Slik blir vaskerommet

Mood Board

I går reiste jeg rundt for å få tak i flis til vaskerommet vårt. På vaskerommet har vi valgt å gå for en rimelig flis, og valgte havnet på en rustikk og litt røff 60×60 flis fra Right Prize Tiles, med en lysere mosaikk variant til å ha i dusjen.

Vaskerommet skal innredes med et ganske stort kjøkken, og her skal vi faktisk ha det nye grønne (mørkere enn tegningene under) kjøkkenet fra IKEA som heter BODARP. Dere begynner kanskje å fatte at grønn er min lykkefarge, så jeg gleder meg til å kline til med denne fargen inne på vaskerommet.


En rød tråd i fargevalg 

En ting jeg er svært opptatt av når jeg planlegger huset og rommene inni, er at alle farger jeg velger til huset blir en fin palett til sammen, jeg står ikke å velger farge til ett og ett rom, da kan det fort bli litt rotete og man mister helhetsinntrykket. Jeg holder meg til tre grunntoner i en varmgrå tone, og velger ut noen farger som frisker opp paletten, men allikevel holder en viss balanse. På den måten føles det som om hvert rom harmonerer med naborommet, spesielt nøye er jeg på at rom som møtes også møtes i fargevalg.

Flisvalg
Teorien om at alle fargene jeg velger ut til huset skal harmonere med hverandre, tenker jeg også når jeg har plukket ut flis. Vi kommer til å få 8 forskjellige flis som skal inn i huset, men alle de 8 flisene går svært godt sammen stilmessig og i fargetoner.

Vaskerom, inngang og bad nummer 2 i ett

Dette rommet er virkelig at alt mulig rom. Et rom jeg har savnet i veldig mange år nå. Her blir grovinngangen til huset, der vi og bikkjene kan springe ut og inn døren. Sølete hunder kan spyles i dusjen, og tørke før de springer igjennom resten av huset. Vi har plassert doen slik at barn kan springe på do uten å måtte kle av seg når de er ute å leker. Dette rommet blir også perfekt med tanke på at vi bader mye i boblebad utendørs, da vi slipper å dra vann igjennom hele huset. Skittentøyssjakt fra andre etasje rett ned i høyskapet på vaskerommet gjør det forhåpentligvis enklere å holde unna klær som samler seg i alle rom.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Ellos grunnlagt i 1947

Reklame | Ellos

Alle er kjent med Ellos

Et av spørsmålene jeg får stilt ukentlig er om jeg har sydd klærne som typisk jeg selv eller Vilde har på. Jeg skulle ønske jeg kunne svart ja hver gang, men det er jo ikke sannheten. Tiden min er ikke tilstrekkelig for øyeblikket for å holde garderoben til Vilde oppdatert med kun hjemmelaget, for hun vokser ut av klærne fortere enn jeg rekker å finne fram symaskinene.
Derfror svarer jeg veldig ofte at: “Nei, klærne er fra Ellos”  for det er her jeg desidert handler mest. Det som har overrasket meg er hvor mange ganger ordet Ellos har vekket interesse hos de som spør.
Tydeligvis har alle handlet mye hos Ellos i sin tid. For samtlige svarer, “Ellos!? Finnes det enda, der handlet jeg jo masse da ungene var små!”

 

Jeg måtte faktisk sjekke det opp, og nå forstår jeg hvorfor så mye som tre generasjoner bakover fra mine barn er kjent navnet, Ellos ble nemlig grunnlagt allerede i 1947. og i 1960 årene ble Ellos Nordens største postordreselskap. Det er altså ikke nytt at vi handler varer rett hjem til postkassene, det har bare blitt litt enklere og kjappere etter at internett ble like vanlig som å ha en seng i et hus.

Med tre unger og dagene fylt opp til randen, så elsker jeg Ellos. Uansett hva jeg skal ha, kun med noen få unntak, sjekker jeg denne siden først. For på Ellos finner du over 400 varemerker for den moderne kvinnen og hennes familie. Det vil si at du finner alt til kvinnen, men også mannen, barna og hjemmet!

Salg og rabattkode: 

Det er i tillegg alltid mange gode kampanjer med nedsatte varer, og med rabattkoden 415414 får du 30% rabatt på dyreste vare i handlekurven, eller 5% ekstra et plagg som allerede er på tilbud. Rabattkoden er gyldig fram til 29. Februar

Lenker til klærne vi har på kommer her

Gå til Ellos for å se alle vårnyhetene her 

Litt bedre kjent med oss! Jeg svarer på spørsmål

Etter en spørsmålsrunde på Instagram i går ser jeg at jeg ble nødt til å dele opp spørsmålene i ulike sjangere da det ble så mange å svare på – guriland så gøy!

Først ut svarer jeg på spørsmål under kategorien jeg har valgt og kalle oss, altså spørsmål som knyttet til meg og min familie

JOBB

  • Hva jobber du egentlig som? Har du en annen jobb ved siden av?
    Jeg jobber 100 % som selvstendig næringsdrivende – det vil si at all min tid går til å drive det som er min business, hvilket innebærer å jobbe med markedsføring, og lage innhold til denne bloggen, samt å styre to Instagramkontoer. I 2019 skrev jeg sybok, det er også noe jeg håper å sette igang med igjen til høsten.
  • Hvordan tror du hverdagen din hadde vært med en 8-16 jobb?
    Jeg har en mann som tar over et familiefirma, noe som betyr at hans jobb krever svært mange arbeidstimer i året, faktisk hadde han 500 timer overtid i 2019. Skulle jeg hatt en 8-16 jobb hadde antagelig det meste gått på tverke. For selv om jeg absolutt har timene mine, så er det litt enklere å sjonglere livet med tre unger når jeg jobber hjemme i fra når han er så mye borte.
    På den andre siden kan jeg virkelig savne å ha en 8-16 jobb og faktisk ha fri når jeg kommer hjem fra jobb og i helger og ferier. Når man jobber selvstendig har man aldri egentlig fri. Det kan til tider kreve veldig mye, men gir også en vanvittig mestringsfølelse når man får det til.
  • Hva jobbet du med før bloggen?
    Jeg var student og planen var å bli dyrepleier, i tillegg jobbet jeg i klesbutikk ved siden av.
  • Har du noe å falle tilbake på om du ikke kan blogge mer?
    Framtidsplanen er at jeg etterhvert skal inn i firma til mannen og styre det administrative, regnskap, lønn osv. Men jeg håper at jeg allikevel vil kunne klare å produsere noe selv, om det er å fortsette å lage sybøker eller gjøre noe helt annet.

MANNEN OG MEG

  • Hvordan møttes dere?
    Vi er fra samme område, og har vanket i de samme kretser, så jeg kan ikke huske første gang jeg møtte Bjørn Tore. Vi var gode venner i mange år før vi plutselig var litt mer enn det.
  • Er typen far til alle barna?
    Det er han, til sommeren har vi vært sammen i 9 år.
  • Er dere gift
    Ja, vi giftet oss sommeren 2017
  • Ønsker dere flere barn?
    Nei, vi er veldig fornøyd med å ha fått tre jenter
  • Hvor bor dere?
    Vi bor i Re som nå har blitt Tønsberg kommune i Vestfold
  • Hvordan bevarer dere kjærligheten oppi all husbygging, barn og annet dere driver med? 
    BT og jeg er nok et veldig godt team når det kommer til arbeid, vi liker begge to å jobbe mye, og har det vel egentlig best når hverdagen er travel. Selv merker jeg at vi gir hverandre svært mange komplimenter i denne byggeperioden vi er inne i. Det kan være over en vegg som er tettet, eller det kan være over at klesvasken er brettet av en av oss. Da faller komplimentene ubevist ut av begge. En annen ting som jeg virkelig har satt stor pris på den siste tiden hvor vi har jobbet mye er at BT er utrolig raus på å framsnakke meg når han prater med andre. Det er faktisk det fineste jeg vet og gjør kjærligheten bare enda sterkere.

FAMILIELIVET 

  • Hadde du ventet noen år med å barn om du kunne velge?
    Nei, egentlig ikke, jeg liker veldig godt at situasjonen jeg befinner meg i.
  • Har det opplevdes kjipt å være eneste i vennegjengen med barn i så mange år?
    Her er det noen faktafeil, jeg har aldri vært eneste i vennegjengen med barn. Faktisk fikk min forlover og bestevenn i gjennom hele livet en datter 2 måneder før meg. Barn er også en kilde til nye vennskap, så livet har bare blitt rikere på vennefronten etter at vi fikk barn 🙂
  • Hvor lenge skal Vilde være hjemme?
    Vi har søkt barnehageplass til Vilde fra august, da er hun to år.
  • Beste tips til å få alenetid med tre barn
    Alenetid? Hva er det? Hah. Vel altså, alenetid er den tiden jeg har etter at ungene er lagt klokken 19. Det er ikke for ingen grunn at jeg aldri kommer meg i seng før 01:00.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Ett år med Alba

Det er to år siden Tyra, vår nydelige rottweiler som da var 7 år gammel hylte til i det hun skulle sette seg for å tisse. Hun la seg ned og ristet i gårdsplassen, jeg kjente panikken grep tak i meg, for hva i alle dager var det som hendte!? Vi hadde sett en tendens til at hun ble stiv i kroppen etter dager med mye mosjon, og vi så også at jo kaldere det ble i været jo verre ble stivheten og smertene kom.

Røntgenbildene viste forkalkninger i ryggraden, og hun ble satt på daglig medisiner og nytt fôr mot leddsmerter. Denne vinteren ble det veldig klart for oss at vi skulle starte letingen etter en ny hund. Forkalkningene og smertene som fulgte ga oss virkelig et stikk om at en dag renner sanden ut, og den dagen vi ikke lengre får ha Tyra med oss er vi nødt til å ha noe positivt å fokusere på, en annen hund å grave ansiktet inn i når alle tårene om et fortapt hundeliv skal ut.

Siden Tyra er en fantastisk snill og lydig hund, så vi det som veldig praktisk å få en valp med henne som læremester. Vi var begge enig om rase, vår nye hund skulle være en Staffordshire Bull Terrier. Allikevel tok det nesten ett helt år før “den rette” dukket opp. Det er vanskelig å forklare, for enda vi kikket på vanvittig mange fantastiske staffer, så fikk jeg aldri den umiddelbare følelsen: “det er den!” Helt til Alba dukket opp. Det var som om alle brikkene stemte, det måtte bli henne, og det til tross for at vi hadde sett for oss en blå farget hann Staff, og ikke en hvit og blå tipse.

Alba er alt det vi ønsket oss i en ny hund og enda mer. Hun er den snilleste og mest hengivende hunden jeg har møtt. Hun befinner seg alltid på et fang eller som en pute til enten ungene eller oss, for det beste hun vet er kroppsvarme og kos. Barna kan gå turer med henne alene, for til tross for hennes styrke går hun pent i bånd som om hun aldri har gjort noe annet når det er ungene som leier.

Men det aller beste med at vi fikk Alba i hus er at den nå 9 år gamle rottweileren vår har blitt mange år yngre i kropp og sjel. All daglig lek men den lille valpen har myknet opp den stiveste rygg og hun er i dag tatt helt av medisiner.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

 

Hva gjør meg egentlig mest syk? Er det anfallene, eller frykten for et? 

14 år med migrene har ikke gjort meg mye klokere på sykdommen 

Skal, skal ikke, skal, skal ikke? SKAL. I frykt for å virke selvmedlidende har jeg bestemt meg for å dele det som skjer inni meg hver dag. Jeg har nå forstått at jeg må åpne opp, snakke ut og finne verktøy for å håndtere min egen frykt. Jeg er nemlig usikker på om det er anfallene med migrene eller frykten for ett som til syvende og siste gjør meg mest syk.

Jeg er 28 år og har hatt migrene siden jeg var 14. Et halvt liv kan kjennes lenge ut, allikevel kan jeg fremdeles ta på minnene fra denne dagen jeg for første gang opplevde det som senere skulle bli en del av meg, hodet mitt, hodet mitt, hodet mitt. Den dagen for 14 år siden trodde jeg hodet mitt skulle eksplodere, derfor skrek jeg i panikk til mamma som holdt meg og prøvde å berolige meg. Jeg var livredd, forsto hun ikke at jeg faktisk holdt på å dø. Jeg gjorde ikke det, jeg døde ikke, jeg hadde bare opplevd mitt første migreneanfall.

I dag er det flere måneder siden mitt forrige anfall, det gjør meg til den heldige, for mens noen har flere anfall i uken, har jeg anfall kanskje en gang i måneden, men oftest enda sjeldnere enn det om jeg klarer å unngå triggerne mine.

Etter et anfall kan jeg se at de rundt meg blir rystet, de for vondt på mine vegne, men så går dagene, så går ukene, og så slutter de helt å tenke på min migrene. Det samme gjelder ikke for meg. For hver dag som går etter et anfall blir jeg psykisk verre og verre. Det går ikke en dag, kanskje ikke en gang ti minutter uten at migrene farer igjennom tankesettet og får det til å gå kaldt nedover ryggen min. For jeg vet at en dag, blir jeg syk, det kan være i dag, det kan være i morgen eller neste uke.

Jeg har det som kalles Migrene med aura, hvilket betyr at migrenen min alltid starter med synsforstyrrelser. Så hver gang jeg ubevisst får tatt et raskt blikk på en lampe eller solen og får en liten flekk av blendelse på grunn av det sterke lyset begynner jeg å svette, samtidig som blodet forsvinner fra hender og føtter. Jeg går inn i en fryktposisjon fordi jeg tror jeg blir syk. Dette opplever jeg daglig, gjerne flere ganger hver dag.

Aller verst er det at jeg helt har sluttet å tillate meg selv å glede meg. Det er vondt å innrømme det, men det er sant. Skal jeg på en hyttetur, skal jeg til ei venninne på lunsj, det spiller ingen rolle om det er stort eller lite, så fort jeg kjenner den lille kilende følelsen i magen over at jeg gleder meg til det som skal skje, så kapper jeg av følelsen. Jeg nekter meg selv å glede meg, for gjør jeg det tror jeg at jeg kommer jeg til å bli syk.

På de virkelige store dagene, dager jeg vet jeg hadde gledet meg utrolig mye til om jeg ikke hver gang hadde byttet ut den kilende følelsen med et tanke som drar meg ned til mitt helvetet på jord. På de dagene, så er det ikke lengre usynlig at jeg frykter et anfall, på de dagene blir jeg blek og svetten begynner å piple. På de dagene spør mannen min meg “Stine, hva er det som skjer?” Antagelig tror han at jeg holder på å få et migreneanfall, men så er det bare en reaksjon på at jeg er redd for et. Kanskje er det ikke så rart at han da sier: “Du blir jo syk av å gå å tenke på at du kan bli syk”

Jeg har trodd at jeg hadde funnet en måte å kontrollere frykten min på. Jeg har trodd at om jeg tenker at jeg får migrene så får jeg det ikke. Derfor har jeg i steder for å glede meg over noe, byttet ut de tankene med å tenke at jeg sikkert kommer til å bli syk. Denne ulogiske formen å tenke på kommer nok fra at jeg ofte har blitt dårlig på dager jeg virkelig har gledet meg til. Så ved å grue meg over at jeg kan bli syk i stedet for å glede meg, går det kanskje bra?!

Slik startet det, jeg sluttet å glede meg over de store tingene. Siden jeg følte det fungerte begynte jeg også å dra de samme tankene inn i hverdagen. Hvis jeg tenker at jeg får migrene, så får jeg det kanskje ikke.  Nå i dag tror jeg disse tankene har gått over til å bli en slags besettelse, som at jeg innerst inne tror at om jeg glemmer å tenke på migrene i løpet av en halvtime så vil den rekke å snike seg innpå meg bakfra og angripe.

Når jeg nå skriver alt dette ned, skjønner jeg hvor feil denne måten å takle frykten for sykdom egentlig må være, men samtidig ikke vet hvordan jeg kan få det til å slutte. Hvordan jeg i det hele tatt skal kunne slutte å tenke på migrene.

For er det en ting jeg vet med sikkerhet så er det at dagen fra helvete vil komme, igjen og igjen..

Kanskje er det flere en meg som har det på samme måte?  I så fall håper jeg  vi sammen kan dele erfaringer og finne bedre måter å takle det som ingen ser, men som hver dag fortoner seg i eget hodet.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Mood Board – farger og interiør på WC og kontor

Dagene går i et tempo på ett hunde og tjue føles det ut som, om det i det hele tatt er en måte å si det på. Den dagen vi er ferdig med å bygge hus så tror jeg at vi kommer til å stirre i veggen og lure på hva i alle dager vi skal gjøre nå. Men enda jeg føler vi jobber i ett bankende kjør fra morgen til kveld, så er energien virkelig til stedet. Jeg tror bare hele denne daglige framgangen i huset fyller opp energilagre som i utgangspunktet er ganske så tomme etter en hel dag.

I går kjøpte jeg to helt fantastiske farger til huset. Organic Green og Daydream. Dette er en mørk grønn farge og en rødtone som skifter fra brun til rosa og lilla igjennom et døgn med ulikt lys. Jeg synes disse to fargene er helt fantastiske og de passer veldig godt i fargepaletten til huset.

Lager mood borad  

Når jeg planlegger rom for rom, og huset i sin helhet så bestemmer jeg ikke bare fargen på veggen, jeg bestemmer også at alle fargene i rommet skal harmonere med hverandre, derfor går jeg ofte den andre veien og tenker hvilke møbler og ting skal jeg ha i rommet, og finner fargen som passer til det.

På WC rommet skal jeg ha inn baderomsmøblene jeg laget i sommer, disse er omtrent helt sorte da jeg har brent treverket for å sette den fine fargen. Veggen bak servanten skal flises i en helt nydelig grå hexagon flis som jeg har bestilt hos Bella i Tønsberg. Så paletten her inne blir grønn, varm grå, sort og hvitt.

Et kontor for inspirasjon 

På kontoret har jeg valg et farge som jeg håper gir meg inspirasjon og en varm følelse. Dette er et rom jeg skal trives i, hvor jeg kan sy og skrive. Det som er så spesielt med denne fargen er at det varier enormt mye etter hvordan lys den får. Jeg liker alle variasjonene og synes fargen går utrolig godt til sort og de lyse naturtone.

Jeg deler mye fra oppussingen på story på Instagram  @stineskoli

 

En liten pause fra møre kropper og slitne hoder

Vi er nå inne i den 4. måneden med husbygging, og det begynner å kjennes i kropp og sjel.


 
En typisk dag for mannen min ser slik ut:
07:00 – 17:00 – arbeid – hvor han har en lederstilling som opptar ekstremt mye hjernekapasitet.
17:00 – 19:00 – middag, rydde av etter middag, en halvtime i koma på sofaen, lek og legging av barn.
20:00 – 23:00 – jobbe i hus.
23:00 – 01:00 – avslutte i hus, rydde bort utstyr og gjøre det klart til neste dag, mat, litt avslapping foran TV, natta.

Min typiske hverdag ser slik ut:
07:00 – vekke to barn, ordne frokost, klær, matpakker, få de to på skolen.
08:00 – 16:00 – jobbe hver ledige stund i mellom oppmerksomheten jeg må dele med minstejenta som enda ikke går i barnehage, og lekser når de store kommer tilbake fra skolen et sted mellom 13- 15 hver dag.
16:00 – 19:00 – Lage middag, handle, rydde, vaske det helt nødvendige (som klær og benkeflater). Legge barn.
19:00 – 20:00 – Rydde over eller gjøre ferdig jobb for dagen.
20:00- 23:00 jobbe i hus.
23:00 – 01:00 – avslutte i hus, rydde bort utstyr og gjøre det klart til neste dag, mat, litt avslapping foran TV, natta.

Det går i ett kjør, og sist uke kjente jeg at jeg var skikkelig sliten. Det er aldri en pause til å gjøre ingenting, for enda man prøver å ta seg et pust i bakken, så kverner hodet på alt man skal gjøre, alle planer man må legge for at alt skal komme på plass i huset, eller på jobb eller på privaten.

Det er veldig enkelt å si at vi må roe ned litt, tenke at det ikke gjør noe om vi bruker et par uker lengre tid på å bli ferdig med å bygge huset, men jeg skal love at enda så mange gange vi hører akkurat det så er det veldig vanskelig å ta pauser. En av grunnene er at vi vet at vi betaler i dyre dommer på rentene som hører til byggelånet for hver dag som går. Det andre er at vi virkelig vil jobbe på huset, for vi drømmer så høyt om den dagen vi kommer i mål.

Det er et valg, et valg som går på bekostning av mye annet. Jeg bærer mye dårlig samvittighet ovenfor ungene som har foreldre uten et snev av overskudd, som tar seg lite tid til å finne på morsomme ting. Huset vi bor i blir også virkelig nedprioritert. Klesvasken har nådd nye høyder, i andre etasje er en hel boks perler strødd ut over nå på tredje uken, og det er som om huset skjønner at det nærmer seg slutten, for det har virkelig begynt å falle i fra hverandre. Dørhåndtak detter av, hyller og lister faller fra veggene, selv en taklampe gikk i bakken for et par uker siden. Kanskje skjedde alt dette før også, men da ble det fikset, nå blir det oversett.

En helg borte fra alt 
På lørdag morgen reiste vi rett og slett bort, jeg tror nemlig det er den eneste måten vi klarer å få tatt en skikkelig pause nå. Vi leverte fra oss minstejenta hos besteforeldre, og tok med de to store til badeland i Langesund med hotellovernatting. Vi reiste sammen med et vennepar som også tok med sine to eldste jenter og for  en glede det var for alle. Nå kan vi virkelig starte uken med blanke ark, vi har både sovet ut, gjort noe stort for ungene, klart å legge alle tanker til sides, og bare kost oss helt vanvittig mye.

Dette trengte vi nok mer enn vi hadde trodd, og det er deilig å kjenne på iveren etter å få jobbet litt igjen så fort alle tre barna sover i kveld.