Hus og tåreflom

Jeg hadde nettopp levert barna, de to på fem år i barnehagen. Med flere konvolutter ved siden av meg med innbydelser til barnedåp kjørte jeg videre innover i byggefeltet i stedet for ut på hovedveien mot hjem. Jeg la kovolutten i postkassen til et sett oldeforeldre og kjørte ut av gaten som endte i et T-kryss. 

“Skal jeg kjøre til høyre og ut av byggefeltet, eller skal jeg ta til venstre, videre innover. Kommer jeg til å klare det? Nei, det er kanskje dumt. Men jeg vet det er viktig. Jeg vet jeg må det. En gang må jeg kjøre videre innover. Er jeg klar? Er en gang akkurat nå..?”

Jeg dreide rattet og så hvordan bilen sakte begynte å trille innover i byggefeltet. Øynene flakket fra hus til hus, hendene kjørte på autopilot – tikk takk, tikk takk, jeg blinket inn en gate som bare så vidt svingte av til høyre. Ned den lille bakken med de velkjente rekkehusene. Følelsen av kvalme vellet opp i meg, så en klump i halsen, så kom tårene. Først så lite at jeg klarte å blunke de tilbake, men for hver lille meter jeg la bak meg ble det vanskelige og vanskeligere å holde igjen. 

Tårene sildret, hendene førte bilen igjennom den smale og svingete veien, blikket flakket fra hus til hus, hage til hage. 

Helt i enden av gaten stanset jeg og nå flommet følelsene over. Den fremmede bilen var alt som var annerledes. For der rett foran meg var hjemme. Hjemme som ikke lengre er hjemme. 

Mens jeg sto med bilen parkert midt i rundkjøringen var det som om jeg kunne høre lydene av oss, som om jeg kunne se pappa tusle over plenen, alltid barbeint.

Det er som om hus har sjel, og det viste meg bilde etter bilde mens tårene flommet. Det lille hakket i tapeten, den brune gummien langs dørkarmen, de små gresstustene som alltid vokste opp av belegningssteinen. Hver lille detalj av hele huset passerte igjennom hodet mitt i løpet av sekunder. Lukten, ikke minst lukten. 

Så emosjonelt, rørende, trist, men vakkert. 

I to år har jeg ikke våget å møte huset med øynene, men jeg visste at det var på tide. En ny familie flyttet inn, og det har nylig blitt født en liten datter. 

“Hva hvis vi havnet i samme barselgruppe, hvor gammel var hun igjen? Er det sant, hun heter Vilde hun også.  Hva hvis vi ble bedt hjem, nei hjem til dem i mitt hjem?! Jeg ville antagelig knekke, ikke fordi jeg ikke ønsker de der, men bare fordi noe så nært og kjært plutselig har blitt så fjernt.”

Jeg synes det er rart at et hus får en så stor verdi, samtidig har jeg ikke vanskeligheter med å forstå det. Huset er som en gigantisk harddisk der alle minnene fra før jeg kunne gå, til dagen jeg flyttet ut, og enda lengre enn det er å finne. Minnene lever i veggene, og så fremt veggene står fortsetter minnene og leve. 

Dagen var kommet. Jeg var nødt til å møte huset med øynene, for innerst inne vet jeg at jeg aldri ga slipp. Jeg syntes det var så vanskelig med salget at jeg forsvant fra situasjonen. Jeg burde vært der og hjulpet til med flyttingen, men jeg klarte det ikke. Det var lettere å unngå det som var vanskelig.. 

I disse dager sitter vi å tegner vårt nye hus, og er det et ønske jeg ønsker høyere enn noe så er det at våre barn skal kunne føle like mye kjærlighet lagret i veggene til det hjemmet vi skaper til dem. 

/ Home is where the heart is – Elvis Presley 

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Pulsen sank da to ble til tre

Jeg trodde hverdagen skulle bli mer stressende, ikke roligere da livet gikk fra å ha to barn til å ha tre.

Det er som at vi i de siste to månedene virkelig har gått i fra å være en gjeng til å bli en flokk. Jeg vil definere forskjellen som at en gjeng svimer rundt i sitt eget ego, mens en flokk er nødt til å samarbeide for å få samspillet til å fungere. Det er som om alle har blitt flinkere til å hjelpe hverandre, eller kanskje det er jeg som hjelper alle litt mindre og derfor trer resten av guppa i kraft?!?

 De klassiske situasjonene  der de to på fem går rett forbi pappaen sin, roper etter meg, for så å gå igjennom hele huset og gjerne opp trappen for å finne meg, for så å spørre: “mamma, kan du hjelpe meg med å lukke denne knappen?”. Du vet de situasjonene der? De er så godt som borte. De har i løpet av de siste to månedene funnet ut at pappa både eksisterer og er like god på å kneppe knapper, tappe et glass vann, og finne fram sokker, for plutselig kan ikke mamma gjøre alt.

De store storesøstrene har også  vokst ti centimenter og tusner av hjerneceller på å bli storesøstre. Så ansvarsfulle og  hjelpsomme de er ovenfor vesla får meg virkelig til å tenke på oss som en ulveflokk, der hele flokken er med på å oppdra valpen. Og det må jeg si er et stort skritt fram fra den saueflokken vi har vært, der den ene er mer svimete enn den andre.

Så når jeg i tillegg blir “tvunget” til å sette meg ned en halvtime 7-8 ganger i døgnet for pupping, pluss all den tiden jeg blir sittende ekstra bare fordi et sett nye øyne trollbilder meg så helt og fullstendig, så sier det skal kanskje selv at pulsen min sank betraktelig da livet gikk i fra å ha to barn til å få tre.

Et enda rikere liv, og enda flere smil til hverdagen. Jeg er så takknemlig


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Gir bort et gavekort på 2000,- hos Nelly

Reklame | Nettbonus

Jeg har to deilige gleder å dele med deg, og jeg skal prøve å være så kort og konsis som det er mulig:

  1. Du kan få tilbake penger hver gang du netthandler, ved å registrere deg på Nettbonus.no, det er så klart helt gratis
  2. Du kan vinne et gavekort på 2000,- hos Nelly som jeg skal gi bort i slutten av uken

Jeg skal forklare litt bedre. Nettbonus.no er en side som har inngått avtale med nesten 200 kjente nettbutikker. Hver gang du handler i en av disse butikkene igjennom Nettbonus.no får du bonus på kjøpet, altså penger tilbake. Et eksempel: Handler du på Nelly får du 7% av salget tilbake.

Det er utrolig mange nettbutikker som er med i denne ordningen, så derfor er det en veldig stor sannsynlighet for at du får penger igjen på salg du allikevel kommer til å kjøpe. Siden det heller ikke koster en krone å registere seg eller bruke Nettbonus.no så er det verste som kan skje at du glemmer å gå innom Nettbonus.no før du handler slik at du ikke får bonusen din.

Her er mine favorittbutikker som Nettbonus.no har avtale med, så da skjønner du sikkert at det etterhvert blir mye penger å få tilbake – for sannheten er jo at omtrent alt jeg kjøper finner jeg i en av disse nettbutikkene.

Slik fungerer det:

  1. registrer bruker HER (det tar to sekunder)
  2. klikk på den nettbutikken du har tenkt til å handle i, og shop på vanlig måte.
  3. Når du har gjennomført et kjøp får du mail fra Nettbonus.no om at handelen er registrert.
  4. Oversikten over bonusen din finner du i Nettbonus.no, og når beløpet når 200,- kan du overføre pengene tilbake til bankkontoen din.

VINN GAVEKORT HOS NELLY PÅ KRONER 2000,- (konkurransen er avsluttet, jeg vil gratulere Liv med premien) 

Trekkingen av gavekortet skjer til søndagen, 2.september.
For å delta :

  1. Registrere deg i Nettbonus.no HER
  2. Legge igjen et smilefjes i kommentarfeltet til dette blogginnlegget (husk å skrive inn mailadressen din i ruten for det, slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner)

/ Nytt antrekk fra Bik Bok – det kan bli bonus av sånt 😀


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

En prinsessedrøm

I dag tok jeg med alle tre jentene på shopping på Oslo City, etter at vi var ferdig med dagens jobb. Det var jeg som hadde lovet at de to på fem år skulle få lov til å handle noen nye leker med sine egne lommepenger. Men jammen klarte jeg å få shoppet til meg selv også, med barnevogn og to litt vimsete på slep.

Nå sitter jeg her på hotellet, i en helt nydelig leilighet, og jeg har på meg min nye kosegenser. Jeg vet ikke om det er følelesen av å leve ut en prinsessedrøm, om det er fordi jeg blir påvirket av å være med twinsa på fem, eller om det rett og slett er fordi vi bor i et rosa hus, men genseren jeg fikk med meg hjem fra shopping i dag er så rosa som den kan bli.

En ting vet jeg sikkerhet etter disse dagene borte – det blir definitivt ikke siste jentetur. Jeg har laget meg en flokk, og den flokken er det beste selskapet jeg kunne fått.. Selv om vi savner bitte litte granne pappaen og må ringe han et par ganger om dagen for å holde ut.

A walk in the park

Jentetur til Oslo!

“Se der jenter, det er slottet!” sa jeg og pekte opp fra Karl Johans gate.
“ÅÅh, skal vi bo der?” Sa en himmelfallen jente som plutselig hadde alt for mye å se på på en og samme tid.
“Om vi skal bo der? Hah, nei nei. Det er kong Harald og Dronning Sonja som bor der.” Svarte jeg og dyttet vogna med mini videre mot det store bygget.
“HÆ, MENER DU DET!? BOR KONGEN OG DRONNINGEN DER!”

Helt plutselig forsto jeg hva som ligger bak ordtaket: Små barn, store gleder.
Den gleden som har strålet ut av to sett med fem år gamle øyne i dag er det lenge siden jeg har sett. Jeg kunne føle gleden deres langt inn i meg selv. De bragte fram minner jeg forlengst har glemt, minner fra da jeg selv hoppet gatelangs med mine foreldre. Spenningen med å være på tur ble så enorm at den ga en form for overtenning i kroppen. Det gjorde den for mine fem år gamle jenter i dag.

Ikke mer enn en time unna hjemme, men på jentetur med mamma og lillesøster – ja da blir selv en park som det rene eventyrparadiset på jord.


 

Mens jeg ammer

Reklame | MeningsTorget

Hvor mange mentale år har man egentlig passert dersom man kan har fått dilla på å spille sudoku, for så å ha spilt så mye av det at man har gått lei? La oss si at jeg spør for en venn 🤓😆

Men hva skal man egentlig bedrive tiden med når man ammer? Ikke fortell meg at du ikke skroller litt eller titter på tv mens du sitter å ammer. Babyer er breathtaking og alt det der, men det går med noen timer til amming i løpet av et døgn, og de døgnene blir det etter hvert mange av. Så på dag 40 (les 5) må man innom litt skrolling, mobilspilling, tv-titting eller noe annet for å få tiden til å gå under amming. 

Men det er visst en grense for når sudoku ikke er like spennende mer, så nå har jeg i stedet fått helt hang up på å svare på spørreundersøkelser mens jeg ammer. 

Spørreundersøkelsene finner jeg på nettsiden www.meningstorget.no, og fordi samfunnet faktisk er avhenging av spørreundersøkelser for å få kartlagt alt i fra helse og trivsel, til hvilke brus vi liker best, så har MeningsTorget gjort det slik at du tjener poeng for hver spørreundersøkelse du svarer på. Poengene kan veksles inn i kontanter via PayPal, eller i gavekort i utvalgte nettbutikker, som for eksempel Zalando. 

Det er så klart helt gratis å melde seg inn for å ta spørreundersøkelser, og hvert kvartal trekkes det en vinner som stikker av med hele 35 000 ,-
Så det er vel ikke noe å lure på dette – Registrer deg nå og gjør en forskjell 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Fra stylist til spikerpistolen

Noen ganger er kontrastene i livet mitt så enormt store og da elsker jeg det som mest! 

I går levde jeg “glam-livet”, sminke og hår var overlatt til en stylist, som videre fulgte meg for å passe på at sminke og hår ikke kom på avveie. I dag har jeg sprunget fram og tilbake mens jeg har traktet kaffe til en kaffetørst gjeng, og saget og skudd for harde livet i mellom slagene med amming og rugging av vogn.

Det hele føles til tider helt surrealistisk, men også så sabla gøy. 

Fra event, til låve, til innspilling av reklamefilm og tilbake til låven! Fra sminke og negler, til skrubbsår og malingflekker. La oss bare kalle livet “godt og blandet”.

Første tegninger på nytt hus

Nervene begynner virkelig å komme, den store drømmen om å realisere drømmehuset nærmer seg voldsomt raskt nå, allerede til våren skal vi i gang med de store planene. Men hva er et drømmehus og hvordan ser det egentlig ut? 

Kaffe, rufsete hår og et puppeinnlegg på skrå – det gir et godt bilde av meg i om dagen. Tiden med en liten i hus nytes virkelig til det fulle, og selv om dagene er travlere enn noen gang, har vi heldigvis litt tid til hustegning i mellom slagene. Jeg tegner og forteller det lille nurket på to måneder om alle planene. Mini er om ikke annet en god lytter og ikke uenig med noen av mine forslag. 

Vi har hatt arkitekt til å tegne huset vårt, men det kommer nok til å bli en god del forandringer enda før vi klarer å lande huset slik det skal bli. 

Jeg synes det er møkk skummelt. Jeg leter etter inspirasjon i alle kriker og kroke jeg kan finne for jeg vil så gjerne at alt skal bli helt perfekt. 

Tanker rundt det nye huset
Fasaden er bestemt, den blir omtrent akkurat som på bildet under. 

Videre vet jeg at jeg skal ha vaskerom med inngang og dusj i 1. etasje. og jeg ønsker derfor å legge hovedbadet i 2. etasje over slik at jeg kan ha klessjakt ned til vaskerommet. Hovedbadet i 2. etasje skal også være så stort at det har plass til store skyvedørsgarderober – for hva skal man egentlig ha alle klær og håndklær på soverommene for? Det er jo på badet man skifter. 

Vi er også helt sikre på at vi ønsker en åpen kjøkken stue løsning. Men å få alt til å fungere på best mulig måte, og i tillegg få benyttet arealene på best mulig vis er en nøtt som er verre å knekke enn rubiks kube. 

Kom gjerne med innspill til meg både om lure løsninger og de som ikke var like gjennomtenkt! 

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Hverdagsredningen

Reklame | Jollyroom

Tenk at noe så enkelt som en bæresele kan gjøre meg så sentimental og så takknemlig. 
Det å bære var ikke noe jeg hadde muligheten til sist jeg hadde baby. Vel jo, jeg kunne stå i min egen stue og bære en for så bytte og bære nummer to etter noen minutter, men altså…
Med tvillinger så er bæring nesten en umulig sak, en foran og en bak? Alt er mulig, men det ble aldri noe for oss. 

På en måte savnet jeg ikke å bære da tvillingene var babyer, men det først nå jeg vet hva jeg gikk glipp av. Det er så utrolig koselig å bære den lille varme kroppen mot brystet. 

Bæresele har definitivt blitt min beste venn på butikken og når de to store jentene skal leveres og hentes i barnehagen. To armer fri er jo en ting, men det er også utrolig godt å bære mini tett til brystet og slippe 20 sett med skitne barnefingre som så veldig gjerne vil kose og hilse på. Det problemet løser seg selv når mini gjemmer seg i mammas bryst, høyt der oppe for små barnehagebarn <3 

Mange har spurt om hvilke bæresele jeg har og om jeg er fornøyd: Merket er BabyBjörn og den er i fra Jollyroom (reklamelenke), og ja, jeg elsker den virkelig. 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Først låven så hus

Med en hammer i den ene hånde og et brekkjern i det andre kikket jeg opp på prosjektet jeg hadde foran meg. Ikke et lite prosjekt denne gangen – faktisk hele låven. Jeg ble stående litt med blikket som flakket fram og tilbake, med en måpende munn og tanker som flakset: Hvorfor selger vi ikke bare gården og kjøper et nytt, nydelig og vedlikeholdsfritt hus i stedet? 

En ting er helt sikkert, vi kommer aldri til å gå tom for prosjekter som må utføres.

Vi er full sving med vedlikehold av låven, og priser oss lykkelig over at dugnadsånden fremdeles er i livet. 
I høst er låven nødt til å bli ferdig, for til våren venter et nytt og enda større prosjekt – da skal vi nemlig starte byggingen av vårt nye hus her på gården. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –