Dagstur til København i morgen

Reklame | Ellos

Nye favoritter i klesskapet – klærne jeg har på meg er fra Ellos.


Med rabattkoden: 415414 – får du 30% rabatt på dyreste vare på ordinære priser + 40% rabatt på salgsvarer. (Gjelder dame-, herre-, og barneklær, men ikke varer markert med “kampanjepris”)

– Gå til butikk her 

Skjelver nesten 

Jeg kjenner nervene sitre i kroppen, i morgen skal jeg en svipptur innom København for en fotoshoot. Hah. Slike jobber hører virkelig med til det sjeldne, og derfor er det litt moro å takke ja, men det er også uten tvil noe av det verste jeg kan takker ja til. Jeg føler meg som en bondekone fra landet og passer aldri helt inn i storbyer, og i alle fall ikke inn i en fotoshoot i en by der de heller ikke snakker norsk.

Allikevel knep jeg øynene sammen og svarte “Ja, jeg er med!” da jeg ble spurt av managementet mitt sist uke. Jeg skjønner det egentlig ikke, for akkurat nå føles det ut som om tarmene mine vrenger seg og at alt jeg har spist i dag er på vei opp igjen. Dette er uten tvil selvpining, men samtidig har jeg så godt av å noen gange gå ut av komfortsonen min, og hoppe ut i noe som er så fullstendig annerledes enn hverdagen min. Dessuten er det jo en ære at produsentene ønsket å ha meg med. Spennende!

Jeg har så godt av å utfordre meg selv til å møte fremmede mennesker, og å prate engelsk igjen, for når får man egentlig praktisert det etter skoleslutt og årevis uten særlig til ferier? Vel, jeg antar bare at det vil gå på engelsk, det er tross alt en blanding av dansker, svensker, finsker og nordmenn tilstedet. Så det er vel bare å hente fram engelsken fra bakerste hylle i hjernebarken og ta sats på at det skal gå bra.

Det er allerede en uke siden jeg bestemte meg for antrekket – en del av den nervepirrende fasen, jeg må vite hva jeg skal ha på meg. For i briefen min står det:

“Please choose neutral coloured clothing. Nothing too sparkly or colourful.”

Jeg har kjøpt meg noen av vårnyhetene inne hos Ellos, og jeg lurer på om det blir denne nye lyse jeansen med den hvite lekre blusen til. Eller kanskje jeansen sammen med den lyse gule genseren, eller er det for “colourful”? Rart hvor usikker man plutselig skal bli.

Kanskje greit å ta med en liten håndbagasje med litt skiftetøy i.

Jeg legger ved lenker klærne under, og skulle du finne deg noe hos Ellos, husk å benytte deg av rabattkoden: 415414 for å få 30% rabatt på dyreste ordinære vare og 40% på salgsvarer (gjelder ikke møbelavdeling, eller varer merket med kampanjepris)

– Du finner den hvite blusen her 

Jeg for første gang testet ut Ellos sitt eget merke på jeans, noe jeg alltid synes er litt skummelt fordi jeg er så kresen der. Men disse kommer jeg definitivt til å kjøpe flere av, for de har super stretch og er kjempe myke – akkurat slik jeg liker det.

– Du finner jeansen her

– Du finner den gule genseren her 

 

SJEKK UT ALLE VÅRNYHETENE HER 

Jeg skal prøve å ta dere med på dagen min i morgen, følg storyen min på Instagram om du vil følge med.

 

Titusen tanker som spinner

 

Hva med den dagen alt dette er over? 

Den dagen vi flytter inn i nytt hus, tror jeg det kommer til å summe av stillhet i hodet mitt, på lik linje som når du over lang tid har stått bak kjøkkenvifta for så å skru den av. Dette er helt vanvittig, faktisk klarer jeg ikke å forstå hvorfor hodet mitt ikke har eksplodert enda.

Ikke får jeg sove når jeg legger meg, i drømmene mine begynner jeg hus, og det første jeg starter dagen med er en nytt spørsmål eller en ny plan som må legges. Det er så mange detaljer, så vanvittig mange detaljer. Så mange avgjørelser som skal tas før det er for sent, så mange løsninger som skal fungere også i framtiden.

Den siste tiden har lamper og fargevalg gitt meg størst hodebry. Men jeg er også så vidt i gang med å bestemme fliser til badene, og det gjør at det går helt rundt oppi topplokket mitt. Til nå er det en del lamper som er på plass. Lampene foran utgangsdøren, lampen over spisebordet, lampen over penstuen, lamper til vårt soverom og nå denne uken kom også de to lampene jeg skal ha over kjøkkenøya.

Fargen på veggen bak meg skal bli enda mørkere så disse lampene kommer virkelig til å stå frem uansett om det er lys eller ikke i de.

Hovedrommene kommer til å gå i rolige farger, men nokså mørke – det til tross for at prøvene foran meg ser svært lyse ut i flomlyset fra arbeidslampa jeg har foran meg. Jeg venter også på tekstilprøver, for vi trenger flere møbler nå som vi går fra en til to stuer.

Det er litt av en spennende tid, men uten tvil den mest slitsomme jeg har vært igjennom, og det er overhodet ikke platingen og sparklingen som gjør meg mest sliten – det er all jobben som ingen ser før hver pynteputer er plassert i sofaen – tross alt er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene.

 

 

Året som har gått nedfelt på blanke ark

Reklame | fotoknudsen

Sjeldent så populær som når.. 

Det å lage årbok med alle de fineste minnene tar både tid og tålmodighet, men det er sjeldent ensomt, for alltid er det noen som kommer og titter over skulderen min eller setter seg på fanget når de med sidesynet ser et bildet de vil ta en nærmere titt på. Jeg kan ikke tenke meg noe som er hyggeligere enn det – å se igjennom bilder med gjengen min altså. 

Det har derfor blitt en tradisjon for meg å lage årbok for året som har gått, og med det vil jeg gjerne få dele noen tips, eller kanskje bare gi deg ett lite dytt i rumpa. Selv har jeg lett for å tenke: “Til neste uke kanskje” også blir det aldri noe av. Nå er det et nytt år, så jeg synes ditt viktigste nyttårsforsett bør være å lage en årbok med alle de beste bildene fra året 2019. Det kommer til å være den beste investering i tid og penger du kommer til å gjøre i år.

Bruker du i tillegg rabattkoden: TVILLING45 hos fotoknudsen -Får du 45% på kjøp av fotobøker fram til midnatt 29.januar. Det er grunn god nok til å få ut fingeren og samle bildene i en bok med en gang 

Ofte stile fotobok-spørsmål 

Veldig ofte får jeg spørsmål om fotobøkene jeg lager. Derfor har jeg laget en liten film (se i bunn av innlegget) som viser litt av hvordan jeg går fram når jeg lager fotobøker. Her følger svar på de spørsmålene jeg får stilt aller oftest:

Hvilke format lager du bøkene i? 

Jeg lager bøkene mine i størrelse Large, liggende format

Hvordan sider og ark bruker du?

Jeg oppgraderer alltid til Layflat innbinding og glansede sider. Dette gjør boken litt dyrere, men jeg synes det er verdt de kronene. Layflat velger fordi det er penere og jeg kan plassere et bilde midt i skjøten uten at bildet havner nedi bretten av boka. Glanset ark velger jeg fordi jeg synes det er pent, men også fordi det er mye mer varig med 3 sett barnehender som stadig blar i bøkene. Siden sidene er glatte, kan de tørkes over med en lett fuktig klut om det blir gris.

Lager du fotobøkene på PC eller i mobilappen, og lager du bøkene i nettbasert- eller nedlastbart fotobokprogram? 

Jeg lager alltid bøkene på dataen, og laster da opp bilder fra mobilen som jeg ønsker å ha i fotoboken til PC før jeg setter i gang. Jeg lager dessuten alltid bøkene i nedlastbart fotobokprogram til fotoknudsen, dette er fordi jeg da slipper å laste opp bildene jeg skal bruke til nettsiden. Da ligger fotobokprogrammet lagret på dataen, og jeg kan enkelt navigere meg rundt i filene mine (se video).

Hvordan endre på bildene og teksten? 

I data appen er dette utrolig enkelt, det er bare å dra bildene rundt, øke eller minske de i størrelse, og det samme med tekst. (se video)

Så hvis du lenge har tenkt at du burde og skulle hatt laget album av alle bildene du har lagret litt her og litt der, så kom igjen! Nå har du alle gode grunner til å sette i gang 🙂

– Gå til fotoknudsen.no –  og husk rabattkoden TVILLING45 for å få en svært fin pris på fotoboken din 

Fotobøkene er de mest verdifulle vi har i hus. Minnene blir forsterket og bevart, dette spesielt hos barna som, enda de er små, klarer å huske 3 og 4 år tilbake i tid fordi bildene stadig minner de på opplevelsen. For meg er det også en stor trygghet at jeg når som helst kan bestille opp en ny bok om en av de skulle blitt ødelagt på et vis. Når fotoboka er laget lagrer jeg den i en sky og på en ekstern harddisk, denne kan jeg når som helt hente opp i fotoknudsen og bestille på ny. På den måten sikrer jeg meg om at jeg aldri kommer til å miste de viktigste bildene våre.

Slik lager jeg fotobok 

 

Trehyttene Kråkeslottet

Reklame | Trehyttene

Det er fredag ettermiddag, jeg kjører, og i den fullstappede bilen ruller latteren så tårene triller. Fram til døgnet før avreise var vi fram og tilbake på om vi skulle ta med halvannnet-åringene våre på tur. I siste liten lot vi de bli igjen hjemme med alle pappaene. Vi, en barselgjeng som knyttet sterke vennskapsbånd fra det første møtet på hesestasjonen, er på tur – og det helt uten barn.

I det solen går ned, står månen opp, like rund som solen denne dagen. Det lille laget med snø reflekterer lyset fra himmelen, og jo lengre inn i skogen vi kjører jo vakrere blir det. Det glitrer fra stjernene på den klare himmelen, og ned til snøkrystallene som ligger tett i tett på bakken.

Etter to knappe timer i bil er vi framme ved Kråkeslottet, en av trehyttene i Gjerstad kommune. Det er som om luften blir slått ut av oss et lite sekund, før vi alle sammen starter noe som kan minne en konkurranse i å lage flest sukke og wow-lyder. Det vi ser er bare så magisk at det er vanskelig å ta inn over seg. Det snølagte vannet som bader i månelyset gjør oss blendet. Det at vi i tillegg lot barna være igjen hjemme gjør at vi faktisk også rekker å se ut av vinduene og ta det hele inn.

Her på høyden med furutrærne skal vi bo en hel helg. Det kjennes fullstendig uvirkelig! 

Det er som om hytta er fylt opp med gode energier, i alle fall faller pulsen vår, som om alt dagligdags stress ble være igjen utenfor dørkarmen i det vi entret hytta. I tunge poser har vi mat og drikke som skal få tennene til å løpe løpsk i vann igjennom hele helgen. Vi har nemlig gått inn for at denne helgen skal huskes til den dagen vi ikke lengre er. Derfor lager vi frokost som middag likt en gourmet restaurant.

Sjeldent har jeg kost meg mer, sjeldent har jeg ledd mer, aldri har jeg ønsket så sterkt at en helg ikke skal ta slutt. Antagelig var det også derfor vi aldri har sovet mindre på en hyttetur, og det var ikke på grunn av mangel på sengekomfort. Ingen av oss ville krype til sengs, når vi i stedet kunne nyte, skravle og le til de tidlige morgentimer.

Det å våkne i en hytte som dette er som å våkne i en drøm. Det å våkne med 4 gode venninner i tillegg er som å våkne i himmelrike.
DETTE ER TERAPI – tre ord som gikk igjen på turen, for det er det er. Ikke et tema er urørt, det er ikke en ting vi ikke har fått pratet om. Vi trodde vi endelig skulle få sove ut på tur da vi dro uten barn, der tok vi feil, men at vi alle reiste hjem med helt nye lager av energi er helt korrekt!

Alt jeg trenger i livet mitt er en hytte på høyde med trærne! 

Det føles i alle fall slik, derfor blir jeg så vanvittig inspirert av Åse som sluttet som sløydlærer og sammen med mannen startet Trehyttene. Det er så viktig å noen ganger bare tørre å staste på drømmene og leve ut fantasiene. Kråkeslottet i Gjerstad er et så absolutt og gjennomført resultat av akkurat det.

   

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Brutalt (etterlengtet) hverdag igjen!

Så var det tilbake til hverdagen, den vi alle sammen gledet oss så vanvittig til å avslutte, slik at vi kunne krype inn i juleferien med pledd, julefilmer og mest av alt kvalitetstid med familien, med barna spesielt.

Forventningene var skyhøye, forestillingene klare som en skyfri himmel. Jeg så det for meg, hvordan vi hele familien pyntet juletreet, for ikke å snakke om det lekre treet jeg hadde i tankene – 100% perfekt som i ett interiørblad. Jeg så for meg de uendelige timene med brettspill sammen med ungene, og til å teste ut forskersettet de fikk til jul. Det lå an til å bli tidenes beste jul. For det er slik det er ikke sant – vi ser for oss julen som om alt den har å by på er pikekyss og duften av kanel og granbar, likt en amerikansk romantisk julefilm.

Det er det denne forestillingen er  – en amerikansk romantisk julefilm. Er det ikke rart hvordan vi blander fantasi med virkelighet hvert eneste år? I alle fall er mine fantasier om julen alt annet enn hva julen faktisk er. For i min forestilling så jeg ikke for meg det faktum at jeg skulle true ungene med at nissen ikke kommer med julegaver til barn som er uskikkelige. Pedagogisk, eller hva?

5 minutter inn i ferien står jeg i en slags hylekonkurranse med de to eldste barna våre på 6 år. Jeg prøver bare å bli hørt over de to stemmene som hyler til hverandre i rent sinne over hvilke julefilm de skal se. “SKRUUU AV!! MED SLIK OPPFØRSEL BLIR DET INGEN FILM!!” roper jeg til slutt og de sinte hylene går over i gråt mens de slenger tilbake “VI FÅR AAAALDRI LOV TIL Å SE FILM VI!”. “Nei, stemmer det, det får de jo aldri lov til. Forbanna TVslaver” tenker jeg, eller kanskje jeg sier det høyt, jeg husker ikke, men at de ser mer TV enn de har godt av er jeg i alle fall sikker på.

Det er ikke før 23. desember at vi er klare for å pynte juletre. Jeg forteller barna: “da jeg var liten, pyntet vi aldri juletreet før lille julaften”, det er et faktum, men ikke grunnen til at vi gjør det samme, vi rakk bare ikke å få kjøpt et tre før. Glem alt om interiørblad-juletre. Her skulle jentene pynte og de var mer opptatt av å få hengt opp den hjemmelagde julepynten de tidligere har laget i barnehagen enn de lekre glasskulene mine. I år fikk de lov, for jeg rakk ikke sette inn et ekstra tre på rommet deres, du vet “åh, skal dere ta all den fineste pynten, så mamma bare får ha glasskulene?” fungerer enda. Nei, det var barna som fikk ansvar for pynting, vi hadde nemlig sykdom i hus, for så klart går smitten som en farsott hver jul – hvordan kunne jeg glemme det?

Brettspill? Det ble det aldri noe av. Men forskersettet finner vi fram, og som vi så ofte gjør feil hadde vi satt opp forventingene så høyt at ungene antagelig så for seg at det skulle eksplodere, pludre og koke blant eliksirene – omtrent som i Harry Potter. Du kan jo tenke deg ansiktene på to jenter der vi står og ser at salt løser seg opp i vann i det vannet blir varmt. Det er liksom ikke helt etter forventningene

Ca 9 dager inn i ferien, som ikke har vært like idyllisk som forestillingen av den, starter mannen og jeg verdens barnsligste krangel over hvem som skal skylle av søle på to dresser. Det er åpenbart at vi har gått oppi hverandre for lenge, men vi ser det ikke i øyeblikket, vi ser bare inn i vårt eget ego og mener den andre er fullstendig idiot. Alle de små bagatellene vi i hverdagen lar ligge, skulle plutselig bli så intenst irriterende.

Så var det barnas forventinger til julen, ja, de byr på mange kriser. Alle med barn vet at i det forventningene blir for høye, så er det som å skru av en bryter i hodene deres. De blir fullstendig idioter, hyler og spretter rundt som tullinger, river med seg et glass på bordet og i neste sekund spruter julekulene. Enda de bare er glade, lykkeligere enn noen gang, ender det med at du må kjefte på de fordi de rett og slett er spik spenna gale – helt til de går tomme for luft og verden bare raser under føttene deres av noe så simpelt som at de fikk feil leke i Kinderegget, rett etter de har pakket opp 54 overdådige gaver under juletreet.

#takknemlige

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg spurte meg selv: Hva har skjedd med barna mine??

Svaret på det er enkelt – det har vært JULEFERIE!

Takk gud for at hverdagen er tilbake, og at vi alle sammen kan oppføre oss normale mennesker igjen. Det blir slitsomt i lengen å ha barn som går på julespeed og en mor som lever i en romantisk illusjon om hvor fantastisk julen er!

Godt NYTT ÅR!


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Fargeprøver i hus – mørke toner

FARGER – så mye vankeligere enn jeg hadde turt å gjette på 

Om jeg viser fram en rekke fargerprøver til mannen min i dag, og spør han om vi skal gå for disse fargene i huset, så kommer han til å smile og si “det blir nok fint”. Sannheten er at han har gitt meg det fulle ansvaret for farger, og gitt opp å tro at fargevalget jeg viser fram er reelt. Så mest av alt jatter han med, for hvorfor legge for mye i det, når fargen er endret seg til dagen etter uansett?!

Jeg vet faktisk ikke hvor mange farger jeg har vært innom til nå, men det er i alle fall langt flere enn jeg klarer å holde styr på. Eneste måten jeg tror jeg klarer å lande fargevalget på er den dagen fargene faktisk må opp på veggen. Så ikke tro meg når jeg nå skal fortelle hvilke farger vi skal gå for, det kan fremdeles endre seg.

Mange fargeprøver

Det jeg har gjort for å komme fram til fargevalget jeg nå har landet på er at jeg rett og slett har vært og hentet vanvittig mange fargeprøver på Montér. 15 farger har jeg malt opp for å danne meg en mening om fargen. Det genialere med dette er at jeg plutselig står det fram hvilke farger som blir for kalde, eller i feil nyanse i vårt hus med de lysforholdene som er der. Plutselig kunne jeg eliminere en rekke farger som jeg trodde skulle være blant favorittene.

Helt mørk stue og kjøkken 

Ekstra stas synes jeg det er at vi har bestemt oss for at kjøkken og stue skal males svært mørkt. Jeg tror det blir helt fantastisk. Det vil skape en lun atmosfære og få de lysere møblene til å poppe fram, og den faktiske utsiden vår til å bli mye mer fremtredende.

Det gledes stort til fargene skal på opp på veggene !

 

Ha en nydelig helg!

 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

 

 

2019 ! For ett sinnsykt år

Når jeg nå sitter her og tenker tilbake på året som har gått, kjennes det ut som om jeg kunne skrevet en hel bok, samtidig som jeg er helt tom for ord. Dette året har overgått alle andre, og det kjennes nesten umulig ettersom vi i 2017 giftet oss, og i 2018 ble beriket med Vilde til tross for at vi nyttårsaften 2017/2018 trodde vi mistet den 16 uker gamle spiren i magen.

Er det en ting mannen min og jeg ikke har hatt mulighet til å prioritere mye av i løpet av våre 8 år sammen, så er det reising. Etter to år sammen ble verden vår snudd på hodet da vi brått ble foreldre. 13. april 2013, 11:52 var det BT og meg mot verden. 11:54 var vi blitt førstegangsforeldre, og 11:56 var vi blitt tobarnsforeldre. 24 og 22 år gamle ble vi regelrett kastet inn i en hverdag med flere bleier enn vi hadde plass til i søppelkassen.

Drømmen om å oppleve livet utenfor gården vår har alltid vært til stedet, og 2019 ga oss flere nye opplevelser. BT fylte 30 år, og sammen reiste vi til Island, bare han og meg. Den mest fantastiske helgen vi har hatt sammen. Jeg vet ikke om det bare var det faktum at vi for første gang siden 2013 hadde 5 dager barnefri, eller om det var landet som gjorde det, men jeg følte vi befant oss i et eventyrland og nøt hvert minutt av turen.

Sammen med ungene har vi også fått reist på ferie til Danmark, Sverige og nå i høst til Belgia som nok en gang gjorde meg helt målløs. Jeg har virkelig savnet å reise. Det å få oppleve andre land, andre kulturer og nye plasser gjør noe med meg. Og det å endelig få muligheten etter så mange år, gjør at det kjennes ekstra spesielt.

 

Våren 2019 jobbet jeg til krampen tok meg for å ferdigstille min første bok, bokstavelig talt, for dagen etter at alt av materiale var sendt til forlaget havnet jeg på sykehuset med et migreneanfall jeg ikke rådde over på egenhånd. Wow! Fremdeles blir jeg skjelven ved tanken på at jeg har gitt ut sybok. Det har vært utrolig stort for meg, og jeg er vanvittig stolt over resultatet.

Boklanseringen i september ble på den andre siden alt annet enn hva den skulle blitt. Nok en gang ble livet snudd opp ned, denne gangen i sorg. Pappa fikk et alvorlig illebefinnende, og det var lite som tydet på at han noen gang skulle våkne igjen. Det som man tror man bare hører om, sto vi midt oppi. Jeg husker følelsen av at jeg klamret meg fast til et lite halmstrå av håp samtidig som jeg så for meg alle ansiktene som skulle klemme meg i begravelsen. Man stiller seg det ufattelige spørsmålet dag inn og dag ut: Hva var meningen med dette? Jeg har lært at noen aldri får et godt svar på det spørsmålet, men svaret jeg til slutt sitter igjen med er dette måtte skje før han hadde fylt 60 år, for det gjorde han sterk nok til å overvinne døden.

Under skjer! Ikke bare er jeg ufattelig takknemlig, jeg er også målløs over helseapparatet vi har i Norge, og kroppens evne til å lege seg selv. En uke etter hendelse våknet pappa fra komaen, helt lam, i dag er han oppe og går, og er akkurat den pappaen jeg alltid har hatt.

Bøkene starter å rulle ut i butikkene, og 17 dager etter lanseringen ringte forlaget med beskjed om at de måtte trykket opp et nytt opplag. Syboka lå på topplisten – og tilbakemeldingene var enestående. Jeg vet ikke hvor mange glade og trise tårer jeg har grått over den boken, men mange har det blitt. Man tenker ikke på alle tilbakemeldingene som ramler inn etter man har gitt ut en bok, men i ettertid er det en ting man aldri glemmer. Det sterkeste øyeblikket var denne kvinnen som gråt av glede over sin døende mann som hadde funnet glede i å sy klær til barnet deres fra syboken min.

Som oppsummering av dette vanvittige året som har gått, så kan jeg ikke la være å nevne husbygging. I mai startet utgravingen til nytt hus i hagen, og i løpet av høsten har snekkerne fått opp det etterlengtede huset vårt. Dette har vært den største drømmen helt siden BT og jeg ble sammen sommeren 2011. Det er dette vi har jobbet for, og spart til i alle disse årene. Husbyggingen har uten tvil vært altoppslukende, og da snekkerne dro 29. oktober, startet vi på denne sinnsyke reisen vi enda har lenge igjen av: Nemlig å bygge hele husets innside på egenhånd.

Vi sparer en hel masse penger på å gjøre en stor egeninnsats i huset, og den dagen vi kan flytte inn, så tror jeg at jeg kommer til å være så stolt at jeg omtrent sprekker. Det er nok et bevis på at man får til det man drømmer om, om man bare tørr å gjøre drømmene til virkelighet.

Og med det, sier jeg GODT NYTT ÅR!


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –