10% på alt hos Makestyle frem til 15.des

REKLAME

Nå har du virkelig en gylden mulighet for å få kjøpt julegaver eller noe til deg selv før jul. Makestyle garanterer at alle som bestiller varer før 19. desember mottar varene før jul. 

Det er så alt for mye fint inne hos makestyle, men jeg tenkte og vise frem et lite knippe av mine favoritter. Det er egentlig alt for mye makeup som burde vært med også, men i dag blir det mest hår og praktiske jentesaker. 

CASETI PARFYMEFLAKONG! Noe såå genialt. En liten parfymeholder som du enkelt kan ta med deg i vesken. Den tåler trykket i flyet, noe som også gjør den perfekt å ha med på reiser. Parfyme er dyrt, ofte laget av glass, og tar som regel ganske stor plass i toalettmappen. Jeg har opplevd at parfymen min knuste i gymbaggen på skolen en gang, og det er ikke noe som er kjipere enn det. Parfyme er nydelig, men for mye av det gode er ikke å anbefale, så en parfymeflaske ut over hele baggen var ikke det beste som hendte den dagen. Du fyller beholderen enkelt fra din vanlige parfyme, den rommer 3,1 ml, noe som tilsvarer ca 40 “spray”. PERFEKTE julegaver til dine venninner.

COSMETIC ORGANIZER : i alle variasjoner. Dette kommer garantert på min ønskeliste i år. Jeg blir gal av sminken som flyter utover hele baderomsskapet, for ikke å snakke om han jeg bor med. Haha. Det går ikke å stable makeup pent ved siden av hverandre rett i hyllen, for når man skal ha noe som står bak velter plutselig det andre og om man ikke har tid til å stable det opp igjen med engang forblir det et evig kaos *guilty*. Jeg bruker ganske lang tid på badet, men jeg trur jeg faktisk kunne spart mange minutter på å få på plass slike sminkeorganisatorer slik at jeg slipper å lete meg frem hver gang jeg skal ha noe. Haha!! Ikke minst vil det se ti tusen ganger penere ut med en gang.. 

Du finner alle HER

Eller hvert bilde på nummerene: 12345 6  

 

Så må jo bare MAST produktene frem i lyset igjen.. Mine BESTE venner!! Jeg har alle de viste produktene over, og nå får man faktisk kjøpt en pakke med alle disse produktene i – HER.  🙂 

Dere finner hvert produktene under:

Gizmo RettetangNatur BørsteHårklipsKrølltang Vol. 1Krølltang Vol. 2 

Jeg kan skjønne alle dere som synes det er vanskelig å velge en varmetang av de tre over. Krølltang vol 1 og vol 2 er jo like bortsett fra at vol 1 gir mindre og tette krøller, mens vol 2 gir større krøller. Rettetangen kan brukes til å rette ut håret, også praktisk for oss med slett hår. For det er vel ikke bare meg som har hatt håret i strikk en dag og hatt det litt travelt når jeg skal gjøre meg klar til noe på kvelden. En dusj ville tatt for lang tid, så da er det fint å kunne rette ut merke etter strikket i håret.
Men en rettetang kan også brukes til å krølle håret veldig enkelt. Noe jeg har gjort i dag for å vise. 

wD6RUaDxnF

Det er ikke vaskeligere enn at du tar et parti hår som om du skulle rettet det, men i stedet for å dra tangen rett ned snurrer du den en gang slik at håret med den løse enden stikker ut som på bildet under, og da er det bare å føre rettetangen til håret tar slutt.  

RABATTKODEN er JULEFEST10, den gir deg 10 % rabatt på alt i butikken frem til 15. desember. Skriv rabattkoden inn i ruten for rabattkode når du går til handlekurven din:)

Julegrantenning

Eller julegrantenning og julegrantenning. I år hadde vist kommunen bestemt at vi ikke trengte det store grantreet som ALLTID har vært plassert ved samfunnshuset.. Men etterpåfesten for de små fikk vi. Og ferdigpyntet juletre var å finne innendørs, så i dag har vi gått rundt treet, synget julesanger og danset. Vi har spist nissegrøt og jentene møtte nissen for første gang, jammen var han ikke snill, for hjem hadde de med seg hver sin godispose. 

På lokalet møtte vi søsteren min med familen og mamma & Lars, samt en drøss med kjentfolk. Vi var blandt de første som kom og de siste som dro, ingen tvil om at jentene koste seg. 

Olivia og meg, godt kledd siden vi trudde vi skulle være ute å se på grantreet tennes. 

Fineste niese Sol og søster Line 

Lars med Otilie på fanget, og mamma med deilige nevøen min Anton ^^, 

Sol var raskt fremme hos nissen og var mer enn fornøyd med fangsten 🙂

Otilie også! Haha. Hun skjønte fort at dette måtte være noe spennende selv om hun aldri har sett en godispose 🙂

Et lite juleskuespill var der også, Otilie & Olivia var ikke sene med å springe fra mammaen sin for å sette seg sammen med de andre og se på. De danset til sangene og klappet når de stoppet av full begeistring. Side om side som alltid. Eller som jeg sa til mamma, “du ser vel hvem som ligner på meg?” Da Olivia ikke hadde ro i rompa til å sitte stille mer, hun måtte løpe noen runder rundt før hun satte seg ned igjen. ^^, 

Det å ha barn gir nesten like stor julestemning som man hadde selv som liten. Utrolig koselig, ingen tvil! 🙂 

Noen som gleder seg til i morgen? FØRSTE DESEMBER 😀 

Sa noen “julestemning” ?

“La la la la la la la….” Hahaha, jeg synger om dere ikke forsto det. 

For “It’s beginning to look alot like christmas”, jepp, jeg er som et lite barn igjen når julepynten hentes frem. Nisser og slikt er for tidlig for meg å sette frem enda, men å pynte til advent det må jeg bare. BT synes jeg har vært flink i år, da julepynten ikke har kommet opp før denne helgen, og første desember er i morgen. Han klager over ett år da jeg begynte å pynte i oktober. Jeg trur han overdriver litt 🙂 

I dag har vi tent første lys i adventstaken, drukket gløgg og sett på julefilm, bare jentene og jeg siden vi er alene hjemme. Og gjett om det har vært helt super duper kos. 

Luktene, lysene og lydene rundt jul gir meg den varmeste følelsen inni meg. Gleden og minnene fra barndommen med julebakst og juleverksted. Lange stunder med familietid og hygge. Akkurat den følelsen jeg sitter med når jeg tenker tilbake på alle de gode juleminnene mine håper jeg at jeg kan gi til mine vakre små skatter, slik at de også forbinder julen med den hyggeligste tiden på året.
Hjertet mitt blør for alle de barn som gruer seg til jul.. 

Når jentene våkner fra dagluren sin, som jeg håper ikke er veldig lenge til skal vi kle på oss og reise på julegrantenning, spise nissegrøt og hilse på nissen. Blir spennende å se om de er redd han eller ikke ^^,

God første søndag i advent!

♥ 

Snart Advent

I går kveld og i dag tidlig før de andre i huset hadde våknet svingte jeg meg rundt i huset. Nå skal julen inn og det er så fantastisk koselig. Jentene skal en liten tur til farmor og farfar i dag slik at jeg kan ta en handletur uten å måtte ha med en tvillingvogn. De små tingene som gjør livet så mange ganger lettere. Jeg trenger litt nytt til hjemmet, samt mat til de firbente dyra i huset så det blir ut og inn av butikker og litt kjøring, ikke ideelt med to småtasser baki.

Jentene har alt forlatt huset med BT som skulle regne på en jobb før han skal vidre og fikse og styre til et julebord han skal på senere i kveld. Baksiden med å være blogger er kanskje at man ikke blir bedt til så mange julebord? Haha. Neida, det er helt ok. Jeg får besøk av to fantastiske venninner, så jeg tenker jeg kommer til å få en helt fantastisk kveld med latterkule på latterkule. 

Nå skal jeg hoppe i dusjen så jeg får handlet litt 🙂 

Ha en fantastisk helg alle sammen 

Babykos med lille Kevin


Jeg blir jo ikke bare litt betatt av en sånn kjekk herremann da ♥

Noen flere enn meg som har kjent på lykken over snøen som har dalt ned fra himmelen i dag? Jeg vet at det ikke har snødd i hele Norge, men hos oss er det hvitt ute nå. Jeg er så lei av regn og søle. Snøen gjør hele verden så mye lysere og penere. Træne har vært tildekket av rim og nysnø – hva er vel egentlig vakrere enn det? Jeg pleier egentlig ikke å være så veldig begeistret for snø, jo i fjellene, men ikke her hjemme. Men i år kan jeg ikke gjøre annet enn å glede meg over en hvit vinter. Jeg ser frem til leking og aking ute med jentene mine som jeg i dag skjønte begynner å bli store jenter. 

Vi har tilbrakt dagen hos min vakre vakre kusine, for to uker siden fikk Camilla og Kjetil sitt første barn, lille Kevin. Det er faktisk ikke mulig og huske at jentene mine en gang har vært halvparten av hans størrelse. For gud for et lite og herlig nurk.. Så liiiten!!  
Jeg kjente hvordan jeg ble tatt tilbake til tiden på sykehuset når vi snakket sammen om fødselen og etter-på-tiden. Når jeg tenker tilbake slik følels det som i går, men så kommer plutselig en av jentene bort og babler i vei om “baby” og gir Kevin et kyss på hodet. Da skjønner jeg plutselig at den tiden ikke var i går. Eller når Otilie stjeler telefonen og later som hun prater med pappaen sin. Haha. Nei, de er ingen babyer mer, de er to bestemte små jenter fulle av godhet.  

 

Skogstur med tre små troll

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet 😀

Jeg trur vel knapt jeg klarer å huske at himmelen har vært like blå som den er i dag. Jeg har virkelig ventet på denne dagen i lang tid nå, for jeg hadde bestemt meg for å ta med jentene ut på en skogstur for å finne pinner til DIY juleprosjekter. Men med øs pøs regn har det latt seg vente. 

I dag var det nesten slik at jeg ikke kunne komme meg fort nok ut til den energigivende sola. Tyra ble helt fra seg av glede da jeg pakket sammen turbaggen og kledde på jentene. Ingen ting slår en lang skogstur. 

Jeg kan ikke si annet enn at jentene er i en HERLIG alder om dagen. Ja, de begynner å bli bestemte på hva de vil og trasser litt til tider. Men fy fader så gøy. De babler i vei, jeg skjønner ikke mer enn halvparten riktig nok, men det er ikke så farlig, for det gjør åpenbart de. Allikevel skjønner jeg at det er setninger de prøver på, for midt inni bablingen detter det frem ett ord som er klokkeklart. 

Inne løper de, ute faller de. For store sko og ujevnt terreng er ikke like enkelt. Men de kommer seg opp igjen og prøver på nytt. 
Og det som er helt tydelig er at for hver dag vokser de nærmere og nærmere hverandre. De krangler, å-ja da. Men uansett hvor de er så går de sammen, setter seg ned samme sted og løper etter bamsen om den andre slår seg. Når dagen er på hell og jentene er slitene, river de ned to sofaputer og setter seg tett inntil hverandre i hullet som er laget av de to putene som mangler. 

Ha en strååålende dag!

Møkka helg!

Hva kan jeg si! Ulykker skjer sjeldent alene. 

Denne helgen må være den verste helgen på en god stund nå. Kjære veeene!! 

Hesten ble jo som dere vet syk torsdag kveld. Derfor har det vært utallige timer i stallen, ikke for kos og trening, men for stell og omsorg med en masse bekymring over en ekstremt dårlig hest. Veterinærbesøk hver dag siden torsdag natt, og flere i vente. 

I går da jeg skulle ta kveldsstellet på Dronninga var jeg innom statoil på veien, og trur dere ikke jeg krasjet med en annen bil… Ja, med den nye bilen! Det var riktig nok ikke min feil, heller ingen stor skade. Men det var absolutt nok til å få begeret til å renne over da jeg endelig kom meg hjem i går kveld. 

Tårene fosset ukontrollert som på et barn.. Jeg hadde rett og slett fått mer enn nok av bekymringer på en helg.. 

Til morgen i dag hadde jeg som alltid på alarm kl 7. Den var det bare å få drept, jeg var ikke i stand til å åpne øynene. Halv 10 kikket jeg på ny på klokka, og skjønte at dagen i dag skulle bli litt bedre, hva kunne jeg vel ikke trengt mer enn to prinsesser som sov helt til halv 10 i dag. Jeg følte meg alikevel helt fortumlet og da jeg så meg selv i speilet var øynene mine så hovene at jeg nesten ikke kunne se i mellom dem. 

Jeg ga jentene mat i stolene sine med en film på tv, mens jeg satt meg ned med dataen for å skrive inn skademelding på bilen til forsikringselskapet. Da det var gjort kledde vi på oss og reiste til Dronninga.

Jentene er ikke så alt for ofte med, for det er ikke så lett å få gjort noe når de flyr rundt. Det er tross alt relativt mange hestebein og strømgjerder jeg helst ikke vil at de skal komme for nærme. Men de fikk kost med Dronninga og Dronningens søster før de “hjalp” meg med å møkke. Queen begynner endelig å bli synlig bedre, så i dag orket hun å flytte seg ut av boksen sin. 

Da vi gikk til bilen igjen oppdaget jentene kuene, og nærmest løp bort mens de ropte “KOOO, KOOO, MØØØØ, MØØØØ”

vyARvTjxuo


Den ene kua kom bort til jentene, og til jentenes begestring var den utrolig kosete og tålmodig. Jentene er åpnebart ikke redd for dyr, uansett størrelse. Otilie er hakket tøffere enn Olivia med dyr, men når søster tørr følger hun etter. 

Da vi endelig kom oss hjem fikk jeg hivd innpå litt rester fra gårsdagens lasagne. Jeg var alt for tumlet til å huske å spise noe selv til morgen da jeg ga jenene frokost. Og mens jentene sov dagluren satte jeg i gang med å vaske bilen, jeg får vist sympati selv for noe som ikke er levende. Så som et plaster på såret etter gårsdagens ulykke ble bilen i alle fall skinnende ren. 

Etter at jentene ble lagt reiste jeg tilbake til stallen igjen for å ta kveldsstellet på Queen, medisiner og bandasjering. Nå er hun så mye bedre at vi faktisk gikk noen skritt ute. I morgen er hun klar for å komme ut i en paddock. Så nå ser det endelig ut som dette går riktig vei. 


Jeg håper helgen deres var litt bedre enn min, men jeg trøster meg med at denne uken må bli bedre 🙂

OVER 50 KG! OVER 60 KG! ADVARSEL!!

Nei, nei, nei, nei!! 

Som et forsøk på å få ut søvnene i øynene kl 06:50, da BT sa det var morgen  – gikk jeg inn på blogg.no for en liten oppdatering. Jeg la merke til at nummer 1 på topplista var et ukjent navn som hadde klart å få over 100 000 norske unike lesere på bloggen sin i går. Jeg trykket meg inn i påvente om å finne et godt blogginnlegg å starte dagen med, hva hadde jeg ventet? Et blogginnlegg med dyp mening og engasjerte lesere?

Engasjerte lesere hadde han, men nei. Det dype innlegget jeg kikket etter var ikke å se. I stedet dukket et nytt innlegg om jenter og kiloene opp foran meg.

Først *50 KG STRAND VARSEL* som florerte internett

Og nå *JENTER OVER 60 KG! HOLD DERE UNNA TRENINGSSENTERET

Jeg oppdaget dette innlegget en dag for sent åpenbart, for Jack her, hadde allerede skrevet sin *ER KØDD* innlegg i etterkant. Innlegget var for å provosere og se hvor mye oppmerksomhet det var mulig å tiltrekke seg. 

Man kan i hvertfall si at det var et suksessfullt forsøk fra hans side. Kvinner og vekt er ikke noe man skal begynne å ha meninger om, i hvertfall ikke i det offentlige. 60 kg, hva er vel det? Jo, vekta til en del av mine ekstremt veltrente venninner som har kroppsfett nærmere “0”, så det er klart folk reagerer. Sinne bygger seg opp, innlegget deles på fb og sprer seg som ild i tørt gress, med en rasende overskrift til.

Et innlegg uten rot til virkeligheten provoserer så mye at det blir som en kreftcelle som sprer seg. 

Et totalt meningsløst innlegg, men etter 50 KG STRAND VARSEL, var det vel ikke noen tvil om at dette var en “oppfølger”. Vi burde kanskje ha lært av det første innlegget, men nei, menneskene bet på som krabben som finner et blåskjell med klype og snøre på. 

Og det som kanskje verre er – kommentarene! 

For bare to dager siden skrev jeg ett innlegg *ORD SÅRER*, det er ingen tvil om at Jack sitt innlegg inneholdt ord som sårer for mange. Men ved å ta en titt i kommentarfeltet skjønner man hvorfor det er krig flere steder i denne verden! Og at mobbing ikke er en utryddningstruet form for kommunikasjon

Innen de første 100 av de godt over 1000 kommentarene, finner du blant annet:

Du er faen me stygg i tryne!! Har ikke noen ord for deg en gang! Herregud….

BRENN I HELVETE

Du burde holde deg unna treningssenteret jævla tosk

Syns synd på dine fremtidige barn.

Fyfan før ein drittsækk du e. Satan.. Bi flau a oppførseln din

Æsj du er garantert det mest motbydelige mennesket jeg har vært borti

Hva faen er galt med deg

Du hører IKKE hjemme i denne verden. Du er et forferdelig menneske.

         

          

 

Er det ikke ganske klart at ved å la seg provosere så mye at man legger igjen en kommentar av verste sort, “like” og dele – så gjør du ikke annet enn spred det provoserende slik en smittebærer som bruker en vert for å hoppe over på neste offer? 

STOPP MOBBING! STOPP TRAKASERING! 

Vi er alle forskjellige, og takk og lov for det… 

 

Hvor feil kan en middag gå!?

Råvare på råvare. Bifftomater, gulrøtter, stangselleri, løk, chili fra kjøkkenplanta mi, rosa nydelig karbonadedeig og tomatpurré. Klar for å lage jentenes favorittmiddag. Spagetti og kjøttdeig. 
Huset fyltes med det nydelige lukten av en snart ferdig middag. Det siste som sto igjen var et dryss av salt og pepper.

Da DET skjedde!  

Korken på saltbørsta falt av! Et lass med hvite perler dekket den hjemmelagde spagettisausen, kjøkkenbenken og gulvet. ” F*** “
Med en stor skje skrapet jeg av hele overflaten i håp om å redde maten. Jeg smakte på den – “oh man, salt! Men det går vel bra når jeg blander sausen med spagetti og ost” 

Og slik gikk det! Her er vi ferdige med å spise middag. 
Otilie brakk seg. Vi andre kikket opp på hverandre og ble enige om å bytte ut en alt for salt middag med en litt mindre saltet pølse i sofen med film på TV. BT tok turen til nærmeste butikk, du vet den butikken: “det er vel trygt å dra til Spar Nykirke, pølser må de vel ha?” 
Pølser hadde de, pølsebrød også, men det ble å takke seg til ren pølse da pølsebrødene smuldret opp i hendene våre, BT kikket på pakka og la til: “Kanskje ikke så rart, de har jo gått ut på dato!!”

Akk ja! Bedre lykke i morgen kanskje? 

God kveld til dere alle! 

Ord sårer

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte dette innlegget. Er det der at jeg ble oppfordret til å skrive om dette i går. Skal jeg starte med å fortelle om den mammaen som kommenterte min venninnes status på facebook, med spørsmålet om hva hun skulle gjøre når hennes 7 år gamle sønn nektet å gå på skolen fordi han ble drapstruet av medelevene? Kanskje skal jeg nevne Odin som bare var 13 år gammel da han endte sitt eget liv på grunn av mobbing? 

Nei det er ikke lett å vite hvor man skal begynne i denne saken, men allerede etter disse første linjene kjenner jeg at noe mørkt har sneket seg over meg. Og siden flere 1000 gikk i fakkeltog i går, synes jeg det er riktig og skive om dette temaet akkurat i dag. 

MOBBING


Noe med det ordet etterlater seg en avsmak få ord klarer. Vi vet alle hva det betyr, men få av oss forstår virkelig betydningen av ordet. For hvordan kan vi forstå hvordan ett mobbeoffer føler seg om vi ikke har blitt mobbet selv? Men vi har alle opplevd en kommentar i livet som har såret oss. Det sies at man trenger ti komplimenter for å dekke over en negativ kommentar. Hvordan går det da med de som får ti negative kommentarer og en positiv om dagen? Klarer de å klamre seg fast til den hyggelige meldingen, eller synker de ned i mørket, omgitt av selvdestruktive tanker og følelser? Jeg vet med meg selv at det hadde blitt det siste. 

Denne moren, nevnt over, bar ikke bare en sorg over sinn sønn som ble mobbet hver dag, men også til barna som mobbet. Hun lurte på hvordan de kunne ha det i sitt eget hjem, når de kunne fortelle de glosene de ga. For ett sted må disse barna lære å snakke på den måten de gjør. Og tanken på hvorfor en mobber har behov for å mobbe er kanskje like trist som historien til mobbeofferet.

Før ble barn mobbet på vei til og fra skolen, i dag blir de mobbet døgnet rundt – var en artikkel nrk.no publiserte denne måneden. 

Igjennom sosiale medier er det så enkelt å slenge fra seg en kommentar som slår hardere enn ti slag mot magen. Mobberen må ikke møte blikket til mobbeofferet, med andre ord fjernes det i oss som kunne oppfattet sorgen i offerets øyne, og sette i gang det som kalles sympati. Og spørsmålet, er vi som foreldre egentlig noe bedre når det kommer til denne trakasseringen over nett? 

Jeg har ikke tall på hvor mange leserinnlegg jeg har lest som er et direkte personangrep av verste sort. Jeg ser det på facebook, jeg ser det i kommentarfeltene under nyheter på nett, jeg ser det på forumer og jeg ser det på blogger. 
Et fellestrekk for disse usaklige personangrepene er at avsenderen velger å være anonym, for feig for å stå for hvem man er. Et tydelig tegn på at dette mennesket aldri ville klart å si noe lignende ansikt til ansikt, dog personen vet at det finnet et mennesket denne kommentaren treffer som et slag i magen.  

Hvordan skal vi som foreldre passe på at barna våre ikke mobber, om vi er like gode på dette selv. Trur vi at barna ikke oppdager det om vi legger igjen en anonym kommentar over internett? 

Hvordan skal vi egentlig klare å stoppe mobbing? Vil ett fakkeltog stoppe dette? Eller vil det bare virke støttende for de mange offerere? 

Min oppfordring er å ta et blikk på deg selv

Uansett hvor mye en artikkel, en status, eller ett blogginnlegg provoserer deg, trenger du egentlig å bruke tid og energi på å skrive en ufin kommentar på det?

Vi har alle feil, og den beste måten å rette en feil på er å innrømme den, jeg har tatt ett blikk på meg selv, og funnet ut at jeg ikke er noe bedre. I min familie har det ikke vært uvanlig at vi har ledd av personer som ser annerledes ut på TV og kommentert det for hverandre. Selv om det har vært hjemme i en stue hvor ingen kunne bli truffet av kommentaren, så har jeg nå forstått at det faktisk er noen som tar det med seg. Barna! Meg selv blant annet. Det gjør faktisk vondt å innrømme det, for hvilken rett har jeg til å kritisere ett menneske, selv om mennesket ikke kan høre meg? Jeg har aldri mobbet noen, tenker jeg, men denne kommenteringen av andre mennesker bak lukkede dører er vel kanskje det som kalles indirekte mobbing og som kan være døren som åpner opp for at mine egne barn en gang kan begynne mobbe et annet menneske direkte.
For skillet er ikke stort, i hvert fall ikke fra å si noe bak lukkede dører til å skrive en ufin kommentar på dataen. 

Stopp mobbing! Om du ikke har noe positivt å si, la det heller være! Om du ikke klarer å være konstruktiv i din kritikk, gå heller bort fra det. Du har den største innvirkningen hos ditt barn, hvis ikke du gjør noe med deg selv kan du ikke forlange at barnet ditt skal være noe bedre. 

 

En ting er sikkert, en av mine største frykter er at en av jentene mine skal komme hjem en dag og fortelle at hun blir mobbet! 


Del om du ønsker å gjøre noe for å stoppe mobbing!