Ett år eldre, både skummelt og godt

Lørdag var min dag, jeg hadde bursdag og fylte 28 år. På mange måte skremmer det meg litt, for når kusinen min som fyller 17 i år er på besøk, og samtalen går om gutter og skole, så tror jeg at jeg også var akkurat der. På videregående skole, med helt andre bekymringer enn de jeg har i dag. Men på den andre siden er livet mitt nå så fantastisk bra, og som mannen min ofte minner meg på: “Hva mer skal du rekke før du fyller tretti år!?”

Jeg føler ikke jeg mangler noe som helst. Jeg har en mann jeg elsker, tre barn jeg forguder, et hjem med historie og dyr som gjør hverdagen glad. Jeg feiret dagen med å fylle opp huset med kremen av kvinner jeg kjenner. Latter forlenger livet og jeg er evig takknemlig over å ha så mange bra, inspirerende, sterke, morsomme og støttene venninner i mitt liv.
Rikdom er alt det som gjør deg glad, og det å ha så mange gode mennesker rundt meg er uten tvil den største rikdommen jeg har.

Bursdagshelgen er en av mine favoritthelger hvert år. Jeg koser meg så mye med å stelle i stand til selskap, og det å kunne samle alle de venninne jeg er så glad i, er bare magi! Jeg har også arvet gleden av å lage mat av mine foreldre, så hvert år er det nye retter på bordet og i år serverte jeg en aspargesforrett, en middag av svinefilet, og verdens beste kake til dessert

Enkel oppussing på 8 år

Velkommen til oss igjennom de siste 8 år, vi har forbedret et gammelt hjem, men spart der vi kan!

Der sitter hun, på plattingen, slik hun har gjort i alle disse år, den trosfaste nydelige rottisen vår. Åtte år har nemlig gått siden jeg kjørte opp i denne gårdsplassen for aller første gang, da Bjørn Tore skulle vise meg sin gård. Tyra var bare ett halvt år.

Det vekker mange minner når jeg ser tilbake i tid, for det kan føles som i går, men så mye har skjedd siden den tid. I dag ler vi høyt, og sier “Har du sett, se hvordan det så ut!”. Men den gangen da var alt dette helt vanvittig stort. Vi var ikke eldre enn 20 og 22 år da alt dette var vårt. Den gangen samlet folk seg hos oss, for ingen andre hadde bedre plass. I dag er det omvendt, og vi som har minst plass.

I 2014 malte vi huset og bygde oss en platting. Vi trengte litt boltreplass til de to små miraklene vi hadde satt til verden, og se der på plattingen, så mange timer hun har hvilt, den gode snille rottisen vår.

Året etter var utestuen på plass!

Nå vil jeg vise deg inn i huset, så velkommen inn vår yttergangsdør


Det er dog lenge siden den så slik ut, for da vi fikset opp fasaden, pusset vi døren og malte den opp. I tillegg fikk vi hjelp av våre gode glassmestervenn til å skifte ut de gule glassene med blanke. Det var en forandring så utrolig stor, for ikke bare ble det en vakker dør, men nå ble det endelig slutt på det gule lyset som skyggela en nokså mørk gang på innsiden.

I det du åpner gangen er det dette du ser, rettelse; så. Da vi flyttet hit, var gangen grønn med  trapp og dører i furustil. Jeg liker og tenke at en gang var det inn.

Gangen ble tidlig malt, og fikk nye trappetrinn. I trappen så la jeg faktisk et gulv-teppebelegg. Jeg kjøpte et laminatgulv en gang på salg, da det gamle gulvbelegget var fullstending utslitt, og med noen rimelige grep ble det nokså pent.

Når du har kommet inn, kan du følge gangen til venstre og der vil du finne tre rom på rekke og rad, før du ender opp på kjøkkenet vårt.
Det første rommet er vårt gjesterom. Bildet under er ikke tatt helt i fra start. For da vi flyttet inn var det en blomstrete tapet.

Rommet er svært lite, men stort nok for en gjest. Sofamodulen er faktisk en sovesofa fra IKEA som kan pakkes ut.
Gulvet er malt og på den grå veggen har jeg brukt kalkmaling, noe som jeg synes ble skikkelig kult.

Rom nummer to i gangen er vårt bitte lille bad. Det er ikke mer enn 6 kvadratmeter stort, og det fungerer altså som vårt eneste bad og vaskerom og stellerom i ett.

Da jeg gikk gravid med tvillingene gjorde vi noen grep også her. Tapeten ble byttet ut. Vi kjøpte et nytt dusjkabinett da det gamle var i stykker. Med to barn i vente var det veldig praktisk å kjøpe en dusj med badekar. Dette har kanskje vært vårt beste kjøp, for det har vært så mye i bruk! Servant og speil byttet vi også ut slik at vi fikk bedre skapplass. Gulvet malte vi med det jeg tror var bengalack. Det skal nevnes at det ikke er like pent i dag, men allikevel langt bedre enn det var


På det tredje rommet finner du hula mi. Dette er svingermor sitt pikerom. For ja gården kjøpe min mann på odel, den hoppet riktig nok over en generasjon så han kjøpte den 19 år gammel av sine besteforeldre. Nå stusser du kanskje litt siden jeg tidligere sa han var 22 år da han flyttet hitt. Helt korrekt var det like før han fylt 22 år, men han hadde leid ut gården mens han var student. Bildet under er heller ikke fra vår første tid, da vi flyttet inn var rommet helt gult.

Vegg til vegg teppe hadde levd sitt liv, men under det gjemte deg seg et teppe enda mer grufullt enn det første. Så da jeg oppdaget at det fantes et nydelig tregulv under der jublet jeg høyt. Med tre stjernes gulvmaling ble det helt gull! Syrommet er flittig i bruk om dagen, da jeg syr opp plaggene til syboken jeg skal lansere til høsten!

Så var det kjøkkenet og enda mer brunt!

Kjøkkenet tok vi steg for steg. Det første vi gjorde var å legge ny tapet, og legge plater på veggen over benkeplatene.
En tid etter det malte jeg kjøkkeninnredningen hvit. Jeg bestilte også nye håndtak fra ebay og jeg må si det ble et veldig stort løft.
På den tredje runden la jeg folie på benkeplater og malte gulvet grått.

Til slutt nede i første etasje finner du stuen vår. Dessverre har jeg ikke tatt et førbilde fra den delen av stuen hvor sofaen står

Men spisestuen den tok jeg et bilde av da jeg flyttet inn og nå skal jeg fortelle noe gøy. Da jeg flyttet inn tok det ikke så lange tiden før et malingspann var kjøpt, og på bildet under kan dere se noen planter. Disse plantene er det jeg som har kjøpt. Til venstre i bildet står det en plante, vi kaller den “kjærlighetsplanta vår”, for scroller du opp til bildet fra syrommet, ett bilde som ble tatt i år, så kan du finne igjen den samme planten. I løpet av disse åtte årene har den endret litt form. Den var nok egentlig vakrere før, men jeg får meg ikke til å kaste den ut, for den har blitt et symbol på kjærligheten vår.

Helt i fra BT og så jeg flyttet inn på gården har planen vært å bygge ett nytt hus. Allikevel visste vi at det ville gå flere år med sparing og nedbetaling av lån. Noen mener nok vi burde spart hver kroner, men vi valgte å pusse opp. Vi valgte allikevel billige løsninger, men enkelte ting var nødt til å gjøres for at vi i disse årene skulle trives. Gulvet i stuen måtte fornyes, men vegger og tak har vi bare malt. Legger du merke til detaljer har du kanskje allerede sett at en av de ytterst få tingene vi har bevart er stuebordet som sto her fra før. Men da det er alt for lite ligger det nå en stor plate på.
I et par – tre år lette jeg etter stoler som kunne passe til. Stolene er kjøpt brukt, og etter å ha vokset de i en lysere tone og byttet trekk passer de veldig godt inn.
Skjenken i stuen var en furuskjenk jeg fant i låven. Jeg malte den hvit, byttet ut knottene, dro av det gamle furulokket og festet noen gamle oppbevarte planker på toppen.
Speilet kjøpte jeg på Ikea, jeg fjernet rammen og laget min egen, igjen med gamle plank i fra låven.

Så kan vi ta turen opp i andre etasje. Her finnes det bare tre rom: en gang og to soverom.
Det første du møter er gangen vår


Den pusset jeg opp en gang mannen var på guttetur som en liten overraskelse da tvillingene var små. Jeg husker jeg hadde sett på et oppussingsprogram at de la gulv på veggen, og jeg ble så inspirert.
Glasset i dører skiftet jeg ut med noe så enkelt som en kryssfinerplante jeg hadde laget bildeprint på.

Inn døren med bilder er vårt lille soverom. Et rom som jeg ikke har tatt førbilde av. Her inne har mannen lagt plater på veggene, jeg har malt tak og sammen har vi pusset ned det gamle slitte gulvet. Gulvet beiset vi i en lys tone før vi lakket det på nytt.

Så er det det siste rommet i hus. Soverommet til tvillingene. Da vi flyttet inn så veggene ut slik, en katt har visstnok brukt veggene som et klorestativ.

Så ganske tidlig fikk vi plater på veggen, og i vel tre år var det vårt soverom. Dette rommet er så stort at vi hadde plass til to sprinkeltsenger da vi fikk våre to små piker.

Gulvet var så slitt at du risikerte å få flis i foten, så da vi gjorde om rommet til et barnerom slipte vi det ned og lakket det lyst.

Vårt nyeste prosjekt er den store røde låven vår.

Sist sommer byttet vi ut råtne planer, fikset opp porter, vindu og vindskier. Siden gikk det med 250 liter med maling, så takk gode gud for all den hjelpen vi fikk fra venner og familie som gladelig stilte opp med maleklærna på.

Men reisen den er på langt nær slutt. I dag har vi hatt befaring fra kommunen da vi har søkt om riving. Det gamle huset vårt har sine røtter så langt tilbake som tidlig 1800-tallet. Så gamle hus blir automatisk fredet, men huset her er totalrenovert så grundig at det er omtrent ingenting som er igjen fra husets tid. Nå vi kysser fingre for at søknaden blir innvilget slik at vi kan sprette sjampanjeflasken i påsken, for da skal mannen planere ut til vårt nye hus!

8 utrolig spennende år har gått, og så vanvittig mye har skjedd på den tid. Men en ting som enda er helt likt, er den fantastiske utsikten vår, som rottisen fremdeles sitter å kikker på.

Flere innlegg fra gården vår finner du HER 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Jeg ville også ha stå!!

Takket være en herlig respons ble jeg opplyst om en skrivefeil i overskrift, som rett og slett ble for latterfull til at den kan rettes på!! Hahahahhaa.. For ja, det skulle stått strå!! 😂🤣🤣

Flere enn meg som har lagt merke til alle interiørprofilene som har dekorert hjemmene sine med disse lange flotte stråene? Altså de har jeg også hatt lyst på! Koste hva koste ville, for jeg har hørt de er dyre. Jeg har lett og jeg har lett, men i en hver blomsterbutikk jeg har spurt i har de alle som en vært utsolgt! At jeg har lett siden i høst, det er ikke en overdrivelse.

Jeg liker så godt plantene som dekorerer uten å visne og bli stygge, så noen strå ville passet meg bra. Sammen med de inntørkede eucalyptus kvistene  mine ville det jo bare bli helt perfekt. Eller hva?

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg snakker om disse stråene som jeg ikke fant, når bildene i innlegget viser nettopp strå og eucalyptus i en skjønn forening. Vel det er ikke akkurat de stråene jeg har lett etter i månedsvis, men plutselig da jeg var på tur med jentene mine snublet jeg over en hel hau av strå. Altså hva naturen har å by på. Jeg plukket rett og slett med meg noen hjem, og gratis ble de også!

Nå har de alt stått siden midten av februar, og de pryder virkelig stuen hver dag.

Så det var dagens tips fra meg til deg. Se deg rundt om du kjører fordi en strand, kanskje du også finner noen nydelige strå ved sjøen!

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Like nydelig til en gutt

På boka jeg skriver, ja tenkt, jeg skriver en bok, det føles så stort!

Mye skal skje, og det på kort tid, til høsten skal jeg lanser min aller første bok. Det blir så klart en sybok fra meg. Dere vil kjenne igjen stilen med mine detaljerte steg for steg. Å sy skal være for alle, i alle fall alle som har lyst til å prøve.

Jeg har tenkt ut et konsept som jeg gleder meg til å vise, et konsept som faktisk krever en hel bok for å deles. Boken skriver jeg til deg som vil sy, enten du er erfaren eller helt ny. Mønstrene vokser i takt med barnet fra barnet er nyfødt til det er skoleklar.

Det kommer til å bli så mye spenning i vente! Og så klart blir det søm til guttene og, og noe som begge kjønn kan dele på.

Vilde viser et kjønnsnøytralt sett, en bukse og genser som passer like fint til henne som til han.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Valp i hus = glemmer du deg litt, tråkker du nok snart i tiss

I armkroken til den gamle, store sorte er det godt å være. Der er det varmt og der er det trygt. Allerede har hun tredoblet sin størrelse siden hun kom til oss, og det på bare to og en halv måned.

Ute skinner solen og snøen smelter, det begynner å bli vår og bakken blir våt. Jeg ser det så godt, for inne kan jeg følge de sølete sporene bortover gulvet, og opp på sofaen kan jeg finne to perfekte avtrykk.  En liten kropp har nok prøvd å hoppe opp, men enda for liten til å nå helt opp.

Å ha valp i hus, er uten tvil et strev. Glemmer du deg litt, tråkker du nok snart i tiss. Følger du ikke med, er det nok blitt hull et sted. Er det dun i hele stuen er det nok pynteputen som har fått gjennomgå. Hvor mange av lekene til babyen i hus som har bitemerker på, det vet jeg ikke helt, men jeg vil tippe på alle. Raskere enn lynet har hun hentet en sko, og er i god gang med å dele den i to. Og så alle de smokkene hun har spist, jeg har for lengst sluttet å telle slikt.!

Du må ha øyne i nakken og ørene på stilk, for hører du noe som gnages på, gjør du det lurt i å skyndte deg for å sjekke hva som tygges på. Heldigvis har valpetennene  begynt å falle ut, og så lenge hun ikke tygger på menneskehud, kan hun få lov til å ha sine små utbrudd.

Du tenker kanskje, hvorfor gidde å ha hund. Men et hjem uten uten dyr er for meg et ensomt hjem, et alt for stille hjem, et alt for rent hjem. Jeg vil ha de sølete fotavtrykkene på gulvet, og alle hårene i hus, for selskapet av en hund veier så stort, så mye mer enn den ekstra jobben det blir.

Hver leke med bitemerke på, hver dråpe tiss jeg har tørket, og all frustrasjon jeg har svelget, alt det glemmes i det du sekund jeg har vært ute av døren og kommer inn igjen. Gjensynsgledes fra en hund kan ikke sammenlignes med noe annet. Og det er bare en hund som har tid og lyst til å stilne mitt kosebehov. Barna har ikke tid, og mannen blir varm om vi skal sitte helt inntil, men hundene; de går aldri lei, de rett og slett bare elsker meg, ikke innimellom, men hvert minutt av hver time av en hel dag i en hel uke i et helt år.

I så mange år har jeg ønsket meg en staff. Endelig er hun her og hun overgår alle de forestillinger og forventinger jeg hadde.
Det skulle vise seg å ta nesten ett år fra vi bestemte oss for at tiden var inne, til vi fant “den rette”, vi så på mange nydelige staffer i løpet av denne tiden, men det var ikke før vi satte blikket i Alba at vi alle sammen fikk den samme følelsen: det er henne!

Det er rart hvordan en følelse kan være så sterk og på samme tid stemme så godt. Alba er alt det vi så etter i vår nye hund, og hun har regelrett sklidd rett inn i familien. Elsket av barna og tatt under vingen av vår 8 år gamle rottweiler, Tyra. Den store bamsen som virkelig kan påta seg mye av æren for at valpetiden er helt overkommelig og mer koselig enn frustrende. Tyra setter klare grenser, men gir samtidig så mye kjærlighet til den lille. Hun tar seg ikke bare av brorparten av de sylskarpe valpetennene som oppfordrer til lek, men når det er på sitt mest kaotiske med tre barn i hus, ja da er det Tyra sin oppgave å ta med Alba på tur.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –