Den bortglemte hage

Aldri før har sommeren vært nydeligere, aldri før har vi brukt hagen så lite.. 

Det blomstrer og er rent vakkert i den lune utestuen. Den store sofaen og de nydelige blomstene lokker meg stadig bort, men bare minutter senere må jeg forlate stedet. Uansett hvor koselig det kan se ut, er det ikke et sted på denne gården det er mer uutholdelig å være. Jeg er sikker på at gradestokken denne sommeren hadde passer femtitallet om termostaten var blitt plassert i den lune kroken vår. 

På Haugan blåser det alltid –  pleier vi i si med åpent landskap i alle retninger. Ikke rart vi bygde levegg og satte opp hekk for noen år siden… Lite visste vel vi at det skulle være mulig å få en sommer som denne  😅

De seks små hårballene vi har hoppende i hagen, synes det er ganske behagelig nå som gradestokken viser 17 grader klokken 9 om morgen i stedet for 25 like tidlig. Aldri har vel kaningården sett så tørr og stusselig ut, men en grønn kvast fra et epletre gjør livet verdt å leve allikevel. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Sy verdens enkleste skjørt

Kun to sømmer ! 

I helgen slang jeg sammen et skjørt på morgenkvisten da de to på fem år hadde en overnatting hos mormoren sin. 
Jeg delte hvordan dette skjørtet sys på Instastory, og etter massiv respons så fant jeg ut at jeg ble nødt til å legge ut oppskriften her også, slik at dere kan finne igjen oppskriften på verdens enkleste skjørt. 

Jeg har også delt oppskriften før, det tidligere innlegget finner dere HER, og der ser dere også hvordan jeg tegner mønsteret om noen skulle være i tvil på hvordan det gjøres. 

Her har dere Instastoryen på hvordan sy et helvolangskjørt – verdens enkleste skjørt å sy 

video:Sy Helvolang

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Me time med mini me

Jeg har i flere år, ja for å være presis; i nøyaktig 5 år, sagt det at en time (eller fem) i frisørstolen er som et lite spaopphold i mammatilværelsen. 

Det er kun der det skjer at man kan sette seg ned i en stol for så å bare sitte der og bli fjollet med de neste timene , mens man får skravlet, servert kaffe og lest litt sladder fra de ulike magasinene man aldri gidder å kjøpe selv. 

I går var jeg hos firsøren min, noe som var på høy tid. Jeg begynner å kjenne “mini me” ganske så godt nå, og rutinene hennes, så jeg tok sjansen på at hun skulle sove de tre timene det tok å få farget og klippet håret hos Marthe Beate på Kippotequet L i Tønsberg. 

For en glede! Baby fikk ikke med seg et sekund av frisørbesøket, og jeg føler meg fresh som aldri før. 

Spørsmål om farging
Det er ofte mange som spør meg om hvilke farger Marthe setter i håret mitt, og da må jeg bare si at det er forskjellig fra gang til gang. I tillegg er det slik at om Marthe setter en fargekode i mitt hår, så betyr ikke det at fargen blir lik om hun setter det i ditt år. Hår tar til seg farge ulikt, og hvilke farge du har før fargen blir satt er også med på å avgjøre fargeresultatet. 
Det beste er å ta med bilder av hårfrisyrer og farger du ønsker til frisøren, slik at de kan finne rett behandling. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Morkakens siste lille oppmerksomhet

Jeg er på ingen måter ferdig med å fortelle om min opplevelse av det å bli en trebarnsmor, jeg har ikke mer enn så vidt rukket å begynne. Derfor må jeg gå noen uker tilbake i tid, helt tilbake til det øyeblikket jeg stirret ned på det lille mennesket som nettopp hadde kommet ut av meg. 

Fødselen var veldig intens og smertefull, men til gjengjeld rask. Det var en fødsel helt uten komplikasjoner, og skal jeg være ærlig syntes jeg at jeg fortjente det. Svangerskapet jeg endelig hadde fullført er 9 måneder av mitt liv jeg aldri vi savne meg tilbake til. Det at vi i det hele tatt skulle få møte en baby i enden av de ni månedene var over en god periode av svangerskapet svært usikkert. 

Jeg vet ikke om dere husker det, men for en tid tilbake skrev jeg innlegget: En uvanlig morkake gjør meg nesten troende 

På det tidspunktet var jeg kommet til svangerskapsuke 24. Helt i fra den første styrtblødningen jeg hadde i svangerskapsuke 14, så ble morkaken min fulgt godt opp på sykehuset. Gjengangeren var at babyen vokste og hadde det helt fint, men den morkaken, den var den ingen som ble helt klok på. Det så i følge ekspertene ut som at den var på vei til å revne, og dele seg i to, det at jeg blødde fra underlivet og hadde blodansamlinger i livmoren gjorde ikke bekymringene noe særlig mindre.

Under ultralydkontrollen jeg hadde i uke 24, hentet nok en gynekolog noen inn i rommet for å få flere øyne på morkaken som skapte spørsmålstegn. Denne gangen kom det inn en erfaren jordmor. 

Morkaken hadde et søkk midt på, og ut av søkket kom navlestrengen. Så sa jordmoren: 

“En sjelden gang hender det at morkaken tar form som et hjerte, og det kan hende at dette er et slikt tilfelle, ut i fra det vi klarer å se”  

Prøv å forestille deg den følelsen som kom over meg i det jeg ble fortalt at morkaken som så ut til å revne, heller kunne være en hjerteformet morkake. Nok en gang, bare i mildere form, var det som da jeg fikk se det bankende hjertet til det lille fosteret da jeg ble lagt inn på sykehuset 14 uker og 6 dager inn i svangerskapet på grunn av spontanabort – som åpenbart ikke var det, men en styrtblødning fra morkaken.

Tilbake på fødestuen med det lille mirakelet i armene skulle morkaken få en siste liten oppmerksomhet. Jordmor og barnepleier studerte den med et lite “Jøss”. Så sa jordmor: 

“Det er en hjerteformet morkake” 

Vi var i mål, og i hendene holdt vi førstepremien. Et helt perfekt lite menneskebarn tilsynelatende helt upåvirket av alle bekymringene som var knyttet til morkaken som næret det lille barnet i magen i hele ni måneder. 


3 og 4 timer gammel 

Jeg blir ikke annet en mektig imponert og totalt ydmyk ovenfor det  kroppene våre får til. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –