Jenta som bare smiler og ler

Fem måneder stor, og den største lykke på jord! 

Det går ikke en eneste dag uten at jeg ser på mannen min mens jeg sitter med henne i armene mine og tenker: Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for at du ga meg denne jenta. 
Jeg har aldri sagt det til han direkte på den måten, så når jeg nå skriver det ned med ord, så kjenner jeg at jeg rødmer av flauhet. Det høres helt tullete ut, og det er akkurat det jeg er. Tullete forelsket i denne jenta, og pappaen hennes, og de to storesøstrene, og oss som en familie. 

At jeg var like tussete og rar da hennes tvillingsøstre var babyer er det ingen tvil om, men allikevel er alt så annerledes. 
Nå er det bare hun og meg. Det evige indre stresset om å dele oppmerksomheten helt likt mellom to individer er ikke nødvendig når man får én baby. Og det er den deiligste og rareste følelsen som er, etter å ha tilvendt seg livet med tvillinger som normalen. 

Aldri har jeg før kunnet slenge en unge på armen og bare gjøre det jeg skulle gjøre. Om det var å sette på en kanne kaffe, eller ta meg en dusj. Med ett barn er ikke dette noen problem, snarere tvert i mot. Det er ufattelig koselig å ta en dusj sammen, eller sette på kaffen mens det lille lykketrollet sitter på armen. 

Vilde har nok derfor blitt den babyen som bare er med – og det på alt! Hun er på mange måter tvunget til å henge på, for livet stanser ikke å rulle og gå. Det er ikke vi som følger Vildes rutiner, det er Vilde som følger våres. Hun har blitt den babyen som er med på alt, så tålmodig som så, om det er til frisøren, barnehagen, eller et viktig møte jeg har.

Min største engstelse er at dette går så alt for fort! Hver dag takker jeg for nok en fantastisk dag. Vi har vært helt vanvittig heldige, for Vildes favorittaktiviteter er å sove, spise eller le. Jeg vet nesten ikke om hun har vært sint i sitt liv, det er knapt så jeg vet hvordan gråten hennes låter. Det at vi har fått oppleve disse første fem månedene uten å møte på en eneste bekymring eller frustrasjon er helt utrolig, men kanskje skyldes det at vi fikk mer enn nok av bekymringer, smerter og tårer igjennom svangerskapet.

Vi nyter hver eneste dag, og fra morgen til kveld kjempes det om hennes oppmerksomhet. Vi er nemlig fire stykker som forguder henne like høyt. Kanskje er det da ikke så rart at denne lille jenta bare smiler og ler? 

Du har penger på kortet, mamma!!

Reklame | DREAMS

“Kan du ikke bare kjøpe noen penger fra banken da, mamma?”

Barn i dag forstår ikke penger, men siden kronene ruller inn og ut av en bank uten at hverken dem eller vi ser noe til dem, så er det ikke så rart! 

Før i tiden var det alltid en seier om mamma eller pappa rakte fram to 10-kroner i stedet for én 20-krone. De fortalte at verdien var den samme, men med to 10-kroner i bukselomma føltes det uten tvil som dobbelt så mye som med én tjuekroning – tross alt klirret det med to tiere!

Det var vanskelig nok å forstå verdien av penger da det var fysiske penger i en hver lommebok. I dag opplever jeg det som nærmest håpløst overfor ungene å forstå penger. Det er ingenting som sier noe om hvor mye penger det er på kortet som stikkes inn og ut av en hver kortautomat vi bruker.

“Du kan jo bare bruke kortet, mamma!”

Det som skulle bli en spareapp for meg, ble noe mye mer. 
For en liten tid tilbake ble jeg presentert for spareappen DREAMS. Jeg hadde lyst til å teste ut denne spareappen for min egen del etter å ha hørt så mye positivt om den. Resultatet har ikke bare blitt to nye spareposter for meg selv, men jeg har også inkludert barna og det har gitt de en helt ny forståelse av penger.

Stadig kommer barna å spør om søpla må tømmes eller om kaninene må mates, og det er sjeldent jeg har sett rommet deres så ryddig som nå. Jentene har begge fått lov til å sette opp sin drømmekonto i spareappen DREAMS som jeg har på mobilen. Olivia ønsker seg nå en hodelykt til 299,- som hun må spare til før hun kan kjøpe den.


Siden det er så enkelt å spare og få oversikt over sparingen i DREAMS, har jentene virkelig fattet stor interesse og fått en forståelse av at vi ikke bare kan kjøpe alt vi har lyst på, men at vi faktisk må spare til og jobbe for det vi ønsker oss. Det gir en kjempe mestringsfølelse, og når det grønne sirkelen stadig blir litt større forstår de også når de er halvveis til målet uten at de trenger å vite at 150 kroner er halvveis til 300.

Når jentene har gjort seg fortjent til noen kroner ved å hjelpe til hjemme, legger vi inn avtalt beløp i deres DRØM. Dette klarer de veldig fint å gjøre helt selv, noe som også er halve moroa. Kontrollen beholder jeg, ettersom jeg må taste inn sikkerhetskoden før pengene flyttes fra konto til sparing.

Spareappen DREAMS er en veldig enkel og oversiktlig måte å spare penger til egne drømmer rett fra mobilen – det kan virkelig ikke sammenlignes med sparing i nettbank, for denne måten er så tilgjengelig og det gjør det så mye enklere å spare til faktiske drømmer. Jeg har satt opp to drømmer jeg sparer til for øyeblikket, den ene er Valp (oh jepp), den andre en helgetur med bare kjæresten. Jeg bestemmer selv hvor mye jeg skal spare og over hvor lang tid det skal skje. Videre kan jeg velge om sparingen skal trekkes automatisk eller manuelt og jeg står selvsagt helt fritt til å endre spareplanen underveis.

Personlig liker jeg at jeg kan ha ulike spareløsninger for ulike sparedrømmer. i “Helgeturen” med mannen er det perfekt at det hver uke kan trekkes et fast beløp slik at jeg vet at jeg når målet mitt om ett år. Det er faktisk bare 22 kroner om dagen jeg må spare for å nå målet mitt på 8000 kroner i løpet av ett år.

Jeg elsker også at jeg kan legge inn sparehacks, det kan være sparetiltak som “1 kaffekopp mindre om dagen” eller “Slutte å snuse”. Jeg legger til sparetiltakene mine og appen legger til verdien av det jeg hadde brukt på kaffe eller snus i sparekontoen i stedet.

Du kan spare mye på enkle grep, og her ser du det på en måte som gjør det enkelt å få det til.

Denne appen må du bare laste ned og sjekke ut! Den er G E N I A L – rett og slett!

 

 

Jeg vil male, ikke rydde!

Det var fredag kveld, det gamle lerretet sto lent inntil veggen og nærmest hvisket til meg. Jeg kikket vekk og sa lavt til meg selv, noe jeg har får vane av å gjøre, “Jeg er nødt til å rydde nå!”

Det var faktisk så ille at selv jeg ble stresset av rotet, og da er jeg redd jeg må innrømme at det er krise. 
Jeg startet å rydde, og en time senere, da jeg på ny gikk forbi det gamle lerretet så grep jeg tak i det. Det var på langt nær ryddig i hele huset, men nå hadde jeg ryddet akkurat nok til at huset ikke så ut til å gro fullstendig igjen. Akkurat nok til å at jeg sa til meg selv: 
Sånn! Nå fortjener jeg å gjøre noe annet enn å rydde!” 

For er det en ting jeg er sabla god til, så er det å finne en grunn god nok til at jeg kan bruke tiden min på kreative innspill framfor huslige plikter og daglige gjøremål. 

I helgen ble det et maleri til. Det er første gang jeg maler et bilde som ikke skulle forstille noe spesifikt, et så kalt abstrakt maleri kanskje? og jeg liker det. Grunnen til det er fordi jeg liker fargene knyttet til bilde. Det matte mørke, den varme grå og det lille touchet av grønt, det gir meg inspirasjon til det nye huset vi planlegger nå. 

Jeg har filmet hele maleprosessen, så dere skal få se hvor enkelt maleriet er laget. I desember blir det en kreativ kalender, så kanskje du kan bli litt inspirert? Tross alt trengs ingen kunstner for å lage litt egen kunst til veggen.

PS: Hvis du lurte på om det var salt på bilde, så tok du helt rett! 



– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Hjemme hos oss

Nysgjerrig på hvordan det ser ut hos oss? Vel da skal jeg vise deg hvordan jeg later som at huset vårt ser ut.. 

For ikke å skape noen misforståelser her nå, så er dette vårt hjem altså. Det har bare aldri skjedd noen gang at alle disse rommene har vært ryddig samtidig før, mye oftere ser det heller ut som det har gått av en bombe i samtlige rom. Det er faktisk akkurat derfor jeg nå fant tilbake og samlet alle disse bildene til ett blogginnlegg. Jeg trengte å se hvordan huset ser ut under alt det jeg og de to jentene på fem år har plassert i hver krok av hele huset. For at det er vi tre som står for rotet er det ingen tvil om. 

Det skal være mulig å finne igjen det huset som ligner på bildene, og denne helgen er de to store på juleverksted hos mormoren sin, så kanskje jeg faktisk skal klare å finne det igjen? 
Jeg skal i alle fall la meg inspirere av hvor fint jeg kan få det her om vaskeånden skulle kommet over meg. 

Velkommen til vårt hjem på en urealistisk ryddig dag, i et bitte lite hus med både rotter og mus. Her fryser vi og klager vi, men mest av alt ler vi og koser oss stort! 

Lag pakkekalenderen av doruller

Om litt over 2 uker er det 1. DESEMBER! Jeg gleder meg vilt! 

Det er nok mange som sikkert har begynt å forberede adventskalender, og da har jeg et par kreative alternativer å forslå som du så klart kan lage selv. 

Dorullnisser kjenner vi jo alle til! 

Og disse dorullnissene er de søteste jeg vet om. 
Det er så enkelt. Alt du trenger å gjøre er å lime på lite penere papir utenpå dorullen, lage ett lokk i bunnen, feste på en nese og lime sammen en nisselue. Opp i dorullen plasserer en liten leke, en liten sjokolade, eller hva nå enn du måtte ønske, så setter nisseluen på igjen. 

For mer detaljert beskrivelse SE HER 

En annen variant av dorullkalenderen, er å legge lokk i begge ender, og lage en liten hempe midt på til å henge den opp i. Veldig dekorerende og akkurat passe store kalenderbokser. 

PS: Tips til gaver som ikke å får plass i dorullene: tegn et lite skattekart som du plasserer i dorull og la barnet finne gaven et annet sted i huset. 

For mer detaljert beskrivelse SE HER 

Noen som er klare med pakkekalenderne enda? Jeg pleier ikke å ha de klare før 00:15 1.desember. Men det er akkurat innenfor! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Klokkeslett og rutiner

Tid er bare et begrep. Tid definerer det som skjer nå, i stad og etterpå. Tiden deles inn i dager, måneder, år. Tid deles inn i timer, minutter og sekunder. 

Tid – et abstrakt begrep. Allikevel er den så viktig for oss. Livene våre blir styrt av den. Den fastslår når vi må på jobb, når vi kan ta pauser, når vi skal dra hjem. Den forteller når det er middagstid og leggetid. Rutinene vi legger inn i livene våre legger vi inn med klokkeslett. Hele samfunnet er bygd opp på tid.

For 50 år siden matet mødre babyene sine etter tiden. Babyen skulle ammes etter klokken. I dag vet vi bedre, for noen babyer er sultne når det har gått en time. I dag skal barnet spise selvregulert. De skal få mat når de selv er sultne. På den måten, og kun på den måten kan de øke melkeproduksjonen om de trenger det.

Der nest kommer spørsmålet; når sover babyen? Når legger babyen seg, og til hvilke klokkeslett legges barnet på dagen, og hvor lenge sover barnet til hver lur? 

Så mange tidfestede spørsmål? Hva er egentlig tid?
I vårt hus sier vi at det er leggetid for de to på fem år når klokken har blitt 19. Det passer bra, for jeg har lest at barn på den alderen bør ha 11-13 timer søvn hver natt. I Polen og mange andre land ser du femåringer springe i gatene når klokken er 21 og 22 om kvelden. De har nok også fått med seg at barn på den alderen bør sove i 11-13 timer – så barna sover en siesta midt på dagen i stedet. De stopper ikke dagluren når barnet er 3 år slik vi gjør i Norge.

Så hva betyr egentlig et klokkeslett? Ingen verdens ting.

Stiller du meg spørsmålet; “Når legger du babyen din”? Så svarer jeg: “Jeg legger henne ikke, hun sover når hun er trøtt, men jeg tar henne med meg og legger henne i sengen sin når jeg gjør det samme”

For fem år siden strevet jeg med klokken. Leggerutinene måtte jo inn, det hadde jeg lest. Men tenk deg om? Hvor viktig er egentlig klokkeslettet opp i det hele? 

Det er først når babyen skal innrette seg samfunnets rutiner at leggingen må følge et klokkeslett. Frem til da spiller det ingen rolle om babyen legges klokken 19 eller klokken 23. Det viktige er at babyen får de timene med søvn det trenger. For noen betyr det at kveldstellet og legginging må skje klokken 19:00, for vår lille tulle betyr det at hun får være i nærheten av oss. 

Mini legges derfor ikke før klokken er ti – elleve om kvelden, men det betyr ikke at hun ligger våken og overtrøtt på sofaen. Neida, hun ligger i sine fineste drømmer rett ved siden av oss i stuen, og fra tid til annen glipper hun opp med øynene for å sjekke at vi ikke har stukket av.

Derfor spør jeg? Hvor kommer denne bestemte tiden fra? Hvorfor skal babyen legges akkurat klokken 19? Er ikke tid bare et abstrakt begrep? Har vi ikke lært av mødrene på 60 tallet, at klokkeslett og baby ikke fungerer like godt i praksis? 

Som trebarnsmor er det så utrolig mye enklere å stole på magefølelsen framfor teori, og så harmonisk det er når man tørr å følge den.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Fargeprøver til hus / nye bakgrunner

Det er mange tusen sommerfugler i magen om dagen. Vi er like rundt hjørnet på å skrive under på byggekontrakt, for i 2019 skal vi startet den enorme jobben med å bygge drømmehuset her på gården! 

Selv om det enda er en lang vei å gå før huset er klart til å flyttes i inn, har vi også kommet langt på vei. Jeg har begynt å planlegge farger i det nye huset og i dag har jeg gjort noe veldig spennende. 

Jeg kjøpte tre lerret, og tre malingsspann. Hensikten bak det hele, er å lage noen fine bakgrunner til fotografering nå som jeg er i gang med den kreative julekalenderen. Fargeprøvene jeg kjøpte kunne like gjerne være i tråd med farger jeg tenker meg i det nye huset, slik at jeg kan føle og kjenne litt på fargene før jeg skal bestemme meg i huset. 

Blir det julekalender i år?

Du spurte, ja, hun der også, mange av dere for å være helt ærlig. “Blir det julekalender i år!” 

Et spørsmål jeg setter enormt stor pris på å få. Tenkt at dere venter på julekalenderen min. Like etter det varme følelsen har det gått en stor skuffelse igjennom meg. Som en tung stein i magen, og følelsen av å kaldsvette, for: Hvordan i alle dager skal jeg få til det i år?? 

Den kreative julekalenderen krever enormt med tid, og tiden jeg har hatt til disposisjon slukes i dag av amming, babykos og stell av det minste lille lykketrollet. 

Bare tanken på å lage en årets julekalender føltes så omfattende at jeg knapt har orket å tenke på den en gang, så at det kom til å bli en i år var jeg sikker på at ikke ville skje.. Helt fram til nå.. 

Denne helgen var de to store jentene hos besteforeldre, jeg tok meg så og si fri fra jobb. Jeg har sovet ut, hatt kvalitetstid med baby og kjæreste og plutselig satt jeg på dataen og lette til den store gullmedalje etter inspirasjon til kreative ideer. Jeg fikk blod på tann! 

Plutselig slo det meg at planleggingen er det jeg synes er mest omfattende, for så fort planleggingen er i boks, så vet jeg at jeg kommer til å kose meg med alle de kreative prosjektene fram mot jul! 

Jeg har i alle fall kommet med 12 ideer til julekalenderen, så det blir kalender i år ! 

Men skulle du være så grei å ha et forslag på lur, så del den meget gjerne med meg
 

Et kyss av kreativitet

Mørket er som et eksplosjon av kreative følelser.. Det bokstaveligtalt begynner å krible i huden min hvert år når høsten kommer med grå regntunge dager og mørke kvelder. Alt jeg får lyst til er å krype inn i en hule av kreativitet og forbli der til det blir vår igjen. 

Problemet er at jeg har tre barn, mann, hund, katt, kaniner, hjem, hage og en jobb som alle krever sitt med tid! Så jeg kan vel innrømme at jeg ofte lengter til det kreative hjørnet når det jeg egentlig gjør er noe helt annet. 

Men nå er jeg altså i gang med et storfint syprosjekt, og jeg håper dere vil elske det! 

Jeg tegner og prøvesyr en rekke modeller om dagen, og la meg gi dere en liten smakebit: 

Hva synes dere? Er det noe som faller i smak hos flere enn meg? Trykk i såfall på “liker-knappen” under om det gjør det! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

Jeg venter ikke, jeg lengter ikke..

Det lille mirakelet ligger foran meg, brystkassen hever og senker seg i takt med den rolige pusten. Øyelokkene ligger fredelig over de klare blågrønne øynene under. Den lille hånden beveger seg rolig, som om hun griper etter et støvkorn i luften. Den lille tungen lager et par små sugetak før den stopper igjen. Rundt meg står verden stille. Det er som om det bare er oss to i hele verden i dette stille øyeblikket. 

En lyd stjeler oppmerksomheten min, som i en drøm blir jeg hentet opp til virkeligheten i det jeg flytter blikket fra babyen i armene mine til min ene fem år gamle datter. 

“Hva sa du?” sier jeg og hodet begynner sakte men sikkert å ta inn verden utenfor igjen. 

Like etter jeg har fått svart på spørsmålet om hvordan bokstaven “J” ser ut, faller jeg tilbake i en verden der tankene mine styrer alt jeg føler og alt jeg ser. En liten frykt begynner å irre langt inni meg; når skjedde det at hun ble så stor? 

Det var en gang jeg gledet meg til alt det nye, jeg gledet meg så til den dagen jeg kunne putte den første skjeen med grøt inn i munnen til hver av de to små tvillingjentene mine. Det var en gang jeg gledet meg til den dagen de skulle ta sitt første krabbetak, ta sitt første skritt og si sitt første ord. 

Alt det er borte nå.. Jeg venter ikke, jeg lengter ikke, jeg gleder meg ikke. I dag lever jeg, jeg nyter og holder meg fast til det som er akkurat nå. Jeg vet at neste steg blir en glede, men også et nederlag.

Det lille barnet i armene mine, jeg vil at hun skal bli stor, men jeg venter ikke på det, for den dagen hun får sin første skje med grøt, da er denne tiden over. Tiden hvor jeg er hennes eneste kilde til næring, tiden hvor hun er helt og fullstendig avhengig av meg. Vi lever i en symbiose, totalt avhengige av hverandre, og jeg vet, for jeg har opplevd det før, at for hver dag hun vokser til vil hun ta et mikroskopisk skritt bort fra meg. For hver dag vil hun bli litt mer selvstendig.  

Jeg kan ikke lengre vente på det som skal skje, denne gangen kommer ikke grøten på en skje i en alder av 4 måneder, den kommer antagelig ikke før hun er 6 måneder og kanskje enda et par dager.. Min siste baby, så utrolig koselig, vakkert og trist på samme tid. 

“Om jeg bare kunne bevart hver en følelse av å ha deg i armene til evig tid!”


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –