Vi er nå inne i den 4. måneden med husbygging, og det begynner å kjennes i kropp og sjel.
En typisk dag for mannen min ser slik ut:
07:00 – 17:00 – arbeid – hvor han har en lederstilling som opptar ekstremt mye hjernekapasitet.
17:00 – 19:00 – middag, rydde av etter middag, en halvtime i koma på sofaen, lek og legging av barn.
20:00 – 23:00 – jobbe i hus.
23:00 – 01:00 – avslutte i hus, rydde bort utstyr og gjøre det klart til neste dag, mat, litt avslapping foran TV, natta.
Min typiske hverdag ser slik ut:
07:00 – vekke to barn, ordne frokost, klær, matpakker, få de to på skolen.
08:00 – 16:00 – jobbe hver ledige stund i mellom oppmerksomheten jeg må dele med minstejenta som enda ikke går i barnehage, og lekser når de store kommer tilbake fra skolen et sted mellom 13- 15 hver dag.
16:00 – 19:00 – Lage middag, handle, rydde, vaske det helt nødvendige (som klær og benkeflater). Legge barn.
19:00 – 20:00 – Rydde over eller gjøre ferdig jobb for dagen.
20:00- 23:00 jobbe i hus.
23:00 – 01:00 – avslutte i hus, rydde bort utstyr og gjøre det klart til neste dag, mat, litt avslapping foran TV, natta.
Det går i ett kjør, og sist uke kjente jeg at jeg var skikkelig sliten. Det er aldri en pause til å gjøre ingenting, for enda man prøver å ta seg et pust i bakken, så kverner hodet på alt man skal gjøre, alle planer man må legge for at alt skal komme på plass i huset, eller på jobb eller på privaten.
Det er veldig enkelt å si at vi må roe ned litt, tenke at det ikke gjør noe om vi bruker et par uker lengre tid på å bli ferdig med å bygge huset, men jeg skal love at enda så mange gange vi hører akkurat det så er det veldig vanskelig å ta pauser. En av grunnene er at vi vet at vi betaler i dyre dommer på rentene som hører til byggelånet for hver dag som går. Det andre er at vi virkelig vil jobbe på huset, for vi drømmer så høyt om den dagen vi kommer i mål.
Det er et valg, et valg som går på bekostning av mye annet. Jeg bærer mye dårlig samvittighet ovenfor ungene som har foreldre uten et snev av overskudd, som tar seg lite tid til å finne på morsomme ting. Huset vi bor i blir også virkelig nedprioritert. Klesvasken har nådd nye høyder, i andre etasje er en hel boks perler strødd ut over nå på tredje uken, og det er som om huset skjønner at det nærmer seg slutten, for det har virkelig begynt å falle i fra hverandre. Dørhåndtak detter av, hyller og lister faller fra veggene, selv en taklampe gikk i bakken for et par uker siden. Kanskje skjedde alt dette før også, men da ble det fikset, nå blir det oversett.
En helg borte fra alt
På lørdag morgen reiste vi rett og slett bort, jeg tror nemlig det er den eneste måten vi klarer å få tatt en skikkelig pause nå. Vi leverte fra oss minstejenta hos besteforeldre, og tok med de to store til badeland i Langesund med hotellovernatting. Vi reiste sammen med et vennepar som også tok med sine to eldste jenter og for en glede det var for alle. Nå kan vi virkelig starte uken med blanke ark, vi har både sovet ut, gjort noe stort for ungene, klart å legge alle tanker til sides, og bare kost oss helt vanvittig mye.
Dette trengte vi nok mer enn vi hadde trodd, og det er deilig å kjenne på iveren etter å få jobbet litt igjen så fort alle tre barna sover i kveld.