Danmarksferie to dager etter termin

Jeg klyper meg selv litt i armen her jeg sitter i bilen med tre unger baki, mannen ved min side og bagasjerom og skiboksen fullpakket. I går startet vi første etappe til ferieuken vår i Danmark. 

Det har vært mange som har ledd høyt og eller ristet på hodet når vi har fortalt at vi skulle en uke til Danmark to dager etter termindatoen. Med det har faktisk vært planen i veldig lang tid, faktisk så lenge som før graviditeten. Turen ble bestilt før det var en liten spire i magen, og mange ganger har vi vurdert om vi måtte avbestille. Men nå sitter vi her, sjeleglade for at vi ikke trakk oss, og super klare for ferie. 

Det skal nevnes at vi ikke har hatt som mål om å få til turen med terminen så tett opptil, så for de to jentene på fem år har vi holdt det delvis hemmelig for ikke å bygge opp noen forventning vi ikke kunne gjennomføre. 

Vi har bare holdt kortene åpne, og tenkt at om nurket i magen kom før tiden, og alt var som det skulle, så ville vi bli med. Vi er en gjeng på fem barnefamilier, 10 barn og 10 voksne. 


Nummer tre, må bare bli med

Det er en klar forskjell på hvordan jeg takler livet som nybakt mamma denne gangen sammenlignet med sist – naturlig nok. Sist fikk jeg prematurfødte barn, noe som krevde mye ekstra oppfølging, vektkontroller, og annet som følger med det å få barn født nesten to måneder for tidlig. Så var det jo det at de var to! og jeg førsegangsmamma. Den gangen her har alt etter fødsel gått helt etter læreboka, og det har rett og slett vært helt fantastisk. 

Vi var på en vektkontroll på helsestasjon før reise i går, og fikk bare beskjed om å nyte ferien, for så lenge denne mammaen med puppene er med, har babyen det som plommen i egget. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Termindagen

Reklame | BarnasBilder

Kun 4 prosent føder sine barn på termindagen. Det er i alle fall det jeg har hørt. Allikevel er det akkurat den ene bestemte datoen vi alle sammen teller ned til. 
Dagen der magen skal byttes ut med en baby. 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

I dag er vår dag her. 27.juni var vår termindato. En dato som i så lang tid har virket milevis unna. Så kom den, og jeg har allerede fått kjenne min datter i 8 helt enestående og fantastiske dager. Kjærligheten er enorm, det er som om jeg alltid har ventet på at hun skulle komme inn i livene våre. Hun er som den siste brikken i et puslespill. 

Svangerskapet har vært fryktelig tøft, derfor vet jeg at dette var min siste graviditet. Det å gå i mellom to risikosvangerskap med to vidt forskjellige bekymringer, det holder for en mamma og en pappa.

Det har vært mentalt tøft fordi vi igjennom begge svangerskapene var bekymret for alt for kunne gå galt, men enda viktigere, det å gå igjennom to svangerskap med så mye ekstra, det gjør at vi har fått helt enormt stor respekt til skapelsen av livet. 
Det er helt utrolig hva kroppene våre er i stand til. Det å lage et barn, eller som i mitt første svangerskap; to barn samtidig, blir for meg bare mer og mer sinnsykt for hver dag jeg lever. 

I dette svangerskapet så opplevde jeg kraftige blødninger, feilplassering av morkake, og en unormal morkake – med andre ord var det ganske mange bekymringer knyttet til livet der inne, ettersom alle problemene lå i portalen fra mor til barn – den helt livsnødvendige tilkoblingen som forsynet barnet med næring og oksygen. 

Reisen igjennom svangerskapet har vært vanvittig på alle måter. Jeg har stått i krampegråt, mens blodet har fosset, jeg var inne på sykehuset for å få medisinsk hjelp til en spontanabort, men vi fikk oppleve at det lille hjertet fremdeles banket sterkt da vi trodde at livet der inne var over. Jeg har lidd meg igjennom uker med smerte, min mann har snudd verden på hode for å klare å ta over min rolle i tillegg til sin egen i de ukene jeg bare lå på sofaen. 

Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Men min kropp har brukt alle sine resurser på en ting – nemlig livet til min tredje datter. Så fantastisk er kroppen at alle de problemer som måtte rettes opp i, det gikk på bekostning av meg, mens barnet der inne lå trygt beskyttet og helt uten påvirkning fra alt som skjedde like rundt ørene hennes. 

Siden dette ble min siste graviditet, så er jeg utrolig glad for at jeg har foreviget magen med mange unike bilder. 
 


En stor takk til Kamilla Weiglin, fotografen bak BarnasBilder.no for fantastiske bilder av den store kulen som virkelig ga meg mange uker med bekymringer, men også selve livet til mirakelet jeg nå sitter med i armene. 

BarnasBilder feirer ny logo og hjemmeside denne måneden med å dele ut gavekort og rabatter på fotografering, så det kan være fint å følge med på Facebook/BarnasBilder om du i nær framtid har planer om å forevige smårollinger, gravidmagen eller hele familien. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

 

Fra gravid til ammende

En uke gammel har hun allerede rukket å bli. Det er akkurat like absurd, som at hun for åtte dager siden lå i magen min. Nå som hun endelig er her, virker livet uten henne helt utenkelig.

Dagene bruker vi til å bli kjent med hverandre, og komme inn i alt nytt. For selv om dette er tredje jenta vår, så er det lenge siden sist, og helt annerledes å starte med et fullbårent barn. Jeg Googler alt i fra amming til tissebleier, men jeg nyter hvert sekund av det. 

Fra gravidkjole til ammekjole 

Vi har kommet godt i gang med ammingen, noe jeg er veldig glad for, og kjolene jeg sydde under graviditeten har virkelig blitt store favoritter også nå etter at lille har kommet ut. 
Denne Marion-kjolen, laget jeg slik at den skulle passe over en stor kulemage, men også etterpå under amming. Nå er kula (i alle fall store deler av den) borte, og det er moro at kjolen er så fantastisk god og praktisk å ha på seg nå som det ammes både tidlig og sent. 

Marion-kjolen har jeg delt mønster og sytutorial på her, og det er en sann glede at så mange har bestilt mønster for å sy sine egne versjoner. 

Jeg er også snart ut med et nytt mønster på gravid/amme/hverdagskjole, som jeg omtrent kom i mål med før fødselen og baby plutselig tok oppmerksomheten min.

Kjærligheten er endeløs <3 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Hennes navn er

Tenk å bære en spire i seg 
En liten spire som vokser og blir til liv

Tenk å få kjenne det første livstegn
En liten fot som sparker
En hånd som famler i mørket 

En gang skal foten trå i vanlig jord, 
Den 19. juni havnet den vesle hånden din i min 

 

Den 19. juni 2018, 8 dager før den egenetlige termin, kom vårt tredje lille mirakel til vår verden. Endelig kunne vi føle huden hennes mot vår, endelig kunne vi se hvordan hun så ut, endelig kunne vi trekke inn luktet av vårt nyfødte barn. 

Født like lang som mammaen sin med sine 49 centimeter, og over 3,3 kilogram stor – var hun i mine øyne det mest perfekte lille mirakel jord

Hennes navn er Vilde  

 – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –   

Du er hos meg, omsider i armene mine

Verden har stoppet opp, støvkornene i luften har stilnet, lyd og lukt – borte vekk. Alt er der, slik det var før, men jeg ser det ikke, hører det ikke, lukter det ikke – for midt i den verden jeg befinner meg i, der er du – og alt annet har mistet sin betydning. 

Du er hos meg, omsider i armene mine

Takk for alle gratulasjoner, tanker og ord <3 

Mine ord skal bli flere, jeg er bare nødt til å finne igjen stemmen min, da et lite mirakel har gjort meg stum. 


 – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –   


 

In my own dress

Siste krampetak bak symaskina før fødsel? Hvem vet, men det er en veldig behagelig aktivitet om dagen som får meg på litt andre tanker enn baby og fødsel som forhåpentligvis er like rundt hjørnet. 

Det er i alle fall veldig godt med alt som er gjort. I går tok jeg steg for steg bilder mens jeg sydde for å få laget en ny syoppskrift. Det er den samme genser-kjolen jeg sydde for en liten tid tilbake. Denne er lik, med noen ekstra detaljer og trekvart arm i stedet for kort arm. 

Jeg har brukt den grå helt vanvittig mye allerede, for den er helt amazing å ha på. Tanken bak kjolen er jo nettopp at den skal være behagelig under graviditet og etterpå, samtidig som den er godt egnet til amming. 

Jeg føler meg altså så vanvittig sprekkeklar nå, så enda så mye jeg elsker å ha helg og barna hjemme, så kjenner jeg at i dag skal det bli utrolig godt at mamma skal ha de med på skjørøverfestival, så jeg kan ta det helt piano her hjemme og få ferdig det nye sytutorial-innlegget 😀 

Ha en fantastisk helg! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Den største gleden er å gjøre andre glad

Jeg går konstant med en følelse av å ikke strekke skikkelig til noen sted. Det er vel strengt tatt ikke bare en følelse heller, men et faktum.

Det er 12 dager igjen til termin, jeg gjør som best jeg kan, både med barna, i jobb og på hjemmebane, men jeg fungerer liksom ikke helt. Ungene blir jeg lettere irritert på, spesielt om de spør om jeg kan hjelpe de med noe, og det innebærer at jeg må flytte på den tunge og vonde kroppen min. Redebyggingen har for fullt kommet over meg, så jeg driver og rydder i julepynt og innerst i flere års urørte skap. Men jeg finnes ikke det minste effektiv, så mens jeg prøver å rydde, sortere og gjøre alt klart, ser det heller ut som at ting flyter mer og mer rundt meg for hver eneste dag. 

Ambisjonene er ufattelig mange når jeg våkner om morgen, men allerede etter frokost begynner tankene å falle! Jeg forstår at dette er helt normalt. Det krever sin kraft å lage et helt barn. 

Så jeg sier til meg selv at jeg gjør det bra. Det lille jeg får gjort er mye mer enn ingenting, og så belønner jeg meg selv med å prioritere de små tingene i livet som virkelig er verdt strevet. 

I går var jeg så heldig å få glede en nydelig venninne i hennes babyshower, med nybakte cupkakes og litt hjemmesydd til den lille ♥


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Sy mammakjolen – Marion

ENDELIG! Shitt det skulle ta tid å få ferdig dette syinnlegget. Jeg må rett og slett si at graviditeten og heten har tatt knekken på meg. Jeg har rett og slett måtte kutte ned på en hel masse fordi kroppen min ikke har taklet å gå i høygir slik den normaltsett pleier å gjøre.

Nå har jeg omsider kommet i mål, og det er helt nydelig!

Denne kjolen har jeg virkelig gledet med til å dele med dere – Kjolen med mange bruksområder – Denne kjolen har jeg sydd slik at den passer til den gravide, men også til tiden etterpå for alle som har planer om å få til amming.

Sys som vanlig sommerkjole
Denne kjolen også sys som en vanlig sommerkjole uten “ammeluker” til brystene. Den eneste forskjellen er at du klipper et helt bryststykke forran og ikke deler det opp i to deler + at man dropper midtstykke som ligger bak åpningen midt på brystet.

STOFFTIPS: 
Jeg har testet å sy denne kjolen i to helt ulike stoffer som bildene i dette innlegget viser.

Jersey/ribb:
Det petrolfargede stoffet er et tynt jersey stoff med god stretch. Dette stoffet er helt fantastisk å ha på fordi stoffet er så utrolig mykt, og det er veldig godt stretch i stoffet. Det eneste “negative”  med å sy i stoffer med mye stretch er at slike stoff er vanskeligere å sy i, spesielt uten overlock. Ønsker man allikvel å sy i stretch-stoff med vanlig symaskin så er det viktig å passe på at du syr med elastiske sømmer. Mange maskiner har egne elastiske sømmer, eller man kan sy med en tvillingnål da dette automatisk gir en elastisk søm (se hva tvillingnål er her). Alternativt til jersy er ribb/jersey som ofte er litt tykkere/fastere, og derfor litt enklere å sy i.

Chiffon/Crepe/Viskose:
Det andre stoffet jeg har testet å sy denne kjolen i, er et fast (altså ikke stretch) stoff av typen Crepe Chiffon. Dette er et tynt og veldig deilig sommerstoff som folder seg pent og rynker ikke. Et annet lignende stoff er Crepe Georgette som de selger på Stoff & Stil og som jeg har brukt da jeg sydde  – løstsittende kjole

Vliselin / Vlies med en strykeside:
Vlies et et stabilt innlegg som du får kjøpt på metervare i ulike tykkelser, og med lim enten på den ene siden eller begge sider. I mønsteret har jeg laget et stykke som heter vliselinstykket. Grunnen til dette er fordi jeg har strøket på et lag vlies i utringningen i halsen, dette gjør at jeg stiver av stoffet litt akkurat her. Du må ikke kjøpe/stryke på dette, men jeg synes det gjør det lille ekstra. (Se video)

Andre nødvendigheter: 
– strikk til livet

MØNSTER: 

Mønster til kjolen koster 69 ,-
Når du har kjøpt mønsteret, sender jeg det til deg på mail så fort jeg har mulighet.

OBS:
– Mønsteret skrives ut på a4 ark, og tapes sammen uten overlapping av arkene, det blir en liten glippe fra strekene i mellom arkene fordi skrivemaskiner ikke klarer å skrive helt ut til kanten av arket.
– Mønsteret er inkludert sømrom

Jeg har tegnet mønster i fire ulike størrelser S – M – L – XL. Jeg deler en størrelsesguide på de ulike størrelsene under, slik at dere får en pekepinn på hvilke størrelsesguide jeg har tatt utgangspunkt i ettersom det ofte er store variasjoner i hva en størrelse er i ulike kjeder.


DA ER DET BARE Å SETTE I GANG Å SY! 

– Se alle syoppskriftene mine HER


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Søskenreaksjon på ny baby


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Det hender jeg forteller deg at du er trøtt og sliten, da kan du finne på å svare med en oppildnet stemme, “ne-ei, det er jeg ikke”. Når jeg da sier, “vet du, noen ganger vet jeg bedre enn deg selv når du er sliten”, da kan du svare: “Hvorfor det?” og mens jeg kysser pannen din svarer jeg tilbake “fordi – jeg er mammaen din”. 

Som mamma er jeg eksperten på å lese, tyde og tolke mine barn, men det betyr ikke alltid at det er like enkelt

Jeg forventet det ikke, og derfor famlet jeg i blinde 

Den livlige, omsorgsfulle og energiske deg forsvant bak en maske av nedstemthet i det jeg ba deg ta på deg skoene for at vi skulle dra i barnehagen. Den ene dagen fortalte du at du hadde så fryktelig vondt i magen, den neste dagen var det hodet. 

I barnehagen holdt du fast i meg, og med så lav stemme at jeg måtte legge øret mot munnen din for å høre, sa du: “Jeg vil være med deg hjem, jeg vil være sammen med deg”

Du skal vite at det rev meg i hjertet å gå i fra deg i disse dagene, men du skal også vite at jeg hadde en svært tett dialog med de ansatte i barnehagen. Hverken jeg eller de hadde latt deg bli om det ikke var fordi du glemte magen eller hodet etter at jeg hadde vært i fra deg en liten tid. 

Et par ganger på de to ukene gikk jeg i fra deg med tårer i øynene. Hverken jeg eller de ansatte klarte å få fatt på hva som plaget deg, jeg så ikke igjennom deg, og fant ikke det du skjulte for meg. Det eneste jeg så var at du ble litt mer nedstemt for hver dag jeg skulle dra i fra deg.

Her hjemme var du deg selv hundre prosent lik, full av glede, energi og entusiasme.  

Det var babyen, ikke barnehagen som var problemet 

Det er ikke lett å få barn til å legge ord på følelser uten at vi voksne legger ordene i munnen på dere. Vi snakket sammen hver dag og jeg lette etter kjernen til problemet. Var det varmen som slo deg ut, eller opplevde du noe i barnehagen som ikke var hyggelig? Det var ingenting som skulle tyde på at du mistrivdes i barnehagen, med unntak av den ene gangen hun dyttet deg, og den andre gangen da han slo – men vi fant fort ut at det også hadde gått veldig fint, for dere hadde fått snakket med en voksen og ordnet opp i det, dessuten var det jo lenge siden nå. 

Så plutselig, midt inne i vår ene dypere samtale sa du til meg: “mamma, jeg tror huset vårt er litt for lite”. 

Like plutselig som den uventede setningen kom, var det som om noen stakk meg i magen. Jeg er mammaen din, og antagelig bare derfor kunne jeg oppfatte at den litt merkelige setningen hadde en helt annen betydning. Du var blitt usikker på om det var plass til en baby i vår allerede så perfekte familie. 

Like før babyen kommer 
Det er ikke rart denne reaksjonen skulle komme nå. Magen min er stor, den gjør meg sliten, noen ganger gjør den vondt, men mest av alt tiltrekker den seg ufattelig mye oppmerksomhet. Alle som ser meg forstår at det er like før. Du gleder deg sammen med oss, men så klart forstår jeg at det også er skummelt, for selv om du vet hva en baby er, så vet du ingenting om hvordan det blir når babyen kommer og du må dele meg med en til – det skjønner jeg kan være skremmende å tenke på. 

Til slutt fikk du, min lille filosof, satt ord på det du bar på

– Alle de voksene, og alle barna spør meg hele tiden om babyen, og da hender det jeg blir lei meg inni meg. 


Våre to jenter er fylt fem år, jeg trodde de bare ville forstå, jeg trodde de bare kom til å glede seg. Så plutselig møter vi på en reaksjon. Det er så lett å overse kilden til problemet, derfor skriver jeg disse linjer i dag. For jeg har forstått hvor ufattelig viktig det er å snakke sammen, for å finne svar. Det var ikke et tegn på at reaksjonen til datteren vår handlet om lillesøster som snart kommer, men da jeg fant det lille hullet til innsiden, viste det seg at det var utrolig mye det lille hodet har båret på uten å klare å sette ord på sine tanker. 

I dag er hun tilbake til seg selv, for vi fant problemet og kunne hjelpe henne med å løse alle tankene hun har båret på. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Ett års bryllupsdag


fotograf: Elisabeth Fighenschou Jølstad

Takk for at jeg får være jenta di’! 

Igjennom et helt liv, finnes det alle former for dager, de aller fleste er helt gode dager, uten det lille ekstra den ene eller andre veien. Noen veldig få dager husker vi som helt grusomme, men i den andre enden så finnes det også noen få dager som er helt ekstraordinære – dagene vi kan kvalifisere som de beste dagene i livet. 

I mitt liv 27 år lange liv har jeg to slike dager, to dager som er så unike, så fantastiske og enestående at selv dager som har vært helt utrolig gode ikke er i nærheten av å havne på denne ekstraordinære hyllen over de beste dagene i mitt liv. Av de 27 årene jeg har levd er det bare 7 av de årene jeg har levd sammen med deg, min kjæreste, min mann, mine barns far. 

Begge disse to ekstraordinære beste dagene i mitt liv, har jeg delt med deg. 

Den første dagen var 13.april 2013, da vi for første gang fikk møte våre to helt fantastiske døtre, Otilie og Olivia  

Den andre dagen var 10. juni 2017, dagen vi giftet oss 


fotograf: Elisabeth Fighenschou Jølstad

Gratulerer med ett års bryllupsdag til oss! 

I dag veier jeg 14 kg mer enn dagen for ett år siden, undertøyet er av praktiske årsaker, og håret er bustete. Jeg har dessverre ikke mulighet til å dresse meg opp og svinge meg rundt i den fantastiske brudekjolen bare for deg akkurat i dag, men jeg er høygravid med din tredje datter, og det får meg til å gråte. Gråte av glede, for livet med deg er et fantastisk liv. Selv om de ekstraordinære beste dagene i mitt liv, bare består av to dager så langt, så er det summen av alle de 2560 dagene som du og jeg har vært kjærester, som definerer 7 helt fantastiske år. 


fotograf: Elisabeth Fighenschou Jølstad

Jeg elsker deg <3