder før terminen.. 

Tredjemann stakkar, vel.. 
.. Hun har nå fått sine første klær. En liten pyjamas og et par rosa UGG’s ble med mamma hjem i kofferten fra Australia.  

Men enda den lille frøkna kommer til å vokse opp i arvetøy og gamle leker etter sine to eldre søstre, enda hun kommer til å bli vasket med klut, og må henge på slep når søstrene skal rundt om kring, så kan jeg i alle fall love henne det viktigste av alt: Et løfte om å bli født i et hjem med trygghet, et løfte om å vokse opp i et hjem fylt til randen av kjærlighet. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Barna får ikke bake, for kaken må bli perfekt!

Jeg skal så klart lage bursdagskake til mine barn, men jeg må kanskje spørre meg selv: “gjør du det for barna dine eller deg selv?” 

Det er ikke rent sjeldent jeg beundrer min enestående nabokone, men det er spesielt en ting jeg beundrer henne for, og det er hennes evne til å ha et helt avslappet forhold til å la barna lage slim på kjøkkenet, mens hun selv har ryggen til. For der jeg hadde fått ett indre sammenbrudd, kan hun smile, og engasjere barna sine i å male på staffeli midt i stuen, la de bake kaker selv, og la ting være ting mens ungene får utfolde seg i sine største kreative former. 

For i andre enden har du meg, moren som veldig ofte engasjerer og motiverer til kreativitet, men som ofte må ta seg selv i nakken fordi hun skriker litt halvhysterisk til: “Vent, veeeent, jeg må rydde unna, legge på voksduk og dere må skifte til noe slitt gammelt tøy!” og “Aiaiaia, nå må du vente litt, så vi får dette helt riktig til!!” 

Jepp, jeg er redd for å måtte tørke maling av gulvet og få eggeskall i kaken – men enda verre – jeg får så fnatt når en ting ikke er perfekt, at jeg heller liker å lage ting helt selv. 

Shitt, hvilken dårlig mamma jeg er!

Om kun 4 dager fyller barna i hus 5 år. Det har begynt å krible i meg, for det betyr at denne mammaen kan bake kake igjen. Gud som jeg elsker å bake, enda så sjeldent det faktisk skjer. Men underveis i denne kakeprosessen må jeg gjemme meg bak fasadens slør. Jeg sier til meg selv at jeg er verdens kuleste mamma som overrasker barna med slike tidkrevende kaker – laget på deres ønsker. 
Ja og jo, de blir lykkelige som bare det, men sånn deg og meg i mellom, så tror jeg faktisk de hadde gledet seg mer over å pynte sin kake helt selv. 

Da bli det sånn da, at denne moren står for kakene igjen.. Eller? 


De siste års kreativitet i kakeform 

Min første tre etasjer og første bryllupskake – laget våren 2017

Dåpskake til min nydelige nevø, år 2016

Otilie og Olivia sine porsjon- bursdagskaker: 2016

Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017 

Også Otilie og Olivia sine bursdagskaker: 2017 

En sjokoladekake en helt allminnelig tirsdag, for å øve på kunsten av å legge et marsipanlokk: 2017

En annerledes bryllupskake til min kjære søster og svoger: 2017


Det fine med å innse at man ikke er en “perfekt” mamma, selv i jakten på det “perfekte”, er jo nettopp at man kan gjøre noe med det. Jeg har bestemt meg – mine barn skal også få lov til å bake en kake helt selv.

/ Følg meg da vel  –  Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Han vandrer i et minefelt, for kona er gravid.

Dette er meg – dette er min mann.
– Ikke egentlig, siden bildet er et illustrasjonsbilde – men det er sjeldent jeg finner et illustrasjonsbildet som passer så godt med virkeligheten. 

Photo of pregnant screaming woman holding loudspeaker standing near confused man isolated over grey wall.

29 uker tjukk har jeg blitt, sort sett veldig fornøyd med det, helt til kroppen kappitulerer og jeg bare har lyst til å sove fram til termin – ironisk nok da det er like plagsomt å sove som å være våken. Jeg har mer eller mindre inntatt søvnrutiner til pensjonister som sliter med å sove særlig lengre enn til 5-6 tiden om morgen, og som gjerne er oppe et par ganger om natten for å “late vannet” (tisse, for deg som ikke har hørt det uttrykket før) .

Helgen har egentlig vært helt fantastisk den, vi var i selskap torsdag, fredag og lørdag. Søndag, altså i går, holdt vi oss bare hjemme. Vi fikk brukt mange timer av dagen på å ta en skikkelig ryddeskau i store deler av huset. Alle var med! Da kvelden kom var det helt stopp for min del – slik det ofte kan bli når man bærer rundt på en voksende mage, som både feilbelaster kroppen og har med seg et overlast av hormoner. 

Jeg ble liggende å stirre ut i luften en time etter at barna var lagt, så bestemte jeg meg for å ta meg en lang dusj for å lindre smertene i den verkende ryggen. Jeg tente et duftlys, satte på rolig musikk og kledde av meg. I det jeg skrudde på vannet, sto vannspruten i retning tak og vegger.. Jeg oppdaget at min mann hadde mistet pakningen mellom dusjhodet og vannrøret, da han skulle spyle ren barnas sølete dresser tidligere på kvelden. Pakningen var søkk vekk, og antagelig spylt ned i vannrøret. 

Kliss naken og med min store mage klikker jeg på mannen – det er hans skyld ikke sant? Farende til badet kommer han, (så klart for å unngå halshugging av sin gravide kone), for å se om han kan løse problemet. Han graver ned i sluket på jakt etter den lille pakningen. Den er og blir sporløst borte.
Ut i regnet springer han, og kommer inn igjen med hamp som de bruker i jobbsammenheng for å vanntette rør der de er skudd sammen. Til dårlig nytte.
Jeg kjefter litt til, for nå er det så klart han som gjør at jeg aldri i hele mitt liv kan dusje igjen.. Han ber om unnskyldning, sånn helt oppriktig: “Unnskyld jenta mi, jeg viste ikke det var en pakning der”, men da får han høre noe sånt som “VISSTE IKKE!? DET ER ALLTID EN SÅNN GUMMIDINGS INNI DER!”.
Da vandrer han ut av badet, og sier: “Du trenger ikke bli så sint!”. Og jeg skriker etter han “JEG BLIR SINT, FORDI JEG VILLE DUSJE!” og så begynner jeg å grine, akkurat slik mine døtre på snart fem år kan gjøre om verden går bitte bitte litte granne i mot.. Så der sitter jeg, midt på baderomsgulvet, og hikster som et barn.
Jeg skjønner ikke selv hvorfor jeg gråter, for jeg er oppegående nok til å forstå at det er et særdeles lite problem. Allikevel er alt jeg tenker: ALT I DET HUSET HER GÅR I FRA HVERANDRE (da snakker jeg heldigvis om materalistiske ting, som ødeleggelser på grunn av kulde, mus, rotter, og alderdom). 
Et lite minutt senere kommer mannen inn igjen, knoter litt med dusjhodet, og setter vannet på.
“Sånn!” sier han med en fremdeles kjærlig og munter tone..

Image of pregnant angry woman standing near confused man isolated over grey wall. 

Der har du mannen min.. Verdens beste, som står i det når kona er gravid, hormonell og rett og slett en skikkelig drittunge.. 
Og selv om jeg ikke vil innrømmer det ovenfor min mann, så er jeg vel litt enig i at det til tider antagelig er like tøft å bo med en gravid som det er å være gravid.. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

5 åringer i hus om 6 dager…

Det kan slå meg som en knyttneve i magen når jeg kommer på at de små jentene mine fyller FEM år til fredag. FEM år! Jeg som så ofte sier “Da jeg gikk gravid i fjor”, når jeg skal snakke om tvillinggraviditeten, da skjønner dere kanskje at jeg er litt på bærtur. 

På en måte føles det som om jentene kom i fjor, på den andre siden klarer jeg ikke huske et liv uten barn. 

Barna der i mot synes ikke det skremmende at de blir enda ett år eldre. Dette har de gledet seg til lenge, for de drømmer egentlig bare om å fylle 6 år og begynne på skole. 

Aldri en bursdag uten ett tema! 

Jeg kjenner i år, med en ganske stor mage på slep, at jeg ikke kommer til å ta av når det kommer til dekorasjoner og pynt til bursdagsfesten. På den andre siden; kjenner jeg meg selv rett, så blir det vel til at jeg lager litt greier ut av det allikevel ! 
Her har jentene drømt om enhjørningbursdag siden lenge før jul, så da kommer jeg vel ikke utenom. 

Inspirasjon er hentet ( fra pinterest så klart) – men dog tror jeg nok at jeg kommer til å dempe ned temaet noen hakk fra hva som er å finne der inne! Haha. 

Jaja, jeg får kjøre meg en tur å handle inn litt moro, så skal vi se om det blir enhjørningfest til neste helg! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Frisørbesøk, Snapchatfarge og sparesveis

På frisørbesk: Gi meg Snapchatfarge og sparesveis takk! 

Klokken 11 i går var jeg godt plassert i frisørstolen, og fikk servert en rykende varm kaffe. Jeg kaller det spatid i en ellers så travel hverdag med to små og en liten på vei. 

En frisør starter jo alltid en time med å kjenne litt i håret, titte på hvor slitte tuppene er og så klart spørre om kunden har noen ønsker. Alt dette gjorde så klart min frisør, Marthe Beate på Klippotequet L i Tønsberg, og siden jeg farget håret mitt tilbake til sin naturlige brunfarge like før jul, var det kanskje naturlig å tenke at jeg ville være brunette litt til.. 

Jeg gjorde en rask hoderegning på hvordan jeg skulle legge fram svaret, men fant ut at sannheten alltid fungerer best. Så jeg svarte: 

– Vet du hva!? Jeg synes det brune håret er skikkelig lekkert, men jeg holder på å bli sprø av det. Det her høres jo helt tragikomisk ut, men det fungerer ikke å ha mørkt hår på Snapchat .! Jeg blir faktisk litt småsprø av det… 

Så sann har det blitt og sånn er jeg ! 

Spøkelse på Snapchat
Det har seg nemlig slik at når rammet rundt ansiktet (altså håret) er mørkt, så synes autofokusen på Snapchat at det trengs en god del lys til for at det skal være mulig å ta et bilde med alt dette mørke på skjermen.. 

La meg gi et eksempel. Setter jeg håret i strikk, får jeg bare fram den mørke bunnen av håret – Og vips ble jeg omgjort til et spøkelse. 
Har jeg derimot en lysere tone i håret rundt ansiktet skjønner Snapchat at det faktisk er et menneske midt i! 

Når det kom til klipp så måtte vi også le litt da jeg dro fram bildene på mobilen..
“Se på det håret her!! (Bildene viste meg, og så meg igjen) Tenk at jeg klipte av det håret her..” 

Kall meg gjerne ubesluttsom, men heldigvis har jeg verdens flinkeste frisør, som både kan trylle håret mitt fra mørkt til lyst, og få meg til å elske kort hår enda jeg savner det lange. For ja, det savnes til tider. Jeg har veldig mye hår, og etter første graviditet endret det seg fra å være pinnerett til å bli krusete. Da håret var en meter langt, var det så tungt at krusen i håret ble til bølger, med kortere hår derimot er det en helt annen sak. Så jeg elsker kort hår – de gangene jeg tar meg tid til å faktisk rette det ut fra sin naturlige form – en krusete trekant av en kost plassert på hodet. 

Det ble ikke tatt så alt for mye av lengden i går, men den for lange bobben jeg klipte i høst ble rettet litt opp, og så tynnet Marthe ut håret mitt en god del. Jeg har vært ganske bestemt på at alt håret tidligere skulle ha lik lengde, men nå har jeg innsett at det ikke er mulig om jeg ikke vil ha en tykk kost i bunnen av håret! 

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!! Og den følelsen har jeg alltid etter at jeg går i fra deg, Marthe Beate (Jeg vet du er innom å leser, så Tusen takk!)

Lekkert ble det ! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Tredje trimester

Til min kjære lille mageboer

Jeg begynner å forstå at du inni der, begynner å bli stor nå. Du kicksparker til ribbeina så jeg virkelig hopper til. Bak navelen min, der huden er tynnest, kan jeg, når du sparker, kjenne hele din lille fot som om det bare var en tynn tynn hinne i mellom deg og meg. Jeg skal innrømme at det er på kanten til ekkelt når du turner på ditt beste, men det er rart hvordan noe som er litt ekkelt på samme tid er så fantastisk vakkert. 

Jeg har ikke helt vendt meg til at du opptar så mye plass, jeg kan til tider helt glemme å spise, for magen er alltid så full. Når jeg spiser, så glemmer jeg at det ikke lengre er plass til all den maten jeg pleide å få inn. Så da ligger jeg etterpå i fosterstilling på sofaen, mens du lille ramp danser en helt urytmisk dans. 

Vi har lagt to tredjedeler av svangerskapet bak oss. Det har blitt mange tøffe uker til sammen, men også mange gode. Jeg klarer nesten ikke å vente med å få møt deg, for hvem er du egentlig, og hvordan ser du ut?  

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 29 (28 + 3), 70,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 35 cm lang, og veier mellom 1,2 og 1,4 kg. 

Liv i magen: Hele tiden, og jeg nyter hvert spark og hver hikkerunde hun får

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt – også så mange rare drømmer. Denne uken drømte jeg at min mann fant seg ei annen, og himmel og hav, jeg krevde at han måtte holde litt ekstra godt rundt meg morgen etter det. Klippen i mitt liv orker jeg ikke miste, men så er det vel også derfor man får slike dumme drømmer nå som en baby snart er i vente. 

Graviditetshumør: Jeg er på topp – jeg er på bånn! Jeg føler meg helt strålende om dagen, jeg har masse overskudd, og får gjort utrolig mye (i alle fall sammenlignet med de siste måndende). På samme tid kan jeg virkelig kollapse helt på sofaen – det er typisk om kveldene. Det er enten eller kan man vel si, men det er vel helt normalt det. 

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ultralydkontroll på sykehuset til fredagen! Nå er det 4 uker siden sist, så jeg kjenner jeg gleder meg til å se igjen veslejenta der inne. Undersøkelsen er en vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Redebygging – det hjelper jo ikke om bestikkskuffen er ren!

Denne typiske redebyggingen – hva da sa du!? 

Med beina høyt hevet tillot jeg meg å lese noen deilige artikler om foreldreskap i påsken. Det er 12 uker igjen til vi venter mini, og selv om vi har to barn fra før av, så har jeg glemt alt om det å ha baby i hus

Så der satt jeg med solen som poppet fram fregene på nesen min, og lese om den klassiske “redebyggingen”. Den er visst så vanlig, at det speskuleres i om det faktisk stammer fra urtiden – på lik linje som for dyrene som bygger rede instinktivt når avkom nærmer seg. Det sier seg jo selv at man må bygge et lite rede før en baby kommer til verden, for det er jo greit at ungen har en plass å sove og et bilsete å sitte i slik at hverdagen faktisk kan fungere. 

Men det er ikke det disse ekspertene snakker om når “redebygging” blir nevt, for det er heller ting som dette: 

  • Det er veldig typisk at den gravide plutselig står på hodet og vasker inni skap og skuffer. Begynner å sortere år med rot på et loft, eller vasker og bretter klær til det ikke finnes en skitten truse et sted (ok, det siste det var kanskje mine ord) 
     
  • Det er heller ikke uvanlig at det “gravide” paret begynner å pusse opp store deler av huset. De river ned kjøkken, og maler om.. Som om de får en ekstra drivkraft til å gjøre hus og hjem helt perfekt før den lille kommer til verden.  

Tankene mine forsvant inn igjennom yttergangsdøren, og jeg så meg selv gjennomgå rom for rom. Tre dører har ødelagte dørhåndtak, det kunne jeg fikset. Det er ett rom i huset som er ryddig, nei forresten, det ble rotete i dag tidlig – kanskje jeg skal rydde litt etterpå? Vel, tja! KLÆRNE – åh, nei, de orker jeg ikke tenke på akkurat nå…

… Eller vent .. Kanskje det er nettopp redebygging jeg driver med på badet for øyeblikket??? Akkurat som fuglene som samler inn kvister, søle og blader for at det skal bli mykt, lunt og trygt å ligge der. Ja, akkurat slik som kaninene, som napper av seg pelsen, sin egen klesdrakt, og legger de i store hauger i redet før babyene blir født. Jepp, der har vi den. Det hjelper da ikke babyen om bestikkskuffen er ren, jeg bygger da rede jeg.. 

Det er åpenbart noe som ikke stemmer hos meg, for her sier bare underbevisstheten – vet du hvooor langt det er å bøye seg heeelt ned til gulvet med den magen i veien eller? Jeg råder deg bare til en ting, ikke test det ut en gang. Bare la alt ligge – det stikker jo ikke akkurat av heller! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Jeg er offisielt mammaen med helt elendig smak

Hva skjedde med at de ungene fikk så mange rare meninger plutselig, og hvem i alle dager arvet de smaken sin fra?? 

Er det ett sted jeg virkelig kan drømme meg bort, bli gående i timesvis og la tusenlappene fly, så er det vel på en stoffbutikk. 

På onsdag hadde jentene fri fra barnehagen, men siden mannen hadde sin siste arbeidsdag før påske, bestemte jeg meg for å gjøre en skikkelig jentedag ut av onsdagen. Vi reiste til Drammensbadet og badet oss skrukkete, på veien hjem kjørte vi innom Stoff og Stil, for jeg hadde lovet jentene at de kunne få være med å plukke ut noen stoffer helt selv (med noen modifikasjoner – så klart). 

Som ivirig stoffentusiast følger jeg så klart Stoff og Stil på Instagram, og jeg så  for meg at vi kom til å komme hjem med noen lekre stoffer i noen helt fantastiske farger  – noe alla:  

Det endte slik: Jeg fortalte mine barn at halvparten av stoffene der inne ikke var mulig å sy barneklær av (det var så klart en løgn), mens jeg på den andre halvparten fortalte at vi måtte se litt til, i tilfelle vi fant noe enda finere (det var fordi jeg håpet de kom til å glemme stoffene de plukket fram).

Ja, det tok ikke mer enn to minutter der inne før jeg fant ut at det å ta med barna på stoffhandel var en dårlig ide. De har vært med så mange ganger at damene som jobber der kjenner de fra de lå i dypvogna, men nå har de rett og slett blitt for store, med for mange meninger om at prinsesser, glitter og heftige motiver og fargekombinasjoner er lekkert. 

Jeg dro fram det ene stoffet etter det andre, og sa så entusiastisk jeg bare klarte: “ooi, woow, sjekk på dette fine stoffe da jenter!”, men det var ikke et av de stoffene jeg dro fram fra de mange hyllene som jentene gadd å kikke to ganger på. Hver gang fikk jeg til svar: “Njaa!”, før de sprang videre og fant et stoff de mente var fortryllende vakkert, men som jeg foralte at det kun gikk an å sy gardiner av, dessverre. 

Jeg klarte å styre mine barn unna prinsessemotiv og elleville mønster, men jeg måtte jo bare gi tapt på tanken om å få med meg nydelige stoffer i duse, nedtonede farger hjem – Det er rett og slett ikke det barn liker, og jeg får vel bare finne meg i det (en gang i blant i alle fall). Så enda hvor lenkre jeg synes jentene er i både grønt og gult, så ble stoffkombinasjonen av stoffer vi fikk med oss hjem slik: 
 

Det var kun ett stoff der jeg overkjørte og sa at “Dette skal jeg ha med hjem!” enda jentene syntes det var et superkjedelig stoff.
– Kan dere gjette hvilket stoff i bunken det var jeg som bestemte over? Hah


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Leggerutiner – var det så lett ?!!!

Helt plutselig slang hun ut et forslag fra løse luften. Forslaget var nok ikke egentlig tatt ut av løse luften selv om det virket slik for meg. Hun hadde jo hørt hvordan venninna hennes hadde det hjemme – og akkurat slik hadde hun lyst til å ha det også. 

Derfor spurte hun: 

    “mamma, kan ikke vi få et stjerneskjema, sånn at når vi er flinke til å legge oss uten å tulle, så får vi en stjerne!?” 

Selv var jeg i helt andre tanker, hørte egentlig ikke godt etter, men svarte et mumlende: 

   “Mhm” 

Hun forstatte: 

   “Også når vi har fått tre stjerner så får vi en preime” 

Jeg koblet meg ut av min verden, og inn i hennes

   “Hva sa du nå egentlig?”, spurte jeg, for plutselig innså jeg at jentungen sto og ga meg hele løsningen på hvordan vi kunne få stopp på de endeløse diskusjonene om hvorfor man må sove om kvelden. Dette kunne være løsningen på utallige forsøk på å være en god forelder som starter med å vise forståelse for at barna synes det kan være kjedelig å legge seg, for så å pedagogisk korrekt fortelle hvorfor de bare er nødt – til å slå over til sinnaforeldre som helt upedagogisk overdøver barnas utallige forsøk på å unngå legging ved å skrike ut: DET ER NATTA OG NÅR DET ER LEGGETID SÅ ER DET LEGGETID – DET ER INGENTING Å DISKUTERE! 

Jeg kjente jeg ble mer giret enn jenta selv, og jeg rablet ned et stjerneskjema på kjøleskapet – det verket kostet en krone, eller ble fint og fancy. Men det er det beste skjemaet jeg har laget. 

5 natten har passert!

Og det er fem netter med barn som har pusset tenner uten diskusjoner og fem netter der barna har lagt seg uten å spørre etter vann, uten på måtte på do en gang til, uten å rope etter hjelp til å rise dyna tilbake i dyetrekket eller fortelle: “Mamma, jeg må bare si noe” før man ser de leter i hver krok av hjernen etter et spørsmål å stille. 
 

Det har vært fem behagelige kvelder det, og med premie etter tredje natten, ble premien den dagen frokost på sengen. 

Jeg føler meg slått av ungene, at det skulle være sååå enkelt! 

De elsker den nye rutinen, men de aner ikke at foreldrene digger den enda mer 😏


Ha en nydelig siste dag av påsken for i år ! 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –